Er det unormalt å amme en 2-åring?

Se for deg at andre skulle fortelle deg hvor lenge det er greit å feire bursdagen din. Eller hvor gammel du må være når du gifter deg. Eller insistere på at det finnes en alder som passer for alle for når du får barn, debuterer seksuelt eller kjøper din første leilighet.

Digger dette kaotiske familiebildet fra Facebook siden «Beautiful Breastfeeding» av en mor som ammer den yngste av sine tre sønner.

På samme nivå synes jeg den stadig tilbakevendende diskusjonen om hvor lenge det er greit å amme barna er. Skal man kutte etter 1 år? Er 2 år for lenge?

Jeg tenker at hvis ammingen funker for begge parter er ikke dette noe andre har noe med. Det finnes ellers ingen fasit for hvordan folk skal leve livene sine. Hvorfor skulle det finnes en fasit når det når det kommer til barn?

Mor spiser. To åringen spiser. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

Vi har lett for å tenke at sånn «folk flest» gjør det også er det eneste riktige. Derfor er det i Norge en utbredt oppfanting om at den «rette» tiden å slutte å amme på er 1 år. Men hvor lenge det er vanlig å amme varierer enormt fra land til land.

Mor og barn fra Tekoa Mboy-Ty stammen i Brasil. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

  • Tall fra Unicef viser at i Argentina ammes 28 prosent av barna ved 2 års alder. I Peru er samme andel 61 prosent.
  • I De forente arabiske emirater får 29 prosent av barna pupp når de er 24 måneder, mens i Pakistan får 55 prosent det samme. Tallet for Nepal er 95 prosent, mens Ukraiana bare har 6 prosent.
  • Heller ikke afrikanske land kan sees under ett. I Tanzania ammes 51 prosent av 2-åringene, mens i Swaziland er andelen knappe 11 prosent.

Og nei, dette er ikke en u-landsgreie. Blant i-land sett totalt ammes fortsatt 56 prosent av barna ved 2 årsalder.

For gammel? Foto: At Mothers Breast.

I Norge er andelen altså 4 prosent, så det er ikke rart at dette er uvant for oss, men det betyr fortsatt ikke at amming av barn som kan snakke og har tenner er»unormalt», om du ser verden under ett.

I de fleste kulturer har da også 2-3 år vært ansett som den naturlige tidspunkt å avslutte ammingen på. Da begynner barnets eget immunforsvar å være bedre utviklet.

Lunsjtid! Amy Jenkins og datteren Audrey. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding.

I Koranen heter det: ”Mødrene skal amme sine barn i to fulle år, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne”. Koranen, Sorat 2 , albakarah, nr 233.

Også vikingene hadde regler for slikt:

”…det er husbondens plikt å påse at ammingen ikke pågår lenger enn to faster og opp til den tredje…”Eldre Borgartings Kristenrett (før 1387)

Bibelen gir hint om ammevarighet: «Jeg bar deg i livmoren min i ni måneder, og ammet deg i tre år og har tatt vare på deg fram til i dag.» Maccabees 2. bok, kapittel 7, vers 27, Bibelen (katolsk og ortodoks kanon)

Maleri av Robert Scott Lauder.

Jødene satset på å være avvent et års tid før skolestart: Våre rabbier lærte oss: Et barn må ammes i tjuefire måneder. Fra den alderen skal det regnes som en som avskyelig ting. Dette er ordene til Rabbi Eliezer. Rabbi Yehoshua sa: Barnet kan amme til det er fire eller fem år. Hvis, derimot, barnet avvente etter tjuefire måneder og startet igjen skal det regnes som en avskyelig ting. Talmud, Tractate Kethuboth, 60 A

Mens de gamle egypterne også holdt på langt lenger enn vi gjør her i Norge i dag: «Belønn din mor for all hennes omsorg. Gi henne så mye brød hun trenger og bær henne slik hun bar deg, for du var en tung byrde for henne. Da du ble født bar hun deg på skuldrene sine og i tre år ammet hun deg og holdet deg ren.»   De dødes bok, Ani fra Thebes’ papyrus, Egypt 1240 f.Kr

Var det bra nok for Krishna..

Folk kan godt synes det er ekkelt å se på at barn i barnehagealder blir ammet.

Det meste som er uvant er ekkelt er det ikke det?

Hvis de ikke har små barn selv er det lett å se på pupper utelukkende som noe seksuelt og dermed får amming av alt annet enn babyer et anstrøk av incestuøs kvalm. Det er absurd med tanke på hva puppene faktisk er laget for.

Det de ikke kan si er at at det er «sjukt» eller «unormalt».

Ville du blitt støtt av å se en mor amme et barn som kan løpe og spise brødskivene sine selv? Hva tror du er grunnen til at mange synes det er feil å amme barn over 1 år? Når synes du er passe tid å avslutte?

Hva faen mener du med at ungen min er for stor til å bli ammet??Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

No Comments
  • Kristin

    30/05/2013 at 08:17 Svar

    Jeg sluttet å amme datteren min da hun var 1 år, men det var ikke fordi jeg ikke orket mer, men fordi hun mistet interessen og det ble gradvis slutt. Nå i ettertid (hun er 2 år) skulle jeg nesten ønsket at vi kunne holdt på litt lengre fordi det kunne ha hjulpet henne å bli mindre syk etter bhg start. Synes man skal kunne velge selv når det passer å slutte å amme, men samtidig hadde jeg nok hevet et øyenbryn hvis en mor ammet sitt 3årige barn på kafė i byen…

    • Eileen Hauge Kjellsen

      31/01/2016 at 22:03 Svar

      Eg ammer daglig min 3-åring på både kafé, teater, kino, flyplass, i butikkar og kor det måtte vera. Kva er det som er rart med det? I Norge er det ikkje så vanlig at folk tør det, nettopp fordi dei er redd for at folk skal reagera med å heva augebryna. Men det er likefullt naturlig. Og burde vore vanlig. Naturlig ammeslutt er sannsynligvis ein stad mellom 3-7 år.

