Det ska’kke være lett

Det var det første jeg tenkte da jeg kom over kronikken på Dagbladet om ”mammablogging”.  Først og fremst synes jeg det var vanskelig å få tak i hva det er kronikkforfatterne egentlig mener, utover at de synes å ha et stereotypt syn på mammabloggere og overflatisk kjennskap til blogosfæren generelt og kvinnene i den spesielt.

Spørsmålet er om det livet som mammabloggerne presenterer kan være med på å legge unødvendig mye press på hva kvinner (med barn riktignok) egentlig må få til. Får bloggetrenden arbeidende kvinner til å sovne over tastaturet på jobb, fordi de har brukt natta på å bake cakepops eller koke hjemmelaget kraft?

Gjesp.

(Og den gjespen kommer ikke av at jeg har bakt cakepops. Dere vet jeg ikke kan bake..)

For det skal jammen ikke være lett. Hvis du er kvinne med barn og velger å være hjemme med dem, er du med på å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster og er personlig ansvarlig for å sette likestillingen tilbake 50 år (selv digger jeg å lese om hverdagen sett fra et annet perspektiv enn mitt hos Linda på Absolutt Hjemme). Er du kvinne med barn og i jobb (ala Karianne som driver sitt eget rådgivningsbyrå Gamkinn Media), er det også galt. Da kan du gi andre dårlig samvittighet for at ikke de får til det samme. (er det forresten noen som kritiserer Ylvisbrødrene eller Nicolay Cleve Broch eller andre hardtarbeidende småbarnsfedre for at de gir andre menn dårlig samvittighet?)

Å, ja. Velger du å jobbe deltid, er du forresten dum.

Hva er det egentlig de krever?

Karianne. Mor, gründer og (gisp!) blogger.

Flere av de mest populære bloggerne er karrierekvinner som jobber store deler av døgnet. Susanne Kaluza hopper nå av fast journalistjobb for å bli mammablogger på heltid. Mammadamen har allerede blitt selvstendig næringsdrivende. De gir begge inntrykk av at jobben er viktig, men at de har havna i tidsklemma. Å være sine egne sjefer ser ut til å være deres løsning.

Med små barn ville det utvilsomt vært lettere å bli i min faste jobb, der jeg har ørten års ansiennitet, fremfor å gründe min egen virksomhet og dermed miste sosiale goder som rett på fulle sykepenger eller å få betalt når jeg må være hjemme med syke barn. Men jeg hadde lyst til å lære nye ting, lyst til å utfordre meg selv, jeg fikk en spennende mulighet og jeg tok den.

Det virker merkelig nok som det er overraskende for artikkelforfatterne at livet ikke stopper selv om man får barn. Men er det noen felt igjen det er ”greit” for meg å blogge om?

Er du kvinne og blogger om bleieskift og nattevåk, er du overflatisk og triviell.

Er du kvinne og proff til å bake og skaper din egen suksessbedrift ved å blogge om det, (slik den superhyggelige seksbarnsmoren Manuela som jeg intervjuet for Magasinet i fjor sommer) blir du raskt kritisert av cupcakes-politiet.

Manuela. Forretningskvinne, mor, forfatter og (gisp!) bakeekspert.

Er du kvinne og fokuserer på de positive sidene ved livet og foreldrerollen, er du idylliserende og skaper et uoppnåelig glansbilde for andre.

Selv blogger jeg om dilemmaer som dukker opp ved foreldrerollen (”er det greit å drikke foran barna?”) som er relevant for både kvinner og menn, jeg legger ikke skjul på at tar snarveier med posesuppe når det trengs, skriver om feministiske perspektiver på kjønnsstereotyp oppdragelse eller fordømmelse av kvinner som prioriterer jobb fremfor barn og jeg tipser om aktiviteter du kan finne på med barna ( i følge artikkelforfatterne er dette forbeholdt pappabloggere)

Jeg utfordrer kronikkforfatterne til å sette seg litt mer inn i blogosfæren, og legge fordommene til side når de leser. I en tid der majoriteten av kvinner er ute i arbeid, og dermed mer isolert fra det kvinnefelleskapet vi har hatt tradisjonelt, tror jeg nemlig foreldreblogger har en viktig funksjon som et forum for å dele kunnskap og erfaringer om både de positive og de negative sidene ved livet med barn.

Så, nei, jeg skjønner ikke helt hva artikkelforfatterne vil med kronikken sin.

Det er ikke et feministisk problem at kvinner får barn. Det er ikke et feministisk problem at kvinner liker å henge ut med de barna de får. Og det er heller ikke et problem at  at de skriver om det.

Hva er dine tanker om denne kronikken? 

No Comments
  • Lammelåret

    15/07/2012 at 22:14 Svar

    Mine tanker om saken har jeg spredt på mange blogger og det som slår meg er at ingen forstår hvor Maddam vil. Det eneste jeg klarer å trekke ut av kronikken er at skylden for kvinners miserable liv legges på bloggere, for dersom bloggere ikke legger lista så høyt ville flere kvinner vært lykkelige. Vellykkede bloggere gjør ikke-vellykkede kvinner utbrent.

