Hvordan vet du om du er ferdig med å få barn?

Selv om temaet er trist gleder det meg å høre om flere som er åpne om sin spontanabort. I featuremagasinet til Mail on Sunday forteller Gwyneth Paltrow for første gang om sine vansker med å få flere barn:

– Barna mine spør meg hele tiden om å få en baby, forteller Gwyneth, som har barna Apple (8) og Moses (6) med den britiske musikeren Chris Martin.

– Og du vet aldri, jeg kunne klart å klemme inn inn en til. Jeg savner mitt tredje barn. Jeg tenker på det, men jeg hadde en veldig fæl opplevelse da jeg var gravid med tredjemann. Det gikk ikke bra og jeg holdt på å dø. Så da tenker jeg: Har vi det bra som vi har det eller burde vi gå tilbake og forsøke igjen?

 

Opplevelsene hennes ga gjenklang i meg, for etter to runder med graviditet og påfølgende spontanaborter det siste året vet jeg ikke om vi noen gang vil få et barn til. Det som gjør mest vondt er at barna mine jevnlig spør om de ikke «væææærsåsnill kan få en baby snart», men jeg kan ikke love dem noenting.

Rundt meg går de fleste av bestevenninnene mine rundt med svulmende mager, og hadde jeg ikke mistet i fjor sommer hadde jeg født omtrent nå.

På den annen side har vi det jo strålende som en gjeng på fire. Lillebror kan finne seg mat og klær selv. Han og søsteren løper rundt og leker med hverandre uten at vi trenger å blande oss (hvertfall nesten) Ingen sover lur. Alle kan være med i skibakken eller teateret. Er det galskap å ønske på seg en ny runde med bleier og trilleturer og nattevåk?

ferien fikk jeg lest ut to bøker på til sammen 850 sider. Rundt meg satt babyforeldre og styret med barnematglass, vugget på vogner og løp til og fra hotellrommet for å skifte bleier.

I mens lærte datteren min lillebroren sin å hoppe fra kanten, og når de var sultne kunne de hente bananer og pølser fra buffeten selv.

Er det bra nok å være en gjeng på fire?

En gang leste jeg at alle får ett barn mer enn de orker. Sagt på et annet vis: Du fortsetter å være babysyk inntil du føler kaoset er komplett.

Kjedelige praktiske elementer spiller også inn: Har vi råd? Har vi plass nok i huset? I bilen?

I lunsjen i Dagbladet snakket jeg en gang med eldre kollegaer om temaet og samtlige ønsket seg ett barn mer enn de hadde endt opp med å få.

«Jeg tenkte det ville bli slitsomt med enda en runde baby, men nå ser jeg at årene går så fort. Vi hadde jo fint klart en til» sa den ene. Hennes datter var da passert 18.

«Jeg ville ha tre, men mannen min satte ned foten.» sa en annen. «Jeg hadde sikkert klart å overtale ham, og nå som det er for sent skulle jeg ønske jeg hadde forsøkt.»

Derfor lurer jeg på: Hvordan vet man om man er ferdig med å få barn? Får du noen gang følelsen av at familien er komplett? Bestemte du deg på forhånd for hvor mange barn du ville ha? Og har du holdt deg til samme mening hele tida? 

Mamma for første gang. Blir jeg det en tredje gang også?

0

Påskemoro del 1: Glitrende konfetti egg

Som jeg fortalte i går blir det hjemmepåske på oss i år. Påsken er egentlig en av de fineste tidene å være i Oslo på, siden de første solstrålene pleier å lokka fram både spirende påskeliljer og de første fortauscaféene med uteservering i en stille by. På ett vis er påsken er en roligere og hyggeligere høytid enn jula, siden den gir plenty med tid til å lage digg mat eller fine ting med barna, men uten noe stress eller forventningspress.

Jeg har derfor brukt litt tid på å lete frem enkel påskepynt og aktiviteter barna og jeg kan gjøre sammen i ferien. I tida fram mot påske vil jeg dele de beste med dere:

1. Konfettiegg. Egentlig heter dette Cascarónes og er en eldgammel kinesisk tradisjon Marco Polo brakte med seg til Italia. Derfra spredde den lekne idéen seg videre til Mexico, der konfetti-egg i dag er en populær del av påske- og karnevalstida.

Eggene lages ved å stikke et lite (med en nål) og ett stort hull i enden på hvert egg, blåse ut innholdet i en bolle, skylle de hule eggeskallene og la de tørke med det største hullet ned. Deretter kan dere dekorere eggene som dere vil: Mal, tegn, farg eller skriv morsomme hilsner på utsiden. Husk på at eggeskall er tynne greier, så håndter dem forsiktig (to-åringen min trenger med andre orden håndsrekning her) Når eggene er dekorert er det bare å fylle dem opp med konfetti, og lime igjen med silkepapir.

