Hva er gøy å gjøre med barn på Jylland?

Da er vi kommet vell fram til Skallerup Klit på nordvestkysten av Danmark. Sparkesykler er pakket ut, tær er dyppet i sanden, svømmebasseng er behørig testet ut og vi er klare for noen fine dager på Jylland.

Suser mot Danmark!

Turen er i regi av Visit Denmark, som har bedt med seg et knippe bloggere til Jylland for å teste ut denne delen av nabolandet. De neste dagene sjekke vi derfor sjekke ut de familieparkene som frister mest i området, gå turer på stranda, svømme -og kanskje ta en tur til Aalborg?

Hadet Larvik! Hadet onkel Geir!

Dette blir vår første tur til området med barna. Vi har tatt danskebåten til Tivoli i København et par ganger før, og for et par år siden kom vi så langt som å booke 14 dagers ferie på Skallerup Klit med en vennefamilie. Men så fikk mannen min vannkopper dagen før avreise og lå med 40 i feber i en drøy uke, så hele ferien måtte avbestilles. Ble ikke tidenes sommer det der.

Derfor gleder vis oss stort til denne turen, og til å se hvorfor så mange småbarnsfamilier vi kjenner valfarter til akkurat dette området av Danmark. Jeg er spent på å se hvordan en sånn ferie funker for vår familie, og om det er noe vi kan ha lyst til å gjenta senere.

Lekerommet gjorde at turen til Hirtshals gikk i en fei!

Vi startet med å ta morgenbåten fra Larvik til Hirtshals. Med SuperSpeeden til ColorLine vare turen over nesten før den hadde begynt. Da jeg reiste Larvik-Hirtshals med mamma og pappa som barn husker jeg vi dro på kvelden og var framme i Danmark neste morgen. Nå tok det knappe fire timer tok det fra begynnelse til slutt. Vi hadde booket bord i restauranten, noe som var digg, for da hadde vi en base vi kunne bruke til å utforske båten fra.

Barna syntes det var mest stas å stå på dekk og vinke og å sjekke ut det lille lekerommet med klatrevegg og sklie.

Mens noen foretrakk å klatre til Danmark.

Vel fremme i Hirtshals kjørte vi rett til Nordsøen Oceanarium som er Nord Europas største akvarium, og ligger knappe tre minutter fra fergekaia.

Min nye folkehelt: Klumpfisken!

Her kunne vi se alt fra sel som lekte i vannet til ekte haier og den absurd stygge, store og morsomme klumpfisken som ble matet for hånd av en dykker i det store akvariet.

Se mamma! Dykkeren har rosinfingre!

Aller mest stas var de grunne bassengene der barna kunne klappe myke sjøstjerner, kjenne på en flyndre eller manne seg opp til å holde en krabbe.

«Følebassenget» var aller mest stas.

Mens mor syntes det var mest stas at maten i restauranten var fresh og god.

Sånn kan også barnemat se ut på en barnevennlig attraksjon.

Barna kunne velge mellom grillet fisk, søte små mini fiskekaker og kyllingspyd med grønnsaksstaver til, mens jeg spiste en fisketallerken med både reker, fritert rødsprette, røkelaks med digg mangosalsa og spinatrullade med krabbe pluss fire forskjellige dipp-sauser og salat. Hører du det Tusenfryd? Mat på familiesteder må ikke alltid være dekket av smeltet ost eller komme i pølseform. Det går ann å lage mat som både er digg, barnevennlig og sunn samtidig!

Har du vært på Jylland med barna før? Har du noen tips til steder vi burde sjekke ut, restauranter vi burde spise på eller annet gøy vi burde få med oss?

Ingen grunn til å spise pommes frites og pølser dagen lang, selv om vi er på tur med barna.

//Turen er altså dekket av Visit Denmark. Les mer om den her

 

 

0

Eksorsisten snakker om biler

Her om dagen gikk det opp for meg: Exorcisten må være laget av en småbarnsmor eller far som hadde en unge med nattskrekk.

Har dere opplevd nattskrekk før?

Datteren min hadde det aldri, men etter at sønnen min rundet tre har vi flere ganger opplevd at han våkner et par, tre timer etter at han har lagt seg bare for å skrike usammenhengende, tilsynelatende være helt våken, men komplett umulig å få kontakt med.

