Den vennlige livmor

Mange av dere har skrevet til meg, fortalt om egne opplevelser med infertilitet og spontanaborter, og spurt om jeg vet hvorfor jeg endte opp med å miste tre ganger på rad. 

Som jeg har skrevet om før -noen ting som har med helsa å gjøre forblir et mysterium – og jeg har egentlig slått meg til ro med at jeg nok aldri vil få et klart svar på «hvorfor». Hvorfor ble jeg ført gravid kjapt med to sunne og friske barn, for så å bli gravid i rask rekkefølge tre ganger med graviditeter som aldri kom lenger enn første trimester?

Da jeg satt i en bokhandel og signerte Juksekokeboka en kveld kom en bloggleser innom. Vi kom i prat, og det viste seg at hun også hadde opplevd å miste gjentatte ganger. Men hun fortalte meg om en studie jeg syntes var så interessant og oppløftende at jeg gjerne ville dele den med dere.

I 50 prosent av alle tilfeller av habituell abort avdekkes ikke årsaken til at kvinnen mister. For mange som opplever å miste flere ganger -deriblant jeg – er følelsen av at det er noe «feil», at kroppen min ikke en gang klarer den mest grunnleggende oppgave: Å ta vare på barna mine – påtrengende.

Men kanskje er det ikke infertilitet, men rett og slett superfertilitet som er årsaken?

Screenshot 2014-02-18 08.46.13

 

Det antyder i alle fall en stor  nederlandsk-britisk studie utført ved Princess Anne Hospital iSouthampton og University Medical Center Utrecht, publisert i tidsskriftet Plos One, og omtalt av blant andre BBC. 

Forskerne tok prøver fra livmorene (dette måtte jeg faktisk slå opp. «Livmødrene» ble liksom for rart)  til kvinner med normal fruktbarhet og fra kvinner med gjentatte spontanaborter. Så ble embryo av «høy» og «lav» kvalitet plassert i en kanal mellom to striper av livmorceller. Cellene fra kvinner med normal fruktbarhet begynte å vokse og strekke seg mot embryoene av høy kvalitet, men ignorerte embryoene av lav kvalitet. Cellene fra kvinnene som hadde gjennomgått habituell abort diskriminerte imidlertid ikke. De vokste mot alle embryoene.

Professor Nick Macklon ved Princess Anne Hospital uttaler til BBC:

«Mange kvinner føler seg skyldige fordi kroppen deres avviser graviditetene deres. Men vår forskning avdekker at det slett ikke skyldes at de ikke kan bære fram barna, men fordi de kan hende er superfertile og lar embryo som ikke vanligvis ville overlevd en sjanse til å implantere seg. Når embryoene av lav kvalitet fester seg i livmoren kan de vokse lenge nok til å gi en positiv graviditetstest»

Men altså med en påfølgende spontanabort.

Uansett om det er dette som er årsaken til mine tre spontanaborter eller ei, må jeg si jeg liker tanken. Det er ikke det at jeg har en inkompetent og fiendtlig livmor, det er rett og slett det at livmoren min er så hyggelig og inkluderende at den lar alle babyfrø få en sjanse. Kom igjen, sier den! Her diskriminerer vi ingen! Alle skal med! 

alleskalmed

Min sosialdemokratiske livmor.

Studien støttes av tidligere studier som har vist at kvinner med gjentatte spontanaborter har kortere opphold mellom graviditetene sine sammenliknet med kvinner med normal fertilitet, og at tiden de er fruktbare hver måned varer lenger.  Av 560 kvinner med habituell abort i denne tidligere studien viste 40 prosent seg å være «superfertile» definert som at de brukte tre måneder eller kortere tid på å bli gravid.

Det viktige med studiene er at de gir håp. Håp om en ny graviditet. Håp om en frisk og fin baby til slutt.

Har du opplevd å miste flere ganger? Fikk du noengang noe svar på hvorfor det skjedde? Og følte du at du hadde behov for svar? 

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

Håp om en frisk og fin baby til slutt..

16 Comments
  • Jannorama

    18/02/2014 at 12:52 Svar

    Det er så fantastisk hyggelig at dere har klart å bli gravide igjen, og ikke minst uten hjelp fra noe sykehus!

