Og plutselig var det skolestart..

Var ikke dette sånn omtrent i forigårs??

Om jeg lukker øynene husker jeg det som i går hvordan jeg svevde en halv meter over bakken da jeg gikk hjem fra legen etter å ha fått bekreftet at jo da, De to positive graviditetstestene jeg hadde tatt hjemme stemte: Jeg var gravid. Jeg husker følelsen av å se bulen på magen flytte på seg fordi det lille mennesket som lå inni snudde seg eller sparket. Og jeg husker det dypblåblikket fra ei nyfødt lita jente som ligger på brystet mitt og blunker forvirret. Fortsatt varm fra min kroppsvarme.

Så lukker jeg opp øynene. Jenta som står foran meg har det samme fine blå, blikket, men nå har hun høy og slank. Det lange håret har hun gredd selv og danser i en hestehale når hun suser av gårde foran meg på sparkesykkelen sin. På ryggen henger en skolesekk.

Hvordan gikk tida så fort??

Aller første skoleoppgave, tatt med hjem.

August betyr barnehagestart og for oss i år også skolestart. Mens bursdager rett nok markerer at ett år er gått, føler jeg den praktiske forandringen er størst om høsten. Det er da det minste barnet som fram til nå bare har vært hjemme med mamma og pappa plutselig skal ut i verden på egen hånd og begynne i barnehage. Det er lillebroren som skal på storbarnsavdeling eller (gulp): skolestart.

Enten det er snakk om deltidsarbeid eller pappapermisjon blir det i slike stunder ekstra tydelig for meg hvor viktig det er at vi prioriterer tid med barna våre, for barndommen suser av gårde mye raskere enn vi kan forestille oss når vi vagger rundt med stor mage og synes dagene frem til termin snegler seg uendelig sakte av sted.

Den tidligere palliative pleieren Bonnie Ware jobbet i mange år tett på mennesker som visste de skulle dø. Hun snakket med dem om hva de angret mest på i livet, -og gjett hva? Ingen av dem satt på dødsleiet og angret på at de hadde jobbet for lite og sett barna for mye..

«De savnet å få med seg mer av barnas oppvekst, og tida med partneren», sier Bonnie til britiske The Guardian.

Jeg har nå fulgt datteren min på SFO for første gang. Stolt og spent, men en splitter ny, lilla skolesekk hun har fått av bestemor og bestefar på ryggen. 6 år har sust forbi i en fei. Jeg kan ikke hjelpe for å lure på hvor fort de neste seks vil gå?

Har noen av dere barn som skal begynne i barnehage eller på ny avdeling nå? Hva tenker du om det? Gleder du deg? Gruer du deg? Og får du som meg også bittelitt klump i halsen?

0

Om pappaperm i Aftenposten

I dag har jeg en kronikk på trykk i Aftenposten om fedrekvoten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å engasjere meg i debatten denne gang, siden jeg prøver å ha litt sommerferie om dagen, men så blir det argumentert så tullete (og feil!) at jeg likevel lot meg fyre opp.

Jeg mener nemlig at det er pussig at kvinner jeg kjenner som er selvstendig næringsdrivende klarer å ta seg fri i forbindelse med fødsel, mens det er så mye vanskeligere for selvstendig næringsdrivende menn. (Kjenner du noen mødre som er ansatt i sitt eget selvskap? Hvordan har de løst permisjonen?) Rett nok er det ikke lett for oss kvinner heller. Skulle jeg jeg vært så heldig å få en baby til  måtte jeg nok jobbet på spreng i tida fram mot fødsel, vi måtte brukt fleksibelt uttak og jeg ville begynt å jobbe -så smått- tidligere enn om jeg fortsatt hadde en fast jobb å falle tilbake til.

Men så har man faktisk mulighet til å ta fleksibelt uttak av fedre/mødrekvoten over 3 år: Forlenge feriene litt, ta en fridag i uka eller ta fri når det eventuelt er lavsesong i yrket ditt. Det krever planlegging, men det er mulig. Vi snakker tross alt om betalt fri for å få tid med barnet du har laget.