Jeg er jo ganske lettskremt av meg, så etter tjue minutter med å prøve å opprette kontakt med et barn som har øynene vidåpne og skriker av redsel, men som sparker vilt om mamma eller pappa forsøker å holde rundt ham eller trøste er det rett før jeg ser for meg at den lille Lynet McQueen-pysjkledde kroppen skal begynne å krabbe baklengs opp en trapp mens hodet spinnar 180 grader rundt sin egen akse.

Omtrent så ekkelt føles det å se barnet sitt gjennomgå en episode av nattskrekk.

Istedenfor å rope:

Mirabile dictu! Ego te absolvo!

roper riktignok min lille

Få den tilbake! Få den tilbake! Få tilbake bilen min!

Vi har alle vårt.

Du veit den spidermanbilen du tok fra meg i barnehagen? Den er MIN.

For den som ikke har opplevd nattskrekk er det altså noe som rammer barn stort sett mellom 3 og 12 år. I motsetning til mareritt, der barnet våkner redd, men ønsker trøst og lar seg roe av mamma eller pappa, foregår nattskrekk altså slik at barnet tilsynelatende er våkent, har øynene åpne, gråter, skriker eller hyperventilerer, men bare blir mer redd/forvirret/sint av trøst fra foreldrene.

I virkeligheten er barnet midt mellom to søvnfaser, og når nattskrekken går over vil det legge seg ned og fortsette rolig å sove videre. I motsetning til mareritt vil ikke barna huske noe av det som har skjedd neste morgen. Det er altså ikke for barna dette kalles natt«skrekk», men for oss voksne som er vitne til det.

Hele greia kan vare opptil en halvtime, og mens den instinktive reaksjoner vår er å forsøke å vekke ham og få ham til å snappe ut av det, gjør det visstnok bare at nattskrekken varer enda lenger. Nice.

I følge søvnekspertene kan det hjelpe å la barnet legge seg litt før, og ikke sovne overmett. Å leie inn en katolsk exorsist hjelper kanskje ikke fullt så mye for de fleste.

Så hva kan vi gjøre?

  • I følge ekspertene er det mest grunnleggende er å passe på at vi legger ham tidsnok. Overtrøtte barn har lettere for å oppleve nattskrekk.
  • Sørge for at timen før leggetid er rolig og destressende. (Altså ikke hoppe på trampolina med nabobarna fram til fem minutter før leggetid. Kremt.)
  • Sørge for at kveldsmaten er lett. Barn som spiser tunge måltider rett før leggetid har lettere for å oppleve mareritt eller nattskrekk, så å flytte kveldsmaten til minst en time, halvannen før de skal sove kan hjelpe.
  • Snakke til han med rolig stemme (selv om det i følge ekspertene er mest for at vi selv skal føle at vi gjør noe, siden barnet faktisk ikke engang registrerer at vi er der)
  • Passe på at han ikke skader seg selv . (Ved å krabbe baklengs ned trappa for eksempel..)

Har du opplevd nattskrekk eller mareritt? Hvordan har det artet seg hos dere? Og har du noen tips til ting som kan hjelpe?

 

0

Ukas helgetips: Lær å tegne med Øistein

Om du ikke skal på MiniØya, som altså går av stabelen lørdag og søndag i Tøyenparken, finnes det fortsatt morsomme  (og rimeligere) ting å finne på med barna denne helgen.

På søndag kommer nemlig selveste Øistein fra barne TV til Asker Kulturhus for å holde tegneshow!

Øisteins elleville kreasjoner har blitt en stor hit hos barna.

Barna mine digger Øisteins Blyant på NRK Super, og har til og med en app der de kan tegne enda flere morsomme figurer med hans hjelp. Dette blir med andre ord årets store begivenhet!

Denne helge blir det to show i Asker, ett klokka 13 og ett klokka 15 og billettene koster 60 kroner per person. 

Hva er deres planer for helgen?

0

Morsomme gjemsels-leker

Noen ganger synes jeg det er skikkelig kjedelig å leke med ungene. Jeg innrømmer det gjerne, dukkelek ala:

«Hei, hei, jeg heter Kiara. Skal vi leke?»

«Ja. Hva vil du leke»

«Popstjerne! Da må vi bare skifte klær!»

gir meg mest lyst til å sniklese Aftenposten eller unnskylde meg fordi jeg må rydde litt i ..eh sokkeskuffen akkurat nå.

Vi leker gjemsel i nydelige Kew Gardens.

Derfor er jeg fan av leker som både store og små synes er gøy. En slik lek er gjemsel.