Har du ikke silkepapir kan du bruke gjennomsiktig teip å lukke eggene med. Mangler du konfetti kan du bruke glitter, kakestrø (dyrere variant, men du trenger ikke mer enn et par teskjeer i hvert egg) fuglefrø (topp tips fra Diana Rambles som gjør innholdet spiselig for småfuglene om dere knuser eggene utendørs). eller sette barna til å klippe opp fargede ark i små biter. Datteren min elsker å lage konfettifabrikk med hullemaskinen.

Så begynner den virkelige morroa. Gjem eggene og når alle er funnet (eller underveis, det kommer ann på tålmodigheten til barna involvert) er det bare å løpe rundt og klaske dem i hodene på hverandre. (Utendørs om du vil spare deg selv konfettifeing etterpå)

Oh Happy Day har en søt vri der ett av eggene er fylt med glitter, og den som får glitteregget i hodet vinner en liten premie.

Har du tips til enkel påskepynt eller andre morsomme påskeaktviteter jeg kan gjøre med barna? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

 

0

Og så var sola borte for denne gang..

Bali bed ved bassenget. Ønsker meg en sånn til hagen!

Etter omtrent 50 fortærte is, 42 timer i svømmebassenget, 28 runder vri åtter med 5-åringen, 4 fotballkamper der Kaluza møtte Kaluza til dyst på lekeplassen, to gode bøker utlest (”Forsvunnet» av Daniel Mendelsohn og ”Beklager, jeg må være mamma” av Karianne Gamkinn, mer om den til uka) én utflukt til badeland og nok sukkerdekte donuts til å kle en hel Michelinmann var vår sene vinterferie over.

Wut? Hva mener du det blir for kaldt å reise hjem i dette antrekket?!

Høydepunktene var:

1. Været. Var spent på om vi ville få «ordentlig sommer» så tidlig på våren, men den siste uka har vi hatt det varmere enn Norge i juli (selv om dette etter de siste årene føles litt som å si: Varmere enn 15 grader, sur vind og regn hver bidige dag. grmf. Det jeg mener er: så varmt at det var digg å ligge i bikini på solsenga og til og med min frosne mann ble fristet til å hoppe uti bassenget.) Hotellet vi bodde på ligger da også sør vest på Tenerife, hvor klimaet skal være tørrere og mer stabilt.

Tidlig morgen og allerede varmt nok til et bad.

2. Maten. Vi har aldri reist på all inclusive før, rett og slett fordi god mat er en stor del av ferieopplevelsen for meg, pluss at mannen min er veggis, noe som gjør at ett hotell, to restauranter å velge frokost, lunsj og kvelds i en hel ferie funker dårlig.

For en gangs skyld ikke noe å si på veggismaten.

På hjemmesiden skrøt Palacio de Isora av over 6 ulike restauranter, så vi valgte likevel å gi det et forsøk.

Barnematen var helt Kaluza-style.

De forskjellige restraurantene hadde hver sin profil: japansk (med sushi, wok og teppanyaki), italiensk, middelhavs ala carte, strandmat (Club Sandwich, Cæsar Salat, pizza), buffet, sjømat (med dagens fangst) og spansk (tapas og ala carte).

To sushikokker disket opp på den japanske hotellrestauranten Nami.

Siden vi bare var en uke rakk vi akkurat -så vidt- å teste alle. Selv om det fortsatt er resortmat på dette store hotellet er standaren langt over vanlige familiehotell: På den store buffeten var det i tillegg til et stort utvalgt varmmat, kaldmat og supper fire stasjoner der kokker lagde alt fra asiatiske wokretter til grillet fisk eller flamberte desserter der og da.

Kjærestemiddag i ny Mellikjole!

En dag forsøkte vi hotellets egen barnevaktservice og hadde datenight i en mer voksenrestaurant. Forrett var kamskjellsalat og gresskarsuppe, -veldig digg avbrekk fra nachosfjellene og kilometerne med myk spaghetti vi er blitt vant til på andre småbarnsferier!

En av restaurantene hadde fondue som spesialtfelt.

I strandbaren var alt fra hamburgere til fiskepinner tydlig håndlaget, det var barnemenyer overalt og vegetaralternativer og sunne alternativer var alltid merket.

Valgte ikke bare den sunne maten, nei. Hei! Hvor ble det av sjokoladepynten min?

Hotellet vant i 2012 en kåring over Kanariøyenes beste resortmat. Magene våre romler bifallende!

Og hva synes du om maten da?

3. Barnevennligheten. I tillegg til barnemenyer ble vi tilbudt barnestoler, fargestifter og fargeark på alle restaurantene.