Kanskje trenger vi bedre og tydeligere informasjon om denne muligheten?

For selv om det også er repetetivt, utmattende og til tider frustrerende å gå hjemme med en baby, så er det også et fantastisk gode å få betalt for å tilbringe tid med ditt eget barn. Det er fantastisk å oppleve at du kan få et lite menneske til å skoggerle fordi du hermer etter mikrobølgeovnplinget tjue ganger på rad, spise is mens de andre vansmekter på kontoret og ta i mot barnet ditt som stabber sine første stolte skritt mot deg.

Men når det er mor som har vagget rundt i månedsvis, har en smertefull fødsel foran seg og setter seg ned med magen full av baby for å fylle ut permisjonpapirene til NAV sammen med mannen sin sitter hun i utgangspunktet med alle essene på hånda. Til og med min liberale mann lot det være opp til meg hvordan vi skulle fordele permisjonen med barna våre, selv om han var tydelig på at han ønsket så mye tid med dem som mulig. Likefullt var det jeg som grodde fram barna, fødte dem, blødde i ukesvis etterpå og ammet.

Jeg tror nok jeg lett kunnet ruget litt mer på de permisjonsukene «mine»  og delt skjevere i egen favør om ikke fedrekvoten hadde eksistert. Det er jo få ting jeg digger mer enn å henge ut med verdens fineste barn!

(Det er jo ikke som om mødres tid med barna forvinner heller. Våre egne mødre hadde rett på 3 måneder barselperm etter fødsel, og så skal vi være misfornøyd med 42 uker + ferie? Joa, det er jo digg med enda mer fri, men:Seriøst..?)

Da er det ok at omgivelsene er så tydelige på at også far skal ha tid med barnet. Ikke for en abstrakt «likestillings» skyld, men fordi det er et gode for barnet vårt å få tid med begge foreldrene sine.

For det er her jeg mener de som vil fjerne fedrekvoten bommer. Fedrekvoten er en rettighet som sikrer barnet tid med far. Det er ikke «frihet» å fjerne en rettighet, (på samme måte som det ikke gir noe økt «frihet» å fjerne foreldres rett til ulønnet perm etter foreldrepermisjonen slik at arbeidsgiverne selv kan ha friheten til å velge om de vil innvilge eller ikke.)

Men alt dette skriver jeg altså mer om i Aftenposten i dag! Foreløpig er kronikken min bare å lese på papir, men den blir sikkert lagt ut på nett i løpet av dagen (da legger jeg selvsagt inn link!)

UPDATE: Da er kronikken ute på nett:
Følg pengene! Ønsker jeg barn må jeg ta konsekvensene. Hvorfor skal dette være så mye vanskeligere for en mann?

Hva synes du om Ernas utspill? Er arbeidslivet så liberalt at alle sjefer nikker positivt til menns ønske om noen måneder fri hjemme med barna? Hva er dine erfaringer?

 

0

Jeg har laget matboks!

Tidlig arbeidsskisse av Kaluza-boksen. Siden er både lokk og dimensjoner forbedret enda mer. Også gikk jeg for den fine unisex fargen rødt, så både sønnen og datteren min skulle bli fornøyd 😉

Hohoho! Dette har jeg gledet meg sånn til å fortelle dere! I et helt år nå har jeg jobbet med å utvikle min helt egen matboks. Nå er prototypen klar, og den er kjempefin! Ikke nok med det: Jeg har fått bekreftet at matboksen kommer i salg over hele landet. Stas!!

Men la meg begynne på begynnelsen.

Da jeg holdt på å lage «I Boks», jobbet jeg meg gjennom en hel haug av matbokser. Agnete og jeg kjøpte inn alle matbokstyper vi fant til salgs i Norge, pluss enda flere vi fant på nettet. Jeg fant fort mine favoritter, men det var alltid noe som ikke funket helt optimalt. De var for små eller for store, hadde for mange rom eller for få, var vriene å åpne eller måtte vaskes for hånd. Så hva gjør man da? Jeg tar i alle fall grep og lager min egen matboks!
Sammen med en AD-venninne har jeg i høst holdt på å finmålt både forskjellige matbokser og maten barna spiser. (Hvor stor er ei vanlig brødskive? Hvor høy er en clementin?)
Jeg visste hva jeg var ute etter:

  • En matboks med tre rom, så det er lett å huske å pakke med mat som grønnsaker, frukt, egg eller fiskekaker.
  • En matboks som er liten nok til at den får plass i sekken, men romslig nok til at barna blir mette. Jeg ville for eksempel gjerne få plass til en hel clementin eller en danomioyoghurt oppi boksen, istedenfor å ha sånt ved siden av og risikikere at maten blir klemt utover skiftetøy og beskjeder fra barnehagen.
  • Samtidig har jeg ikke akkurat plenty med plass i kjøkkenskapene mine, så hvis den kunne være sammenleggbar var det en bonus.
  • Plass til kniv og gaffel så jeg kan sende med annen mat enn bare brødskiver i blant.
  • Den måtte kunne vaskes i maskin. (Av åpenbare grunner. Hvem orker vell å håndvaske matboksene hver bidige kveld??)
  • Samtidig ville jeg holde kostnadene nede. Mange av de matboksene jeg har brukt koster flere hundre kroner. Jeg ville lage en matboks som ikke blakker deg helt, selv med flere barn i hus.

Puh!

God plass til brød, frukt og yoghurt!

Vi tegnet og målte, tenkte og vurderte, og kom i kontakt med en venninne til som kunne få matboksen produsert på en trygg og sikker måte, i BPA-fritt materiale. Første versjon var håpløs. Lokket var hardt, og jeg var redd det ville sprekke i bruk. I tillegg var det vrient å åpne for små barnehender. Sånt funker ikke i hverdagen. Så det bar tilbake til tegnebordet, for stadig nye forbedringer.

Boksen er sammeleggbar, noe som er topp for å ha den med på tur. Når maten er spist opp tar boksen minimalt med plass i sekken.

Etter måneder med arbeid er Kaluza-matboksen endelig klar, og jeg er så stolt av den! Boksen oppfyller alle kriteriene jeg var ute etter og mere til. (Den tåler blant annet fryser om du har noen rips eller andre sommerbær du gjerne skulle frosset ned) Jeg har allerede prøvetestet Kaluza-boksen de siste ukene, og hatt den med når vi har vært i parken eller på stranda. Men nå braker det løs: August betyr barnehagestart og (gisp!) skolestart, og måneder med matpakkesmøring foran meg. Må si jeg gleder meg!

Foreløpig har jeg bare denne ene protoypen, men flere er på vei, og jeg skal selvsagt kjøre en giveaway til dere så snart jeg kan!
Boksen vil være i salg i Rimi-butikker over hele landet fra midten av måneder, og koste fine 69,90.
Håper dere vil bli like fornøyd med Kaluza-boksen som det jeg er!

OPPDATERING: Fra og med august 2014 skal alle Rimi butikker enten ha matboksen inne (en forbedret versjon med tettere lokk og flere fargevalg) i hyllene eller kunne bestille den inn for deg 🙂

Hvordan ser den optimale matboksen ut for deg? 

Sååå liten plass tar den i kjøkkenskapet mitt!



128

Hvordan lære barn å lese?

På solsenga  ferien vår til Tenerife for noen måneder siden knakk datteren min lesekoden. Både i månedene før og etter har jeg derfor støvsuget markedet etter enkle, gode bøker for lesestartere.

Morsomme, enkle fortellinger som gradvis introduserer barna for nye bokstaver og ord.

En av mine favoritter er Go Bokens nye serie «Lær å lese» laget for å øke leseinteressen hos barnehagebarna. Disse bøkene har enkle, men morsomme fortellinger. De første bøkene i serien bruker bare 10 bokstaver, pluss noen ord som gjentar seg mange ganger. («F.eks «og», «vi», etc) som barna kan «gå på jakt etter. I de neste bøkene introduseres 8 nye bokstaver og flere nye høyfrekvente ord («den», «på», «for») etc. Foran i hver bok står det lesetips for de voksne.

Vår favorittbok så langt heter «Rar mat» og er en tøysete fortelling om barn som raider kjøkkenet og lager sine egne, fantasifulle retter.