Det fine med gjemsel er at det ikke krever noe ekstrautstyr eller forberedelse, og det kan lekes hvor som helst. I hagen, i en park, i et familieselskap mens vi venter på at kakene skal komme på bordet («Kommer bollene snart? Jeg vil ha bolle nåååååå mamma.»)

I den superfine boka Gateleker for hele gjengen, som er skrevet av den kreative gjengen bak Familiesirkus har jeg  funnet flere fine varianter av leken som har slått ann hos barna.

I Jeger Hund og Hare kalles den som skal lete for jegeren. Twisten er at når han finner en som har gjemt seg blir denne en hund som blir med ham videre å lete etter de andre «harene».

En annen morsom variant er detektivgjemsel, der det bare er én som gjemmer seg, mens de andre er detektivene som skal lete. Hvis en detektiv finner den som har gjemt seg skal den ikke si noenting, men gjemme seg selv samme sted. Til slutt blir det veldig trangt på gjemmestedet!

Boksen går er en annen variant som jeg husker jeg lekte i gata mi sammen med storesøsteren min Karoline og naboguttene Robert, Mehmet og Mustafa. Her er det som du kanskje husker sånn at de som fortsatt er gjemt kan løpe fram og slå på en boks/stein/tre mens de roper boksen går. Da blir alle som er funnet «fri» og kan gjemme seg på ny. Hvis den som teller kommer fram til boksen først, må den som løp fram stille seg sammen med de andre som også er funnet og vente og se om noen andre klarer å befri dem. Siden lillebror akkurat så vidt har skjønt konseptet med å gjemme seg (fremfor å sprette frem og rope: «HER ER VI, MAMMA!» med en gang jeg er ferdig med å telle til tjue) blir boksen går foreløpig litt for avansert for ham, men storesøster og de andre barna i hagen er store fans.

Kan du noen flere varianter av gjemsel som jeg burde sjekke ut?  Hvilke leker liker du å leke med barna? (Og hvilke gjør at hjernen din formelig krymper sammen og blir til en ert som triller ut av øret?)

Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå!

0

Burde vi slutte å si til døtrene våre at de er pene?

I England raser en heftig debatt om dagen etter at likestillingsminister Jo Swinson ba foreldre være mer forsiktige med å si til døtrene sine at kjolen de har på seg er flott eller at de ble fine på håret etter å ha vært hos frisøren.

Selv er Swinson barnløs, men hun er tante til ei lita jente.

«Jeg vet hvor lett det er, for meg som tante, å falle i felle hvor jeg møter niesen min og sier «du er så søt!» – fordi alle barn er jo vakre- men hvis lærdommen de tar med seg er at det er utseendet som betyr noe og det er utseendet som får ros, så er ikke det nødvendigvis den mest positive meldingen du ønsker at barna skal få.»

I stedet burde voksne gi barna positive tilbakemeldinger når de «har vært dyktige og lagt ferdig et puslespill eller en av de andre tingene de holder på med, nysgjerrigheten deres når de stiller spørsmål eller andre mer varierte ting» var mye bedre enn å kommentere på utseende.

Det har fått foreldre over hele England til å sette Earl Grey’en i halsen. I DailyTelegraph argumenterte én mor for at hennes viktigste jobb var å få døtrene til å føle seg vakre på utsiden og på innsiden fordi:

«Utseendet vårt er endel av hvem vi er. Det er alt vi har for å representere oss selvv for omverdenen til den kjenner oss bedre. Det å gjøre mest mulig ut av hvordan vi ser ut styrker selvtilliten vår og får oss til å føle at vi har kontroll, selv om vi innerst inne er usikre og nervøse. Folk vil dømme oss for utseendet vårt først, personligheten senere. Å legge en innsats i hvordan vi ser ut er derfor hverken innbilsk eller overflatisk, men psykologisk sett fornuftig.»

Anna Maxted sier hun ikke kan tenke seg noe verre enn en datter som kommer fint pyntet gående ned trappa, klar for fest, bare for å bli møtt av stillhet fra mor og far.

 

Hvordan kan vi gi døtrene våre et godt forhold til kroppen sin? Skal vi rose utseendet deres, eller ikke?

Selv må jeg si jeg lener meg mer i retning av likestillingsministeren. Jeg vet hvor lett det er å gripe til:

«Så fin genser du har: Er den ny?» Når en liten jente kommer hit på besøk. Samtidig sier jeg sjelden eller aldri noe sånt når lillebrors kompiser stikker innom.

