Er Monster High bra for barna?

New Kids On The Block! Sjøormjenta Lagoona Blue og varulven Clawdeen Wolf.

Nylig kom nyheten foreldre verden over har ventet på: Barbie-salget stuper. Salget av denne anorektiske dukka, som ville målt 20 tommer rundt livet om hun var en voksen kvinne, har endelig sluttet å -ehm-vokse. LA Times rapporterer at Barbies 50 år lange regjeringstid som dukkenes dronning er over: Barbiesalget falt med 12 prosent i andre kvartal i år.

Æren får den nye, kule jenta i klassen: Monster High. Disse goth-inspirerte dukkene spiser nå Barbie til frokost.

Monster High-dukkene ble lansert for tre år siden, og har allerede blitt det nest mest solgte dukkemerket totalt, med en omsetning på over 3 milliarder kroner.

Mattel -jupp dukkene blir laget av de samme som sto bak Barbiesuksessen i sin tid- beskriver Monster High som et «annerledes alternativ», som «feirer forskjellene».

De Goth-Barbiene er tenåringsbarna av kjente monstre med navn som Frankie Sten, Draculaura og Cleo de Nile, og de er opptatt av ting kule tenåringer liker i dag, som snowboarding og miljøvern. Vampyrjenta Draculaura er selvsagt en veganer, og blir kvalm ved synet av blod.

den norske hjemmesiden gjentas det igjen og igjen «We are monsters, are proud», mens jentene i kjenningsmelodien synger om seg selv «a little strange but so are you, -don’t you wanna be a monster too?» 

I vennegjengen til datteren min kom Monster High inn med storm i våres, og mens jeg da aldri hadde hørt om dukkene før, ser jeg nå at veggene i leketøysbutikkene fylles opp med egne seksjoner bare for disse monstrøse dukkene.

Et kjapt søk på Lekmer.no gir 288 treff for Monster High, og barna kan nå få alt fra penal og matbokser, til sykler og ekte videokamera med tenåringsjentene som mest av alt ser ut som kjærlighetsbarnet til Lady Gaga og Tim Burton. Det er også kommet ikke mindre enn fire filmer om Monster High-universet på norsk.

Så hvorfor jubler vi ikke? Er ikke dette et herlig gjennombrudd for annerledeshet over Barbies kritthvite, usunne skjønnhetsideal? Vell.

Datteren min hadde selvsagt Monster High øverst oppe på ønskelista til bursdagen sin i år, og siden jeg forlengst har gitt opp mitt steinharde pre-baby-prinsipp om å nekte datteren min alle slags kommersielle leketøy,  var jeg i butikken og plukket med meg både dukke, tegneblokk og viskelær med disse 2013-tallets Adams Family ned fra hylla.

Skrivepulten til seksåringen min, slik den så ut i går..

Men er egentlig disse dukkene så bra forbilde?

Jeg føler Mattel har ønsket å lage en moderne dukke som kunne være en konstrast til Barbie, -men snublet på stupebrettet.

La oss ta det mest åpenbare først. Når du kler av disse dukkene blir det åpenbart at de er så tynne, at de nærmest får Barbie til å se ut som Marilyn Monroe. Her snakker vi #thinspo og #thighgap hele veien.

Annerledes forbilde? Barbie, Draculaura og Disney-prinsessen Merida.

Monster High-dukkene er så tynne, at du fysisk må ta av de armene for å klare å kle på dem de ultratrange klærne som følger med.

Jeg er også usikker på hvor mye «annerledeshet» de feirer. Dukkene er kanskje sjøormer, varulver og vampyrer, men samtlige av dem er vakre, vestlig utseende-jenter med langt hår, skyhøye platå sko og en stor interesse for kule klær og gutter.

I biografien som følger med varulv dukken Clawdeen står det for eksempel under «Sær svakhet»: Håret mitt er verdig en shampooreklame, og det er bare det jeg har på bena. Napping og barbering er definitivt en fulltidsjobb, men det er en liten pris å betale for å være skremmende fantastisk». Yndlingsaktivitet? «Shopping og flørting med guttene.

Jommen sa jeg annerledes.

Hva synes du? Har Monster High nådd barnehagen og skolene der du bor? Hva tenker du om disse monstrøse tenåringsjentene? 


Nå skal vi altså lære småjentene at hår på beina er en «svakhet».

