5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Ukas helgetips: Epler, hester og hoppeslott

Fredag! Hurra!

Har dere noen planer for helga? Bortsett fra at det kalde været gjør meg skikkelig fysen på å være inne og steke pannekaker, ligger helga vår åpen og avslappet foran oss.

Godt er det, for om vi skulle begynne å kjede oss etterhvert er det masse gøy å velge mellom for familier denne helga.

Elleville Folkehelsedager! (Ja, de kaller det faktisk det..)

Lørdag er det fest på Folkehelseinstituttet på Adamstua. Arrangementet varer fra 11-17 og det blir blant annet hoppeslott og ansiktsmaling for barna. De små oppfordres til å ta med sin egen bamse som kan få vaksine, barna kan leke CSI-agenter eller lage sitt eget virus. I tillegg blir det uteleker som

  • Sekkeløp
  • Hoppetau
  • Rokkering
  • Og styler

Et fiffig grep er at barna vil kunne få ta pulsen før og etter lekene.  I mens kan de voksne som er interessert høre på foredrag om alt fra barnevaksinasjonsprogrammet, hodelus hos barn eller diagnostisering av barn med ADHD.

Å være et eple eller ikke være et eple -det er spørsmålet.

Og når man først er i nabolaget: På Geitmyra gård, et kvarters gåtur fra Folkehelseinstituttet er det epledag på lørdag. Har du epler i hagen selv kan du ta dem med og få dem presset til saft eller du kan bare smake på et utall forskjellige eplesorter som Geitmyra byr på. Barna kan få være med å bake eplekake. Alt gratis så klart! Arrangementet varer fra 12.00 til 15.00.

Rytterkorpset viser sine kunster søndag fra 12-14.

Lørdag og søndag er det også Oslo Åpne Hus, hvor en rekke bygg som vanligvis er lukket for publikum -deriblant Høyblokka for første gang siden 22. juli– er åpne for en titt. Programmet er stort, og du finner den komplette oversikten her. For barna er kanskje et av høydepunktene oppvisningen til politihestene ved Rytterkorpsets Ridehus i Rådhusgata 32B.

Hva er deres planer for helga? Vet du om noe gøy som skjer der du bor?

0

Den beste gaven jeg har gitt barna mine

Bøllefrø Kaluza 1 og 2.

Det var tidlig på morgenen denne torsdagen i august. Ute har det bare så vidt begynt å lysne, men jeg står fullt påkledd på rommet til datteren min, -med tårer i øynene.
Magen rumler. Jeg har ikke spist siden i går ettermiddag, og ikke drukket siden midnatt. Rumle er forresten ikke det eneste magen min gjør. Den strekker seg, buler, blir sparket innenfra. Noen skal ut,-og jeg har dårlig samvittighet.

Lite ante Karoline (3) hva som ventet..

Dårlig samvittighet når jeg ser på den sovende treåringen min, som slett ikke vet at livet slik hun kjenner det neste gang vi sees vil ha forandret seg for alltid.

Det er ikke hun som har bestemt at familien vår burde bli større. Hun er mer enn fornøyd nok med familien vår akkurat slik den funker i dag. Likefullt: Resten av livet vil oppmerksomheten hun er vant med å få fra meg, fra pappaen sin, ja til og med fra tante, onkler og besteforeldre være halvert.

Tårene triller der jeg stryker henne over det myke håret før jeg haster ut døra.
Hvordan kan jeg egentlig gjøre dette her mot henne?

En søster å finne på leker med.

Tre og et halvt år senere har jeg forlengst konkludert med at et søsken ikke bare var ok å gi datteren vår, -det var også den beste gaven vi kunne gitt henne noen gang. Ja, alenetida med mamma er krympet. Ja, hun får ikke like mye oppmerksomhet lenger, men det er egentlig helt greit. Den fokuserte tida og energien vi kunne vie vårt eneste barn, og mormor og Opas eneste barnebarn, var det egentlig veldig greit at hun ikke måtte være i midten av for lenge.

Er delt mormor nødvendigvis halv mormor?

Jeg har hatt dårlig samvittighet for lillebror og, jeg. For at han ikke på langt nær fikk den en-til-en tida som storesøster nøt da hun var baby. Mye fokus i barseltida gikk bort på å følge henne i barnehagen, trille til byen og kjøpe gummistøvler hun trengte, hente henne i barnehagen, leke med lego med henne så hun ikke skulle føle seg tilsidesatt av en lillebror og lese nattabok for henne.

