Bør mammaer få 262 000 i året for å passe egne barn?

Morsrolleorganisasjonen Tid for Barn kom med et interessant utspill i Vårt Land tidligere i denne uken. De mente at alle mammaer (eventuelt pappaer) burde få betalt det samme som en ufaglært assistent for å være hjemme og passe barna sine. Denne «mammalønnen» skulle vare fram til barnet blir tre år.

Som småbarnsmor selv må jeg si jeg lett lar meg friste av alle forslag som vil gjøre livet enklere for meg. Og både mannen min og jeg kunne gjerne tenkt oss å vært mer hjemme med barna før de startet i barnehagen.
Likevel blir jeg betenkt. For er det fornuftig bruk av fellesskapskassa? Er det rettferdig? Og vil det føre til mest positive konsekvenser eller vil de negative -utilsiktede konsekvensene- gjøre det til dårlig bruk av pengene?

Og enda viktigere. Er det gitt at alle barn har det bedre hjemme med mor eller far i tre år enn i en barnehage? Spiller ikke flere faktorer inn for om hverdagen faktisk blir bra? Som om barnet da skal tilbringe 3 år i strekk i en toroms i femte etasje eller i et hus med god boltreplass? Finnes det en hage eller en lekeplass der barna kan leke? Hva med barn av psykisk syke? Barn av foreldre som ikke snakker norsk?

NRK ba meg skrive en kronikk om temaet, og det har jeg gjort. Den ligger ute på NRK Ytring sine hjemmesider nå.

Nå vil jeg gjerne høre hva du mener! Synes du staten burde gi småbarnsmødre en årslønn for å være hjemme og passe barn? Hvorfor  eller evenuelt: hvorfor ikke?

No Comments
  • Marita

    21/08/2013 at 12:25 Svar

    Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Selvfølgelig skulle jeg veldig gjerne vært hjemme lenger med 1-åringen min nå. Det er ikke et brennende ønske for meg å sende han i bhg 15 mnd gammel, men han elsker å være der. Det gjør at jeg kan gå på jobb med litt bedre samvittiget og få brukt utdannelsen som jeg tross alt har betalt ganske mye for å få. Men gjør vi om du sier og løfter hodet litt og ser ut i resten av verden, så har vi det så fantastisk godt når det gjelder ordningene rundt det å få barn her i Norge.
    Det heter at mye vil ha mer, og jeg tror at man aldri blir fornøyd uansett hvor mange goder man får.
    Og ja, det er en del andre sosiale grupper her i landet jeg heller ser kan få 262.000 i året.
    Ha en fin dag 🙂

    • Azajtsev

      21/08/2013 at 19:31 Svar

      Jeg får mindre i året ved å passe på 24 demente alene på nattevakt!!! Og det er ikke mine pårørende en gang!

      • Gerd

        22/08/2013 at 00:00 Svar

        Azajsev: Jeg er så helt enig med deg. Her er det noe som er feil.

      • Dr

        22/08/2013 at 00:36 Svar

        Så slutt da. Fint at du tar den jobben og all honnør for det! Men syting over en posisjon du selv frivillig har satt deg i, har jeg lite til overs for.

        • Susanne Kaluza

          22/08/2013 at 07:56 Svar

          Hun syter jo ikke.Hun bare påpeker absurditeten i at man skulle tjene mer for å passe sitt eget barn enn å passe 24 demente. Det sier seg selv at det ikke ville blitt mange igjen til å passe de demente med en slik ordning..

  • Hild Frøya

    21/08/2013 at 12:31 Svar

    Helt enig med deg. Veldig bra skrevet.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 10:12 Svar

      Tusen takk!

  • Kjersti S-T

    21/08/2013 at 12:39 Svar

    Nok et konstruktivt forslag fra de kloke mammahodene i «morsrolleorganisasjonen Tid for barn»! Nok en gang blir barnehagen gjort til den store stygge ulven i tid til barnehagestart. Jeg har to barn og kunne ikke vært lykkeligere over å sende min ettårige datter i den pedagogsike samfunnsinstitusjonen som barnehagen er her i Norge.