Det vanskelige med bøker for barn som vil lære å lese er at de må være så korte og ha veldig enkle setninger -som en babybok-, men samtidig være fengende nok til at eldre barn synes det er gøy å lese dem. Det synes jeg denne serien klarer fint.

En annen serie vi har hatt mye glede av er Løveungen, det første trinnet i Cappelen Damms bøker for barn som skal lære og lese som passer for barn fra ca 4-7 år (neste trinn er «Min første Leseløve» ). Løveungen-bøkene har bare én setning på hver side, kun store bokstaver, og det er mange bøker å velge mellom, så det er lett å finne noe som matcher interessen til barnet. 

De to foreløpige favorittene hjemme hos oss.

Den boka som har blitt mest populær hjemme hos oss heter «Hopp Morfar», som er en tøysete historie om en morfar som skal følge Liv på balletten. Men han har jo tatt med feil drakt! Man kan da ikke danse ballett i dinosaurdrakt, -eller?

Barna mine ler så de rister når Liv hopper på drakta «Stygge dumme drakt!» og morfar følger opp med å ta med seg stilongsen hennes på hodet.

Det er selvsagt ikke bare bøker som funker når det gjelder å gjøre barna interessert i lesing. Neste uke kommer et innlegg om lese-appene som har funket best for oss 🙂

Ellers har Go Boken laget en bok med lesetips som sympatisk nok kan lastes ned gratis her. Her er tre av de gode tipsene herfra:

  1. La barnet peke på hvor du skal begynne: Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte.
  2. Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem: 4–6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord.
  3. Be barnet finne et bestemt ord i teksten: Unngå å peke på et ord og si: «Hva er det for et ord?»  I stedet kan du si: «Kan du finne ordet sol?»

Øver du lesing med barna? Har du noen tips til hvordan man kan øke leseinteressen hos de små? Hvilke bøker har vært slagere hjemme hos dere?  

0

Fine aktivitetstips på Feriesentralen

Selv om det utvilsomt er topp å ha fri sammen med barna, kan det stundom være vanskelig å finne på noe å fylle disse lange sommerdagene med. På den ene side er det topp å få lov til å bare kjede seg litt i ferien, men på den annen side er det fint å skape noen hyggelige minner sammen.

Unicef har laget et strålende konsept i år, som heter Feriesentralen. Idéen er at folk skal kunne legge inn sine tips til enkle, rimelige (gjerne gratis!) ferieaktiviteter.

Her finner du plenty med forslag, både for innendørs og utendørsaktiviteter. Det kan være noe så enkelt som å lage hindeløype i hagen av stoler, bord eller hva du har for hånden, dra i gang vannballongkrig eller plukke skjell i fjæra og tegne eller lime på øyne til monsteransikter.

Enkelt og billig ferietips: Lage fantasifigurer av steiner, skjell eller pinner dere finner i fjæra.

Tanken er også at barn som kommer fra familier som ikke har råd til å gi barna de dyre ferieopplevelsene som vennene forteller om, også skal få en opplevelsesrik og minneverdig sommer.

For en stund siden spurte Unicef meg om jeg ville bidra med tips, og det ville jeg selvsagt! Mine innspill finner du her, sammen med tips fra alt fra Kristin Halvorsen  til Fabian Stang , Barneombudet og Mia Hundvin.

Mine enkleste sommertips finner du på Feriesentralen.

Hvis du vil bidra til å dele dine sommeridéer med andre som kan trenge noen tips, så kan du tagge et Instagrambilde eller en Twittermelding med #feriesentralen eller skrive tipset rett inn på hjemmesiden deres.

Hva er ditt beste, billige ferietips med barn?