Han fikk bare bli med på lasset. Mens hun ble plukket opp det sekundet hun gråt, måtte han pent vente til vi hadde fått satt henne trygt inn i bilstolen/vasket bort malingen fra fingrene hennes/løftet henne ned fra bokhylla hun hadde klatret opp i. Det gjorde vondt i foreldrehjertet, men burde jeg føle meg som en dårlig mor av den grunn? Næh.

For mens lillebror rett nok har fått mindre voksenoppmerksomhet, har han fått utrolig mye av noe datteren min aldri fikk: storesøsken-oppmerksomhet.

En søster jeg kan få til å le.

Allerede fra han var noen uker gammel var det hun som var flinkest til å underholde ham så han lå i ro mens vi skiftet bleie. Fra han kunne sitte i vippestol satt han alltid på gulvet på barnerommet og fulgte henne med blikket mens hun bygget lego, og hun jabbet og småpratet og elsket å være den store barnehagejenta som kunne forklare hva hun gjorde.

Denne storesøsteroppmerksomheten er ikke blitt mindre med årene. Når vi var på Sicilia i forrige uke kunne både mannen min og jeg ligge på solsenga og lese bøker i lange tider i strekk, fordi barna var i full gang med å arrangere sin egen hoppekonkurranse fra bassengkanten eller bygge sandslott sammen på stranda.

Faktisk tenker jeg ofte at det er mindre slitsomt å ha to barn enn ett. Ikke bare fordi det intense fokuset på det ene mennesket blir sunnere fordelt, men også fordi barna rett og slett ikke trenger meg like mye når de har en annen å gå til. Storesøster kan hente et glass vann. Lillebror kan blåse på tåa som er vond. Sammen kan de finne den puslespillbrikken som er borte.

En søster til å passe på meg da vi gikk i barnehagen.

Når jeg er sliten etter en lang arbeidsdag, drar de alle stolene ut på gulvet og leker tog, de bygger hytte av sofaputer og tepper eller de slår opp alle parpalyene de kan finne og leker sandstrand. I mens kan jeg lage middag, eller (la oss være ærlige her) legge meg på sofaen, drikke en kopp te og lese Aftenposten i fred.

Ofte blir det også til at jeg -med lyden av Sabeltann-syngende piratbarn som hojer i bakgrunnen- tenker på den morgenen jeg sto med stor mage og gråt ved datteren min sin seng. Dette med søsken, løste seg visst ganske fint allikvel.

Er jeg den eneste som har hatt dårlig samvittighet fordi oppmerksomheten storesøsken og småsøsken får føles så forskjellig? Hva synes du er det beste -og det verste- med å ha flere barn? Og hvilke tanker gjør du selv deg om å få flere barn?

«Og den storesøskenoppmerksomheten blir ikke mindre med årene..»

0

Ukas niste: Når pappa leker ninja

Jeg får ofte spørsmål om det bare er meg som lager nister i huset vårt. Jeg tror spørsmålet bunner ut i at mange fortsatt tror at matpakker -og særlig de som består av mer enn en kneipskive brunost og en kneipskive gulost- ikke er tilstrekkelig maskulint.

Min erfaring er det motsatte. Hos oss deler vi matpakkesmøringen 50/50, og forsøker å inkludere barna så ofte som mulig. Som regel ser nistematen ganske rett fram ut, med unntak av at vi alltid passer på å sende med noe grønt (sukkererter, paprika, oliven o.l) og noe protein (hardkokt egg, yoghurt, cottage cheese, fiskekaker) i tillegg til grovt brød.

Men når mannen min først får inspirasjonen over seg, trekker han den myyyye lenger enn meg.

Dagens niste består av Babybel ost, plommetomater, oliven, brød med leverpostei og gulrot.

Mens jeg gjerne forsøker å ha én hyggelig ting i hver niste, men forsøker ellers å holde det så nedpå og enkelt som mulig, vil mannen min komponere komplette kunstverk.

Dagens niste oppsto da min kjære syntes den halvåpnede BabyBel osten så ut som et ninjafjes. Kanskje det gikk ann å gjøre noe mer gøy ut av det?

To kakestrø ble morske ninjaøyne, tomater og oliven ble bomber. En gammel utstikker vi hadde liggende gjorde leverposteiskiva til en stilisert ninjamann, og prikken over i’en ble det lille sverdet han skar ut av en gulrot. Helt koko så klart, men moret både far og sønn stort!

Everybody was Kung Fu Fighting!

