Bør mammaer få 262 000 i året for å passe egne barn?

Morsrolleorganisasjonen Tid for Barn kom med et interessant utspill i Vårt Land tidligere i denne uken. De mente at alle mammaer (eventuelt pappaer) burde få betalt det samme som en ufaglært assistent for å være hjemme og passe barna sine. Denne «mammalønnen» skulle vare fram til barnet blir tre år.

Som småbarnsmor selv må jeg si jeg lett lar meg friste av alle forslag som vil gjøre livet enklere for meg. Og både mannen min og jeg kunne gjerne tenkt oss å vært mer hjemme med barna før de startet i barnehagen.
Likevel blir jeg betenkt. For er det fornuftig bruk av fellesskapskassa? Er det rettferdig? Og vil det føre til mest positive konsekvenser eller vil de negative -utilsiktede konsekvensene- gjøre det til dårlig bruk av pengene?

Og enda viktigere. Er det gitt at alle barn har det bedre hjemme med mor eller far i tre år enn i en barnehage? Spiller ikke flere faktorer inn for om hverdagen faktisk blir bra? Som om barnet da skal tilbringe 3 år i strekk i en toroms i femte etasje eller i et hus med god boltreplass? Finnes det en hage eller en lekeplass der barna kan leke? Hva med barn av psykisk syke? Barn av foreldre som ikke snakker norsk?

NRK ba meg skrive en kronikk om temaet, og det har jeg gjort. Den ligger ute på NRK Ytring sine hjemmesider nå.

Nå vil jeg gjerne høre hva du mener! Synes du staten burde gi småbarnsmødre en årslønn for å være hjemme og passe barn? Hvorfor  eller evenuelt: hvorfor ikke?

0

Shoppingfri i høst

Høsten er en dyr årstid, kanskje særlig for de av oss som har barn i barnehagen eller på skolen.

Ny sekk, nye høstklær og joggesko som er blitt for små over sommeren og trengs utskiftning. Regntøy, gummistøvler, raggsokker, vindjakke,-alt må kjøpes inn for et nytt barnehageår.

Og så er det alle de andre små tingene barna trenger: vannflaske, bokbind, penal, nye blyanter og fargestifter. Og alt jeg får følelsen av at jeg bør handle inn når vi først er i butikkene: Trenger ikke lillebror nye sokker? Eller flere boxershortser? Vi leter alltid etter hårstrikker på morgenen, her kan jeg ta med meg en neve nye fra H&M.  3 for 2 på ulltøy ja, -det burde jeg definitivt slå til på! Det er snart høst! Samtidig burde jeg jo være smart og handle litt sommertøy når alt er på tilbud, -det blir jo sommer igjen om et år.

Irina Lee har gitt ut en underholdende, lærerrik og inspirerende bok om året hun og to venninner bestemte seg for å slutte å shoppe.

 

Midt i dette shoppingkaoset har frilansejournalist og forfatter Irina Lee gitt ut boka Shoppingfri. Jeg leste den i et jafs i helgen, og ble supertinspirert til å ta grep om mine egne shoppingmønstre. Irina er selv mor til to småjenter og har nå levd halvannet år uten å kjøpe noen ting. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hennes:

» Å handle inn nødvendigheter når ting er på salg er forsåvidt ganske smart. Det er først når man innser at 4-åringen ikke kom til å passe inn i den svindyre Reima-dressen midt på sommeren at man ikke føler seg like smart..»

Irina ønsker å være et godt forbilde for sine to døtre.

Mens jeg ville tenkt at nettopp småbarnslivet gjør shoppe-stopp mer vanskelig gjennomførbart, var det tanken på døtrene som var motivasjonen for Irina.

«I januar 2012 var yngstejenta akkurat fylt 3, mens storesøster var 4 1/2 år. Hva slags forbilde ønsket jeg å fremstå som? Skulle jeg være en mor som kjøpte noe nytt hver gang lysten dukket opp? Eller ville jeg være et forbilde for andre typer verdier? Ønsket jeg at de skulle betrakte kjøpesentre som et sted der vi skulle tilbringe fritiden vår, og shopping som hobby? Overhodet ikke. Men hvordan skulle jeg klare å begrense deres innfall og lyst på stadig ny eleker, flere ting og finere kjoler?»