Vi jobbet oss gjennom en imponerende haug med fargestifter i løpet av feriens tre daglige måltider.

Av hotellets fem bassenger var også to spesielt laget for barnefamilier. Et grunt barnebasseng med pirattema og et større med nivåforskjeller og bobleområde. Dette var også de klartvarmeste bassengene på hotellet. #winning!

Skip o hoi!

Dette er hva jeg ville gjort annereledes neste gang:

1. Hatt med besteforeldre Hotellet hadde en egen skjermet avdeling der voksne som ønsket mer ro og litt ekstra luksus kunne bo. Ett av hotellets fem basseng var også forbeholdt voksne. Perfekt for en familieferie neste gang mormor runder et rundt år eller det er gullbryllup på gang.

2. Sjekket ut spa-avdelingen. YHI spa  kunne tilby ansiktsbehandlinger, flytebasseng, massasjehytter, dampbadstue og mye mer. Men denne gang tapte aromaterapi og luksus for mor mot å leke hai i bassenget med ungene mine og lære lillebror å ta bomba. Neste gang!

Nå sitter vi frosne hjemme i leiligheten og pakker vekk hauger med sommertøy for denne gang. Påsken vår blir i år å henge her hjemme, spise marsipan og forsøke å finne på fine ting i byen.

Hva er deres planer for påskeferien?

Solnedgang..

For ordens skyld: Turen er rabattert av Star Tour. Mer om det her.

0

Fotoshoot for Kamille Mor og Barn

Leser du Kamille Mor og Barn? Her blir jeg nemlig ny spaltist fra og med neste nummer! Gøy! Stolt! Siden jeg skulle hit til Tenerife hastet det imidlertid å få tatt bilder til spalten.

Work in progress.

Dagene før avreise var pakket fulle av ting som måtte ordnes og fikses før ferien, men etter tre møter fredag formiddag (forteller mer om hva alle disse møtene handler om i et annet innlegg. Mye gøy på gang!) fant jeg en knapp times glippe før barnehagehenting av to forventningsfulle, ferieklare barn.

God stemning!

I min komatøse trøtte tilstand pre barnehagelevering hadde jeg rasket på meg et dørgende kjedelig, muligens litt leverposteiflekket, svart møteantrekk, så jeg følte meg ikke akkurat klar for noen fotoshoot.

Særlig ikke i de superfreshe, lyse, nye lokalene til Egmont Hjemmet Mortensen. Jeg har jobbet størsteparten av arbeidslivet i Dagbladets nedstøvede, men slett ikke sjarmløse gamle lokaler i Akersgata der vi knapt så dagslys, egg-og-baconrester bodde på avisdekkede skrivebord i dagevis og noen gjenglemte langgrensski ventet i årevis i hjørnet av redaksjonen uten at noen egentlig ante hva de gjorde der eller hvem de tilhørte.

Vurderer bildene så langt..

Heldigvis forbarmet moteredaktøren i Kamille seg over meg, og leide meg inn på et eget mote-rom der rekker med fargerike topper, gensere, shortser, kjoler, sko og smykker til de neste utgavenes moteserier hang klar. Godtebutikk!

Burde dette bildet bli spalte-bilde i Kamille Mor og Barn?

Bærende på en ny shorts, en glitrende genser, et grått skjørt, et gigantisk grønt halskjede (veldig Fargerike-Dagny), flere topper og skyhøye sko vaklet vi ned til fotostudio. Shortsen var litt vell trang, leggene mine måtte haste-barberes og prislappen (som ikke kunne fjernes) -stakk meg i magen, men ellers synes jeg antrekket var superfint. Like fullt føltes det utrolig pussig å være den som skulle være foran kamera. Min rolle som journalist har alltid vært å være levende blitz-stativ for fotografen, aldri å være i fokus selv, og bildene til boka mi tok vi bare hjemme på kjøkkenet

Eller dette?

Fotografen var heldigvis en dreven ringrev (som faktisk hadde jobbet i Dagbladet i Akersgata han og, dog lenge før min tid) så vi mimret, satt, sto, hoppet, skravlet og tullet rundt. Til slutt måtte snille Kamille spandere drosje på meg så jeg rakk å hente i barnehagen i tide. (Finnes det forøvrig noe som vekker Tårnfrid-følelsen mer enn å ankomme barnehagen hastende i taxi?)

Nå er i alle fall resultatene fra fredagens fotoshoot klare. Bare ett bilde kan komme gjennom nåløyet, og det er alltid vanskelig å vurdere bilder av seg selv. Derfor lurer jeg på: Hvilket bilde synes du de burde bruke?

