Folk er forskjellige

«Sliter vi litt med selvtilliten, vi mødre som ikke har matdekor som hobby? Mødre flest er voksne kvinner, og vi bør da klare å gå forbi en bokhandel uten å få dårlig samvittighet for at brødskivene vi sendte med barna så ut som brødskiver. Oppstyret rundt matpakken er vanskelig å forstå.»

Skriver Frøy Gudbrandsen. Og nei, hun er ingen dame som har sluttet i jobben for å bake cupcakes (finnes det i det hele tatt en eneste norsk kvinne som har gjort det? I så fall ville det vært en veldig god sak!) Frøy er akkurat ferdig med en doktorgradsavhandling om skandinavisk innvandringspolitikk og fast kommentator for Bergens Tidende. Hun er også mor til to.

Frøys hovedpoeng er at folk må få prioritere fritiden sin selv. Den kan brukes på trening, fluefiske, scrapbooking, TV-titting, oppussing, matlaging, frimerkesamling, øldrikking, vasking av gulvet, fotballkamper, surfing på nettet eller mye mer. Vi er alle interessert i forskjellige ting.

Selv liker jeg ting som å skrive, lese, fotografere, svømme og lage mat til folk jeg er glad i. Da blir det mindre tid til ting jeg synes er kjedelig (eller bare er skikkelig dårlig på) som trening, rydding, vasking, skogsturer eller (grøss) baking.

Vil du vite mer om hvordan vi bruker tida vår her i Norge, finner du den store tidsbruksundersøkelsen her. Mye artig lesning!

Og hele kommentaren til Frøy, som altså sto på trykk i Bergens Tidende, kan finner du her.

Hva synes du om kommentaren til Frøy? Og hva tror du grunnen er til at sysler som tradisjonelt har vært forbeholdt kvinner lettere blir latterliggjort en sysler fortrukket av mange menn?

No Comments
  • Anette Dalevold

    06/09/2012 at 04:55 Svar

    Hvis du lurte så vet jeg om ei i Drammmen som har sluttet i jobben for å bake cupcakes. Firmaet heter Smått og Godt. Hun heter Nina Therese Olafsen.

    • susannekaluza

      06/09/2012 at 11:48 Svar

      Godt poeng! Nina er superflink! Hun har sluttet i jobben for å gründe sitt eget firma .noe som krever masse mot og innsats.

  • Kristin

    06/09/2012 at 07:44 Svar

    Jeg har reagert på at en bok om matpakker har skapt bølger i norske hjem og i media. Litt latterlig likssom, det å bruke tid på å lage en koselig matpakke, har jeg inntrykk av. Og det skaper prestasjonsangst og høye krav og bla bla. Nå må folk bremse, tenker jeg! Jeg er en normal mor som ikke er hjemmeværende og ikke særlig flink til å disponere tiden min. Men jeg liker å dille med ting, og prioriterer det ofte. Jeg lager noen ganger vanlig matpakke med knekkebrød med ost til mitt barn, men oftere får hun en morsom matpakke med stjerner og hjerter og diverse små bokser med hjerteformede egg eller nøtter og bær og annen stas. Og mellomleggspapir med «Ha en fin dag» eller en vits eller gåte på. Hun setter stor pris på det, men går ikke i kjelleren de dagene hvor det er dårlig tid og bare er knekkebrød. Jeg har glede av å finne på disse tingene, som jeg har glede av å pynte masse masse til bursdag eller annen fest, uten at det er for at andre skal få prestasjonsangst. Dette er min hobby, la meg få ha den i fred. Noen liker å bake (helt enig – grøss), men jeg nekter ikke dem gleden ved å gjøre det. Skal jeg få dårlig selvtillit når jeg henter mitt barn i en bursdag hvor det har vært masse hjemmebakte kaker bare fordi jeg heller pynter ferdigkaker selv? Slapp av, folkens! Hvis du får dårlig selvtillit av andres interesser og hobbyer, ja da får du jaggu skjerpe deg og få deg litt selvtillit selv på en eller annen måte! Her er det snakk om å fokusere på det man har og kan selv, og ikke på det andre har og kan. Vi snakker matpakker, ikke evner som foreldre!

