Kommer det en normalvektig Barbie?

I forrige uke tok jeg opp den nye leke-trenden som feier over norske skoler- og barnehager: De tøffe, men syltynne monster-tenåringene i Monster High.

I Amerika har ultra-konservative grupper, forlengst stemplet dukkenes likkister og skjellthoder som «satanistisk», men jeg er mest skeptisk til at lekeserien, som retter seg mot en målgruppe av småskolebarn, får Barbie til å fremstå som formfull til sammenlikning.

Derfor ble jeg glad når jeg hørte at Mattels ville svare på kritikken ved å lansere en ny, mer smakfull dukkeserie. Disney gjorde noe av det samme da de trakk tilbake prinsessedukka fra Modig-filmen etter kritikken om at de hadde gjort den hesteridende, pilogbueskytende Merida for sexy. 

Det var imidlertid ingen grunn til å få opp håpet om en litt mer livaktig dukke for jentebarna fra Mattel.

Den nye dukkeserien «Ever After High», som blir lansert i Amerika nå (og etter alle solemerker ganske kjapt vil ta turen over Atlanterener) en bare en utvidelse av Monster High universet. Utgangspunktet er at en utvekslingsstudent fra Monster High, begynner på en ny skole, der alle elevene er barn av kjente eventyrfigurer. Ut ryker hodeskaller og blod, inn kommer pene og pyntlige Apple White (datteren til Snehvit), Ashlyn Ella (datteren til Askepott) og Madelein Hatter (datteren til The Mad Hatter fra Alice i Eventyrland).

Klare for å tekkes et erke-kristent publikum, men fortsatt like hvite, like utseendefikserte og like sykelig tynne.

Jeg synes hun ser nydelig ut jeg! Mye mer livaktig, eller hva?

Skal man bli oppgitt, irritert eller tenke at det bare er dukker og dermed ikke så viktig? Jeg tror jo ikke datteren min reflekterer  særlig over usunne skjønnhetsidealer når hun leker, men ubevisst er det med på å sende et tydelig signal til småjentene om hvordan populære, vellykkede jenter ser ut.

Kunstneren Nikolay Lamm brukte statistikk over normalvekt og høyde for en gjennomsnittlig 19-åring for å lage Barbie slik hun ville sett ut om hun var normal. Ville det virkelig gjort henne så mye mindre interessant å leke med?

Hva tenker du? Ville du kjøpt en normalvektig Barbie om du hadde valget? Eller tror du salget ville stupt?

Har det noe å si hvordan kvinnerollene barna våre eksponeres for ser ut?

 

No Comments
  • Marie Tårup

    10/09/2013 at 08:28 Svar

    jeg tror småjentene liker at dukken ser voksen ut, og det er alt. Jeg tror ikke de bryr seg om kroppen hennes i utgangspunktet, men samtidig tror jeg ikke de vil oppfatte en normalvektig barbie som en «ekte» barbie, så jeg tror ikke de vil være så veldig interessert. Det jeg synes er merkelig med dukkene som tilbys idag, er at enten er det babydukker, eller så forestiller de tenåringer/unge kvinner. Hvor ble det av dukker som ser ut som de små barna som leker med dem? Fra min egen barndom husker jeg en babydukke, en barbiedukke og 10 dukker som så ut som meg selv og venninnene mine. FOr noen år siden kom det en modernisert Tjorvendukke på markedet, som jeg kjøpte til min datter. Men hun har aldri lekt med den 🙁

    • Susanne Kaluza

      10/09/2013 at 14:36 Svar

      Det er et godt poeng! Barn liker jo ting som speiler dem selv!

  • Trine

    10/09/2013 at 09:16 Svar

    Jenta mi leker ikke på den måte med det enda – men hun er også kun 4 år. Babyborn, barbiedukker, besteforeldres mellomstore jenter-dukker, eller bamser. Alle blir behandlet likt her ihvertfall!
    Barbiedukkene har dog SKO – og SKO er veldig morsomt lige pt. Og akkurat der er barbiedukker som vinner.
    Eneste grunnen til at jeg ville være en liten smule skeptisk til å kjøpe en ny dukker – er at det hele «gamle» skulle erstattes;) jenta mi er ihvertfall ganske likeglad om hvordan ting ser ut nå (og visste henne bildet over, og hun syntes de begge var like flotte. Hun kunne dog like den normalvektiges smykke bedre;))

    • Susanne Kaluza

      10/09/2013 at 14:37 Svar

      Haha, alt små barn legger merke til altså 🙂

  • Hanna

    10/09/2013 at 12:45 Svar

    Jeg synes den «normale» Barbie så litt ut som et forvokst barn? Men jeg hadde heller kjøpt en dukke som så vanlig ut, om jeg hadde hatt muligheten. Jeg tror ikke at barn tenker så mye på hvordan dukken ser ut, men det er jo noe med det signalet man gir barna våre? Jeg husker jeg ikke tenkte bevisst på at Barbie var unormalt slank og sånt, men jeg ønsket meg også sånn blondt og blankt hår…

    • Susanne Kaluza

      10/09/2013 at 14:34 Svar

      Ja, ved siden av langbente Barbie gjør hun kanskje det. Men det er altså snittmålene til en gjennomsnitlig Amerikansk 19-åring som er brukt. Sier kanskje også sitt om hvor vridd bilde vi har på hvordan voksne damer og tenåringer ser ut?