    Jeg hadde ikke ønsket å gå hjemme lengre med henne pga at jeg ser hvilken glede hun har av å være der. Nå skal det nevnes at jeg blir ferdig utdannet førskolelærer til jul, og dermed vel regnes som hjernevasket av staten av Tid for barn. Det får så være, de burde åpne øynene til de andre utfordringene vi har i samfunnet som f. eks. eldreomsorgen. Jeg er enig med deg i denne saken Susanne!

  • Ellen

    21/08/2013 at 13:07 Svar

    Jeg må sende noen spørsmål tilbake: La oss ta et sykehus som eksempel: Hvor for skal barnet til den kvinnelige legen være vært tre ganger mer verdt enn vaskehjelpens barn? Slik er det faktisk i dag når foreldrepenger avhenger av inntekt. Er det er bra bruk av fellesskapets penger? Ville det ikke være bedre at alle tjente det samme som er hjemme med barn?

    Og ønsker du å gjøre barnehage obligatorisk? Hvordan skal du ellers «redde» barna til psykisk syke eller til dem som ikke snakker norsk?

    Jeg mener at alle bør få samme beløpet utbetalt det året de er hjemme med barn. Jeg er imidlertid usikker på dette med mammalønn etterpå. Bedre bruk av penger fellesskapets penger ville være en sosial boligpolitikk a la 60-tallet, og at alle uansett inntekt har rett til trygd og sykepenger. Vi bør tilbake til et samfunn der en inntekt er nok for å finansiere forbruket i en familie. Dessuten: Enslige forsørgere må få mer tid til ungene sine, det er viktigere enn lønn til mammaer/pappaer som lever sammen. Barnehager kan vi bygge ned eller omgjøre til åpne barnehager. Jeg er enig med Tid for barn i at unger trenger foreldre – ikke pedagoger.

    • Siv

      21/08/2013 at 13:30 Svar

      Foreldrepenger er ikke penger til barenet, ei heller et beløp som gjenspeiler de enkeltes barns vedri, det er en kompensasjon til mor og far for tapt innktet i permisjonstiden.

      Dersom du mener at alle i dette landet burdet ha samme inntekt, uavnehgig av yrket, hvor ligger da «gulleroten» i det å ta en lang kostbar utdanning? DE som tar lang utdanning sitter igjen med mer lån i tillegg til sin noe høyere inntekt, desverre gjennsepieles ikka alltid lønna utdannelsen heller, men det er en annen diskusjon.

      Vi kan da vireklig ikke snu nesen og gå tilbake i tid til 60- tallet!

      Ellers vil jeg si at dette blogginnlegget var valdig fornuftig, tror egentlig ikke permisjonsordningen økonomisk i dag, trengs å endres i særlig stor grad, vi har det veldig godt slik vi har det. Eneste jeg kunne tenkt var annerledes, var at far, på lik linje med mor, kunne opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger,uavhengig av om mor har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger. I dag er det nemelig slik at dersom mor ikke har jobbet noe før fødsel, får ingen foreldrepenger, kun engangsbeløp ved fødsel

      • Ellen

        21/08/2013 at 14:40 Svar

        Siv: At man tjener ulikt når man jobber, det får så være. Men at staten skal betale ut ulike beløp avhengig av inntekt når man får foreldrepenger – nei, det synes jeg ikke. Jeg synes ikke foreldrepenger skal være erstatning for tapt inntekt, men en lønn for å passe barnet sitt. Og den bør være lik. En lege tjener så godt at hun bør kunne legge til side litt for å klare seg gjennom det året. Vaskehjelpa derimot, kan gjerne få litt ekstra det året. Ikke meg i mot. (Og i parentes bemerket er dette et forslag jeg aselv ville tapt masse på. Jeg har lang og kostbar utdannelse.)

        Og, NB, det er boligpolitikken på 60-tallet jeg taler for. Og muligheten til å leve på en inntekt per familie.