    Å være Prøverørsforeldre er virkelig ikke noe jeg unner noen, og jeg skrev faktisk litt om det i går!

    http://jannorama.wordpress.com

    • Susanne Kaluza

      18/02/2014 at 17:11 Svar

      Takk! Ja jeg er utrolig takknemmelig. Bare de få månedene jeg gikk på hormoner og medisiner ga meg veldig empati med dere Prøverørsforeldre som må gå på det samme i høyere doser og langt lengre enn jeg måtte. Det er virkelig ikke bare bare!
      Så vakkert du beskriver deres reise på bloggen forresten <3 Er så viktig at slike historier kommer frem! Mange klemmer fra Susanne

  • Ingvild

    18/02/2014 at 13:06 Svar

    Har lest noko liknande i ein sak som handla om fordeler og ulemper med å bli gravid i ung og «eldre» alder. Og då va ein av fordelene med ei eldre livmor at den normalt ikkje laga liv der eit liv ikkje ville overlevd uansett. Og slik var det altså vanskeligare å «bli gravid» men ein mista ikkje like mykje. Rett og slett fordi ein har ei «dårlegare», eller mindre sosialdemokratisk, livmor.
    Og så må eg berre sei gratulera til dykk! Du fortener dette så inderleg!

    • Susanne Kaluza

      18/02/2014 at 17:12 Svar

      Takk! Det var jo også en «positiv» og oppløftende måte å se på vanskelighetne knyttet til å bli gravid når man er eldre på. Det er ikke det at kroppen ikke klarer å lage barn, det er bare det at den er blitt mer kresen med åra;-)

  • Ane

    18/02/2014 at 13:47 Svar

    Hei.

    Har opplevd og miste 4 ganger,ikke sammenhengene.
    Hadde en spontabort,saa fikk jeg et barn etterfulgt av 3 spontanaborter og saa fikk jeg et barn til. Allt dette innenfor en periode paa 5 aar. Jeg var da i alderen 18 til 23. Slitsomt baade fysisk og psykisk! Fikk aldri noe svar paa hvorfor,heller ingen tilbud om noe utredning. Forstaar at dette er noe leger ser og opplver at skjer ofte,men for oss kvinner som staar midt i det er det tungt og gaa gjennom,saa og da enten faa noen tabletter eller utskrapning,for og saa bli sendt hjem igjen uten noe annen forklaring enn at dette er helt vanlig er vanskelig. Naar en opplever noe saant gang paa gang,saa ble det til at jeg tenkte/tenker at det er meg det er noe galt med. Hvorfor har det gaatt bra 2 ganger og ikke i det hele tatt 4 ganger…Kunne saa absolutt tenkt meg og visst hvorfor jeg har mistet 4 ganger,noe jeg kunne gjort annerledes,enda jeg gjorde det samme baade naar det gikk og ikke gikk.

    • Susanne Kaluza

      18/02/2014 at 17:14 Svar

      Så utrolig trist å høre at du hverken fikk hjelp eller oppfølging! Det er for dårlig av helsevesenet! Som du sier: Selv om spontanaborter er dagligdags for legene kan det oppleves veldig smertefullt og tungt for de kvinnene det gjelder..

  • Elin

    18/02/2014 at 14:02 Svar

    TAKK! Dette trengte jeg å lese! Jeg er sykemeldt denne uka etter en MA på fredag. En slitsom og vanskelig opplevelse både psykisk og fysisk, men nå er jeg mest lettet. Jeg hadde en følelse av at noe ikke var som det skulle med denne graviditeten..Jeg vet ikke hvordan men noe var bare annerledes.

    Hjemme har jeg to fine, friske og kule barn, og denne opplevelsen har mest av alt gjort meg enda mer takknemlig for dem! 🙂 Så får jeg bruke denne uka til å få opp jernlagerene, og komme meg i form igjen! For deres skyld! Tror ikke jeg vil ha noen flere barn etter dette. I så fall blir det en sånn med pels og poter… 😉

    • Susanne Kaluza

      18/02/2014 at 17:16 Svar

      Så godt å høre det jeg skrev kunne hjelpe litt! Håper du hviler godt ut denne uka, er raus med smertestillende om du trenger det (og jerntablettene). Du er ikke alene. Og kanskje er det bare livmora di som er ekstra «hyggelig» ;-)? For meg kjenner jeg hvertfall det var litt oppløftende å tenke sånn <3 Stor klem til deg fra meg

  • Marie

    18/02/2014 at 15:18 Svar

    Takk for at du delte dette! Jeg føler at det traff meg veldig. Jeg har vært gravid 4 ganger, og har to barn. De to spontan abortene kom før førstemann, og alle graviditetene har kommet umiddelbart etter prevensjonslutt / etter forrige spontanabort. Så jeg har følt at jeg blir veldig raskt gravid – samtidig som jeg har vært redd for at det kanskje ikke blir baby ut av det.

    Men når jeg leser om denne forskningen skulle man vel tro at «superfertile» kvinner også har høyere risiko for å føde barn med utviklingshemninger? Ettersom livmorene våre ikke diskriminerer vekk embryo med såkalt «lav» kvalitet. Har du hørt noe om det?