Alternativ nr 3. Ikke tenk på hvor gnagete den prislappen er nå.. Alle studiofoto: Bjørn Inge Karlsen/Kamille Mor og Barn

 

0

Ukas helgetips: Mange fisker får jeg der

Da jeg var barn hatet jeg fisk. Hatet hatet hatet. Kokt ørret med bein. Grøss. Lettsaltet torsk som bare smakte salt. Fiskepinner der vi gjorde en avtale med mamma om at vi bare måtte spise så mange pinner som vi var år selv (noe som alltid føltes som en liten seier i hverdagen siden jeg er tre år yngre enn søsteren min)

Min barndoms nemesis.

Da jeg ble voksen lærte jeg meg etterhvert å ikke bare spise, men elske fisk. Pannestekt kveite, tunfisk biff, smørstek kamskjell med bacon og sashimi av laks. Så fikk jeg barn selv. Var min tid som fiskespisende forbi? Måtte jeg nå -hver gang jeg ville ha meg en skikkelig digg middag, vurdere -som moren min måtte- om det var vært fighten og de skulende trynene rundt middagsbordet?

Heldigvis har jeg det lettere enn mamma. Utvalget digg fisk på en gjennomsnittlig Rimi-butikk er i dag uendelig mye bedre enn noe mamma kunne finne på de beste delikatessebutikkene i Drammen tidlig på 80-tallet. Barna mine gumper rå Salmalaks med sitron, fiskepudding med eller uten stjerneform og scampi med aioli med brede smil. Andre ting er de dog mer skeptiske til. Kamskjellene mine får jeg ha i fred, og datteren min er fortsatt ikke fortroelig med sushi (kan det ha noe med tangen å gjøre montro?)

Barna har laget kveldsmaten sin selv. Fiskepuddingfest ala Kaluza!

Derfor er jeg stor fan av helgens tema på Geitmyra matkultursenter: Norsk sjømat.Her får barna selv være med å tilberede og smake alt fra hjerteskjell og sushi til snegler og torskerogn!

Her er noe av det dere kan få oppleve:

  • Lag din egen kaviar
  • Bildeutstilling om fisk og sjømat gjennom norgeshistorien
  • 
Smak på blåskjell fra bakerovnen
  • Stor fiskedisk med sløying av ulike typer fisk
  • Smak hjemmerøkt laks fra egen røykeovn
  • Norges beste dykker Roderick Sloan og to arkeologer forteller om de første menneskene og livet i fjæra.
  • Sanking i fjæra. Se på, ta på, og smak på.
  • Lær å lage sushi av Arne Austbø, som har jobbet på de beste sushirestaurantene i verden.
  • Test eksotiske og urnorske sardinretter.

For de som trenger å varme seg med noe godt å drikke har Geitmyra solbærtoddy i bålpannen og håndbrygget kaffe.

Fisk blir ikke så mystisk når du har sett og tatt og tilberedt den selv.

Arrangementet er som vanlig gratis og varer fra klokka 13 til 16 søndag 17. mars.

PS: Jeg var ikke helt krise-kresen som barn. Da jeg syklet ned trappa på trehjulssykkelen min som treåring og måtte på Legevakta og lappe sammen nesa igjen, lovet nemlig pappa meg at hvis jeg lå helt i ro skulle jeg få bestemme hva vi skulle ha til middag. «Da vil jeg ha snegler», snufset jeg, til legens store forlystelse. Mamma og pappa møttes nemlig da de begge bodde i Sveits, og lørdagskos i det Kaluza-ske hjem på 80-tallet var snegler i hvitløkssmør. Nammesnask!

Likte du fisk som barn? Endret det seg når du ble eldre? Og får du i barna fisk? Hva slags fiskeretter er deres favoritt?

Min barndoms lørdagskos. Dog sannsynligvis mest på grunn av det nydelige hvitløkssmøret vi alltid dynket dem i.

0

Badeland Bonanza

Magasug Siam Style!

I går skrapet vi endelig de varme, late kroppene våre opp fra solsengene og stakk nesen utenfor hotellområdet. Mål for turen var Siam Park, et thai-inspirert vannland, en tjue minutters taxitur unna hotellet. For å ta det siste først: Taxiene her på Tenerife driver ikke med så prosaiske ting som «barneseter» så det er lurt å ta med seg et bilsete, eller i det minste en pute hjemmfra, om du drar hit med små.

Hele parken er bygget med tillatelse fra den thailandske kongefamilien, og er gjennomført i thai-stil, men i respekt for de kongelige er det ingen kopuier av Buddha-statuer i vannlandet.

Parken er helt fantastisk om du reiser med skolebarn (ørten forskjellige raske sklier og magasug, blant annet «The Dragon», enn vannsklie der du kjører gjennom en 20 meter lang tunnell med et lysshow inni!) men selv for oss som har en på to og et halvt og en på fem var det mer enn nok å finne på.