        • Ragnhild

          21/08/2013 at 16:18 Svar

          Det man får utbetalt i foreldrepenger fra NAV er uansett begrenset oppad til 6G, så med mindre arbeidsgiver betaler mellomlegget er det ikke veldig stor forskjell i hva man får utbetalt. (dette gir en skjevhet for den høytlønnede siden de betaler MER skatt, men får MINDRE igjen for det ift hva de faktisk har betalt)

          Forbruket på 60tallet var mye lavere enn idag, så det blir litt usaklig å si at at man må tilbake dit at en inntekt er nok til å finansiere en families forbruk. Det høye antall kvinner som jobber deltid tyder uansett på at veldig mange har god økonomi og klarer seg på redusert inntekt.

          Ellers enig i at at alle burde ha trygderettigheter uavhengig av inntekt.

          • Ellen

            21/08/2013 at 17:56

            6G er over 500 000 i året. Det er vel omtrent det dobbelte av hva en renholder betaler. Og dersom man bare har rett til engangsstønad, så er forsjkllen enorm!

            Det er ikke usaklig å si at en familie i dag bør ha mulighet til å leve på en inntekt. Med en boligpolitikk a la 60-tallet bør det være mulig. Med det mener jeg vi bør satse på lavinnskuddsboliger og et godt regulert privat leiemarked. Det er en mennekserett å bo, men ikke å eie egen bolig. Dessuten er boligprisene i dag drevet i været nettopp fordi folk har RÅD til å betale mer pga to inntekter.Altså toinntektsfamilien er en av grunnene til de høye boligprisene i et fullstendig liberalisert boligmarked.

            Det høye antall kvinner som jobber deltid tyder på at mange har god økonomi og at mange forsaker matrielle goder som andre tar som en selvfølge. Forbruket i Norge er ikke likt fordelt, og kan med fordel reduseres til fordel for tid med egne barn. Vi er verdensmestre i å pusse opp egen bolig. Hva med å bli verdensmestre i å bruke tid på egne unger i stedet?

            Flott at du er enig i at alle bør ha rett til trygderettigheter uavhengig av inntekt. 🙂

        • Gunnhild

          21/08/2013 at 20:42 Svar

          et er mange ulemper med fast sum. Veldig mange vil ikke ha råd til å være hjemme i opp til tre hundre år på den inntekten som nevnes. Boligpolitikken på 60-tallet – da en familie kunne bygge hus på en inntekt – er LANGT fra der vi er i dag. En slik ordning vil føre til at vi får en haug med kvinner (også kvinner fra andre land, som vil få barn hvert tredje år gang på gang for å sikre familieøkonomien) som velger å ikke gjøre noe. De kommer ikke til å ta utdanning, få seg arbeidserfaring. De kommer til å føde barn, og den dagen de faktisk må i arbeidslivet så har de ingen erfaring, ingen referanser, og verre enn noe: dårlige norsk-kunnkap. De har ikke tjent opp pensjon, sykepengerettigheter. Det vet vi fordi vi har sett effekten av hvordan overgangsstønad virket før det var aktivitetskrav etter at barnet ble ett år. Så det kan virke som en flott ordning i første sving, men på lang sikt vil denne ordningen føre til at kvinner faller bakpå igjen, og det kommer til å dele seg i to: de som tjener på en slik ordning, som ikke har hatt lønnsinntekt før fødsel – og som da vil se på det som en lukurativ ordning, og de som ikke har råd til å være hjemme med barnet, fordi de vanligvis har høyere lønn. Spare penger? Vi lever etter lønnsinntekt – bruker det vi har. Bor etter inntekt, og selv bor jeg i Norges dyreste by – og kunne ikke gått hjemme i tre år på en slik lønn. Antagelig måtte jeg jobbe igjen etter svært kort tid. Denne perioden kommer ofte i etableringsfasen, når utgiftene er på topp. Det er merkelig at noen tror dette ville være bra for kvinner på sikt. Det vil og bli kvinnene som velger en slik ordning, ofte (!) tjener mannen mest, og det ville bli en mye større utgift. Så da skaper vi enten veldig små barnehagebarn, eller hjemmeværende kvinner – langtidsledige. Jeg reagerer og på at det er mødrene som automatisk skal være hjemme. Dette er et skritt frem, fire tilbake i forhold til likestilling.

          • Gunnhild

            21/08/2013 at 21:26

            ja..ikke tre hundre, da… herlighet. Tre år, selvsagt!!!