  • Cecilie

    30/05/2013 at 09:38 Svar

    Jeg ammet min sønn til han var nesten tre – men det siste året var det kun en gang om dagen, enten morgen eller kveld mens vi lå i sengen. Veldig kos for oss, men jeg snakket veldig lite om det siden jeg fikk noen reaksjoner da vi passerte to år. Jeg er veldig glad for det idag, han er veldig lite syk uten at jeg kan si at det har noen sammenheng, og jeg vil helt klart forsøke å gjenta det skulle jeg være så heldig å få et barn til 🙂

  • Ellen

    30/05/2013 at 10:03 Svar

    Jeg sluttet å amme da sønnen min var 18 måneder. Da var jeg så tynn og utslitt av ammingen at jeg ikke orket mer. Vi klarte aldri å begrense ammingen til feks en gang om dagen, han dro alltid i genseren både hjemme og ute og ville ha pupp.
    Jeg har sto tro på at amming er veldig sunt og trygt for barnet, så jeg synes det er flott at mødre ammer så lenge som mulig. Personlig må se si at jeg er glad at min snart 3-åring ikke lenger maser om pupp.

  • Dida

    30/05/2013 at 10:36 Svar

    Jeg ammer min sønn på 17 måneder ennå og har ikke tenkt til å slutte med det før han sier seg ferdig. Han ammer opptil 5-6 ganger om dagen alt ettersom han føler for. Han har puppedilla. Jeg syntes ikke det er noe galt i å amme barna sine til de er over to år. verdens helse organisasjon anbefaler å amme til barnet er to år. Jeg synes det er flott uansett hvor lenge man ammer. Amming trengs tydeligvis å normaliseres mer enn det allerede er. Det er ikke sjelden man her i Australia eller i USA hører historier om mødre som bes om å fjerne seg eller dekke seg til fordi de ammer. Lenge leve puppen, uansett om det er i 6 måneder, ett år eller tre år.

  • Camilla

    30/05/2013 at 10:42 Svar

    Ammet førstemann til 2 1/2 år og ammer fortsatt nummer to, som nå er 2 1/2 år. Begge har vært veldig lite syke i forhold til andre barn som enten sluttet tidlig med amming eller ikke ble ammet i det hele tatt. Utrolig fint og viktig for tilknytningen også. Ammingen skaper små rom med harmoni og ro, i en ellers hektisk hverdag.

    Supert innlegg, Suzanne!!!! Takk for at du tar opp dette. Jeg forsøker å fronte amming så godt jeg kan, glimrende å kunne referere til en flott dame som deg! 🙂

  • Ida

    30/05/2013 at 10:45 Svar

    Idet Frk ble 21 mnd så skjedde det etterlerannet med morgenpuppinga. Det ble litt flere dager mellom hver gang det ble spurt etter og hun begynte å blåse (som vi gjør på magen hennes) forså å skrattle. Lite pupping og mye gøy, så det slutta rett og slett av seg selv. Akkurat som hun et halvt år tidligere slutta å være interessert i kveldspuppen. Hadde ikke gjort noe å fortsette litt til men på det punktet synes jeg hun fikk bestemme selv. Har hatt en 3-4 sykedager på snart et barnehageår, og det tror jeg vi kan takke ammingen for 🙂

    Synes det for øvrig er interessant at alle mener noe om puppen mens store barn som går med smokk døgnet rundt ikke blir kommentert på samme måte. Fint at ikke folk legger seg oppi men på den annen side er det interessant hva folk velger å bry seg med.

  • Tine

    30/05/2013 at 10:46 Svar

    Min sønn på nå snart to ble så og si fullammet til han var 7 mnd. Da han var 11 mnd ammet vi 2 ganger i døgnet (morgen og kveld) og da han ble 13 mnd var det så vidt han gadd å die litt før legging.
    Jeg ønsket i utgangspunktet å amme til han hadde gått noen mnd i barnehagen, gjerne frem til han var 18 mnd. En gang om dagen hadde vært flott, men gjerne fler om han ønsket.

    Han, derimot, var ekstremt uinteressert, og da jeg følte at jeg nesten måtte lure han til å die, ga jeg opp.

  • Gunhild

    30/05/2013 at 10:52 Svar

    Jeg tror det er kulturelt betinget, hvorvidt man synes det er «normalt» eller ikke å amme barna lenger enn dette året, som virker som en vedtatt norm… Og mye i forhold til hvordan samfunnet man lever i legger til rette for at ammingen først og fremst skal komme godt i gang og fungere bra. Tenker det er en del faktorer som spiller inn for hvor vanlig «langtidsamming» er. Og som du nevner, det som kanskje ikke er så vanlig, blir jo fort litt sært…
    Jeg for min del var fra førstemann av (som nå er 12 år) veldig på dette med tilknytningsomsorg og naturlig forelderskap, ergo fant jeg også mange likesinnede rundt om på diverse fora- og det å amme i 2,5 år var helt greit. Det ble møtt med litt rare tilbakemeldinger fra en del andre, men jeg hadde min trygghet i at dette var helt naturlig, jeg kjente til så mange andre som også gjorde det og det fungerte for oss. Jeg var også hjemme med barna så jeg hadde ingen jobb jeg skulle springe tilbake til, så ammingen fungerte også bra sånn sett.
    Så har det variert litt med resten av ungeflokken. Jeg har ammet så lenge det har fungert og vært interesse for det, hvor og når det måtte være nærsagt. Så et spenn fra mellom 10 mnd og 2,5 år her på meg 😉
    Veldig intr det du fant frem av gamle skrifter! Å amme er jo helt naturlig- så da er det jo igjen hvilken kultur vi lever i og hvordan samfunnet er som nok former mye av vårt syn på saken. Så er det heldigvis noen som gir et bilde på at mangfoldet er der, om det føles litt snevert 🙂

  • Claudia

    30/05/2013 at 10:53 Svar

    Hei! Så fint innlegg! Jeg har lyst til å fortelle noe jeg hørte om amming!