No Comments
  • Kjersti

    03/09/2013 at 10:04 Svar

    Her har Monster High overtatt huset. Men de bor ikke på rommet til ei lita jente. Nei de bor hos en gutt på 9. En gutt som har likt jenteting hele livet, men ikke dukker. Ikke før disse kom. For vår del går det mest i å samle på dem, posere dem, jakte på nye dukker, se webisodes og prate om dem (Ja etter 39 dukker har mamma blitt hekta også :p) Han sparer opp penger selv til disse «søte» små. For han så tror jeg ikke han hverken tenker på kroppsideal eller sin egen kropp når han ser disse (for det finnes noen guttedukker i serien også) Men jeg skjønner jo at det kan være ett problem for jenter. Forhåpentligvis ser de større jentene hvor unaturlig og urealistiske disse kroppene er. Og at ingen mennesker kan klare å se slik ut.
    Skal inrømme at det er en smule spesielt å ha en gutt som samler på disse, og hvertfall når han elsker å studere klærne og skoene deres. Spesielt de som har litt «skumle» detaljer som feks hjerner. Men litt mer forståelig enn om han hadde samlet på barbie som er veldig rosa og prinsesseaktig. Disse er i allefall monstre. Han elsker at det er så mange forskjellige arter. Og mange av de har unike overnaturlige evner.
    Jeg skulle ønske slike fantes når jeg var liten, for Barbie fenget meg aldri.

    • Susanne Kaluza

      03/09/2013 at 10:42 Svar

      Ja, datteren min har kommentert akkurat det: «Det er urettferdig at alle jentene er så tynne, mens guttene ser helt vanlige ut.»
      For guttakarakterene er dette mer et kult og passe skummelt univers. Synd de ikke kan lage litt mer naturtro jentekropper og..

  • Nina

    03/09/2013 at 11:38 Svar

    Grøss… Min toårige jente har foreløpig ikke oppdaget verken Barbie eller disse figurene, og jeg lurer på hvor lenge jeg klarer å «holde fortet». Utrolig trist at «barbering og napping» engang er nevnt i en produktbeskrivelse for leker myntet på små barn. Da blir det desto viktigere at vi som er voksne er gode trygge forbilder, men hvor lett er det å sette en standard når alle de «kule» lekene forteller om en helt annen virkelighet? Når dette blir populært hjemme hos oss (jeg innser at det blir vanskelig å unngå alle kjønnsrollefellene…)tror jeg ihvertfall at jeg vil prøve å vinkle det litt a la «jeg tror hun står på tærne fordi da klarer hun å løpe enda fortere» (istedenfor å beundre de høyhelte skoene hennes) og at «Batman har en veldig rask bil fordi han er litt sent ute og skal hente barna sine i barnehagen i dag»…

    • Susanne Kaluza

      03/09/2013 at 12:21 Svar

      Hehe, det hørtes lurt ut. Jeg tror jeg holdt fortet på sånt fram til datteren min ble tre eller så. Da hadde de andre hatt Disney prinsessene på ALT i ett år allerede, og det var bare å innse at jeg hadde valget mellom å følge strømmen eller bli hun mammaen i About A Boy.. Når det er sagt snakker jeg masse med datteren min om disse tingene, og hun har selv kommentert hvor urettferidg det er at bare jentene er unaturlig tynne. Vi brukte det som utgangspunkt for å snakke om alle rare ting skjønnhetstyranniet får kvinner til å gjør med kroppen sin, som å betale masse tusen kroner for at noen skal stikke en sprøyte med gift inni panna så du ikke får rynker eller så leppene hovner opp og ser større ut. Datteren min så på meg som om jeg hadde sagt at folk spiser bæsj for å bli solbrune, og konkluderte kjapt med at det var det dummeste hun hadde hørt om i hele sitt liv 😉

  • Ina

    03/09/2013 at 12:03 Svar

    MonsterHigh har vært en del av minstejentas hverdag i nesten to år nå…
    Som alt annet i den hyper-kommersielle leke-verdnen rette mot barna våre må vi som voksne bli kjent med de stadig nye trendene og snakke med barna om disse, et nytter ikke å blåse av dem!
    Jeg har to voksne barn også, og har alltid vært veldig bevisst på å lære dem KRITISK SANS- og det trenger ikke være en øvelse i snerpethet og bedrevitenhet- tvert i mot kan det gjøres humoristisk, og vi har fått oss mang en god latter av de kommersielles krampetrekninger og formuleringer… Dette er livsviktig for barna dine når de er ute av redet… å tenke sjæl altså. Bortsett fra det hilser jeg MH velkommen til å pirre fantasien og eventyrfabuleringen, i motsetning til Barbie – og på min kommentar om at de er sykt tynne svarer min datter «men mamma de er jo ikke mennesker, de er jo døde» tja hva skal man si til det 😉

    • Susanne Kaluza

      03/09/2013 at 12:16 Svar

      Hahahahaha! God lærdom!! Så tynn blir man først om man sulter seg til døde :-p

  • a-h

    03/09/2013 at 12:16 Svar

    Jeg kjenner jeg får vondt i magen av det bildet med de tre avkledde dukkene.