Billig og enkel underholdning: Lag deres egen kortstokk! #feriesentralen

 

0

Ukas sommertips: Pippi i parken

Kjenner du noen som liker Pippi? Hjemme hos oss er den modige, morsomme, rødhårede jenta en stor helt, og barna liker både å kle seg ut med Pippi-parykken sin, kose med Pippi-dukka, leke med Pippi-dukkehus å leke med og selvsagt lese Pippi-bøker (7 runder med bursdag og jul med . Favoritten er «Kjenner du Pippi Langstrømpe»

Det fine med denne boka er at det er store fargerike bilder på hver side og kort tekst. Boka forteller både høydepunktene fra Pippi flytter inn i Villa Villekula, blir kjent med Tommy og Annika, feirer fødsesldagsfest og er tingleter, slik at også de minste barna kan bli kjent med denne ikoniske jenta.

Derfor er det kanskje ikke rart at barna mine ble «litt» entusiastiske når de hørte at selveste Pippi skal spille teater i Frognerparken den neste uka. Fram til 4.08 settes stykket opp to ganger om dagen. I helga er det én forestilling klokka 12 og én klokka 14. (Og som vanlig er det lurt å bestille billetter i forkant, så du ikke risikerer skuffede barn når dere kommer og forestillingen er utsolgt.)  Stykket varer omtrenten time og i tillegg til Pippi blir vi også kjent med nabobarna Tommy og Annika, Fru Prysselius som vil ta med Pippi til barnehjemmet, tyvene Dunder-Karlson og Blom som vil prøve å stjele gullmyntene til Pippi og de to ikke fullt så smarte politimennene Kling og Klang.

Når forestillingen er ferdig får barna møte Pippi utenfor teaterteltet.

Hvem er den største helten hjemme hos dere om dagen? Og vet dere om noe annet bra barneteater som skjer i nærheten av der du bor?

 

0

Dette digger jeg med bildene av Baby Cambridge

I går fikk verden endelig (?) se Storbritannias nye tronarving. Den foreløpig navnløse, 1 dag gamle babyen til prins William og Kate. Sånn rent bortsett fra at jeg synes det var synd at barnet ikke ble en jente, etter at britene etter 1000 år med monarki endelig hadde fått surret seg til å sette i gang og endre arveloven slik at den førstefødte, uavhengig av kjønn kunne arve tronen. (Fram til nå har dronninger som Elizabeth 1, Victoria 1 og Elizabeth 2, bare endt opp som regenter i mangel av en sønn hos forgjengerne.)

Slik ser en mage ut etter at man har født. Også for en syltynn hertuginne.

Men, det ble nå en sønn, og det er jo også selvsagt hyggelig for familien. Det som gledet meg med bildene av de to overlykkelige unge førstegangsforeldrene da de forlot sykehuset i går var magen til Kate. For jepp, jammen ser hun ikke fortsatt ut som hun er 6 måneder på vei. Selvsagt gjør hun det. Det er slik en mage ser ut etter at man har født et barn. Det er bare så lett å tro det ikke er slik, all den tid media vektlegger hvor fort modeller og kjendiser «får tilbake kroppen sin igjen» (aka får flat mage og presser seg inn i trange jeans eller bikini igjen) etter fødselen.

Derfor er jeg glad Kate ikke klemte seg inn i en Belly Bandit eller gjorde slik mange kongelige og kjendiser gjør: nemlig å la far vise fram barnet, mens de selv sniker seg ut av sykehuset og hjem til treningsrommet (den vanligvis så kameraglade Kim Kardashian har ikke vist seg offentlig siden hun fødte datteren Nori for 6 uker siden.)

Nei du får ikke dette her til å se sexy ut uansett hvor hardt du prøver. Og vet du hva? Den livmoren krymper helt fint av seg selv, uten at du må klemme på deg et drittrangt magebelte hver bidige dag i to måneder.

For meg forsvant «gravidemagen» (som altså kommer av at livmoren trenger til tid på å krympe fra melon til valnøttstørrelse etter å ha vært hus for et menneske i 9 måneder) etter drøye seks uker første gang, og drøye 6 måneder (minst!) andre gang.

Jeg syntes ikke det var kult når folk spurte om jeg var gravid igjen mens jeg bar min flere måneder gamle sønn på armen, men det er nå en gang slik kvinnekroppen er, så jeg brukte ikke tid på å stresse over det heller. Jeg visste jo at magen ville gå bort av seg selv hvis jeg bare var tålmodig.