    Kvinner er sånn satt sammen, at hvis de èn gang har ammet – hatt brystmelk så er de istand til å amme hele livet! Dvs. at min mor kan amme mine barn hvis nøden skulle sette inn!

    I enkelte stammer så ammer bestemødrene barnebarna sine ! Jeg synes det er SÅ vakkert! Det er altså ikke noen spøk når mødre/ kvinner sier at de nesten kjenner at de får melk igjen når de ser bittesmå babyer!

    Kroppen er magisk!

  • Ingrid

    30/05/2013 at 11:41 Svar

    Jeg tror foreningen Ammehjelpen har mye forskning om dette – og de kan også hjelpe til med det meste rundt amming, om det er noen som har problemer. De er sikkert interessert i å bidra til dette innlegget hvis du tar kontakt med dem, Susanne!
    Selv har jeg ikke barn eller veldig sterke meninger om amming, så føler ikke at jeg har så mye å bidra med her, men jeg synes amming bør ansees som positivt, da barn som ammer lenger ofte er friskere og har mindre risiko for å utvikle allergier osv. Og jeg synes ikke det er greit å kommentere andres amming og valg rundt dette, bare så det er sagt.
    På spørsmål om når man bør slutte, så tenker jeg egentlig at det er greit å slutte når behovet for amming, og barnets ønske om å die, ikke er like stort. Eller når man selv føler at det er nok da. Og disse faktorene varierer jo fra situasjon til situasjon, så det å tidsfeste en allmenngyldig alder for når man skal slutte blir litt tullete.

  • k.

    30/05/2013 at 11:56 Svar

    Nå er det noe rart med denne siden som gjør at jeg ikke kan se noen av de andre kommentarene, men men. Amming for meg et et personlig valg, og et jeg fortsetter å ta med min datter som ble to i mars ettersom tiden fortsetter å gå. Hun signaliserer sterkt til meg både gjennom verbalt språk og kroppsspråket sitt at hun ikke ønsker å slutte å amme. Hun har stor interesse for å enda få brystmelk, og siden jeg enda produserer nok (heldgivvis har jeg aldri hatt problemer med det) har vi fortsatt ammingen. Det finnes mange gode grunner til å amme fordbi ungen er ett år, og jeg synes det er litt rart når folk oppriktig tror det er en slags magisk grense der som ikke må overgås. For vår del tror jeg ammingen har holdt lillejenta lengre frisk, og de få gangene hun ble syk og nektet å spise har jeg heldigivs vært istand til å gi henne noe hun faktisk vil ha, og som hun har nytt veldig godt av. Når jeg ikke er tilstede på kveldene eller har vært borte en eller annen natt er det ikke selve puppen hun savner, men nærværet med meg. Hadde jeg ikke kunnet ammet for en eller annnen grunn hadde jeg enda ville gjort alt jeg kunne for å skape den nære kontakten jeg har med henne, bare på andre måter. Amming er på en måte bare et ekstra redskap for meg i den sammenhengen. På dette tidspunktet er ammingen mest kos i tillegg til en liten tår med godsaker for henne, men det er et bånd vi nyter godt av, og av de fineste stundene vi har på kvelden (på en vanlig dag ammer jeg henne morgen og kveld, og kanskje en gang etter barnehagen om hun har hatt en stressende og lang dag. Er vi hjemme sammen en dag kan det også hende hun ammer på ettermiddagen en gang). Hun traller en liten sang om «puppetid» (basert på den berømte «ryddetid – klokka ti!») og jeg synger til henne mens hun får i seg morsmelk liggende på tvillingammeputa som virkelig har fått kjørt seg de siste årene. Etterpå sitter vi sammen og koser litt, og det er en veldig fin stund vi begge er glad i. Ønsker ikke en mor å amme etter barnet er seks måneder eller ett år er det en ting, men det som er så trist er alle fordommene som er ute å går om at det er rart og ekkelt. Jeg har også ei veninne som har en sønn som hadde puppenekt da han var rundt ti måneder, og helsesøsteren sa det ikke var vits i å prøve lengre, selv om hun ønsket å fortsette ammingen. Det endte selvfølgelig med at hun mistet melken, og nå angrer hun på å ha hørt på helsesøsteren i utgangspunktet. Selv har jeg opplevd press for å få i jenta vår kumelk fra da hun var året, noe jeg bare kastet fra meg fordi jeg har brukt mye tid på å lese og finne ut om hvordan ting er. Ikke at kumelk er direkte galt, men det virker litt rart å si at barnet MÅ ha kumelk når det drikker tilfredsstillende mengder melk fra sin egen art? Joda. At kumelk er bedre for mennesker enn menneskemelk skal du iallefall jobbe hardt for å få meg til å være enig i. Når ammehistorien vår er over vet jeg ikke, men det blir ikke i nærmeste fremtid. Det er et valg både jeg og datteren min tar sammen.