Resten av boka er fylt med en underholdende gjennomgang av utfordringene, oppturene, smellene og lærdommen Irina tok med seg i sitt kjøpefrie år, pluss kloke innspill med alt fra reklameekspert Trond Blindheim, Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad, økonomijournalist Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen og den amerikanske forfatteren Judith Levine som har skrevet boka «Not Buying It».

«Mye tyder på at min lyst til å shoppe stiger i takt med min frustrasjon på andre områder i livet.» Høres kjent ut…?

Irina og venninnene hun gikk inn i Shoppingfri-prosjektet sammen med bestemte seg for mat og andre forbruksvarer var unntatt, det var den tankeløse shoppingen de ville til livs. Ved slutten av året har Irina ikke bare spart 2 hele månedslønner, hun er også gladere, et bedre forbilde for barna, har mer plass i skapene og har frigjort seg fra forestilingen om hva hun «må» kjøpe for å føle seg oppdatert og vellykket.

Og hun bestemmer seg for å fortsette kjøpestoppen sin på ubestemt tid. Hun ønsker å forbli shoppingfri – fordi hun fortjener det! Inspirerende? Veldig!

Jeg hadde sittet og plaget mannen min med å lese høyt hver gang jeg kom til et interessant avsnitt (og det var omtrent hvert femte minutt!) så når jeg klappet sammen boka etter å ha lest ned siste side, tok vi hverandre i hånden på at vi skulle ha kjøpestopp på impulskjøp på ubestemt tid.

Selv hadde jeg planlagt et shoppingraid i helgen. Med første skoledag på mandag var planen å handle inn siste rest av hva 6-åringen trengte. Eller skulle det vært «trengte»? En kjapp runde i skuffer og skap avdekket plenty av kontormateriell, viskelær og linjaler. I stedet for å dra ut og kjøpe nytt samlet vi samtlige tusjer, fargestifter og blyanter i en haug på bordet, og sorterte dem i hver sin boks. Haugen med nyspissede og fine blyanter var mer enn nok til at vi begge konkluderte med at noen shoppingrunde var det siste vi trengte. Her er nok til barna begynner i femte klasse, -minst!

En time senere hadde vi kastet inntørkede tusjer, spart på de som funket, sortert dem, fargestiftene og nyspissede fargeblyantene i hver sin eske. Trenger vi å kjøpe mer tegnesaker før skolestart? Tru’kke det.

Et strålende tips fra boka til Irina, som vi allerede har iverksatt er å ha ønskelister hengende framme for alle i familien.

«Når jentene maser om at de vil ha ditt eller datt, så tar jeg ønskene deres på alvor ved å skrive dem opp. Nå har de hver isn ønskeliste klistret fast på kjøkkenveggen, og de kan når som helst be meg skrive opp nye ting. Innimellom glemmer de hva de allerede har ønsket seg, og vil at jeg skal lese opp det som står der. Da her det de finner ut at forrige måneds innfall om ny prinsessekjole eller rosa tåspiss-sko ikke er livsviktige likevel. Ønskene som overlevere diverse redigeringsrunder er tingene de virkelig vil ha. Det gjør det enklere når jul og bursdag nærmer seg, og tanter og onkler og besteforeldre lurer på hva barna ønsker seg.»

Kunne du klart å holde deg shoppingfri i en måned, et halvt år, et år? Synes du barn gjør det mer eller mindre vanskelig å unngå å shoppe unødige ting? Har du kjøpt noe du egentlig ikke trengte i det siste? Og har du noen triks for å unngå det?

Første skritt mot et shoppingfritt liv: Lære oss å se forskjell på det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

0

Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

0

Ukas helgetips: Muldvarpbæsj og Knerten

Da fetteren min kom på besøk etter at datteren min ble født hadde han og de to døtrene med seg en hard pakke til den nyfødte.

– Har dere fått den før? ropte barna i kor!

– Jeg håper vi er førstemann som gir den, la kona hans engstelig til.

Jeg hadde aldri hørt om boka før, så jeg skjønte ikke hva de stressa med, men det neste året fikk vi ikke mindre enn fem utgaver av «Den Lille Muldvarpen». 

Og jeg skjønner hvorfor! Historien kombinerer barns tre favoritt-ting: dyr, bæsj og humor.

Til helga kan alle bæsjefans se Muldvarpen live i Teaterteltet i Frognerparken. De kjører tre forestillinger om dagen: 12, 14 og 16. Jeg ser forøvrig på Billettservice at forestillingen reiser videre til Sandnes og Harstad, så om noen av dere bor i nærheten av der er det også muligheter for bæsjefest.