    Noe slikt.. det som er synd er at kvinnene som sliter under andres perfeksjonisme legger makten over eget liv over på andre. Maddam forteller meg at jeg ikke kan velge ut de bloggene jeg leser, men at jeg er satt under passiv påvirkning av dem. Kvinner er ofre for andre kvinners flinkhet. Hva med å ta ansvar for eget liv? Jeg skjønner ikke denne kritikken. Det ville vært noe helt annet dersom kritikken gikk til hvordan media fremstiller kvinner, for media kan vi ikke velge innholdet fra på den måten vi kan plukke blogger.

    Det Maddam også søker er kanskje balanserte blogger, for det er ikke til å komme bort fra at mange mammablogger/hverdagen-med-barn-blogger ikke er særlig nøyanserte, men legger stor vekt på få sider ved livet. Jeg synes ikke det er bare negativt, for man skal være varsom med å omtale andre i negative ordelag. På den andre siden er det godt å finne blogger som ikke fremstiller familien som sitt selvrealiseringsprosjekt.

    • susannekaluza

      16/07/2012 at 08:24 Svar

      Jeg nyter late dager i London (på -sjokk! kokkekurs!- Lurer på om det er å dyrke reaksjonære feminine verdier eller om matlaginging er greit siden rockekokker som Jamie og Tom Victor har gjort det maskulint og kult?) så har ikke fått med meg hele debatten, men jeg synes du setter fingeren på noe viktig når du skriver at det er problematisk å flytte ansvaret for eget liv bort fra individet og over på andre. Det er merkelig hvordan vellykkede menn hylles som forbilder, mens hvis en kvinne gjør noe bra burde hun skamme seg for å gi andre kvinner dårlig selvtillit. Det kreves sjelden av menn at de skal fortelle om alt de ikke er flinke til for å gjøre seg selv mer spiselige og legitimere at de faktisk er dyktige på et felt.

  • Utrolig flott skrevet, Susanne. Du får virkelig sagt det 🙂 Jeg er selv med på å sette utviklingen i likestillingen tilbake til 50 tallet (i følge noen). Men det bryr jeg meg katten om. Nettopp fordi det er MITT valg, og ikke alle andres 🙂 Men kritiserer jeg alle de som ikke velger som meg?? Nei, det gjør jeg ikke. For hver familie tar sine egne valg, og det finnes ingen fasit svar på dette. Det er faktisk ikke noe rett eller galt. Det kommer helt an på hva som passer hver enkelt 🙂

    • susannekaluza

      16/07/2012 at 08:10 Svar

      Takk for det! Godt å høre du klarer å heve deg over kritikken. Jeg tror mange misunner deg muligheten og jeg 🙂

    • susannekaluza

      16/07/2012 at 08:00 Svar

      Gode poenger! Er helt enig med deg i at det ikke finnes en mal som passer alle. Folk velger ut i fra det samfunnet vi faktisk lever i og utfra de mulighetene den spesifikke familien faktisk har.

  • Synne

    16/07/2012 at 08:18 Svar

    De eksterne linkene funker ikke hos meg, tenkte bare å si i fra.

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 08:12 Svar

      Takk for at du sier i fra! Jeg har bare høyst ustabilt netttilgang på den lokale puben, så går litt fort i svingene. Skal forsøke å rette opp!

  • Camulen

    16/07/2012 at 08:53 Svar

    Synes også kronikken i Dagbladet var et håpløst uinteressant og uforståelig bidrag i mammablogg-debatten. Eksemplene de dro frem – deg, Mammadamen og Pia – er vel så langt unna det de prøver å illustrere at det blir nesten komisk. Er det noen blogger som virkelig ikke legger vekt på det rosenrøde og ukompliserte foreldrelivet, er det dere.

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 08:24 Svar

      Uforståelig og uinteressant summerer det opp ganske bra. Dumt, fordi det er en spennende tanke å se nærmere på hvordan bloggende mødre påvirker kvinnerollen. Takk for fine ord, forresten!

  • Casa Kaos

    16/07/2012 at 09:50 Svar

    Kan vi ikke alle få skrive om det vi vil? Uten å kritisere hverandre? Og så leser vi de bloggene vi liker. Og lar de andre være. Så enkelt er det.
    Heia mangfoldet!

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 08:25 Svar

      Hehe, godt poeng. I motsetning til avisforsider som slår mot deg i butikken enten du liker det eller ikke, må du aktivt gå inn for å havne på forskjellige blogger. Heia mangfoldet, ja!

  • […] Susanne Kaluza – “Det ska’kke være lett” […]

  • Ege Denne

    16/07/2012 at 17:11 Svar

    Jeg tenkte at det fikk egentlig være måte på nedlatenhet.. For det er det som gjennomsyrer kronikken. Og poenget de ville frem med, fordunstet opp i det blå.

    Jeg er jo mamma selv, og jeg har bevisst unngått å skrive om mine barn. Og som ufør, stiller jeg vel i en litt annen klasse en de bloggene forfatterne tydeligvis ville dolke litt. Men det varer vel ikke lenge før uføre bloggere også får gjennomgå..