Så seiler vi på Mjøsa, i en sprukken holk.

Det første vi satte kursen mot var en elv, der vi kunne flyte bedagelig avgårde gjennom den tropiske naturen på store «baderinger». For små barn hadde de redningsvester til utlån, slik at hele familien kunne være med. Mens 3 av 4 syntes det var herlig å ligge med nesa i sola og duppe i lunkent vann, omgitt av palmer og blomster, syntes 5-åringen det var «kjeeeedelig»! Heldigvis drev vi etterhvert mot et veiskille der de eventyrlystne kunne velge en avstikker der baderingen ble heist opp på et rullebånd før den suste ned en rustjebane med masse svinger og endte i en glasstunnell der vi rutsjet under et stort akvarie og kunne se opp på svømmende haier og rokker. Dermed tok det litt tid før vi kom oss videre fra Mai Thai River kan du si…

Se opp!

Når storesøster endelig hadde hai-rutsjet nok tuslet vi bort til lekeområdet:»Lost City» som er spesielt beregnet for de små. Her er det sklier, sprutende vannstråler, dusjende sopper, og et kjempestort apehode som jevnlig fyller seg med vann for så å tømme alt vannet ned på dem som står under i ett gigantisk regnskyll. Moro for unga!

For sent..

Lillebror var spesielt stor fan av vannkanonene der han kunne skyte kaldt vann på mamma.

Hjælp! Det er ikke lov å skyte på mamma!

Hele området var gjerdet inn, med solstoler rundt som på en strand, slik at de voksne kunne ta en pust i bakken mens barna utforsket og herjet i skliene. Når vi ble sultne dro vi til strandklubben, som ligger på Siam Beach, en stor, falsk strand, dekket av tonnevis med kritthvit sand fløyet inn fra Portugal. På strandklubben hadde de all gatekjøkkenmaten vi er vant med på et vannland -pizza, pølse i brød, kyllingnuggets, pommes frites- men også -i tråd med parkens tema- en håndfull forskjellige thairetter og woker pluss vårruller. Mer av sånt!

Sånn sopp hadde vi på Marienlystbadet i Drammen da jeg vokste opp også!

Etter maten ble vi liggende og slappe av på solsengene, mens barna lagde sandslott og lekte i bølgene fra bølgemaskinen. Vannet var varmet opp til en 23 grader, noe min frossenpinn mann syntes var «kaldt», etter late dager i de drøye 25 gradene i hotellbassenget. Men sola stekte fra himmelen og barna og jeg badet og koste oss.

Beach life!

På ettermiddagen var det deilig å komme tilbake til freden og roen her på hotellet igjen. Vi rakk et kveldsbad i bassenget før vi rundet av den asiatisk inspirerte dagen med middag på hotellets japanske restaurant.

Har du vært på et morsomt vannland med barna før? Hvilke steder ville du anbefalt?

Sushi til kvelds.

For ordens skyld: Turen er rabattert av Star Tour. Mer om det her.

 

 

0

Morsomme tweets fra barnehøyde

Er du på Twitter? Jeg har en konto der jeg deler tips til artikler og forskningsrapporter relatert til foreldrestoff, og diskuterer med andre. Det fine med Twitter er at du kan følge bare de folka som skriver om ting du er interessert i. Selv liker jeg å følge en miks av seriøse folk (politikere, forskere, leger), folk jeg kjenner (venner, kollegaer, bloggere og blogglesere) pluss kjente mennesker som inspirerer meg (alt fra Caitlin Moran og Nigella Lawson til Obama og Lena Dunham fra Girls) j og så legge til et par kontoer bare for gøy.

Min favoritt moro-konto om dagen er The Honest Toddler, som deler ut daglige tips og observasjoner, -fra synspunktet til et bleiebarn.

Vi får høre om sykdom..

..doktorbesøk

…håndtering av kjæledyr

…søvnlogikk

…raserianfall

…personlig hygiene

…det beste stedet å henge ut med foreldre

og myer mer. Du kan følge hverdagsglimtene til The Honest Toddler her:

Hva har du ledd av i det siste? Hvem liker du å følge på Twitter? Og har du noen tips til morsomme nettsteder, bilder, videoer eller Facebook-sider eller annet jeg burde sjekke ut?

 

 

 

 

0

Hvis du bare skal se ett teaterstykke i år..

Det er ikke ofte jeg både ler så jeg slår meg på lårene, får klump i halsen, humrer, skammer meg og er på gråten i løpet av samme time.

I hvertfall ikke når jeg har barnefri!