  • Kristine

    30/05/2013 at 12:22 Svar

    Hei! 🙂

    Jeg har ikke barn selv og har da naturlig nok ikke ammet. Men jeg har alltid elsket barn og ønsket meg egne barn, så amming er et interessant tema også for meg!! Nå er jeg desverre i den situasjonen at jeg har måttet fjerne et bryst pga kreft og har kun et eget bryst igjen. Så jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne amme, da et brysts melkeproduksjon neppe er nok til å mette et barn.. selv ikke en liten baby. Jeg vet heller ikke om brystet mitt vil funke til amming, da det er godt med arrvev inni der pga reduksjon av bryststr. 🙂

    Dersom jeg hadde hatt baby nå, ville jeg i utgangspunktet ha ønsket å amme 1 år. Da er barnet så stort at det spiser mye annen mat og melken har ikke lenger den samme ernæringsmessige betydningen for barnet. I dagens samfunn i Norge er det også mange mædre som vender tilbake til jobb/studier etter 9-12 mnd og det kan være et naturlig punkt å stoppe da. Siden jeg ikke har ammet selv har jeg ikke personlig erfaring på akkurat dette, men jeg har hørt det sagt at barn som sliter med nattesøvnen roer seg på natten når mor slutter med nattamming. Siden flere nevner det kan det jo være noe i det….. 🙂

    Personlig synes jeg amming av barn på 2-3 år er litt, hva skal jeg kalle det, ikke ekkelt for det er det ikke, men unaturlig på et vis. Da er barna så store at de ikke trenger puppen og melkemengden er på langt nær nok til å mette barnet. Da blir det mest for kosens skyld tenker jeg.
    Jeg har ikke noe i mot å se kvinner sitte offentlig å amme små babyer, for dem er morsmelk det eneste ene. Men den gangen jeg støtte på en kvinne som satt rett utenfor postkontoret, inne på kjøpesenteret, nesten i dørsprekken til posten og ammet et barn på bortimot 18 mnd reagerte jeg. Tror det er mye fordi barnet var så stort at hun lett kunne gi annen mat og drikke. Selvsagt kan det ha vært grunner for ammingen som bare mor kjente til, sykdom, allergi ol. Som ikke gjør det like enkelt å kjøpe barnemat ute!!

    Jeg leste en gang en artikkel om amming, en av de mange lange som er blitt trykket oppigjennom, der en mor var frustrert fordi hun hadde fått tilsnakk av barnehagepersonalet da hun satte seg ned i garderoben og tok frem puppen for å amme sin sønn som da var rundt 3 år. Dette var ved henting om ettermiddagen. Hun ville amme ham og da mente hun at hun hadde rett til det uansett hvor de var, mens barnehagepersonalet tydeligvis fant det noe pinlig at hun ammet så åpenlyst.
    Hver kultur har sine ting de gjør. Vil de amme til barnet er 3 år så gjerne for meg, men skulle jeg haammet så lenge ville det kun blitt for kosen og kontakten mellom barnet mitt og meg som mor sin del. Det hadde blitt for tungvint ellers. Føler jeg!!

    Men hva da med dem som ikke kan amme? De som må gi flaske enten fordi de ikke har melk eller av ulike grunner ikke får til amming?? Heg har enninner som av ulike grunner har måttet slutte å amme helt eller delvis. Den ene fordi barnet i en alder av 7 uker helt plutselig nektet å ta puppen. Da måtte mor til å pumpe og gi melken sin fra flaske i stedet. Og hun sa en gang til meg at hun slet med følelsene fordi samfunnet rundt fokuserer så voldsomt på at amming er det eneste riktige og når hun ikke klarte det ble det et veldig sårt punkt hos henne. Hun pumpet og ga egen melk i flaske til barnet var 8 mnd. Da hadde hun ikke lenger melk igjen. En annen venninne som ammet, men slet veldig med å få i barnet nok mat, slet veldig med følelsene rundt det at hun var en dårlig mor fordi hun måtte gi morsmelktillegg. Hun hadde det virkelig vondt, men barnet fikk rett og slett ikke nok hos henne og skrek hysterisk, han var jo sulten. Så oppi denne ammedebatten synes jeg vi skal huske på dem som av en ellet annen grunn ikke kan amme, helt eller delvis, og få med at flaskemating er helt ok når man ikke klarerå amme selv. Morsmelktimleggene i dag er så gode at barnet ikke lider noen nød om mor ikke kan amme. Jeg vet om flere kvinner som rett og slett ikke har produsert nok melk eller har hatt for små brystvorter til at de har kunnet amme. De skal slippe å gå rundt med dårlig samvittighet fordi samfunnet pålegger dem og fokuserer voldsomt på noe de ikke av ulike grunner klarer!!!

    • Ingrid

      30/05/2013 at 22:08 Svar

      Ikke tenk at du ikke kan amme med ett bryst! Jeg fullammet min datter i 6-7 mnd med ett bryst og hun var DEN pluggen! 😉 En pupp, ingen hindring altså! Man lager så mye melk som det trengs, om det er fra en eller begge brystene.

      Så gled deg til herlig ammetid 🙂

      • Kari

        09/06/2013 at 11:08 Svar

        Hvis du ammer annenhver time i begynnelsen får du nok melk sannsynligvis. Mange tror de mangler melk i økefaser. Brystet er slapt og ungen vil suge ofte. Det går seg til. lJeg synes fullkornris gir høyere melkeproduksjon hos meg. Så: har du en pupp så prøv den! Du kan bli gledelig overrasket.