Jeg har tidligere skrevet mer om det intense fokuset gravide og kvinner som akkurat har født må tåle for å «bli tynne igjen» etter en fødsel.  Når det gjelder Kim Kardashian er det kanskje ikke rart hun velger å gjemme seg, etter hardkjøret hun ble utsatt for av pressen, allerede under graviditeten. Og vil du se enda ett bilde av en ekte kvinnekropp etter fødselen, elsker jeg dette undertøysbildet her. 

 Hvor lang tid etter fødselen hadde du «gravidkul»? Og brydde du deg om det? 

0

Vannmelon-oppskrift på Godt.no

I disse herlige solfylte sommerdagene har barna og jeg sikkert spist en vannmelon om dagen. Denne søte, saftige frukten er fantastisk når det er så varmt som de siste ukene har vært.

Godt.no har nå laget en sak om de sju beste vannmelon oppskriftene, -og her har de blant annet plukket ut en av mine sommerfavoritter fra bloggen. De skriver:

«Foreldreblogger og kokebokforfatter Susanne Kaluza er en stor favoritt her på Godt. Hennes knasende vannmelonsalat er en innertier, perfekt som en mettende lunsj eller middagssalat.»

 

I tillegg til Halloumisalaten min med vannmelon og mynte, som vi senest spiste i helgen likte jeg godt Mammadamens idé til en enkel fetaost og vannmelon-snacks og ikke minst vannmelongeleen til A Beautiful Mess som jeg har lyst til å prøve ut en enklere variant av. Tenker jeg først tester en klassisk rød pulvergelé fylt i et uthult vannmelon og delt i skiver. Tipper det blir en slager neste gang vi har små gjester i hagen!

Alle de sju utvalgte, sommerlige vannmelon-oppskriftene finner du her.

Har du en god oppskrift med vannmelon? Hva spiser du i varmen?

0

Hva synes du er spesielt ved barneoppdragelsen i Norge?

«Det er ikke noen egentlig matkultur her i Norge – det er ikke som i Italia eller Frankrike. Mat er en praktisk affære, og det er mye mindre valgmuligheter. Barn spiser vanligvis brød med brunost eller gulost. Mannen min spiser det og – nesten hver eneste dag.»

«All kids go to bed at 7, all attend the same style of preschool, all wear boots, all eat the same lunch…that’s the Norwegian way.”

Jeg må si jeg lo godt av å lese intervjuet med denOslo-bosatte fotografen Beccy Zeller på den amerikanske foreldrebloggen «A Cup of Jo». Her beskriver hun, som du kanskje leste i Aftenposten på søndag, hvilke ting som har overrasket henne med norsk barneoppdragelse.

Du kødder ikke med brunosten ustraffet. Foto: Rebecca Zeller

Akkurat hva slags reaksjoner man kan risikere hvis man våger å rokke ved at en matpakke kun skal inneholde brød med brunost og gulost kan jeg jo ikke annet enn å si meg hjertens enig i.

Jeg lo også godt av beskrivelsene av hvor ofte vi spiser pølse. («på bensinstasjonen, på Ikea, på hver bidige barnebursdag, på grillen på sommeren, -til og medp å flyplassen klokka seks på morgenen!»)

 

Rebecca peker videre på at «alle barn i Norge legger seg klokka sju». Akkurat dette har hun jo ganske rett i (selv om det hvertfall her har sklidd ut endel i sommer..) Det tror jeg imidlertid ikke har så mye med å gjøre med at vi nordmenn marsjerer i takt når det kommer til barneoppdragelse, som at arbeidstidene i Norge er kortere enn i Amerika.

«I Norge går alle barn i barnehage.» Foto: Rebecca Zeller

I et land der folk i jobb minst arbeider til 18.00 (gjennomsnitlig arbeidstid er 8,4 timer hver dag) sier det seg selv at leggetid klokka 19 ikke går om foreldrene overhodet skal få sett barna sine i løpet av arbeidsuka. Derfor er det langt vanligere å la barn sove lur på dagen til de er mye eldre enn her i Norge og så legge dem tilsvarende senere. Samtidig er omtrent 40 prosent av amerikanske kvinner hjemmeværende (mot en forsvinnende andel her hjemme), og da sier det seg selv at variasjonen i hvordan folk løser hverdagen blir større.

