Et navn! Hva er et navn?

– Susanne Louise Kaluza! Slipp håret til søstera di med en eneste gang!

Da jeg var barn føltes det noen ganger som om foreldrene mine hadde gitt meg et mellomnavn bare for å ha muligheten til å understreke når de mente alvor. Navnet be aldri brukt i det daglige, kun hvis jeg var i ferd med å tråkke over streken.

– Susanne Louise Kaluza! Hva er det du gjør? Du kan ikke klippe i buksa di!

(Men dette er jo begynnelsen av 80-tallet mamma. Alle jeg ser går med bukser med hull..)

Her tipper jeg dobbeltnavnet ble brukt, før mamma og pappa begynte å le og fant fram kameraet. 3 år og har sneket meg opp i mammas sminkepung for å ta på fin rød leppestift. Husker fortsatt det var ubegripelig for meg hvordan de med en gang skjønte at jeg hadde vært inne og sminket meg.

Mellomnavnet var derfor lenge et «kjeftenavn», selv om jeg i dag synes Louise -som jeg har etter mormoren min– er nydelig. Da datteren min ble født bestemte jeg meg for at dobbeltnavnet hennes ikke skulle brukes for kritisere.

Jeg har stort sett klart å holde meg, men fortsatt tar jeg meg i å bruke fornavnet -litt sånn med utropstegn etter- når hun gjør noe jeg vil hun skal holde opp med.

Ferska! Mumser potetskruer før middag.

En venn av meg som jobber i barnehage har gjort meg bevisst på hvor mye makt som faktisk ligger i et navn. Hun har lært meg at det er fint å bruke navnet til barnet -gjerne mange ganger – når det gjør noe du synes er fint eller når dere møtes. Navnet er det meste personlige vi har, og er tett knyttet til identiteten vår. Derfor er det fint å bygge opp den positivt. I barnehagen hennes forsøker de derfor å unngå å bruke barnets navn når de er irritert eller skal irrettesette barnet. Det er nemlig handlingen vi sier nei til, ikke barnet. Handlingen vi korrigerer, ikke barnet.

Bruker du navn for å understreke alvoret når du vil stoppe barna eller er irritert? Og har du opplevd at ditt fulle navn først kommer fram når det er alvor?

PS: På jakt etter inspirasjon for nestemann? Her finner du lister over populære guttenavn og jentenavn i andre land!

No Comments
  • Huff, jeg kjenner at du traff meg midt på hodet her altså. Storebror bruker vi nesten aldri mellomnavnet på av en eller annen grunn, Storesøster bruker jeg mellomnavnet på når jeg skal få henne til å høre etter ( ikke nødvendigvis fordi hun gjør noe galt, men fordi hun ikke viser at hun hører hvis jeg bruker bare det ene navnet)hun har et mellomnavn jeg skulle ønske vi brukte mer generellt for det er veldig få som heter det : Karense.

    Minstemor er bare 4,5 mnd så det er en stund til hun gjør ugang, men jeg skal virkelig huske på å bruke det mer i positiv forstand og ikke bare når de gjør noe galt.

    • Susanne Kaluza

      16/08/2013 at 09:18 Svar

      Karense! Det var virkelig et nydelig mellomnavn! Kanskje du skal gjøre det til et kosenavn? At du bruker det hver gang du skal si noe virkelig fint til henne <3?

  • Kine Marie

    14/08/2013 at 11:06 Svar

    Hehe her kjenner jeg meg igjen! Eller kjenner samboeren igjen, for han bruker alle navnene til guttene når det er alvor. Ikke bare når de har gjort noe de ikke har lov til – også om de trenger å få opp farten når vi har dårlig tid 🙂

    • Susanne Kaluza

      16/08/2013 at 09:18 Svar

      Hehehehe, høres kjent ut 😉

  • Anne Birgit Kalvik

    14/08/2013 at 17:55 Svar

    spikeren på hodet – hvorfor begge barna mine har kun ett navn :p jeg har hørt strengestemmen til mamma bruke begge navna mine hele livet 😉

    • Susanne Kaluza

      16/08/2013 at 09:19 Svar

      Du har faktisk tatt konsekvensen av det du;-) Fornftig!

  • Steinsdotter`s Saga

    14/08/2013 at 19:33 Svar

    Så morsomt innlegg 😀

    Utrolig bra lærdom i det vennen din fra barnehagen nevner. Aldri hørt det før, men virker logisk når jeg tenker på det.

    Ellers kan mellomnavn være hjelpsomme på flere måter. For eks. heter min datter Sara. Når hun gikk på skolen i Oslo var hun aldri alene om å hete nettopp det i klassen, så det hjalp på for alle at hun også hadde mellomnavnet Helen. Sara Helen. Det var ingen andre med det navnet.

    Og så synes jeg et mellomnavn kan være et fint bindeledd _mellom_ et fornavn og et etternavn som ikke passer sammen eller klinger rart på egenhånd. Med et mellomnavn kan hele navnet plutselig bli kjempevakkert.

    • Susanne Kaluza

      16/08/2013 at 09:21 Svar

      Gode innspill! Jeg synes også mellomnavn er en fin måte å hedre familiemedlemmer på. Oppkalling blir så mye lettere når man har to navn å spille på!

      • Steinsdotter`s Saga

        16/08/2013 at 09:35 Svar

        Enig.

        Helen er faktisk også mellomnavnet til min mamma.
        Og blir det en jente til har jeg veldig lyst til å bruke min bestemors mellomnavn, som er Julianne, på en eller annen måte.

        Det er en veldig fin «tradisjon» 🙂

  • Inger Lise

    15/08/2013 at 16:19 Svar

    Ouch, den svei!

    Veeel, vi bruker ikke hele navnet hennes baaare for å understreke når vi mener alvor, også når det vi sier faller på døve ører, eller rett og slett ønsker å fange oppmerksomheten hennes og vil gi det et annet vri enn bare den samme gamle «Tiddy…»… Men at det kommer en lang regle med navn når vi tar henne på fersk gjerning, eller hun gjør som hun ikke skal, det skal jeg ikke nekte for, og vi burde vel kanskje ikke gjøre det så mye. *kremt* :-/

    • Susanne Kaluza

      16/08/2013 at 09:22 Svar

      Hehehe. Har tatt meg i å gjøre det samme selv mange ganger altså. Men hjelper å være bevisst på det!

  • Gründermamma

    18/08/2013 at 13:20 Svar

    Oj, dette har jeg ikke tenkt over. Hmmm, en liten tankevekker. Min sønn har bare et navn, men jeg bruker ofte kallenavn på ham når han er snill og søt, og så kommer det: Nei Mateo nei! når han gjør noe han ikke får lov til. Helt sikkert ikke bra!! Dette må jeg ta til meg og endre på. Skjerpings nå! Takk for tipset!

Post a Reply to Gründermamma Cancel Reply