    Legger ved mitt lille bidrag, og så legger jeg en link fra ditt inn

    http://www.egedenne.com/2012/07/den-perfekte-virkelighet.html.

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 08:29 Svar

      Ja, det var tydelig at dette var skrevet av noen som hadde som utgangspunkt at mammablogging var noe de skulle være kritiske til. Lurer litt på om forfatterne er mammaer selv? For kronikken var skrevet med e nveldig oss/dem-holdning. Nuvell. Veldig fint innlegg du har skrevet, forresten!

  • Marte

    16/07/2012 at 20:00 Svar

    Jeg synes faktisk kronikken har eller kunne hatt et poeng – nemlig at svært mange mødre fremstiller det å jobbe i kule og krevende jobber samtidig som de «driver» en familie og gjerne også deltar i et lykkelig samliv som noe lekende lett, som lar seg kombinere med daglig baking av cup cakes og dyrking av økologiske grønnsaker uten at det må inngås kompromiss noe stred. Det som gjør hele kronikken meningsløs, er at eksemplene på slike blogger er så dårlig. Din blogg er nemlig slettes ikke et eksempel på den fremstillingen kronikken prøver å kritisere – snarere tvert i mot. Jeg leser bloggen din selv om jeg ikke har barn, fordi jeg synes den tar for seg mye viktig som ikke handler bare om hvor lett det er å ha barn og karierre samtidig som man baker. Så kronikken fremstår på denne måten som veldig lite forankret i virkeligheten. En kan også spørre seg om det virkelig er slik at mødre som fremstiller det å får barn som «for enkelt» i kronikkforfatterenes blikk, må stå til ansvar for at deres egen fremstilling av eget liv ikke er dekkende for andres opplevelser.

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 10:57 Svar

      Takk for veldig hyggelige ord og et balansert innspill. Jeg tror absolutt man kan klare å både jobbe og ha et spennende liv «selv om» man er småbarnsmor, men mye må prioriteres bort. Selv bruker jeg mye tid på mat, noe som gir mindre tid på rydding og vasking, mens for bestevenninnen min Hildegunn er det motsatt. Huset hennes er alltid strøket (i motsetning til mitt smuledekorerte), men hun er ikke så glad i matlaging. Jeg rekker å trene så lenge jeg gjør det hjemme (har en stygg sykkel stående) men får ikke til å svømme så ofte som jeg vil. Slik tror jeg det blir for oss alle. Naturlig å skrive om de tingene vi kan, istedenfor alt det vi ikke har noe å melde om.

  • Lammelåret

    16/07/2012 at 20:03 Svar

    Jeg har laget en lenkesamling av de blogginnleggene jeg har kommet over som kommenterer kronikken, den finner du her:
    https://lammelaartanker.wordpress.com/2012/07/16/mammablogging-er-ikke-bra/

    Maddam har utdypet og svart på noen av reaksjonene knyttet til kronikken her:
    http://maddam.no/2012/07/om-mammalykken-pa-nett/

    (håper det er greit med denne lenkingen?)

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 11:40 Svar

      God lenkesamling! Og takk for at du gjorde meg oppmerksom på svaret til Maddam. Jeg har lagt igjen kommentar der nå. Ok oppklaring, men jeg synes fortsatt hun bommer litt ifht «fokus på det ytre».

  • Jeg leser bare «bla bla bla» egentlig, ikke i ditt innlegg her, altså, men i den kronikken:) Jeg har akkurat skrevet et lite svar på det selv.
    Jeg er enig i det su skriver og jeg har sett flere har skrevet gode svar til kronikken:)
    Takk for at du liker å lese på bloggen min. Men bare en ørliten ting: Linken til bloggen min virker ikke. Det er nok fordi jeg i det seneste dagene har fått ny adresse da jeg har gått over til eget domene. Den nye adressen er abolutthjemme.com.
    Jeg synes forøvrig at du, Susanne, er et godt forbilde for kvinner, slik su nå organiserer jobben rundt familien. Og ikke minst føler dine egen drømmer. For selv om jeg ikke er ute i jobb, så er jeg jo ikke imot at kvinner jobber, hehe. Stå på!
    Tror du at du kunne rettet opp den linken? Det hadde vært kjempefint:)

    • susannekaluza

      17/07/2012 at 12:07 Svar

      Så hyggelig at du synes det, Linda! Og som feminist er jeg slett ikke mot at mødre eller fedre velger å være hjemme med barna sine. Jeg mener vi burde sørge for at alle, uavhengig av kjønn, har et reelt valg mellom to gode alternativer. Da kommer ting som likelønn, høyere kvalitet på barnehagen (pedagogtetthet, uteområder, størrelse på barnegruppen osv) inn i bildet. Jeg synes det er langt mer interessant å se på slike strukturer enn på valg enkeltmennesker tar. Vi gjøre alle det som funker best for oss utfra det sammfunnet vi faktisk lever i. Er du ikke enig?
      Tror linken skal være rettet opp nå! Beklager! Mange klemmer fra Susanne

  • […] Susanne Kaluza – “Det ska’kke være lett” […]

  • […] Susanne Kaluza – “Det ska’kke være lett” […]

Post a Comment