  • Jau

    30/05/2013 at 12:23 Svar

    Å se en unge som i ene øyeblikket løper rundt for i andre øyeblikket å henge i puppen til mor er i beste fall en bisarr forestilling i mine øyne. En brannfakkel, helt sikkert, i denne debatten, men det får da være måte på! Og for å dra den enda lenger: hvorfor ikke bare fortsette til poden flytter hjemmefra? Kan jo være ungen trenger litt kos/en skvett før konf’en eller oppkjøringa til billappen også?!?

    • Gunhild

      30/05/2013 at 13:24 Svar

      Nettopp pga slike utspill som dette, mener jeg det er viktig å belyse hva amming er og kan være. Vise til hva som faktisk er NATURLIG og realistisk, og hva som blir et mindre realistisk scenario fremstilt som ovenfor.
      Det er en viss holdning i vår kultur at vi bør avslutte og avvenne med pupp og samsoving og gud vet hva omtrent før babyen har kommet til verden, før det «blir før gæli». For tenk om de vil henge i puppen og samsove til de skal kjøre avgårde i egen bil? Skulle tatt seg ut, det 🙂
      Ja, du setter det absolutt på spissen- og jeg blir ikke provosert lenger, men jeg har et stort ønske om at fakta og jordnære holdninger rundt amming, og da langtidsamming (som i seg selv da er det naturlige, om man følger biologiske behov) kommer på plass.

      Hva man velger å gjøre selv rundt amming, er absolutt opp til hver enkelt. Og ikke alle kan amme, selv om jeg refererer til det som naturlig.
      Men bare for å påpeke en ting, så finnes det ganske mange ettåringer som kan gå. Med tanke på det «rare» med barn som løper rundt, for så å ville ha litt pupp sekundet etterpå 🙂
      Jeg tror man her tillegger barn andre holdninger og synspunkt enn det de naturligvis har, og hvordan det som før er nevnt at pupp og kropp er blitt seksualisert, fremfor noe som er skapt for å gi liv. Lurt å skille litt på akkurat det, når vi snakker om barn og amming.

      • Camilla

        30/05/2013 at 13:47 Svar

        Amen 😉

    • Monica

      02/06/2013 at 22:40 Svar

      Enig med deg, jeg.
      Jeg ser ikke helt poenget med å amme etter fylte ett år. Forskjellige meninger her må jo være lov, uansett hvilken retning det tar…

      • Kari

        09/06/2013 at 11:21 Svar

        Å amme etter fylte 1 år gir sterkere unger. De er friskere og får god mulighet til regelmessig nærhet og blikkkontakt. Jeg mener det gir sterkere psyke hos barnet. De tør prøve mer fordi de kan trekke seg tilbake og få stresse ned komplett. Det er særlig psyken som har godt av dette, særlig hos barnehagebarn. Stress er skadelig for hjernen. Å amme 1 og 2 åringen kan faktisk være gagnlig for hele samfunnet. En trygg unge bidrar til et sunt psykososialt miljø i barnehagen.

  • Abi

    30/05/2013 at 22:36 Svar

    still going strong at 26mnd:)

    a new report «Breastfeeding can reduce a woman’s chance of developing high blood pressure even DECADES later»

    http://www.dailymail.co.uk/health/article-2332797/Breastfeeding-reduce-womans-chance-developing-high-blood-pressure-DECADES-later.html

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    30/05/2013 at 22:53 Svar

    Dette var et veldig bra innlegg Susanne!
    Jeg ammer en toåring OG min lille baby på snart tre måneder.
    Jepp, det stemmer. Jeg er nok en frik i noens øyne, men det betyr ingenting når man vet at det er riktig for sine barn og seg selv.
    Jeg skrev nettopp et innlegg om dette her:
    http://tyskertosa.blogspot.no/2013/05/min-ammehistorie-hvorfor-jeg-ammer-to.html

    Forresten fantastisk bra at du også trekker frem fakta om amming av toåringer rundt om kring i verden, for jeg tror veldig mange av oss har intrykk av at dette kun er forbeholdt U-land eller noen få eksentriske mødre i vår del av verden.

  • Lena

    30/05/2013 at 23:09 Svar

    Hm. Jeg har ingen barn selv, men er utdannet førskolelærer med master i førskolepedagogikk. Jeg har ikke vært borti amming i den grad enda, men tenker at jeg synes det er litt unaturlig å amme til barna er så gamle. I mine øyne er amming en funksjon til for at små barn skal få føde, og etter at de er gamle nok til å spise selv synes jeg ammingen mister sin nytteverdi. Man hører jo at barn får bedre immunforsvar av amming, og det er jo en fin effekt, men fortsatt usikker på om jeg synes det veier opp for amming ved to-treårsalderen. Jeg ser jo veldig ofte hvor flinke og selvstendige barna er ved toårsalderen og oppover, og synes personlig at det føles litt rart å tenke over å selv amme barn i denne alderen. Jeg lurer også på om dette er noe som gjøres fra mødrenes side for å unngå å miste den nærheten de hadde når barna var yngre, en måte å «tvhiholde» litt på barnas yngre tider i frigjørelsesprosessen deres? Jeg stiller meg riktignok litt åpen til dette temaet, ettersom det er godt mulig at jeg endrer mening etter å ha fått barn selv.

  • A.

    31/05/2013 at 00:06 Svar

    Etter jeg ble mamma har amming betydd SÅ mye for både meg og min datter. Nå nærmer hun seg året, men jeg slutter ikke å amme før hun selv mister interessen. Å amme gir en nærhet og tilknytning som er nærmest magisk. Jeg elsker det. Måtte det vare.