  • mittmasterliv

    06/09/2012 at 08:20 Svar

    Tiltreder Kristin! Jeg er en travel mor med full jobb og studier i tillegg. Hjemme hos oss er Toro vår beste venn, for å si det sånn.
    Og det hender ofte at matpakkene består av to skiver og et eple, laget av min mann i hui og hast. Men akkurat som jeg har stadige planer om spenstige matpakker, har jeg drømmer om de perfekte middagene. Og jeg lar meg lett begeistre av andre, selv om ikke alle planene blir omsatt til handling. For så kommer hverdagen, og det er fotball, det er naboer som stikker innom, det er…f.eks mannen som rører sammen et eller annet som vi knasker i oss før vi er på vei ut døren igjen. Sån er hverdagen, livet – og sånn trives vi alle fire med!

    Som oftest lager mannen matpakkene, men så hender det at jeg «slår til», og da er det jo flott med inspirasjon! Jeg lot meg rive med av alle disse flotte ideene om å bruke peppekakeformer til «ditt og datt» – og selv om jeg ikke ennå har rotet dem frem fra skuffen, skjer det nok i nærmeste fremtid. Og believe me; det hadde jeg aldri funnet på for egen maskin:)

    Poenget mitt er; jeg er antagelig så langt fra en husmor som man kan komme, men mat spiser vi jo alle. Og matpakker skal jo alle ha, så inspirasjon er fine greier. Men ja; jeg tror dessverre at terskelen for å kritisere kvinner er mye mye lavere enn for menn. Jeg tror at en mann som hadde gitt ut tilsvarende bok (med suksess) hadde blitt bejublet fra alle kanter for å være ekstra kreativ, glad i sin familie etc

    Jeg tror også at vi kvinner fint kan koste på oss å være rausere overfor hverandre, jeg ser at kritikken som kommer – gjerne kommer fra kvinner, eller tar jeg feil? Og ja, det er mange krav til oss – men dette har jeg ikke tolket som et krav, det er jo noe vi selv velger, eller hur? Som Kristin sier: det er matpakker vi snakker om, altså…

    Puh – jamen vart eg skriveglad og engasjert her jkeg sitter (på jobb, kremt..)

    Stå på Susanne, du er til inspirasjon, selv om jeg garantert aldri kommer til å lage en eneste pølserose:) (eller hva du nå kalte den saken jeg så på et eller annet bilde:)

  • Myke minutter

    06/09/2012 at 08:43 Svar

    En knakende god kommentar fra Frøy Gudbrandsen! Hun oppsummerer egentlig alle mine egne tanker i denne debatten. Å si at noen ikke skal lage fine matpakker til barna sine fordi det kan gi andre dårlig selvtillit, er helt tullete. Jeg har ennå til gode å høre noen si at at folk heller ikke skal lage gourmetmat til middag fordi det kan gi naboen prestasjonsangst. Ja, jeg tror sunn og variert mat er blitt et klasseskille, men kanskje desto større er behovet for en matpakkebok som din? At den har solgt så bra, er jo beste beviset for at det utvilsomt er en interesse i den norske befolkningen for å gjøre noe mer ut av matpakkene. Og så tror jeg veldig på at man prioriterer det man faktisk interesserer seg for og har ork til. For min del har jeg for lengst skjønt at jeg vil/må bruke ledig tid, utenom full jobb, på sysler som gir meg energi og derfor blir jeg aldri noen perfekt husmor ift typisk husarbeid, som jeg bare blir sur av. Betaler gladelig for vaskehjelp, så jeg får tid til blogging og baking. Cupcakes er kjempegøy for meg, men de lages verken daglig eller ukentlig, så kan ikke si at jeg må nedprioritere mye annet for å ha tid til den hobbyen 🙂 Sist men ikke minst, så synes jeg kvinner burde være flinkere til å heie på hverandre og at vi har ulike talenter! Og da er vi tilbake til Frøy Gudbrandsens innledende poeng, at egen dårlig selvtillit kanskje er største problemet for noen, ikke matpakkene eller cupcakesene. Solskinnsklem fra meg