  • Gunhild

    10/09/2013 at 15:31 Svar

    Igjen- jeg tror ikke noen små barn ser på dukkene sine som idealer eller forbilder. Ei heller de litt eldre. Det finnes vel en håndfull i verden som kler seg ut og opererer seg til å bli «levende dukker», men de forblir vel i sin egen kategori.
    Her har vi hatt dukker i alle varianter- fra de hjemmesydde Waldorfdukkene uten ansikt, andre dels merkelige tøydukker, til BabyBorn og Barbie. Og de har blitt lekt med i større eller mindre grad, ut ifra hva ungene hadde på agendaen.
    Jeg tenker som så at Barbie er en utopi, den skal ikke speile noe som er virkelig eller være med på å skape et ideal (eller fremstilles som et). Hvor mye skal vi legge i dette som voksne?
    Jeg skrev en kommentar til ditt forrige innlegg, så med fare for å gjenta meg selv her. Kan hende jeg ikke henger meg så opp i det fordi ungene her er større og aldri har bemerket dette med dukkene eller latt seg affisere. På samme måte som at jeg ikke engster meg over at guttungen får komplekser av å leke med Pirates figurene sine eller andre varianter av muskuløse helter.
    Det blir heller andre ting jeg setter fokus på når det gjelder å bli påvirket av kropp, idealer og skjønnhet, hvis man skal tenke hva som har påvirkningskraft. Så kanskje har jeg bare gitt opp, hehe. Nå ligger alt her i en salig blanding- Barbie, pirater, ansiktsløse tøydukker og legofigurer.

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:21 Svar

      Hehehe. Jeg tenker at det er summen av ting barna våre blir eksponert for som former synet deres på hvordan de bør se ut / handle som vellykkede tenåringer/voksne.
      Nå kan man si at vår generasjon ikke lot oss påvirke av Barbie og Kate Moss. Samtidig har omtrent halvparten av venninnegjengen min hatt spiseforstyrrelser på et tidspunkt eller et annet.. Men jeg tror heldigvis foreldres holdninger til slanking og mat veier tyngre (bokstavelig talt) enn utsultede dukkekropper.

  • Julie

    10/09/2013 at 15:49 Svar

    Hei!

    Det kommer sikkert aldri til å skje. samme som at bloggere som legger ut bilder av gourmet matpakker til barna og andre flotte ideer i et perfekt hjem (sikkert ment som inspirasjon) ikke kommer til å gi seg. Denne fantastiske idyllen gir mange mødre dårlig samvittight, for det å stå å skjære ut frukt med pepperkake former og danere matpakken til et herlig måltid om morningen, skjeldent skjer.

  • Hennica

    10/09/2013 at 20:00 Svar

    Kult!! Denne barbiedukka hadde jeg mye heller kjøpt til jenta mi enn de vanlige. Selv om jeg lekte med Barbie på åttitallet, og heller ikke tenkte på at ho var tynn, har ting forandret seg fra den tid. I dag er fokuset et helt annet. Poenget mitt er: Det er viktigere nå enn noen gang å snu kroppsfokuset rettet mot små jenter (eks; bh til barneskolejenter, etc.), og da er det et godt virkemiddel å endre målene på unormalt tynne og barmfagre leker!!

    • Susanne Kaluza

      13/09/2013 at 08:17 Svar

      Enig!!

  • Elisabeth

    12/09/2013 at 20:20 Svar

    Hva i all verden har hudfarge med saken å gjøre? Og om du har øyne så er det flere med mørkere hudfarge der, uten at det skal bety noe som helst. Typisk hvite å ha den anti-hvit holdningen. KVALMT!

  • Line

    13/09/2013 at 12:36 Svar

    Hvis alle barbiene hadde vært like i størrelse og som den til høyre på bildet over (det er jo lov å håpe?), så tror jeg ikke ungene hadde brydd seg. Men måten vi voksne snakker på influerer barn (husker ikke hvor men leste en gang et blogginnlegg om at vi voksne altfor ofte sier «oj, den var fin! Er den ny?», «i dag var du pen» osv til barn, istedenfor å fokusere på andre ting), og med det fokuset som er absolutt overalt, så tror jeg ungene hadde valgt den «peneste» dukka om de fikk valget. Trist, men sant.

    Noen ganger er jeg glad for at jeg fikk en gutt, rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan jeg skulle taklet bh-er, sminke og dyre klær i barneskolealder.

  • Tjave

    14/09/2013 at 18:34 Svar

    Jeg tror ikke grunnen til at barn liker dukker som ser unaturlig ekstreme ut, på forskjellige måter, handler om skjønnhetsidealer i særlig grad, men heller at barn oppfatter en del ting annereledes og liker at en del ting er overdrevet på en måte voskne ikke gjør. Syntes denne var full av interesante tanker om det:

    http://judgybitch.com/tag/barbie/

  • Klissi Mandarin

    19/09/2013 at 10:32 Svar

    Ville bare si at jeg støtter deg i det du sier. Er faktisk overrasket over at folk tror tynne barbier ikke har noen effekt, det vitner om litt manglende metaperspektiv synes jeg. Selv om det er det enkleste synspunktet -man slipper vanskelige diskusjoner og debatter med barna om hva slags leker de skal få. Jobber selv i psykiatrien, og ser at særlig sårbare barn plukker opp signal fra over alt om at det er viktig å være tynn for å være vellykket. Har hatt pasienter som heller ville dø enn å ta medisin som førte til vektøkning -og det var ikke snakk om anorektikere. Ved å la barna få slike leker uten dialog rundt det sier vi i det stille at det er utrolig viktig å være tynn og pen for å være vellykket.

    Til ettertanke: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11159112

  • wow gold

    17/10/2013 at 18:00 Svar

    Like a lot of these wow gold and that i achieve a ton of compliments.

  • aliessbriesse

    03/12/2013 at 07:21 Svar

    Relationship, May riches in indonesia improved 4% from the prior 12 months on 2.8 million, You see, our own Hurun survey company claimed in June.

    monler

Post a Reply to Elisabeth Cancel Reply