    Det handler også om å nyte tiden de er så små, det går så utrolig fort. La for guds skyld barnet selv bestemme. Det er selvfølgelig noe annet om mammaen av en eller annen grunn må slutte å amme, men å regelrett nekte pupp fordi barnet «er for gammelt» er noe annet…

    Nå sporer jeg nok litt av her, men her kommer et lite sluttpoeng;
    Når barnet vel har sluttet med pupp, så er behovet for melk næringsmessig helt borte. Og da sikter jeg spesielt til kumelk. Å amme gjorde meg til en veganer til slutt 🙂 (Synes det er for jævlig at kalven tas fra moren rett etter fødselen, og at melken som var tiltenkt kalven går til oss mennesker).

  • Stine_28

    31/05/2013 at 01:47 Svar

    Hei!
    Jeg ammet datteren min til hun var vel fylte to år.
    Etter å ha lest så mye om amming er bra for immunforsvaret, og at det er bevist at barn som blir ammet lenge blir smarte osv- holdt jeg det gående lenge.
    Synes det var en flott tid, og ser tilbake på det som en veldig positiv tid, og jeg er glad jeg ammet så lenge- tross mange kommentarer fra venninner som synes det hele var ganske rart.
    Datteren min er nå 4 år, og jeg er stolt over at ammingen gikk så fint.

    Flott innlegg foresten, er alltid spennende å se innom bloggen hver dag!
    Keep up the good work! 🙂
    Hilsen stolt mamma til ei flott jente 🙂

  • Marianne SW

    31/05/2013 at 08:51 Svar

    Jeg syns det hadde vært flott hvis man generelt sett hadde blitt litt bedre til å akseptere at folk velger ulike løsninger utifra hva som føles rett, hva man ønsker, hva ungene ønsker og hva man evner…….i stedet for at man blir for opptatt av hva som er den ene mest riktige måten. Jeg syns det bør være like akseptabelt å amme barnet sitt til det er tre år gammelt som å si at man ikke orker/får til og vil kjøre flaske hele veien fra fødselen….uten å bli stigmatisert. jeg ammet lenge og trivdes med det men har venninner som slet forferdelig og som pushet seg altfor langt fordi de hadde dårlig samvittighet for å ikke få det til. De hadde trengt en forståelsesfull helsesøster som hadde sagt at det var helt ok å gi seg. Barnet klarer seg heeelt fint uansett.

  • Ulla

    31/05/2013 at 09:39 Svar

    Minstemann ammet jeg til han var nesten 3 år. Da fikk han pupp når han kom opp i sengen til oss på natten da, ikke på dagtid altså og så stjal han seg en kos på morningene. Dette holdt jeg hemmelig, for når jeg røpte at han fikk pupp til etter fylte 2 år, himlet folk med øynene og var tydelig sjokkerte, men Lillebror og jeg koste oss skikkelig vi:) Eldstemann fikk pupp til han var omtrent 17 mnd, og da avvente jeg ham, så han kunne nok også sikkert ha tenkt seg litt mer mammakos 🙂
    Men jeg elsket det, minstemann elsket det, og nå som han er 4,5 husker han at han fikk pupp, haha:) og husker det som noe koselig:) Han har vært utrolig lite syk, og jeg savner de gode stundene og nærheten jeg fikk med guttene mine ved brystet.

    Gi pupp så lenge du vil, er min oppfordring:)!… og drit i kvinner som påstår vi gjømmer oss bak barna våre! Nyt livet til det fulle, livet er mer enn jobb!!

  • Sandra

    31/05/2013 at 10:40 Svar

    Dette temaet kommer aldri til å bli utdebattert (heldigvis). Men jeg savner som en over her sier, aksept for at folk velger forskjellig.
    Jeg er nok en av de som ikke helt ser poenget med å amme til barn er to år og vel så det. Den kosen en får da, mener jeg kan erstattes av annen type kos og nærhet. Jeg mener også at det ekskluderer far, kanskje utilsiktet, men likevel. Når jeg ser på min 3-åring, føler jeg at jeg kan gi henne annen type nærhet og kos enn ved puppen.
    Selv var jeg helt innstilt på å amme, jeg slet og slet, pumpet og punpet, flere ganger om dagen gråt vi oss begge gjennom måltider. Hun var ikke veldig intr og jeg fikk det ikke til bra nok. Jeg ble både oppmuntret og du verden så mye forskjellig vi prøvde. Men da en på sykehuset sa til meg, det er faktisk ikke verdens undergang om du ikke får det til, da ble jeg enda mer innbitt. Hun hadde jo helt rett, men jeg følte meg helt misslykket.
    Da jenten min var 10 mnd, ga jeg opp, da var jeg både fysisk og mentalt sliten. Men hun fikk da litt, og det er jeg stolt av. Og jeg tror jeg vil prøve igjen om jeg får sjansen.
    Det er klart, alle gjør det som passer for dem, men jeg savner også et annet syn på det å amme større barn. Igjen, man skal vel ikke blande seg inn i hva andre gjør, men når man ber om en mening, må det vel være lov
    å være på «den andre siden» også?
    Jeg rynker litt på nesen av at 2-åringer blir ammet, men jeg har ikke tenkt å steine mødre som gjør det. Men jeg synes det er på tide å slutte. Antistoffene er ikke like viktig for barnet lenger og det kan også birdra til at barnet kan bli stigmatisert av andre barn.Det virker litt mer på meg som at de foreldrene som praktiserer dette tviholder litt på dette, for kosen og nærhetens og alt man kan komme på, sin skyld. Det er jo vanskelig å gi slipp, for mange ER jo dette kos, men det er kanskje på tide å slutte når barnet snakker i hele setninger og krever pupp? Synes jeg 🙂