Billettene koster 170 kroner for voksne og 120 for barn under 16 år.

Vil du heller gå på billigere teater bør dere ta turen til Sagene. På Samfunnshuset setter de nemlig opp Knerten og Lillebror som sommerteater. Dette er et spennende og morsomt stykke om å ha en venn. Barna får selvsagt mulighet til å hilse på Knerten etter forestillingen.

Forestillingen starter klokka 13 og koster 80 kroner per person.

Vet du om noe gøy som skjer i helga? 

0

Et navn! Hva er et navn?

– Susanne Louise Kaluza! Slipp håret til søstera di med en eneste gang!

Da jeg var barn føltes det noen ganger som om foreldrene mine hadde gitt meg et mellomnavn bare for å ha muligheten til å understreke når de mente alvor. Navnet be aldri brukt i det daglige, kun hvis jeg var i ferd med å tråkke over streken.

– Susanne Louise Kaluza! Hva er det du gjør? Du kan ikke klippe i buksa di!

(Men dette er jo begynnelsen av 80-tallet mamma. Alle jeg ser går med bukser med hull..)

Her tipper jeg dobbeltnavnet ble brukt, før mamma og pappa begynte å le og fant fram kameraet. 3 år og har sneket meg opp i mammas sminkepung for å ta på fin rød leppestift. Husker fortsatt det var ubegripelig for meg hvordan de med en gang skjønte at jeg hadde vært inne og sminket meg.

Mellomnavnet var derfor lenge et «kjeftenavn», selv om jeg i dag synes Louise -som jeg har etter mormoren min– er nydelig. Da datteren min ble født bestemte jeg meg for at dobbeltnavnet hennes ikke skulle brukes for kritisere.

Jeg har stort sett klart å holde meg, men fortsatt tar jeg meg i å bruke fornavnet -litt sånn med utropstegn etter- når hun gjør noe jeg vil hun skal holde opp med.

Ferska! Mumser potetskruer før middag.

En venn av meg som jobber i barnehage har gjort meg bevisst på hvor mye makt som faktisk ligger i et navn. Hun har lært meg at det er fint å bruke navnet til barnet -gjerne mange ganger – når det gjør noe du synes er fint eller når dere møtes. Navnet er det meste personlige vi har, og er tett knyttet til identiteten vår. Derfor er det fint å bygge opp den positivt. I barnehagen hennes forsøker de derfor å unngå å bruke barnets navn når de er irritert eller skal irrettesette barnet. Det er nemlig handlingen vi sier nei til, ikke barnet. Handlingen vi korrigerer, ikke barnet.

Bruker du navn for å understreke alvoret når du vil stoppe barna eller er irritert? Og har du opplevd at ditt fulle navn først kommer fram når det er alvor?

PS: På jakt etter inspirasjon for nestemann? Her finner du lister over populære guttenavn og jentenavn i andre land!

0

Matbokser i alle kanaler!

I dag har jeg stått (ekstra) tidlig opp og skal straks dra ned på TV2 for å snakke om matbokser på God Morgen Norge. Innslaget går live klokka 8.40, -og det er alltid ekstra skummelt med live TV, så kryss fingrene for meg!

Disse dagene står virkelig i matboksenes tegn. I går var endelig  matboksene mine ute i butikk, og jeg kunne ikke dy meg for å spurte ned til min lokale Rimi butikk for å sjekke dem ut med mine egne øyne (og sørge for at alle i familien omsider fikk hver sin.)

Matbokser til folket!

Nå er det utrolig spennende å høre hva dere synes! Hanna, fra bloggen Hanna i Drømmeland, har skrevet et blogginnlegg om hva hun synes om kaluzaboksene. 

Hanna som driver bloggen Hanna i Drømmeland har skrevet hva hun synes om matboksene.

På Instagram har flere begynt å knipse bilder av matboksene og tagge #kaluzaboks. Det er kjempegøy! Her er det Silje som har delt dagens niste. 

Mens Fru Urstad har vært på storshopping!

Denne nista har Rune som driver bloggen Pappalykke, laget til datteren sin.