          • Ellen

            22/08/2013 at 04:20

            Men dersom du ikke kunne gått hjemme tre år på en slik inntekt – hvordan har rengjøringspersonale og assistenter i barnehage råd til å bo i Oslo da? De må jo som deg «leve etter inntekt».

            Jeg er skeptisk til en slik treårig mamma/pappalønn. Og samme utbetaling til alle det første året krever jo at man FØRST gjør noe med boligpolitikken. Og beklager at jeg maser sånn om boligpolitikk, men jeg tror det er her nøkkelen til en god familiepolitikk ligger. Og en bedre familiepolitikk får vi også dersom vi dytter familier i retning lavere forbruk – mer tid. Vi må snakke mer om hva vi faktisk har behov for – ikke hva vi tjener på.

      • gunnhild

        26/08/2013 at 17:40 Svar

        Far har rett på foreldrepenger hvis mor går i studier eller på jobb. Ikke på lik linje som mor, men 49 uker på 80% det er jo litt, det! Virker urimelig å betale får for å være hjemme når mor allerede passer barnet. Det er forøvrig mange fedre som tar ut fedrekvoten når barnet er i barnehagen, for å bygge eller pusse opp noe…

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:46 Svar

      Her har dere hatt en lang og god diskusjon ser jeg men det jeg tenker er:
      1) Foreldrepenger er kompensasjon for bortfall av innetekt. Det er for at folk skal ha råd til å føde barn. Vaskedamas barn får ett år sammen med barna, på lik linje med legens. Og folk går ikke konk fordi de ikke kan betale huslånet sitt i permisjonen. Man tar jo opp lån etter inntekt. Som poengtert under her så er det mange høytlønnede som går ned vesentlig i lønn ved permisjon ved at de ikke får dekket mer enn 6G.
      2) Barnehage skal selvsagt ikke være obligatorisk. Det finnes nok av andre gode insenitiv, slik vi har i dag der f.eks barn i kontakt med barnevernet får prioritert plass i barnehage, samme med barn av innvandrere, barn av lavtlønnede får barnehageplass billigere etc.
      3) Jeg vil som deg heller bruke mer penger på enslige forsørgere enn å gi en direktørmamma 786 000 for å være hjemme med barnet til det er tre år.

  • Rune

    21/08/2013 at 13:33 Svar

    Jeg syntes alt dette foreldrepenge-greiene er noe tull egentlig. Hvorfor? Vi har bedre kjøpekraft nå enn tidligere, og i «gamle dager» da jeg var liten fantes ikke alle disse støtteordningene. Da var det barnetrygd, ferdig med det.

    • Hilde N.

      21/08/2013 at 15:41 Svar

      Min mor fikk på 80-tallet det samme i barnetrygd som det jeg får i dag. Man fikk veldig mye mer en tusenlapp for 30 år siden.

      • Susanne Kaluza

        22/08/2013 at 14:47 Svar

        Ja, men da kostet barnehage 8000 kr i måneden og mor hadde 3 mnd barselperm. Våre barn (og vi!) er langt heldigere!

  • Tid for kos

    21/08/2013 at 13:35 Svar

    Bra skrevet og så liker jeg navnet Tid for barn.
    Det skal være tid til alt.
    mvh
    tidforkos.no

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:48 Svar

      Hahaha. Sant!

  • Eva

    21/08/2013 at 13:40 Svar

    Unge kvinner i dag er kun opptatt av selvrealisering. Kort sagt: Når noen ønsker å være hjemme, må vi andre jobbe mer! Jeg ville også gjerne være hjemme med barnebarna mine, så mine døtre kan jobbe, gjøre en samfunnstjeneste, karriere, opptjene pensjonspoeng, betale tilbake utdanningen som staten har betalt, sikre seg ved skilsmisse ( 50% skiller seg). Hele problemstillingen er latterlig. Se på de godene samfunnet tilbyr foreldre- det er en skam å kreve mer- være hjemme, men ta inn over deg at det tapper statskassa for milliarder. Da jeg selv fikk barn og studerte: 3 mnd. permisjon etter fødsel, måtte følge studieprogresjon- hvis ikke, mistet jeg studieplassen ved UiO, barnehage, leilighet ,morstrygd og utdanningsstønad. Barna mine har ikke tatt skade av denne barndommen.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:49 Svar