Andre fine papper som har delt sine beste matpakketips er blant annet trebarnsfar  og matskribent Andreas Viestad og  Godt.no sjefen Jon Krog Pedersen som smører matpakker til sønnen Even (3).

Mindre matfokus, men imponerende innsatsvilje viser er den grafiske designeren David Laferrie og videospillmakeren David Benson som har delt matpakkekunst på hver sin Tumblr blogg i årevis.

Hvem er det som smører nistematen hjemme hos dere? Og er det noen forskjell på matpakkene om de er laget av mamma eller pappa?

 

0

Jordmødrene møter Downton Abbey

Rett etter at datteren min ble født begynte NRK å sende Jordmødrene på TV. For meg, som ennå var høy på barselhormoner (og som uansett ikke hadde særlig annet valg enn å sitte i sofaen og amme de kommende ukene) var det topp TV å se på barn etter barn bli født, og vekselsvis misunne folk fine fødsler (husker dere henne som ikke så et ord når hun fødte? Bare lå med øynene igjen og så pen ut og plopp så var ungen født? Imponert!) eller være skikkelig, skikkelig glad for at det ikke var meg denne gang.

(Serien er forøvrig fortsatt tilgjengelig på nett TV for dere som ikke har fått med dere denne.)

Downton Abbey er en hit simpelthen fordi jeg er anglofil på min hals, og fordi britene er veldig flinke på å lage historisk TV drama.

Og så tar vi nytt bilde til Instagram-kontoen vår dere!

Nå har jeg fått en ny favoritt. Call the Midwife -eller Nytt liv i East End som serien heter på norsk – er som om Jordmødrene skulle møtt Dowton Abbey en sensommer dag og født et kjærlighetsbarn.

Serien er basert på den bestselgende selvbiografien til Jennifer Worth, som var 22 år da hun begynte å jobbe som jordmor i Londons fattige østkantstrøk på 50-tallet.

Boka hennes er forøvrig oversatt til norsk, og er strålende lesning, uavhengig om du har sett TV-serien eller ikke.

Perfekt , lærerrik feel-good lesning for regnfulle høstdager.

Det fine med serien er at selv, om den til en viss grad idylliserer 50-tallet, med kul styling, høye hæler og fengende musikk, er den langt fra idylliserende når det kommer til å skildre forholdene for gravide og fødende kvinner.

Sjelden har jeg vært så glad for å leve i 2013!

Her er lystgass eneste smertelindring (og da bare om du har flaks), her barn som blir født med ryggmarksbrokk fordi man ennå ikke har oppdaget viktigheten av noe så enkelt som folat tilskudd under svangerskapet, her er kvinner som dør av svangerskapsforgiftning, eller fordi de føler seg presset til illegale aborter.

Motstandere av retten til fri abort glemmer ofte at loven faktisk redder liv.

Det er virkelig så du forstår hvorfor sykehusfødsler ble den nye normen, når det ble mulig 10 år senere.

Det er ikke for å si et vondt ord om hjemmefødsler i dag. Under kontrollerte former, med friskt mor og barn, har jeg flere venninner med gode opplevelser med dette. Men det er jammen lett å glemme at svangerskap var en reell dødsrisiko for både mor og barn for bare to generasjoner siden, og at innføringen av fødeavdelinger med leger i nærheten var en vellsignelse for overlevelsesraten til både mor og barn. Selv om det også førte med seg mindre hudkontakt mellom mor og barn,-og noen veldig sære ammeregler. 

Mens vi diskuterer for eller mot to gratis ultralyder i svangerskapet, måtte bestemødrene våre stole på jordmødrenes hørsel. Både tvillinger og seteleie kunne dermed komme brått på.

Serien går på NRK på torsdager, og er tilgjengelig på nett TV. Det er også mulig å få tak i både første og andre sesong på DVD. 

Og hvis du trenger en liten oppkvikker på en trøtt mandag, finnes den lystige musikken til TV-serien på Spotify i spillelista  «Baby Boomers- 50 hits of the 50s featured in the TV series Call The Midwife».  Den er blitt mitt faste soundtrack når jeg trenger en oppkvikker. Virkelig musikk å bli glad av!

Har du sett «Nytt liv i East End»? Hva synes du om serien og hvordan de portrettere livet som gravid og fødende på 50-tallet? 

0

Ukas helgetips: Dans med Fantorangen

Denne helga er det bokfestival i Oslo, med masse liv og røre for både små og store!