«Norske barn må være ute hele tiden».

Med en tysk far selv må jeg si det er elementer av norsk barneoppdragelse Becca skildrer jeg aldri helt har forstått selv.

Som hvorfor barna på død og liv skal sitte ute og spise nista si i ti minusgrader («med votter på! Det er virkelig typisk norsk at det er bra for deg om ting er litt hardt»).

Kan man være gode foreldre i Norge UTEN å ta med barna på ski? Foto: Rebecca Zeller

Jeg har aldri hatt noe hytte, hverken på fjellet eller ved sjøen, så at vi ikke går «nok» turer i skog og mark er min dårlige foreldre-samvittighet. Samtidig må jeg minne meg selv på at hvis vi hadde bodd i Frankrike eller Tyskland eller Storbritannia eller nesten et hvilket som helst annet land så hadde turer til parken og lekeplassen og hageanlegget og klatreparken med de små vært mer enn akseptabelt. Når det kommer til livet med barn tenker jeg det er viktig å ha fokus på hva du selv får til, fremfor å bry seg alt for mye om hva alle andre klarer.

Finnes det bare én riktig måte å oppdra barn på i Norge? Foto: Rebecca Zeller

Du kan lese hele beskrivelsen til Beccy av norsk barneoppdragelse her.

Har Beccy rett i at alle norske barn legger seg sju, spiser det samme til lunsj og at vi er manisk opptatt av pølser? Hva synes du kjennetegner barneoppdragelse i Norge? Er det noe du ville endret?

PS: Beccy er en av de jeg virkelig anbefaler å følge Instagram. Familiebildene hennes er helt nydelige! Sjekk også den fine fotobloggen hennes blog.rebeccazellerphotography.com

På fotobloggen sin skildrer Rebecca (som altså er profesjonell fotograf) livet i Norge med tre barn, -hvorav en nyfødt. Foto: Rebecca Zeller

0

Ukas sommertips: Lek greve for en dag

Bogstad gård ble bygget på 1700-tallet, men plassen har vært bebodd i hvertfall siden 1300-tallet.

Før jeg reiste til New York, hadde jeg en uke fri sammen med familien, der vi rett og slett var hjemme og lekte turister i egen by. Vi bestemte oss for at vi hver dag skulle reise til en ny del av byen, -gjerne et sted vi ikke pleier å være så mye.

God boltreplass for en liten sommerutflukt.

En av dagene reiste vi til Bogstad Gård, og det viste seg å være en superkoselig utflukt for hele familien. 1700-talls gården, -som i sin tid ble eid av grev Wedel Jarlsberg- ligger nydelig til ved Bogstadvannet, og er omkranset av en stor hage. Her kan barna løpe fritt rundt, se på vannliljene eller klappe sauene og kuene som beiter på engene.

Sauene beiter ute hele sommeren, og det er bare å gå inn til de og klappe.

I en postkasse ligger også ark med bilder og navn på alle blomstene i parken, og vi moret oss med å finne navn på blomstene rundt oss og plukke det navnet vi syntes var finest og styggest. (Fint? Fruefiol. Stygt? Kattost.)

God hjelp hvis det er flere som -i likhet med meg – knapt husker forskjellen på blåklokke og blåveis.

På det vesle lekeområdet står Lille Bogstad – et lekehus for barna, og rundt ligger store tømmerstokker med påmalte fantasiansikter, -perfekt for å leke med eller klatre på.

Hjelp! Trollene tar oss!

Når dere blir sultne, er det en liten café inne på gården som selger påsmurte rundstykker og boller. Etterpå kan dere plukke løvetannblader og blomster og gi til kaninene og hønene som bor i et bur bortenfor lekeplassen.

Kaninene blir kjempeglad for løvetannblader og gress.

Hvor ville du dratt om du skulle lekt turist med barna i din by?

Mens barna leker kan mor slappe av i sola, på det lille lekeområdet på Bogstad gård.

0