      Det er et strålende poeng! Med logikken til Tid for barn måtte det også vært greit å betale bestemor for at hun vil jobbe redusert og se barnebarna mer. Kanskje vi bare skal betale alle for å være hjemme så de får sett barn, barnebarn, tantebarn og aldrende foreldre så mye som mulig`Familien er tross alt viktigst 😉

  • Mamma

    21/08/2013 at 13:41 Svar

    Selv om jeg mener at det å være hjemme med barn er mer enn en fulltidsjobb og er verdt beløpet samfunnet ellers ville brukt på barnehageplass, så tenker at det unsett aldri kommer til å bli en mammalønn utenom dagens nåværende kontantstøtte. Dette fordi kontantstøtten allerede er et betent tema med tanke på innvandrerkvinner og deres manglende deltakelse i arbeidslivet og dermed manglende intergrering i samfunnet. Kontantstøtten er allerede med på å holde mange kvinner hjemme med flere barn i åresvis, barna lærer ikke norsk og ikke mødrene heller. Det kan også føre til at noen unge jenter velger å få barn altfor tidlig siden de tror at det er lettere enn å gå ut i arbeidslivet og som kan føre til at de ikke klarer å komme ut i arbeidslivet eller få en utdannelse senere. Dermed tenker jeg at det blir politisk uaktuelt å innføre en slik ordning.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:50 Svar

      Godt oppsummert!

      Og ja, jeg er helt enig med deg i at det er (mer enn) en fulltidsjobb å gå hjemme med barn. Respekt til alle som klarer det årevis i strekk!

      Men som du sier: For mange negative konsekvenser til at samfunnet kan finansiere det av fellesskapets penger.

  • Rikke

    21/08/2013 at 14:07 Svar

    Hei Susanne!

    Jeg har aldri kommentert før,men påstanden om «mammalønn» provoserte meg så voldsomt at det fikk en kommentar ut av meg. Jeg leste artikkelen din og er helt enig, du har så mye bra å komme med:)

    Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke lyst på det senere. Så at jeg da absolutt ikke får noenting ut av det er ikke det hele. Når eldrebølgen flommer over oss og vi egentlig bør bruke mindre penger så mener jeg det er urimelig at man skal hive penger ut vindet. Som du selv sier, hva med sosialisering, integrering? Skal dette også telle for mennesker med høy inntekt/formue?

    Jeg er ikke spesielt bekymret for at det går gjennom, for som så mye annet.. tanken er god, men i teorien funker det ikke. Super blogg!

  • trille

    21/08/2013 at 14:25 Svar

    Mamma says:
    August 21, 2013 at 13:41
    Selv om jeg mener at det å være hjemme med barn er mer enn en fulltidsjobb og er verdt beløpet samfunnet ellers ville brukt på barnehageplass,

    ??? Hva i all verden er dette? Er det å være hjemme med barn MER ENN EN FULLTIDSJOBB? Hahahaha…Hvordan får du det til?

    • Mamma

      21/08/2013 at 15:33 Svar

      Først og fremst tusen takk for en utrolig saklig kommentar. Og ja, jeg mener at å være hjemme med (flere) småbarn er en fulltidsjobb og mer, man er on call 24/7, får ikke pauser i helgene, det er fysisk og psykisk krevende. Barn tar ikke hensyn til at man er sliten, syk, overarbeidet, har tusen ting å gjøre osv. Ingen arbeidstaker ville akseptert å være on call døgnet rundt hele året, uten mulighet til sykemelding eller ferie. Småbarnsforeldre som jobber utenfor hjemmet har også mer enn en fulltidsjobb, først jobber de i lønnet arbeid og så kommer vi hjem til den andre fulltidsjobben sin – å være foreldre.

      • Julie

        21/08/2013 at 20:49 Svar

        Du tuller nå? Det er nå en gang faktisk slik at det er veldig veldig frivillig å bli mor.

        • Mamma

          22/08/2013 at 09:39 Svar

          Det er helt frivillig å være foreldre, men det er jo en mer enn fulltidsjobb likevel! Jeg sier ikke at vi foreldre skal få foreldrelønn, jeg sier at det pinameg er en tøff jobb for det.