Lørdagen blir det blant annet familieshow med Ronja Røverdatter, Pulverheksa og Tonje Glimmerdal på Hovedscenen i Spikersuppa fra klokka 11-12.30. I salgsteltene langs Karl Johan kan barna blant annet bli med på ansiktsmaling, krimkonkurranse med gratis bok til alle (passer fra 7 år) og barnetime for de minste.

Fantorangen inviterer til familiefest på Sehestedsplass. Han vil dra i gang allsang og disko .I tillegg vil barna få hilse på Lillesøster, Tambar, og få være med å feire Roald Dahls bursdag.

Cappelen Damm arrangerer Bok&Bolle-festival i det gamle Dagblahuset i Akersgata 49. Her kan barna blant annet få gratis popcorn, fiske i fiskedam, møte Albert Åberg (klokka 12) Tassen og vennene fra Vennebyen (13.15)

På årets festival er jeg blitt spurt om å delta både som programleder og gjest. Så er du i byen lell, så etikk gjerne innom Hovedscenen i Spikersuppa klokka 10:30. Da blir det intervju på scenen med Jon Frede Engdahl (som har gitt ut boka «Frokost med Kolonihagen»), Ida Frosk (som er aktuell med boka «Leik med maten») og meg (om I Boks og Juksekokeboka, så klart). Etterpå vil det selvsagt bli mulig å snike til seg en signert bok for de som skulle ønske det!

Siden arrangementet sparker i gang hele festivalen den dagen, vil også bli litt smaksprøver på enkel frokostmat å få i teltet. Kom gjerne bort og si hei!

Etterpå er jeg bedt om å være programleder på scenen på Last Train og intervjue Irina Lee (som har skrevet boka Shoppingfri) og Mari Grinde Arntzen (som er aktuell med «Kleskoden» om moteindustrien og forbrukersamfunnet klokka 12.30.

Hele programmet for Bokfestivalen finner du her. 

I tillegg arrangerer Skiforeningen familiedag i Holmenkollen på søndag. På plassen foran Skimuseet vil de ha spennende aktiviteter for barn, blant annet et DryTrack skispor der de små kan teste skigåing uten snø.  I tillegg vil det være eventyrstund for barna klokka 12 og klokka 13 inne på Skimuseet.

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0

Gelato, cannoli og andre ord for lykke

Leave the gun. Get the cannoli.

Det er ikke til å komme bort i fra at jeg synes en av livet store gleder er å spise mat. Og at dermed en av de største attraksjonene for å velge nettopp Sicilia for familieferien var muligheten til å spise deilig italiensk mat, til morgen, lunsj og middag!

Ikke noe å utsette på veggispizzaen på strandrestuarnten nedenfor hotellet vårt.

Siden Sicilia er en øy har de i tillegg til alle de klassiske italienske rettene -pasta- parmaskinke -gnocchi -pizza -tiramisu- også en overflod av deilig, fersk fisk: tenk blåskjell i hvitvin, spaghetti alla vongole og sverdfiskcarpaccio. O lykke!

Barna og jeg har kost oss gløgg med å spise gelato i alle slags smakskombinasjoner mellom hver bidige svømmetur, og at det er så lett å få tak i nydelig, hjemmelaget pasta -kanskje med en panert kyllingfilet, cotoletta de pollo, ved siden av- har gjort det enkelt å finne mat barna liker på den mange restaurantene.

Mamma og jeg delte en Antipasti della Mare, og dette var bare noen av rettene som kom på bordet,-som en forrett!

På hotellet vårt, Naxos Beach, har de en strandrestaurant vi som regel har spist lunsj på, også har vi funnet et sted i nærheten -i Giardini Naxos eller Taormina- for middagene.

En tricky ting med restaurantlivet i Italia, er imidlertid at italienerne spiser lunsj først fra 12.30 og middag fra 20. Det betyr at restaurantene er stengt utenom disse klokkeslettene, noe som gjør det utfordrende for en liten mage som romler klokka 11 og for små øyne som er vant til å sovne klokka 20. Hvordan skulle vi løse det?

Sverdfiskcarpaccio med appelsin og fenikkel.

Her var det bare å bruke alle triks jeg har i boka:

Første dagen tok jeg en liten rekogniseringstur og fant de få restaurantene som faktisk åpnet 18. Med panini til salgs hele dagen på baren på hotellet vårt var blodsukkeret til barna (og mor..) utenfor katastrofenivå.