  • Csangolicious

    06/09/2012 at 09:37 Svar

    Du har sagt det best av alle selv, Susanne: Mat handler dypest sett om omsorg. Hvordan man velger å utøve den omsorgen får man så bestemme selv. Jeg koser meg glugg med å lage mat fordi det er det jeg liker best å gjøre når jeg har fri. Vil dessuten påpeke at Norge er at av en håndfull land i Europa som ikke har en decent skolematordning, hva er galt med en digg lunsjboks da? Absolutt ingenting.

  • ellensoase

    06/09/2012 at 11:10 Svar

    Det er veldig interessant dette her og jeg har et innlegg på gang om det faktisk. Jeg mener at vi må selv bestemme hva vi skal få dårlig samvittighet for. Og kanskje er det betimelig da, å ta et grep om ungenes mat om man får dårlig samvittighet. Det behøver jo ikke være et kunstverk, men variert og sunt. Mat i seg selv er vakkert, så det er ikke så vanskelig.

    • ellensoase

      06/09/2012 at 11:12 Svar

      Korreksjon til min kommentar: Ikke selv bestemme, men selv ta ansvar for hva vi har dårlig samvittighet for. Kan ikke dele ut bebreidelser til andre for å GI oss dårlig sammvittighet, det er ansvarsfraskrivelse på veldig høyt plan!

  • Casa Kaos

    06/09/2012 at 13:46 Svar

    Liker tittelen på innlegget ditt.
    Jeg er veldig tilhenger av at folk må få gjøre som de vil, uten av vi skal kritisere hverandre.
    Noen vil blogge om rosa cupcakes, andre vil bloggen om bæsjebleier. Noen vil lage tøffe matpakker, andre syns to skiver med ost er greit nok.
    Liker veldig godt måten du svarer på kritikken mot deg. Saklig, og uten å kritisere tilbake.
    Folk er forskjellige, og takk for det.

  • Karin

    06/09/2012 at 15:19 Svar

    Jeg synes kritikken av boken din er uforståelig og latterlig. Som Frøy skriver – klasseskillene er der allerede de synes gjennom klær, utstyr, leker, osv osv. Hun har et annet viktig poeng: «Kanskje får barna deres til og med litt sunnere mat. Fedmeepidemien er et faktum, og hvis det har blitt en trend å bruke mer tid på det barna spiser, så høres det ut som noe positivt.» Som diabetessykepleier synes jeg at dersom boken din inspirerer folk til litt sunnere matpakker er det strålende. Selv «lurer» jeg nå vesla på 5 med hjerteformede skiver av havrebrød med full skår på grovhets-skalaen – det funker 🙂 Stå på videre – unner deg suksessen!

    • susannekaluza

      07/09/2012 at 18:46 Svar

      Tusen takk Karin! Veldig godt å så fine ord fra en fagperson 😀

  • Linda

    06/09/2012 at 18:30 Svar

    Har ikke lest boken din – men ble nysgjerrig da jeg kom over en link på Facebook. Etter å ha lest den, måtte jeg bare google opp bloggen din.
    Og, jeg skal følge deg videre 🙂
    Jeg synes også det er artig å gjøre litt ekstra ut av barnas matpakker – helst så ofte som mulig. Har ikke dårlig samvittighet for det og stresser heller ikke om matpakken blir litt «kjedelig».
    Jeg står opp tidlig om morgenen for å rekke å smøre matpakker (3+1. Husbonden får smøre selv ;)) Ikke fordi jeg er en supermamma, men fordi jeg ønsker at barna skal kose seg med matpakken sin. En ekstra bonus er den stille stunden før resten av huset våkner til liv.
    Ønsker deg en fin kveld 🙂

    • susannekaluza

      07/09/2012 at 18:48 Svar

      Oj, så flink du er! Og du har helt rett i at det er noe magisk og rolig over den stille tiden før resten av familien våkner. De to, tre gangene jeg har fått til det de siste fem årene husker jeg det som veldig fint 😉