    (vanskelig å skrive om utviklingshemninger, embryoer med «lav» kvalitet osv uten å være redd for å såre noen merker jeg. Skulle gjerne hatt et minikurs i hvilke begreper som det er greit og riktig å bruke. Kan man snakke om utviklingsavvik, skadede embryo osv uten å såre de foreldrene som har fått herlige unger med medfødte hemninger av noe slag? )

    • Susanne Kaluza

      18/02/2014 at 17:22 Svar

      Tenkte det samme! Kjente det satt langt inne å skrive «lav kvalitet» selv om det var slik det var omtalt på BBC. Men her er det altså snakk om så «dårlige» embryo at de ikke kommer seg gjennom første trimester, så da håper jeg ikke noen blir støtt.. Barna som blir født med ulike syndromer eller utviklingsavvik har jo nettopp så «høy» kvalitet at de har kommet seg fram til 9 måned og vel så det <3

      Interessant problemstilling ifht spontanaborter og oddsen for barn med utviklingshemminger. Jeg har ikke lest noe forskning som tyder på det. Kanskje livmora bare er ekstra raus i starten og så skylder ut embryoene noen uker senere enn en vanlig livmor ville gjort? At det nettopp er derfor det blir så mange spontanaborter?
      Skal sjekke det opp med legen min på neste kontroll. Han er overlege på Ullevål og godt oppdatert på forskningen på feltet 🙂

  • Masa

    18/02/2014 at 21:37 Svar

    Virkelig ikke meningen å kræsje et graviditetsinnlegg med dette, så beklager på forhånd, men i dag kjente jeg at jeg ville gi deg en tilbakemelding. Jeg skulle så veldig ønske at jeg ikke fikk opp den facebook-linken sekunder etter at jeg klikker meg inn på bloggen din… Kanskje genererer den mange flere facebook-likere for deg, som jo er vel og bra, men jeg har begynt å vegre meg for å klikke meg inn på din (ellers fantastiske) blogg. Og ja, jeg vet, jeg vet, det tar svært lite tid å klikke den bort igjen, men i en hektisk hverdag har jeg faktisk ikke mange sekundene å avse 🙂

    Vennlig hilsen meg

  • Emmi

    18/02/2014 at 22:34 Svar

    Morsomt å se dette, dette har nemlig vært min selvlagde teori om mine egne spontanaborter:) Jeg har i forkant av begge graviditetene (de vellykkede) opplevd spontanaborter, samtidig som jeg blir veldig fort gravid. Mine mislykkede embryoer har heller ikke biltt støtt ut av seg selv (MA), så livmoren min tviholder tydeligvis på embryoer av ymse kvalitet. Lykke til videre, litt misunnelig på alle som skal ha nyfødt kjenner jeg, for jeg har en litt større baby, og det blir nok den siste. Så prøver å nyte hvert øyeblikk, men det er jo noe helt magisk med de nyfødte.

  • Kristin

    18/02/2014 at 23:22 Svar

    Det var jo en helt annen vinkling! Hurra! Høres mye bedre ut å være superfertil enn at kroppen er «mislykka» og ikke klarer å bære frem barn. Vet ikke om denne teorien stemmer for meg, har ei jente på snart 3 år og hadde en SA i august. Ikke klart å bli gravid igjen enda…

  • Ella

    19/02/2014 at 19:48 Svar

    Får ikke håpe det er tilfellet for meg. Med 7 spontanaborter og ingen barn kan det tyde på at det ikke er mange friske egg igjen i lageret mitt. Eller at jeg og mannen ikke er en særlig god match…. Vil gjerne være superfertil men helst mer enn bare noen uker i slengen

  • Lise

    26/02/2014 at 14:43 Svar

    Takk for at du delte dette, det trengte jeg å lese i dag! 🙂 Har vært gravid tre ganger det siste året hvor én endte i MA og to i SA. Er utredet for habituell abort uten å finne feil på verken mannen eller meg. Nå går jeg på Albyl-E og forsøker å bli gravid igjen. I dag skal jeg faktisk på min første akupunkturtime hos Klinikk Fjeld (som jeg kom over etter å ha lest din blogg)og er veldig spent på det. Det kan ihvertfall ikke skade, tenker jeg.

    Gratulerer så mye med ny graviditet! Er så godt å lese om når det klaffer for andre som har opplevd det samme som en selv. Viktig å ikke miste håpet :-)Lykke til! klem

  • Tonje

    12/08/2016 at 16:47 Svar

    Ja jeg har mista 8 nå, og ingen kan gi meg et svar jeg kan leve med?
    Jeg er fysisk psykisk utslitt

Post a Reply to Ane Cancel Reply