Da Arve var baby lå han midt på kurven på alle kontroller på helsestasjonen. Foto: Erik Berg / Det Norske Teateret

Forrige uke hadde mannen min fikset barnevakt for å ta meg med på teateret. Det var ingen spesiell anledning, annet enn at vi begge har jobbet masse de siste månedene, og det var godt å få litt fri sammen. Så mens barna så på tegnefilm og nøt foreldrefri med snille barnevakt-Ida var vi på Det Norske Teateret og så Olaug Nilsens nye stykke ”Stort og Stygt”.

Dere som har fulgt bloggen en stund vet at jeg er stor fan av Olaug Nilssens bok Kjøkenbenkrealisme. Jeg synes hun skriver godt og troverdig om gledene og utfordringene ved å kombinere yrkesliv med foreldrerollen, uten å havne i skyttergravene vi har sett så mye til de siste dagene (Jobb eller hjemmeværende? Mor eller feminist? Smart eller dum?)

Olaug Nilssen er så flink! Skulle ønske jeg kjente henne så jeg kunne ringe henne etter stykket og si for et geni jeg synes hun er. Pressefoto: Lars Myhren Holand / Samlaget

Forventningene mine var derfor høye til teaterstykket, -og de ble overgått.

Dette er rett og  det beste teaterstykket jeg har sett. Ikke det beste teatertykket om foreldreliv. Ikke det beste nyskrevne teaterstykket. Ikke det beste norske teaterstykket. Bare det beste teaterstykket noensinne. Punktum.

Stykket handler tilsynelatende om småbarnslivet, med to naboer som bor i samme bygård og venter barn. De ene har den to og et halvt år gamle sønnen Arve fra før, de andre er førstegangsfødende.

Mannen har laget fiskesuppe, til en gravid og selvopptatt Silje. Foto: Erik Berg / Det Norske Teateret

Den selvsentrerte førstegangsfødende som får mannen til å ta av seg skoene sine og tror hun er ekspert på barneoppdragelse fordi hun har pugget tips fra en bok var lett å kjenne igjen -og bli litt flau selv også over. (Er det ikke noe herlig usjarmerende, men også naivt og forutsigbart over babybobla i første graviditet?)

Det var mye latter i salen i scener som skildrer manisk fotografering av babyer, helsestasjonskontroller, diskusjon om besteforeldre er velkomne eller ikke rett etter fødsel (og er mors foreldre mer velkomne enn fars?), barselyoga og høytlesning fra bøker om hvordan man skal takle slitne barn i matbutikken.

Men hva er det egentlig med Arve? Er han bare litt sent utviklet? Er ikke alle barn noe for seg selv? Foreldrene er slitne og synes ikke han hører, men det er vel ikke unikt? Samtidig er det noe med mangelen på øyekontakt.. den maniske flappingen med armen.. det dårlig utviklede språket…Stykket skildrer på smertefullt ærlig vis, hvor vanskelig det er for foreldrene å innse at barnet deres er annerledes.  Det er så realistisk og usentimentalt skildret at det er åpenbart at Olaug – som selv har vært åpen om at hun har et barn med en diagnose innenfor autismespekteret– har kjent disse problemstillingene på kroppen. Det er ingen hun er hardere mot i stykket en moren selv.

Alle barn er jo litt sære i matveien i blant, eller…?Foto: Erik Berg / Det Norske Teateret.

Det er ikke ofte et teaterstykke klarer å få meg til å føle meg klokere når lyset skrus på, men her fikk jeg absolutt ny forståelse for hvordan det er å leve med et barn som ikke er helt som alle andre. Scenen der mor hører en radiodebatt om tidlig ultralyd og retten til å velge vekk et slitsomt liv med sykt barn mens hun ser sønnen mekanisk og systematisk spise knekkebrødet uten pålegg gjør fysisk vondt i magen.

Skuespillerprestasjonene er utrolige, både fra den slitne moren (Charlotte Frogner), den selvgode gravide (Ellen Dorrit Pedersen) og den muligens autistiske sønnen (Niklas Gundersen). Når en av de voksne skuepillerne i en kort scene spiller en to-åring som kommer på besøk er det som å se min egen sønn, så på kornet har de tatt kroppsspråket og faktene til gutter i den alderen.

Kontrasten mellom det romantiske synet man har på foreldrerollen som førstegangsfødende og virkeligheten kommer tydelig fram i møtet mellom Maria og Silje. Foto: Erik Berg / Det Norske Teateret.

Når stykket reiste hele salen seg og ga stående applaus og jubel, og jeg var mest av alt trist for at stykket var over, siden jeg lett kunne sittet i to timer til. (Men jeg må nok ta med meg noe venninner og dra og se det flere ganger, kjenner jeg!)

Torsdag 21. mars arrangerer teateret forøvrig en paneldebatt der tema er: «Hva er normalt?» Hva er en «normal» norsk familie, -og hvem bestemmer hva som er innenfor det normale? Hvordan er det å være forelder når det finnes så mange råd for hvordan vi bør oppdra barna våre?