  • Marianne

    06/09/2012 at 18:59 Svar

    God kommentar. Folk bruker fritiden sin på så mye rart så jeg skjønner ikke helt hvorfor matpakker provoserer sånn. Det fasinerer meg generelt hvor mye mange folk opptar seg med å irritere seg over hvordan andre velger å leve og prioritere sine egne liv. Hvis man er 100%-arbeidende eller brunostpårugbrødspisende eller ikkebaker, hvorfor er det da i det hele tatt interessant eller irriterende hvis naboen er deltidsarbeidende eller hjerteeggspisende eller cupcakebakende? Man er forskjellige, barn er forskjellige, livet er ikke A4 one size fits all. Leve mangfoldet

    • susannekaluza

      07/09/2012 at 18:50 Svar

      Ja, det er mysteriet. Tror neppe våre formødre kastet seg foran veddeløpshestene for at vi skulle bytte ut ett trangt sett med dogmatiske krav for kvinnerollen med et annet.

  • Bøllemamma

    06/09/2012 at 21:43 Svar

    Hei

    Jeg har (på sett og vis) kasta meg inn i denne berømmelige matboksdebatten. Til syvende og sist er det aller viktigste at vi som befolkning spiser sunn og frisk mat, og at vi tar vare på matrester der vi kan. Det syns jeg du bidrar til på en ypperlig måte.

    Matboksinnlegget mitt finner du her: http://fjepp.blogspot.no/2012/09/matpakkelykke.html

    • susannekaluza

      07/09/2012 at 18:52 Svar

      Herlig innlegg! Jeg deler på facebooksiden til bloggen!

  • Silje

    07/09/2012 at 20:47 Svar

    Bra kommentar! Heia Frøy & Susanne & all slags matpakker 😀

    • susannekaluza

      12/09/2012 at 08:58 Svar

      Takk Silje! Godt med en liten heiagjeng i ryggen 😀

  • Silje

    21/01/2013 at 10:52 Svar

    Hei Susanne!
    Jeg kom over bloggen din i forbindelse med matboksdebatten, jeg (eller mannen min) lager fine matbokser til sønnen vår og tenker at for oss har det vært en fin måte å vise kjærlighet på.
    Jo mer jeg leser bloggen din jo mer liker jeg den. Den er nyansert og variert! Jeg har ledd, grått, blitt inspirert og noen ganger litt irritert.
    Gleder meg til å følge deg videre!
    Hilsen Silje (vi har vært på Bygdøy sammen en gang med Live)

    • Susanne Kaluza

      21/01/2013 at 14:55 Svar

      Så hyggelig å høre, Silje! Jeg forsøker mitt beste å gi dere som leser et variert og intelligent innhold, som veksler mellom aktuelle debatter, ny forskning, enkle idéer og nyttig inspirasjon.

      Send meg gjerne et bilde på susannekaluza(at)gmail.com en gang mannen din er fornøyd med matboksen han har laget. Jeg blir kjempeglad for ny inspirasjon!

      Ble litt nysgjerrig da, for jeg kjenner flere Live’r, og husker flere venner jeg har hilst på: Er det Live som jobbet som sminkør, Live som jobbet som AD eller Live som jobbet som reporter :-D?

      • Silje

        24/01/2013 at 12:28 Svar

        Live ad/ modell 🙂
        Utrolig fint innlegg om barn og følelser! Igår tegnet sønnen min på fire to ansikter (et surt og et som smilte) for å vise hvordan han likte meg best…. Den satt!

        • Susanne Kaluza

          24/01/2013 at 12:59 Svar

          Aha! Da husker jeg deg (og turen til Bygdøy) godt! Så hyggelig å høre fra deg, Silje! Vi har jobbet sammen på en film for mange år siden og, ikke sant?
          Takk for fine ord om gårsdagens innlegg også! Morsomt hvor ærlige de barna kan være noen ganger 😀

Post a Comment