    • Susanne Kaluza

      03/09/2013 at 12:17 Svar

      Samme her. Kjipt når Disney prinsessa ser kjernesunn ut liksom..

  • Siv

    03/09/2013 at 13:57 Svar

    Å fyttikatta!!! Tynn er bare fornavnet!! Og den beskrivelsen skremmer meg skikkelig…..!!!

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:17 Svar

      Ja, de har bikket litt over på disse dukkene altså..

  • Amy

    03/09/2013 at 14:45 Svar

    Dersom utdraget fra «manualen» er representativt, er dette ikke bare skremmende ut fra hva som står, men hva som ikke står. Er det noen av disse monstrene som legger vekt på en god utdannelse? Som vil bli enda bedre i regning? Som leswr bøker på fritiden? Vil bli lege når de blir store? Tenkte meg det, ja…
    Jeg synes det er helt grotesk at barna våre blir utsatt for dette, noe de ene og alene blir fordi foreldre eller andre voksne kjøper disse dukkene.
    Og kroppsfasongen! Jeg trodde ikke det var mulig _ *målløs*

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:19 Svar

      Ja, manualen er grufull lesning. Heldigvis har de vært lett å krølle og kaste i søpla 😉

  • fru storlien

    03/09/2013 at 15:15 Svar

    Med barn på 11 og 14 merker jeg at jeg slipper å følge så veldig godt med på diverse nye dukkemodeller. Vi hadde en kort Barbieperiode, etterfulgt av Bratz og selv om jeg synes begge deler er fjas og tull så virket selvsagt ikke det inn på jentungens glede over leken.

    Jeg sluttet ganske raskt å engste meg for hva hun tenkte om fasongen på disse dukkene. Det virket som om hun i en alder av fem-seks-syv år var helt innforstått med at dette var leker hjemmehørende i en fantasiverden. Skulle jeg likevel bekymret meg for noe av det hun ble og blir påvirket av så ville jeg vært mer frustrert over den ekstremt nyvaskede versjonen av det kvisefrie liv som utspilles på diverse Disney-kanaler ( vi har slettet dem, det gjrod elivet enklere).

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:22 Svar

      Godt poeng! Mine har heller ikke begynt å se Disney Chanell, så kanskje jeg bare skal slette de med en gang?

  • Hanna

    03/09/2013 at 16:15 Svar

    Jeg blir bare så ufattelig trist når jeg ser sånt. Jeg kan ikke skjønne at dukker hadde solgt dårligere om de hadde sett normale ut?! Vi hadde muligheten til å få en sånn gratis, men da sa jeg nei, takk. Får prøve å holde dattera mi unna sånt så lenge det er mulig 😉

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:26 Svar

      Nei, jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å lage etter 50 år med kritikk av Barbies urealistiske kropp..

  • Lillebølla

    03/09/2013 at 21:16 Svar

    Jenta mi har en del monster high dukker. Hun har aldri lekt med barbie eller dukker. Hun trillet bilene og kosedyr i dukkevogna – før den ble pakket bort da hun var 4:P Monstrene fenger henne, hun har aldri kommentert at de er tynne, det har vi heller aldri nevnt for henne. Tenker at så lenge man ikke har fokus på det så er det heller ikke ett tema. Hun har sagt at hun ikke liker barbiene fordi de skal alltid være så fine – og ingen kan være slik til vanlig. Tror hun liker monstrene fordi de skiller seg ut og at ingen er like. De spennende historiene i monsterhigh bladene liker hun – men hun har ikke sett noen av filmene enda. Regner med at denne perioden også snart er over, siden dukkene stortsett står til pynt i stedetfor å bli lekt med for tiden:P (Kosedyr og småfigurer derimot.. de lekes med titt og ofte)

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:28 Svar

      Så fint at datteren din selv kommenterer at ingen kan se ut slik til vanlig. Det viser jo at barna er mer bevisst på utseende på dukkene sine enn vi kanskje tror.