Er så artig å se matboksene «mine»  i bruk, rundt omkring i landet, så det er kjempegøy om flere av dere tagger #kaluzaboksen om dere knipser et bilde av matboksen i bruk. Jeg vil i så fall plukke ut noen bilder og dele på Facebooksiden til bloggen eller her inne. Mot slutten av måneden trekker jeg noen heldige vinnere som får et eksemplar av I Boks og en ekstra matboks hjem i posten 🙂

Er det matpakketid hos dere ennå, eller varer ferien litt til?

UPDATE: Tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål jeg får ofte. Etter at Rimi ble lagt ned får du nå tak i matboksen på Coop Extra.

Den er selvsagt BPA-fri og tåler altså både oppvaskmaskin, fryser og mikro.

70

Bursdagskake for amatører

August er bursdagsmåned hos oss, og i år har datteren spurt om hun kan få en annen bursdagskake enn den vanlige sjokoladekakelangpanna. Gulp. Dette er for å si det mildt en stor utfordring for meg,-siden jeg overhodet ikke kan bake, og derfor fram til nå har vært evig takknemmelig for at en klok sjel fant opp posekaker fra Toro.

For noen dager siden fikk jeg i midlertid en melding fra en kompis, som jeg tror redder dagen. Han var nemlig på ferie i Danmark med familien, og kom over denne kaka her som en dansk pappa hadde bestilt på det lokale bakeriet i Hornbæk. Pappaen fortalte at ferske boller alltid var det det gikk mest av i sønnens bursdager. I tillegg pleide danskene å strø en pose godteri over før servering.

Bolle litt?

Genialt! Til og med jeg klarer å lage boller (fra pose..) og da gjenstår bare å legge dem inntil hverandre når de skal stekes, så det blir en menneskeliknende figur. Den danske pappaen har helt rett i at de aller fleste barn liker boller (særlig hvis man er lur og husker å lage noen uten rosiner) og som bonus blir det null sjokoladeglasurfingeravtrykk på stolen/bordet/gardinene/den lyse sofaen.

Tenker jeg dropper marsipanskriften, men heller forenkler litt med rosin-ansikt. Eventuelt går det sikkert også ann å skrive med melis?

Dette tror jeg i hvertfall blir en slager på årets 6-årsdag hos oss!

Flere enkle bursdagstips blant annet et kjempekult hjemmelaget sjørøverkart og en Dora the Explorer kake for Dummies finner du her.

Hva pleier du å bake til barnebursdagene? Og har du noen tips til en bra bursdagsdessert som ikke er sjokoladekake? 

0

Vinn Lesekorpset og Tellekorpset på DVD

I forrige uke skrev jeg et innlegg om fine bøker for lesestartere. Men det er ikke lenger bare bøker som er kjekke for å gjøre barna interessert i lesing. I 2013 finnes det plenty av digitale hjelpemidler. Hos oss er noe så enkelt som å la barna skrive på mac’en en fast slager. Jeg åpner et dokument, de velger bokstavfarge og så setter vi bokstavstørrelsen til 30 eller noe sånt. Så sier de hvilke ord de vil skrive, mens jeg staver. Storesøster har etterhvert lært seg å stave fram ordene selv.

«Brev» fra lillebror.

Jeg vet at denne metoden å skape skrive- og leselyst er omfavnet av mange skoler også. Fordelen er av barna da ikke trenger å ha den finmotoriske evnen til å forme bokstaver med en blyant med fingrene sine (noe som kan være vrient, særlig for gutta, som ofte er sterkere grovmotorisk) for å øve seg på å stave og skrive ord.

I tillegg finnes det mye gøy på iPad’en.  Vår ubestridte favoritt heter Ordlek XL. Her har ordene 3 vanskelighetsnivåer, noe som gjør at den stadig kan by på nye utfordringer etter som barna blir flinkere.  De kan også velge mellom små og store bokstaver.

Konseptet er enkelt: Det dukker opp et bilde, og en stemme sier hva bildet viser (f.eks løve) Så kommer det brikker med L-Ø-V-E (konsonantene er blå, vokalene er røde) som barnet skal sette sammen i riktig rekkefølge. Når de trykker på bokstavene sier stemmen bokstavlyden.

For sønnen min på 3 er den topp som en lesestund når vi sitter sammen med han og sier «Hva begynner ppppp-ære på? Pære begynner på p. Kan du finne p?», mens storesøster på snart 6 suser gjennom den helt alene.

Barna får en stjerne for hvert ord de klarer å stave riktig. Om bokstavene ikke ligger i riktig rekkefølge spretter de ut igjen så barna kan prøve på nytt.