I tillegg pakket jeg alltid med en tegneblokk eller puslespill til barna, slik at de hadde noe å sysle med mens de ventet på maten eller på at vi voksne skulle bli ferdige å spise. Husker godt hvor kjedelig jeg synes det var selv som barn, men voksne som alltid skulle sitte og spise i en eeeevighet.

Min sicilianske favoritt: Risottoballer, fylt med ost og kjøtt og frityrstekt. Himmelsk!

Etterhvert oppdaget jeg også at selv om det sto at en restaurant åpnet 19.30 gikk det fint ann å komme 19 og sette seg og titte på menyen og bestille mat før. Dermed gikk det fint å spise middag, hele storfamilien samlet.

Den beste middagen hadde vi på La Capinera, en strandrestaurant i Taormina med en stjerne i Michelinguiden (Dog ikke dyrere enn en ordinær norsk restaurant!) Anbefales veldig om du har tenkt deg til Sicilia noen gang!

Matshopping! Da vi var på Etna stoppet vi og smakte på lokal honning -med mandelsmak, mandarinsmak, eucalyptussmak og min favoritt: sitronhonning. Den tenker jeg å røre inn i gresk yoghurt og servere med bær for en lettvint hverdagsdessert med smak av sol og Sicilia når høstkulda setter inn.

I tillegg hadde mormor med knekkebrød og en kaviartube i kofferten. Jeg har alltid ledd litt av at hun pakker med norsk mat til utlandet, men mammer har som regel rett (hvem skulle trodd det…?) – og den knekkebrødpakka har vært gull verdt når barna ble småsultne rett etter ankomst eller en time før  middag.

Hva gjør du for å få til hyggelige middager med barna på tur? Pleier du å pakke med leker på restauranten? La de spise dessert først? Eller har du andre triks du kan dele?

 

En av de beste dessertene jeg vet -semifreddo (en slags myk italiensk is) med mandler og sjokoladesaus…

0

Kommer det en normalvektig Barbie?

I forrige uke tok jeg opp den nye leke-trenden som feier over norske skoler- og barnehager: De tøffe, men syltynne monster-tenåringene i Monster High.

I Amerika har ultra-konservative grupper, forlengst stemplet dukkenes likkister og skjellthoder som «satanistisk», men jeg er mest skeptisk til at lekeserien, som retter seg mot en målgruppe av småskolebarn, får Barbie til å fremstå som formfull til sammenlikning.

Derfor ble jeg glad når jeg hørte at Mattels ville svare på kritikken ved å lansere en ny, mer smakfull dukkeserie. Disney gjorde noe av det samme da de trakk tilbake prinsessedukka fra Modig-filmen etter kritikken om at de hadde gjort den hesteridende, pilogbueskytende Merida for sexy. 

Det var imidlertid ingen grunn til å få opp håpet om en litt mer livaktig dukke for jentebarna fra Mattel.

Den nye dukkeserien «Ever After High», som blir lansert i Amerika nå (og etter alle solemerker ganske kjapt vil ta turen over Atlanterener) en bare en utvidelse av Monster High universet. Utgangspunktet er at en utvekslingsstudent fra Monster High, begynner på en ny skole, der alle elevene er barn av kjente eventyrfigurer. Ut ryker hodeskaller og blod, inn kommer pene og pyntlige Apple White (datteren til Snehvit), Ashlyn Ella (datteren til Askepott) og Madelein Hatter (datteren til The Mad Hatter fra Alice i Eventyrland).

Klare for å tekkes et erke-kristent publikum, men fortsatt like hvite, like utseendefikserte og like sykelig tynne.

Jeg synes hun ser nydelig ut jeg! Mye mer livaktig, eller hva?

Skal man bli oppgitt, irritert eller tenke at det bare er dukker og dermed ikke så viktig? Jeg tror jo ikke datteren min reflekterer  særlig over usunne skjønnhetsidealer når hun leker, men ubevisst er det med på å sende et tydelig signal til småjentene om hvordan populære, vellykkede jenter ser ut.

Kunstneren Nikolay Lamm brukte statistikk over normalvekt og høyde for en gjennomsnittlig 19-åring for å lage Barbie slik hun ville sett ut om hun var normal. Ville det virkelig gjort henne så mye mindre interessant å leke med?

Hva tenker du? Ville du kjøpt en normalvektig Barbie om du hadde valget? Eller tror du salget ville stupt?

Har det noe å si hvordan kvinnerollene barna våre eksponeres for ser ut?

 

0

Giveaway: Vinn Juksekokeboka!

