Hva er pappa redd for da?

Jeg liker når barnebøker setter i gang tanker og dialog med barna. Hos oss har vi lest «Når prinser blir hjemme» av Per Gustavsson hyppig i det siste.

Det er en humoristisk, men fin svensk billedbok om en prins som er redd for røvere. Men når han finner røvere på slottet viser det seg at de gjemmer seg for en forferdelig svartdrage. Svartdragen ligger imidlertid under senga og skjelver av skrekk fordi den har sett en Oglironk. Og Oglironken? Han hopper engstelig unna prinsens lille hamster.

Med morsomme bilder og knappe tekster viser boka oss at alle er redd for noe, og ga meg en gylden anledning til å snakke med barna om hva de er redde for.

Lillebror var redd for ulver. 5-åringen var redd for at Ola i barnehagen skulle dytte henne når de lekte ute.

– Hva tror du Ola er redd for, da? spurte jeg.

Hun tenkte seg om.

– Ola er redd for at Mina skal si han ikke får være med å leke. Og Mina er redd for å sove uten mammaen og pappaen sin!

Selv tøffe røvere og ildsprutende drager er redd for ..oglironker!

Her i huset er pappa redd for at barna skal falle og slå seg når de sparkesyklere fortere enn vinden i nedoverbakkene hjem fra barnehagen.

Jeg fortalte at jeg er redd for å sove alene når det er mørkt. (Oppvekst i en knirkete, gammel enebolig har satt sine spor. Etter at jeg ble tungt traumatisert av den scenen der vampyren går opp den skumle trappa i Brødrene Dahl turte jeg aldri igjen gå på do alene i andre etasje når familien var samlet i stua i første. Vurderte seriøst å tisse i vasken om ikke noen kunne følge meg.)

Og ulver? De er redde for at mennesker skal skyte dem.

Hva er du redd for? Og er barna dine redd for det samme? Hvordan snakker du med barna om redsel for tissemaur, gå på do hos andre, mørket, store barn eller andre ting som plager dem?

[subscribe2]

Hjælp! Et hamster!

No Comments
  • molar85@blogspot.no

    07/05/2013 at 08:33 Svar

    I min barndom husker jeg at pandabjørner og skjeletter var høyt oppe på fryktskalaen. Jeg var livredd for at de gjemte seg i skapet og kom frem etter jeg var sovnet. Min sønn på syv kan jeg (bank i bordet)ikke huske har hatt noe han har vært redd for av barnlig karakter som monstre under sengen og den slags. Vi har opplevd sorg på nærthold så det siste året er han blitt nokså preget (desverre)av det, og døden er vel det som han frykter mest. Utfordringene med frykt er kommet i en annen skal enn jeg hadde håpet han skulle få oppleve.

    I voksen alder er jeg blitt livande redd for møll og nattsvermer og min sønn (som er mye tøffere enn meg)sier bare «mamma, de er jo ikke farlig» så himler han med øynene. Jepp, jeg er en pingle og han er min helt 🙂

    • Susanne Kaluza

      07/05/2013 at 21:10 Svar

      Pandabjørner? 😀 Det var en orginal ting å være redd for! Aner du hvordan den skrekken satte inn?

      Frykt for døden er ikke så rart, nei, når barn opplever sorg. Håper det er noe som blir lettere for ham etterhvert <3 Husker søsteren min tegnet bare kirkegårder og kors i et helt år etter at mormor, som vi bodde sammen med, døde 🙁 Har tidligere skrevet om barnebøker som tar for seg døden. Vet ikke om noen av de kan bidra positivt?
      http://www.susannekaluza.com/?p=4501

      Veldig hyggelig å høre at sønnen din er blitt så tøff da. Er det ikke flott når vi kan lære noe av barna?

      Mange klemmer til dere begge fra
      Susanne

  • Ine

    07/05/2013 at 09:39 Svar

    Det ser ut som en kjempefin bok!

    • Susanne Kaluza

      07/05/2013 at 21:10 Svar

      Den er kjempefin! Hilsen en som har lest den sikkert 100 ganger den siste måneden 😉

  • Leisha Camden

    08/05/2013 at 00:26 Svar

    EN hamster, for **** … !!!

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:48 Svar

      Er det en måte å snakke til folk på?

    • Jorid

      09/05/2013 at 21:10 Svar

      Det heter et hamster, slik som Susanne har skrevet, så du kan roe helt ned utropstegnene og banneordene 😉

Post a Comment