En nedbrent karusell er det mest fremtredende elementet på scenen. Foto: Erik Berg / Det Norske Teateret.

I panelet sitter regissør og mor Margit Moum Aune, forfatter og mor Elin Ørjasæter og teaterkritiker og far Andreas Wiese, som alle har erfaringer knyttet til barn og liv som ikke faller helt innenfor det samfunnet forventer.  Debatten er åpen for alle og foregår fra 18-19 i Bikuben på Det Norske Teater. Det skal i alle fall jeg forsøke å få med meg! UPDATE: NY DATO FOR PANELDEBATTEN ER 3. APRIL!

Har du sett «Stort og Stygt» eller har du tenkt til å se det? Hva synes du? Og har du selv noe erfaring med å falle utenfor det samfunnet regner som «normalt»?

Voggesang for ein bytting
Halldis Moren Vesaas

Bysse bysse stort stygt barn.
Troll blir du kalla med rette.
Digraste gryta må hengast i jarn
om du skal få din mette.
Vogga du ligg i er snart for trang,
du kavar og skrik og vil opp i mitt fang.
Tung er du, tung – og natta blir lang
for den som må bysse ein bytting.

Du er ikkje barnet mitt,
men eitt som er på meg tvinga.
Mitt barn var lite og vakkert og blidt,
og vermde så mjukt mot bringa.
Alle som ser deg, gir meg det råd
at eg burde plage deg, lugge og slå,
så vart du vel henta, så kunne eg få
tilbake det barnet eg miste.

Bysse bytting stor og stygg
-sjå ikkje såleis på meg.
Eg skal ikkje slå deg, ver du trygg,
og ingen skal ta deg frå meg.
Den andre er kvarmanns gull der han er,
men du, du er hata av alle her,
så trengst det da visst at eg har deg kjær.
– No trur eg du endeleg sovnar…

0

Det var sommerfri. Det var sjø og magi.

Ikke den verste utsikten å våkne til.

Jeg sitter nå på en terrasse og ser ned på to glade barn plaske i bassenget. På en solseng slumrer den fine mannen min og rundt oss suser palmene.

Lørdag var det nemlig vår tur til å reise på en liten, men etterlengtet vinterferie. Oslo kysset oss farvel ved å være ekstra kald og kaste snø rundt oss i lufta da vi satte oss inn i bilen for å kjøre til Gardermoren lørdag morgen.

Mamma! Jeg vil huske helt opp til himmelen!

Avgangstiden var heldigvis fornuftig. Med fly ut klokka 11:20 kunne vi stå opp som normalt og spise en ordentlig helgefrokost først. Flyturen ned gikk greit. Vi hadde pakket med to toppladede iPoder med noen nye norske app’er (forteller dere hvem vi synes var best i et annet innlegg) og en tur på biblioteket tidligere i uken ga oss nok av lesestoff for de knappe seks timene. Vi voksne oppdaget til vår store overraskelse at det var internett på flyet. Dermed fikk mor gjort unna siste rest av jobb som ellers ville hengt over meg, før laptopen gikk tom for batteri og jeg heller leste noen kapitler av Roald Dahls Dustene.

Jeg lovet meg selv å aldri bli en sånn mor som insisterte på at vi skulle gjøre kjedelige ting som å «pakke ut» eller «spise» når vi endelig kom fram til hotellet. Det viktigste først: BADE!

Bestemmelsesstedet var, som vi fikk tips om av flere snille lesere her inne, Tenerife, den grønneste av alle Kanariøyene.

Vi leker Dora og utforsker det store hotellområdet.

Her bor vi på Sensatori Palacio de Isora, som ligger på sør vestkysten av øya. Det var flere grunner til at vi valgte akkurat dette hotellet. Det ene var at jeg fikk tips fra lesere som hadde vært her før og var strålende fornøyd. Så sjekket jeg det ut på internett og fant ut at det var kåret til Spanias beste resorthotell av kresne Condé Nast Traveller i 2012.

Dobbeltsenga på rommet er mer enn stor nok til at fire kan hoppe i den.

Sensatori-konseptet er en luksusvariant av familiehoteller, der barn faktisk er hjertlig velkomne. Synes det er liten vits i å bo på et fint hotell, om jeg skal føle meg flau om barna får et raserianfall mens de venter på middagen eller roper for høyt når de løper gjennom resepsjonen for å rekke et morgenbad i bassenget før frokost. Her er det derfor barnemenyer overlat, lekeplasser, eget familiebasseng og fargestifter på restaurantene, samtidig som interiør og mat holder er i en klasse for seg.