En annen fin app for å lære barna bokstavlydene er Bokstavkongen 

Her kan barna høre eventyr om hvordan bokstavene fikk navnene sine, et grep som gjøre det lettere å huske hva de forskjellige bokstavene ser ut. S får for eksempel navnet sitt fordi den likner på en svanehals. I tillegg har app-en en fin funksjon der barna kan øve seg på å skrive hver bokstav, både liten og stor.

 

LES (Norge) er en litt «kjedeligere» utseende app, men er nyttig for å øve på å stave ord etter bokstavlyder.

På TV er Lesekorpset en stor favoritt. NRK serien har blant annet vært nominert til en Emmy for beste barneprogram. Her holder pedgogikk, underholdning og høyt nivå. (Og jeg kan umulig være den eneste som litt for ofte tar meg selv i å nynne den irriterende catchy låta til Cash, eller hva? «Jeg kan lære deg lesemetoden. Du kan knekke den magiske koden!» Argh!)

 

Du sier Peh-Aa-Ii. Du sier Peh-Aa-Ii. Peh-Aa-Ii. Peh-Aa-Ii. Pai, pai. PAI! Sjukt catchy!

 

Nå er både Lesekorpset og Tellekorpset ute på DVD, og du kan vinne dem begge!

Alt du trenger å gjøre for å delta er å dele et av innleggene mine på sosiale medier ala blogg, Facebook, Instagram eller Twitter, så trekker jeg ut tre heldige vinnere som får hver sin DVD-pakke i posten.

Konkurransen avsluttes onsdag 14. august.

Hva slags alfabet eller leseapper er populære hjemme hos dere?

Vil du vinne disse?

 

0

Hva slags cover bør jeg ha på boka mi?

Flinke AD Johanne jobber med flere coverforslag. Men hvilket synes du funker best?

Nå er det ikke lenge igjen til boka mi går i trykken! Den siste uka har jeg bare sittet med nesa nedi en tjukk bunke ark, og rødmerket og rettet opp og pusset og forbedret side for side. Nå står coveret for tur, og her har veien vært lang.

Første utkast. Vi er ikke akkurat heeelt i mål, eller??

Dette var første kladd Johanne lagde. Siden alle kokebøker kjører matbilde på front hadde hun lyst til å forsøke å leke seg fram til noe nytt og annerledes.

Skal jeg ha bord-dekk-deg cover?

Forlaget lurte på om vi skulle ha større bilde av meg. Dermed forsøkte vi disse variantene: Et bilde av meg som dekker bordet, tatt hjemme hos oss, og et på kjøkkenet mens jeg river parmesanost over en pastagryte. Her synes imidlertid jeg det ble litt mye «meg».

Også føler jeg ikke helt disse bildene forteller hva som skiller denne boka fra alle andre kokebøker: Nemlig at den er full av snarveier og juksetriks som du aldri ville funnet i bøkene til proffere kokker, som mener det er kjapt å koke kraft fra bunnen av sånn til hverdags. Det funker ikke hjemme hos meg i alle fall!

I boka mi har jeg derfor prøvd  å kutte de hjørnene jeg kan, og bruker gjerne et ferdig pastasausglass hvis det hjelper meg å få en sunn og god middag på bordet i en hektisk hverdag.

Her synes jeg det ble litt mye fokus på meg selv. Men hva synes du?

Dermed bar det tilbake til den grafiske løsningen igjen. Først var jeg veeeeldig skeptisk, -det er jo ikke sånn en kokebok pleier å se ut!- men nå begynner jeg å bli mer og mer fan. Kanskje denne kunne være noe hvis Johanne pusser mer på symbolene, -slik at de bli mer forståelige? (Her har hun bare hevet inn forskjellige mat og redskaper for å vise oss hva hun tenker.) Jeg synes denne symboliserer det hektiske hverdagspreget jeg vil ha på boka, der man bokstavelig talt må sjonglere femten gjøremål samtidig. Men bakgrunnsfargen er kanskje ikke helt optimal. Jeg vil ikke ha rosa heller, men hvilken farge vil eventuelt funke best?


Liker tryllestavene på denne! Men de skruene og amøbene på høyre side må ut, selv om Johanne sier de skulle forestille cashewnøtter og nellikspikre..