  • Brit

    31/05/2013 at 12:11 Svar

    Inntrykket mitt er at negative holdninger til amming gjerne kommer fra dem som ikke selv har ammet; umodne menn, barnløse kvinner eller mødre som ikke har fått det til. Da jeg ammet eldste trodde jeg at det helt av seg selv ville avta da han ble 1 år, det var jo ikke normalt å amme lengre enn det?. Men så innså jeg at et barn på 1 1/2-2 år faktisk ikke er så veldig stort enda, og godt kan ammes litt lenger, såfremt dette er noe barnet ønsker. Ja, så kan de kanskje både gå og snakke litt, men følelsesmessig er de jo fortsatt umodne. Jeg avsluttet ammingen da eldste var litt over 2 år, da var jeg gravid igjen. Nå ammer jeg yngstemann som nærmer seg 2, og antar at det avsluttes i løpet av de neste mnd. Det er annerledes å amme en 2 åring enn en nyfødt; nå handler det nok mere om trøst og trygghet og litt avkobling på fanget. Jeg synes det er en helt grei ting å amme, men jeg gjør det ikke for min egen del. Og jeg gjør det ikke i offentlighet. Synes egentlig det er rart at folk som ikke selv har ammet har en mening om dette… Mange er så veldig opptatt av hva som er «normalt» at de glemmer å kjenne på morsinstinktene, og kanskje ikke ser hva barnet trenger, både av tid og ro og nærhet, også ut over det første året.

  • Karianne

    31/05/2013 at 14:28 Svar

    Hei. Har aldri skjønt dette med mindre sykdom når man ammer etter fylte ett år. Er det forskning som bygger opp om det? Mine barn har ikke vært mye syke, mindre enn andre, og de ble ammet til de var ca 7-8 mnd gamle

  • Thomas

    31/05/2013 at 15:20 Svar

    Jeg er 40-år og blir ammet av min kjæreste

  • megigjen

    31/05/2013 at 19:40 Svar

    fy f…, der gikk fredagspizzan i bøtta…..

  • Margrethe

    31/05/2013 at 23:09 Svar

    Fremheving av morsmelkens gode egenskaper er ikke en kritikk av folk som ikke ammer, men viktig kunnskap for at folk kan ta informerte valg ( de som kan amme). Amming er flott så lenge både mor og barn er fornøyde med det. Tenker likevel at det er stor forskjell på å amme hjemme, og å gjøre det i full offentlighet. Jeg synes vi kan vise respekt for andres bluferdighet uten å bli fornærmet. Har selv tre barn som har fått die mye, ofte og lenge, men sjelden i offentligheten.

    MERK: Moren ammer, barnet dier!

  • Christina

    31/05/2013 at 23:19 Svar

    Fin og spennende artikkel! Jeg ammer sønnen min fremdeles, han er snart 11 måneder. Planen min er i hvert fall å amme til over sommeren, men jeg ser ingen grunn til å slutte ennå. For oss er amming flott, praktisk og naturlig. 🙂

  • blomst

    01/06/2013 at 03:35 Svar

    jeg ammet min eldste datter kun 4 mnd, grunnet lite melk. jeg ante ikke at jeg måtte drikke 0.5 liter vann etter hver amming for å lage nok melk, ingen fortalte meg dette. Hun var mye syk opp gjennom barndom, har dysleksi og ulike andre utforsdringer. Min yngste datter ammet jeg til 3 år, men hun fikk lov å suge på brystet når hun ville til hun var uinteressert etter ca 5 års alder. -superfrisk, hyperinteligent og oppvakt. Utrolig trygg og selvsikker. Nå er hun 15, og en leder i klassen og på trinnet. En trygg alfa-hunn som har styrke og overskudd til å dele av sin indre trygghet iog glede med alle på sin vei, og som dermed alle mennesker er tiltrukket av!!

    http://www.google.no/url?sa=i&source=images&cd=&cad=rja&docid=2v4bCfQGe9lPKM&tbnid=U57_nCg8kmIXXM:&ved=0CAgQjRwwAA&url=http%3A%2F%2Fwww.styleite.com%2Fmedia%2Ftime-magazine-breastfeeding-cover%2F&ei=5U2pUcW5OqWYiALoq4GgAQ&psig=AFQjCNEhC8c-TLPhQaChY6Dr3Xi0GUOjIg&ust=1370136422027568

  • Frøydis Ali Walstad

    03/06/2013 at 14:54 Svar

    jeg har 4 voksne bar. Min første datter ble ammet i 3 uker, det var min mors ustanselge mas og min egen usikkerhet som gjorde slutt på ammingen etter disse uekene. Min andre datter ble født 5 år etter. Henne ammet jeg til hun var 3 år. Det skapte et nært og fint forhold, men kosestundene ble færre etterhvert som hun vokste til. Mine to neste barn ble ammet til de var 2 år. Jeg føler seg jeg la grunnlaget for et fint mor/barnforhold og det var ammetidene som var stunden da jeg roet ned og kunne nyte det fine båndet mellom oss.Barna ble heller ikke ammet offentlig når de var så store, vi koste oss i heimen med det. I vår kultur pr idag er det nok ikke så vanlig man ammer til de er 2-3 år, men det var vanligere før. I andre kulturer er det derimot helt vanlig.Jeg synes man skal gjøre det man selv føler er rett og godt for barna sine. Ingen andre har noe med det og alle vet at amming er bra for barnet. hvor lenge man holder på er opp til mor og barn. Lykke til alle ammende mødre 🙂

  • Hanne

    03/06/2013 at 22:18 Svar

    Satt på t-banen en dag overfor en mor med sønn på to-tre år. Han var sulten så moren spurte om han ville ha pupp eller banan. Banan svarte gutten, så da var det kanskje på tide å gi opp ammingen der….