Lillebror fant fort sitt favorittsted på hotellet.

Barna har allerede gispet over fontenene som bytter farge om kvelden, og mor har fornøyd konstatert at det ikke var pulver-eggerøre i sikte på morgenens frokostbufet.

Jeg kjører en klar strategi på bufeeter. Masse grønnsaker først. Så sjokolade-dekket donut til dessert. Fitness-blogger blir jeg aldri.

Det som til slutt overbeviste meg om at vi skulle reise akkurat hit var at hotellet bare ligger bare en drøy halvtime unna flyplassen (hater lang reisevei mellom flyplass og hotell når jeg reiser med barn) og at bassengområdet var fristende, og ikke minst oppvarmet  (essensielt for at det skal friste å svømme året rundt, også for oss over 10 år..)

Mamma! Du promper i bassenget! Nei, du promper! Slutt å prompe! Jeg ser jo boblene!

Så langt har vi telt fem bassenger. Barnebassenget har et stor sjørørøverskip i midten, familiebassenget har bobleområde, mens det gigantiske saltvannsbassenhet med vann-solsenger, dusjer og bobler faktisk er Europas lengste (håper det blir digg når mor vil ta seg en svømme-treningstur uten en armringkledd-kropp som klamrer seg rundt halsen)

Og med det har vi voksne faktisk sjans til å få lest noen av bøkene vi optimistisk pakket med i kofferten.

Mens vi er her må jeg innrømme vi ikke har noen store planer. Tar oss kanskje en utflukt eller to, men ellers skal vi bare nyte sola og de rolige dagene ved hotellbassenget. Spille litt yatzy med 5-åringen, huske så vinden blåser i håret med 2-åringen og generelt puste med magen.

Vet du om noen hyggelige restauranter vi burde stikke innom mens vi er her på Tenerife? Eller noen fine utflukter som passer for en liten familie? Vi blir kjempeglad for alle tips og innspill!

Det er klart jeg kan bytte bleie. Jeg skal bare svømme en gang over bassenget først.

For ordens skyld: Turen er rabattert av Star Tour. Les mer om det her.

 

0

Kalde føtter: Isbading for de minste

Finnes det snømenn på Nordpolen? Hos oss gjør det hvertfall det!

Vi har hatt litt syke barn i det siste, noe som alltid bringer meg ansikt til ansikt med samme utfordring: Hvordan aktivisere akaleie barn innendørs uten for mye styr?

Sist vi hadde feberfri dag fant vi på et trisks så enkelt, og så genialt at jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke hadde tenkt på det før. Og vi trengte bare tre ting: Barberskum, lekedyr og konditorfarge.
Utgangspunktet var at vi snakket om nissen og hvem som bor på Nordpolen. Så vi bestemte oss for å lage litt polartema i huset. Først fant vi fram alle lekedyrene vi har som lever der det er kaldt: Duplo-isbjørner og Schleich pingviner og små seler.

Mangler bare en Duplo-versjon av Roald Amundsen nå.

Pappas barberskum ble til isfjell (og en snømann) rundt badekaret som vi fylte med vann og farget blått med konditorfarge vi gravde fram fra kjøkkenskapet. Voila! Polarfest!

Keiserpingvinenes marsj.

Barna digget å plaske rundt i det blå vannet (jeg var litt spent, men oppdaget til min glede at det hverken farget barn eller badekar). Barberskum har en genial konsistens som holder formen og i liten grad løser seg seg opp i vann, noe som ga barna lang tid med topp taktil lek. Kliss er gøy!

Polarhøgda.

Barna badet, plasket, griset og lekte lykkelige rundt i badekaret, mens jeg lå på varmekablene og leste Den Fortrolige (fransk spenningsroman om surrogati) til lyden av frydefulle hvin.

Siden har vi tydd til denne leken flere ganger. Vi har frosset bøtter med is ute og dumpet i badekaret for å se hvor lang tid det tar før isfjellene smelter i det varme vannet (bra utgangspunkt for å snakke om global oppvarming forresten..) og hentet isbiter i fryseren og hatt rundt badekarkanten. Selv for de minste barna er det kjempespennende å kjenne på forskjellen mellom iskalde isbiter og varmt badevann. (Og dette fine er at dette er ting selv en barnløs onkel som er barnevakt har i leiligheten sin: Isbiter fra siste nachspiel og barberskum)

Når barna var passe rosinfingrede etter over en time(!) var det bare å spyle bort barberskum-konditofargerestene med dusjen, tulle de små inn i håndklær og avrunde den arktiske dagen med pingvinfilmen  Happy Feet.

Bruker du noen gang utradisjonelle triks for å skape moro i hverdagen? Og hva gjør du for å komme deg gjennom den evindelige feberfrie dagen?

0