          • Susanne Kaluza

            22/08/2013 at 14:52

            Her er jeg enig med «Mamma». Det hun mener er jo bare at mens vi andre har en 40 timers arbeidsuke og så har fri når vi tusler hjem fra jobb klokka 17 må man i livet med småbarn være «på vakt fra 06.00 til 19.00 7 dager i uka + hyppige nattevakter 😉

        • Gunnhild

          23/08/2013 at 19:22 Svar

          joda, men Mamma – det er faktisk mer enn fulltidsjobb å gå på jobb og. Jeg starter dagen før sju, er på jobb til fire, og SÅ skal også jeg ha våkennetter, oppfølging, aktiviteter og rengjøring. Så man kan godt snakke om at det ene er mer arbeid enn det andre, men det er ikke tvil om at iallefall jeg har mer enn fulltidsjobb, til tross for at jeg er fulltidsarbeidende utenfor hjemmet.

  • Fru Thoresen

    21/08/2013 at 14:34 Svar

    Nei, det syns jeg absolutt ikke! Man må gjerne prioritere å være hjemme med barna sine i årevis om man vil det, men det får være for egen regning, ikke alle andres. Det finnes bedre ting å bruke skattepengene våre på! 🙂

    Det som heller bør innføres, er enten full barnehagedekning uansett når på året et barn er født eller en løsning med forlenget betalt foreldrepermisjon mens man venter på barnehageplass. Jeg syns nemlig det er skrekkelig urettferdig at man skal «straffes» økonomisk for å få barn i mars i stedet for september.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:58 Svar

      Enig! Det hadde vært langt mer fornuftig pengebruk!

  • Marianne SW

    21/08/2013 at 17:45 Svar

    Veldig bra kronikk! Jeg er litt redd vi begynner å bli i overkant bortskjemte og kravstore her i vårt lille oljerike land. Vi har alerede tilnærmet verdens beste ordninger for foreldre. Jeg mener det viktigste med dagens ordninger er at de gir valgfrihet og muligheter. At det er mulig for kvinner å jobbe hvis de vil og at det da er barnehager tilgjengelig, eller at man kan være hjemme noen år hvis man ønsker det uten å bli uglesett som en som «bare vil være hjemme for å bake». MEN, jeg mener vi i større grad må ta konsekvenser av egne valg. Å få barn koster penger og det koster tid og hvis man har fulgt med i naturfagtimen og vet hvordan de blir til så er det et valg man tar. Da må man også ta konsekvensene. Man må som med alle andre kostnader enten spare penger eller ta bevisste valg i forhold til forbruksnivå, hvor man bor, hvor man jobber osv. Vil man bli hjemme en stund må man ofre mer, men det er for de fleste helt mulig…..det går mer på hvordan man er villig til å prioritere. Det er altfor mange som krever at man ikke skal trenge å forsake noe for valgene man tar…….andre bør ta regningen. Det blir litt som å si at man heller vil jobbe som kokk enn lege og staten bør betale det jeg taper i lønn fordi det er bedre for meg og mine barn at jeg bytter yrke.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:59 Svar

      «Det er altfor mange som krever at man ikke skal trenge å forsake noe for valgene man tar…….andre bør ta regningen. Det blir litt som å si at man heller vil jobbe som kokk enn lege og staten bør betale det jeg taper i lønn fordi det er bedre for meg og mine barn at jeg bytter yrke.»

      Veldig godt oppsummert!

  • Una

    21/08/2013 at 18:01 Svar

    Hva med pappalønn.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 14:59 Svar

      De er visst for det og. Men ikke bestemorlønn eller tantelønn.

  • Azajtsev

    21/08/2013 at 19:33 Svar

    Da jeg jobbet nattevakt for 24 demente, som ikke engang var mine pårørende, fikk jeg mindre betalt enn dette!!

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 15:00 Svar

      Ville ikke blitt så mange igjen til å passe de demente med denne ordningen nei..