En annen mulighet er en kollasj med mange bilder. Jeg liker denne idéen fordi jeg i større grad får vist fram variasjonen i boka. Samtidig er bildene til Mette så fine at du kanskje ikke med en gang ser hvor lettvint maten er (pannekakene i venstre hjørne tar 5 minutter å lage og krever under 5 ingredienser. Hånda på hjertet!) Også finnes det jo veldig mange bøker som har kollasj-forside fra før av: alt fra kokebøker til hobbybøker, så kanskje den blir litt lik alt annet?

Superfin! Men ser det ut som en hverdagskokebok?

Sist, men ikke minst har vi kjøkkenbenk-varianten. Tanken til Johanne er at en rotete kjøkkenbenk kan symbolisere hverdag, samtidig som vi bruker noe annet enn det vanlige matbildet.

Er det kulere med et actionbilde fra kjøkkenbenken?

Boka må i trykken snart om den skal rekke å være i butikk til midten av september, derfor lurer jeg på:

Hvilket cover liker du best? 

I mens jobber jeg videre med å pusse på teksten og forenkle oppskriftene enda mer. Målstreken i sikte!

0

Ukas niste: Hvordan holde maten kald?

Jeg er selvsagt for varm skolemat, men jeg skjønner at det vil koste mye penger å bygge om norske skoler så maten kan lages der, og at catering til hundretusner av barn lett blir dyrt (selv om f.eks Snåsa altså får det til) Et edruelig anslag, -som lener seg på sponsing fra næringslivet pluss foreldrebetaling – er 3 milliarder skattekroner i året.  Uten spons kommer summen lett opp i det dobbelte. 

Skolematen i England og USA gjør at jeg ikke har noen illusjoner om at varm skolemat nødvendigvis betyr sunn eller fristende mat. Når prisen skal holdes nede blir det fort tomatsuppepose/pannekaker/pasta/pølser dag inn og dag ut.

Trailer: Yuck – A 4th Grader’s Short Documentary About School Lunch from Maxwell Project on Vimeo.

Jeg synes fortsatt vi burde jobbe for å få til skolemat til alle norske barn, men jeg er altså realist. Det blir matpakkesmøring i all overskuelig framtid, og det  krever heldigvis ikke så altfor mye å gjøre mer fristende og sunt. 

Det jeg ikke forstår er hvorfor det er mulig for hver bidige barnehage å ha et lite kjøleskap på avdelingene som barna kan ha maten sin i, mens skolebarna blir avspist (bokstavelig talt) med nistemat som har ligget timesvis i romtemperatur.

Jeg skjønner at matpakka får et dårlig rykte når barna blir vant til å spise gulost som er blitt svett og leverpostei som er blitt brun i varmen. Nå som datteren min er blitt skolejente er tiden med avkjølte nister forbi. Også for lillebror er det fint å spise avkjølt mat når barnehagen drar på tur i sommervarmen.

Heldigvis har jeg noen triks oppi ermet:

    • Hver kveld setter fyller hun vannflaska si halvfull med vann og setter i fryseren. Den legger vi så i en plastpose (så ikke resten av sakene i sekken blir fuktig av kondens) og legger inntil matboksen. Isen hjelper til å holde maten avkjølt fram til lunsj. Det går også ann å ha et par halvfulle vannflasker stående kontinuerlig i fryseren slik at dere alltid har frossent vann tilgjengelig når dere skal pakke skolesekken.
    • Har hun eller vi likevel glemt å sette vannflaska i fryseren fyller vi den opp med isbiter. Det funker også finfint.
    • Som variasjon har vi noen ganger smoothierester i vannflaska. Når vi setter den i fryseren natta over er den herlig iskald og harperfekt smoothiekonsistens til lunsjtider igjen. Som bonus holder selvsagt smoothien samtidig matboksen kald.

Barna digger å lage niste selv, og kiwi har vært sommerens store hit. I tillegg til frossen yoghurt har de pakket med kiwi, snacksagurk og en dobbel sandwich med henholdsvis kalkunskinke og leverpostei.

 

Hva gjør du for å holde nistematen fristende og avkjølt? Og hva synes du om skolemattilbudet i Norge? Er du for varm skolemat eller synes du det holder med frukt og melk? Og hva synes du om forskjellsbehandlingen mellom barnehager og skoler når det kommer til tilgangen på kjøleskap? Er det slik der du bor og?

Sjekk flere tips og triks i innlegget mitt om frosne yoghurtformer.

0