  • C.

    10/07/2013 at 16:02 Svar

    Hei, jeg oppdaget nettopp bloggen din (treg ja), og ble sittende å lese bakover til jeg kom hit.
    Så flott at du tar det opp!
    Jeg ammer minsten min på straks 2.5 år og har ingen planer om å slutte enda. Jeg har såvidt tenkt at jeg selv kanskje vil føle meg ferdig med ammingen når han er 3, vi får se.
    Jeg har alltid ammet han offentlig, når han vil ha får han, uansett hvor vi er, det har jeg alltid tenkt. Jeg har heldigvis aldri fått noen kommentarer på det, og jeg er en sånn som sier klart i fra hvis jeg hadde fått det.

    Han ammet hver 2. time til han var 15 mnd. Og etter det ble det gradvis mindre til han selv kuttet den siste dagammingen rundt 2 år, omtrent samtidig med den ene nattammingen som var igjen. (Han ammet før dagsoving i helgene da, helt til han nylig sluttet å sove på dagen.)
    Nå er det morgen og kveld, og vi koser oss veldig med det, verdifull stund for oss begge. Det er så mange fordeler for både barn og mor (mange gode helsemessige grunner for mor bla.), og mine som har langtidsammet har vært veldig friske, de er trygge og selvstendige, og langt fremme i fohold til andre jevnaldrende. Det er jo fantastisk for tilknytningen også i en hektisk hverdag.

    Anyway, digresjon, jeg digger bloggen din i sin helhet!
    -Ny, fast leser. 😀

  • Frøydis Ali Walstad

    12/11/2013 at 20:57 Svar

    Vi har i 2013 fjernet oss så mye fra det virkelige liv og oss selv at vi tror alt utenom A4 formatet er unormalt. Jeg ville nesten si det er omvendt.Til alle tider og i alle kulturer bar mødrene ammet sine barn over lengre tid. Variasjoner finnes selvsagt, men de ammet lengre før enn hva som er dagens gjengse praksis.

    Jeg har selv 4 barn. Den edste datteren min ble født da jeg var 19, jeg var meget ung og uerfaren og ikke så rent lite flau over det man idag er helt åpne om. Amming var ett av disse feltene, og min mor gjorde ikke saken enklere. Jeg gav derfor opp etter 3 uker og gikk over til flaske.
    Min andre datter ble født 5 år senere og da hadde jeg bestemt meg. Ingen skulle føkke til ammeopplegget. Hun ble ammet til hun var tre år. Det var en fantastisk tid som knyttet oss sammen på en veldig god måte. Jeg måtte også roe ned for jeg var i utgangspunktet en urolig sjel.
    Min tredje datter fikk 2år på brystet og min yngste, en gutt likedan. Men han varslet selv en dag og sa: No nok! Da var han ferdig med amming og klarte seg flott uten.
    Å amme er sunt, det er godt for barnet å ligge tett inntil morens bryst og kjenne hennes lukt og det gir trygghet og nærhet.Det er du og kun du som skal bestemme når du skal slutte å amme. Ikke bry deg om dumme kommentarer eller negative ytringer. Vit at det er du og barnet som teller, ingen andre. Kos deg med barnet så lenge begge har lyst og behov. Den dagen kommer at de ikke vil eller de vil si fra….. da er det nok!

  • mari

    10/04/2014 at 11:40 Svar

    Min datter er nå 3 år og 1 mnd og får fremdeles en og annen rolig stund ved puppen. Ikke daglig og ikke fast, men ganske ofte. Prøver å runde det av nå, for det er litt pinlig når andre ser at hun stikker hånden nedi blusen. Men vi har hatt det utrolig herlig med amming så lenge. Den blikk kontakten og så rolig og godt hun har det når hun får ligge der er utrolig…Hun har vært ekstremt lite syk, selv når barnehagen florerer av sykdom så slipper hun unna. Jeg er ikke i tvil om at det er en sammenheng:) Kommer til å gjøre det med neste barn også hvis det vil:

  • Kamilla

    07/11/2014 at 16:01 Svar

    Jeg er for amming så lenge barn og mor ønsker! Amming er flott ! 🙂 og de som ikke liker å se en mor amme sitt barn kan se bort 🙂 Ammer min 19 mnd gamle sønn, og har alltid sett for meg å amme helt til barnet er selv klar til å løsrive seg. Men dog hadde jeg nok satt grensen ved 2-3 års alder. men jeg er nå dessverre så sliten av anmingen at jeg ønsker å slutte snart, og gutten min er helt uenig! Håper vi kan komme til enighet snart. Haha. elsker å amme!

  • lisa

    11/07/2015 at 14:58 Svar

    Ammer min på 20 mnd. Han har aldri vært syk. Om han vil fortsette til 3 får han nok det. Dattera mi som nå er 16 fikk til hu var to.Sjelden syk hu også. Har onga i senga også hær i huset. Hva jeg tenker er at de i de førtste 2-3 årene danner det emosjonelle minnet. Det er nok ikke uten grunn at vi ikke husker så mange bilder fra den første tida. Det er i løpet av denne tida vi skal lære oss og bli trygge. Så jeg velger og sette av disse første årene helt og fult til dette. , jeg er sikker på at dette er det verdt.

Post a Comment