  • Gunhild

    03/09/2013 at 21:50 Svar

    Jeg er litt tvilende til hvorvidt seksåringer ser på MH dukker som idealer. Jeg tror egentlig ikke de tenker rundt de på samme måte som voksne kan?
    Med eldste skulle jeg være skikkelig riktig og ordentlig pedagogisk, det var hjemmesydde Waldorfdukker, treleker og runde former. Gud forby at Barbie skulle bli yndlingsleken i huset! Helt til jeg begynte å tenke meg om og mimre litt rundt egen barndom og lek, hvor Barbie sto høyt. Men det var ALDRI fokus på hvordan hun så ut, om proporsjoner eller merkelig ideal- vi lekte, kledde om, innredet huset… that`s it. Hadde mine foreldre begynt å mase om hvor rar Barbie var, om kropp og «ekte» kropp og at jeg bare måte skjønne at Barbie bare var en dukke (ja, hva ellers?) og ikke noe som man kunne sammenligne seg med… ja, da tror jeg kanskje leken hadde gått over til noe annet og jeg med ett hadde blitt penset inn på noe som da i utgangspunktet aldri hadde vært et tema.
    Mulig unger i dag utsettes for mye mer av kropp og fokus og stress- men samtidig er vi voksne også med på å sette fokus. Jeg ville ikke bekymret meg mye rundt MH dukkene, jeg tror ikke det er noe ungene går rundt og måler seg etter. Mens de plettfrie Disney seriene som sendes (som nevnt i kommentar over her) nok har mye større «påvirkningskraft», også i en alder hvor dette med kropp og fokus kommer mer inn på banen. Her er jo også unger forskjellige. Og vi som foreldre i vår fulle rett til å påvirke unger og leker- men det kan igjen slå begge veier.
    Her har hverken Barbie eller Bratz eller MH slått særlig an, det var en stund med Littlest Pet Shop (om man skal begynne å snakke om rare og psykedeliske leker, hehe…). Men så tror jeg det igjen er viktig å tenke over med hvilke briller vi ser lekene- ut ifra vårt perspektiv, eller ut ifra ungenes?
    Og det vil alltid være noe nytt på markedet, noe kulere, noe freshere, noe mer spektakulært. Litt forandring her og litt forandring der. DET bekymrer meg mere, overfloden av leker- mer enn at noen måneder av livet går med på å være fascinert av noen spennende dukker.

  • Medisterkakemonster

    03/09/2013 at 21:58 Svar

    Hvorfor er det ingen som reagerer på at dukken ville målt 60 tommer rundt hodet hvis den var en voksen kvinne? la barn være barn, da! hjulbentheten bekymrer meg dog.

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:25 Svar

      Store hoder er vi programmert til å synes er søtt, fordi alle baby pattedyr ser slik ut. Det har jeg skrevet mer om her:
      http://www.susannekaluza.com/?p=3462

  • Anne

    04/09/2013 at 10:01 Svar

    Jeg må si meg veldig enig med de siste tre kommentarene over (Lillebølla og Gunhild). Min datter på 5 1/2 tenker ikke på om Barbie-dukkene og de andre er spesielt tynne eller spesielle i fasongen. Er det din egen datter som hele tiden legger merke til fasongen på dukkene, Susanne?? Jeg er enig i at ddet er kjempesynd at dukkene lages slik de gjør, men jeg synes absolutt ikke at vi skal gjør barna oppmerksomme på det – med mindre de kommenterer det selv, da er det naturlig å prate om det. Jeg øsnker ikke at lek med dukker skal dreie seg om kroppsfasong på dukken. Foreløpig er bytting av klær og gre håret på dukkene viktigst. Det der med barbering og napping synes jeg dog er helt høl i huet – for å si det rett ut!!

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:24 Svar

      Nei, datteren min kommenterer selvsagt ikke slikt. Men jeg ble sjokkert da jeg så de dukkene uten klær. Og jeg tror det er naivt å tro at barna ikke registrerer i underbevisstheten at det er slik de populære/vellykkede liksom skal se ut. Og at det er ting som barbering og shopping de skal være opptatt av.

  • […] I forrige uke tok jeg opp den nye leke-trenden som feier over norske skoler- og barnehager: De tøffe, men syltynne monster-tenåringene i Monster High. […]

Post a Comment