  • Sarah

    22/08/2013 at 13:10 Svar

    Jeg har to barn og er nå gravid med nr. 3. De to første sendte jeg til dagmamma/barnehage da de var 11 måneder. Det var ikke en situasjon jeg var fornøyd med, synes de var altfor små til det. Med dette barnet som kommer nå skal jeg være hjemme i 1.5 år, kanskje to. Men jeg mener absolutt ikke at samfunnet skal betale for at jeg velger å gå hjemme med nurket i to år. Vi får allerede masse goder i form av foreldrepenger, kontantstøtte, barnetrygd, osv. Det er mitt valg å bli hjemme lenger og det er jeg som skal bekoste det. Jeg synes egentlig at Tid for Barn har mange gode innspill, men dette var ikke en av de.
    Likte godt kronikken din Susanne.

    • Susanne Kaluza

      22/08/2013 at 15:01 Svar

      Godt oppsummert! Jeg synes også det er flott at vi har noen som kjemper på barnets beste, men akkurat denne her var et bomskudd. Kanskje de heller kan slå et slag for å få tilbake hyppigere hjemmebesøk av helsesøster etter fødsel? Lenger liggetid på barsel? Mer støtte til barnevernsbarn?

  • morT

    26/08/2013 at 13:31 Svar

    Først og fremt er jeg i tvil om foreldrepenger har noe godt for seg, da mange som trenger integrering og språkopplæring meget trolig vil benytte seg av dette tilbudet. Men hva med pensjonpoeng på lik linje på de i vanlige jobber?

    Jeg er for en valgfrihet for familien og misliker svært slik staten skal hjernevaske oss til at barnehage er det beste for alle barn og familier. Barn er forskjellige og det er langt fra alle som passer inn eller trives i en institusjon slik en barnehage er.
    Et annet viktig poeng er at barnehagene i dag er langt fra gode nok! Her mangler det tettere bemanning, slik at alle barn blir sett og får den anerkjennelsen de fortjener. En kompetanseheving må til, med strenge krav til de ansatte sin utdannelse. Derfor mener jeg at en barnehage ikke er bedre for barn, så lenge det er noen som er engasjert i å være med dem hjemme. Og ja det treffer da andre barn uansett. Hvor er morsitinktene deres?

    Nyere forskning sier noe om konsekvensene på dårlig kvalitet og få ansatte, da flere barn kan få en utrygg tilknytning. Problemene viser seg da kanskje i tenårene og vi kan få et samfunn med mange psykisk syke. Det koster også!

    Hørte deg i debatten på radioen og ble provosert. Hvilken bakgrunn har du om barn? (egne barn teller ikke!) Pedagogisk utdannelse, innenfor psykologi, forsker? i det hele tatt noe med barn? Hvorfor er det ikke fagpersoner som virkelig vet hva de snakker om i slike debatter? vi kan alle synse så mye vi vil, slik fleste politikere gjør. Men savner virkelig fagpersonene og de som sitter på ny forskning! Og ja, vi vil ha saken fra flere sider, selv om ikke alle tørr se sannheten!

    Anbefaler alle med småbarn og lese seg opp om tilknyttningsteori, mai britt drugli er lettlest!

    🙂

    • gunnhild

      26/08/2013 at 17:34 Svar

      «Og ja det treffer da andre barn uansett. Hvor er morsitinktene deres?» – hva mener du? Å sette dine verdier over mine er temmelig pompøst. At mine har gått i barnehage fra de var gamle nok betyr da på ingen måte at j er en mor uten morsinstinkt! Jeg gikk fra å være en travel, ulykkelig hjemmearbeidende til å være en sliten, lykkelig arbeider – det reddet ikke bare mitt humør, men det gjorde og at vi hadde råd til å kjøpe ei vertikaltdelt rønne hvor barna har trygghet og sikkerhet. I tillegg opplevde jeg at barna hadde en trygg hverdag med stor lærekurve. Barna er flinke i samhandling med andre, og var godt forberedt til skoletid. At du antyder at jeg mangler morsinstinkt oppleves som uvitende. Skulle vi ikke premiere utdanning og erfaring, så er det ingen grunn til å studere. Når noen tar seg tid til å faktisk utdanne seg så må det jo premieres! Men innen rimelighetens regler – og derav maks 6G på trygdeytelser.

Post a Comment