Vil du vinne kokeboka mi? Denne uka blir Juksekokeboka klar fra trykkeriet, og blir i disse dager sendt ut til bokbutikker over hele landet. Når den kommer ut i hyllene kommer litt ann på hvor i landet du bor, men den kan uansett bestilles nå på bokhandlere på nett.

Siden jeg nyter en etterlengtet familieferie her på Sicilia om dagen har jeg ennå ikke holdt en utgave av boka i hendene selv (gleder meg!), men jeg vil gjerne gi dere fine leserne her inne muligheten til å bli blant de første som får ta boka i bruk.

Sånn beskriver forlaget kokeboka:

 «Vi har alle vært der. Stått og stirret inn i et tomt kjøleskap og tenkt: Hva i alle dager skal jeg lage til middag i dag?

Uansett hvor glad du er i å lage mat, finnes det dager hvor du er nødt til å hive sammen noe på rekordtid. Hva gjør du hvis du likevel har lyst på noe godt? Svaret finner du i denne boka.»

Juksesuppe fra boka. Foto: Mette Møller / Juksekokeboka

Jeg har som sagt forsøkt å fylle boka med de kjappeste, beste og/eller minst arbeidskrevende hverdagsmiddagene jeg vet om. Pluss de beste tipsene og snarveiene som hjelper deg å få maten på bordet i en fei. Og nå vil jeg gjerne gi bort noen bøker til dere!

Alt du trenger å gjøre for å bli med er å skrive hvorfor du ønsker deg boka i kommentarfeltet. Fredag trekker jeg så to heldige vinnere som får hver sin Juksekokebok i posten.

Jeg ønsker dere lykke til!

 

Jeg fikk selvsagt sneket muffinsformene mine med i denne boka også 😉 Foto: Mette Møller / Juksekokeboka

0

20 ting som endrer seg når du får barn

Hvordan forandrer livet seg når du får baby? Før jeg reiste til Sicilia møtte jeg en ny-gravid venninne til lunsj, og mens hun pepret meg med spørsmål og alt fra fødeplass til trening og ferier med barn tenkte jeg på hva jeg skulle si. For hvordan kan du forklare hvordan livet forblir akkurat likt, men likevel endrer seg så vesentlig når du får barn?

Hvordan universet mitt stoppet å dreie seg om meg selv -hva jeg hadde mest lyst til – hvor mye jeg ville jobbe -hva jeg ville spise til middag-hvor jeg ville tilbringe feriene – og istedet begynte å kretse rundt en annen sol.

Fortsatt komplett uvitende om hva hun hadde i vente..

Skribenten Rebacca Wolf har oppsummert hvilke ting hun syntes endret seg mest når hun fikk barn, og leserne på BabyCenter bidro med sine innspill. Her er noen av de jeg synes var spesielt treffende:

  1. Du tenker på et annet menneske 234,836,178,976 ganger om dagen.
  2. Du gir foreldre med et skrikende barn et «Jeg kjenner følelsen»-blikk fremfor et «Kan dere ikke få den der til å tie stille»-blikk.
  3.  De tingene du ofret for å få barn virker ikke lenger som offer.
  4. Der du før trodde du var fryktløs, oppdager du nå at du er redd.
  5. Du respekterer kroppen din …omsider.
  6. Du mister kontakten med de folkene du burde ha kvittet deg med i livet ditt for lenge siden.
  7. Du oppdager at smerten til barnet ditt føles mye verre enn din egen.
  8. Du tror igjen på de tingene du trodde på da du var barn.
  9. Hjertet ditt knuser mye lettere
  10. Hver dag er en overraskelse.
  11. Du ser på babyen din istedenfor deg selv når du ser i speilet.
  12. Du blir et A-menneske.
  13. Du kjøper heller en plastikk trehjulssykkel enn de fine skoene du har ønsket deg.
  14. Du lærer at å dusje om morgenen er en luksus.
  15. Du begynner å se på Barne TV igjen.
  16. De første månedene må du slutte å se på nyhetene fordi du ser alle historiene fra foreldrenes synspunkt og blir derfor altfor emosjonell.
  17. Du oppdager hvorfor du egentlig har pupper.
  18. Du oppdager at du kan ha en superfin samtale selv om den bare består av vokallyder som oooh og aaah.
  19. Du oppdager at hunden din, som pleide å være babyen din – bare er en hund.
  20. Du får lyst til å gjøre verden til et bedre sted.

Hva ville du ha føyet til på denne lista? Hvilke ting -små eller store- synes du endret seg da du fikk barn?

Og så var verden med ett helt lik. Og helt annerledes.

 

0