Selvsagt er det ikke galt å si til barna våre at de er verdens vakreste (for det er de jo! sånn helt objektivt sett, mener jeg!), men jeg tenker det er noe med mengde. Hvor ofte hører jentebarna våre at de er søte eller at klærne deres er pene eller at de er fine på håret, sammenliknet med guttebarna?

En britisk undersøkelse slår fast at 72 prosent av jenter synes det er for mye fokus på utseendet til kvinnelige kjendiser, mens en stor norsk undersøkelse utført ved HEMIL senteret ved Universitetet i Bergen har konkludert med at 1 av 4 tiåringer føler seg for tykke.

Puppene til Keira Knightly ble forstørret på de amerikanske promobildene for King Arthur.

Jeg har tidligere skrevet om hvilken forskjell foreldre kan gjøre ved matbordet og når vi snakker om hvordan vi selv ser ut til barna. Det britiske likestillingsdepartementet har også  laget en fin brosjyre for å hjelpe foreldre å snakke med barna om kroppsbilde og media. Her kommer de med konkretete råd som å spørre barna om folk de kjenner og elsker. Hva er det de elsker med mormor/tante/bestevennen? Ville de elsket dem noe mindre om de hadde kort hår eller stygge klær?  Et annet tips er å vise barna hvor mye bildene vi ser i blader og reklamer er forandret på.

Hva tenker du? Er det vår jobb som foreldre å få barna våre til å føle seg vakre? Og gjør vi det ved å kommentere på utseendet deres?

0

Retro-bølge i bokhylla

Selvsagt er det viktig for barn å lese bøker som gjenspeiler deres egen samtid. Jeg liker bøker som Stjele-Frida, Nilsen og Ne eller Barnehageboka Mi Samtidig er det ikke til å komme bortifra at det er noe ekstra fint ved å lese bøker som jeg selv har gode minner knyttet til fra barndommen.

Nå flommer formelig bokbutikkene over av nyopptrykk av gamle klassiske barnebøker vi selv husker fra 70-og 80-tallet.  Aschehoug har gravd i sine rikholdige arkiv og trykket opp en rekke gamle barnebokklassikere til glede for nye lesere under merkelappen «Ashehoug Retro»

Jason. Et ektefødt barn av 70-tallet. Den bakerste boka er min gamle, den forresten er sønnen min sin nye.

En av mine favoritter er den ur-feministiske 70-tallsklassikeren Jason. Her er vi så langt fra Bakkerbygrena-idyll som vi kan komme. Jason bor sammen med (alene) mammaen sin Gudrun. Hun jobber på fabrikk på dagen og sitter aktmodell på kvelden. Det er slitsomt, men «når Gudrun tenker på at Jason kan få ny vinterfrakk for pengene hun tjener, så orker hun litt til.» Mens mamma jobber er Jason hos dagmamma. Av og til lurer Gudrun på hva Jason holder på med.

Gudrun kan kanskje minne om barnelitterturens svar på Tårnfrid, der hun haster rundt, men selv om hun må jobbe for å få penger til mat og klær er hun er varm og god mamma for sønnen.

Jeg liker Jason, fordi den gir et herlig sosialrealistisk bilde av et hektisk hverdagsliv, uten at noen av karakterene blir klisjeer. Gudrun er dårlig til å strikke, men god til å bake boller og veldig glad i å holde det store, krøllete håret sitt fint, og selv om mamma er litt stressa har hun og Jason det i bunn og grunn veldig fint sammen.

Håndarbeid er ikke Gudruns sterkeste side.

NRK Super har igjen begynt å sende den gamle jugolsaviske tegneserien om den sprø, men kreative Professor Balthazar.  Akkurat som på TV er bøkene om Balthazar herlig surrealistiske og flommer over av fargerike, psykedeliske illustrasjoner. Lillebror har lagt sin elsk på fortellingen om Tikk Takk Musa Igor, som liker å sove inni klokker.

Lett LSD-inspirerte illustrasjoner eller?

Det fine med disse bøkene, som nå bli utgitt på nytt av Juritzen forlag, er at de er skrevet helt på barnas premisser. Her er fint lite samfunnsmoral å ta med seg, bare sprø ideer og koko fortellinger som gir fantasien fritt spillerom.

Professor Balthazar finner stadig opp nye, spennende ting.

Mitt lesehjerte banker varmt av å se fantastiske Lisen får ikke sove i butikkhyllene igjen. Sammen med God Natt Albert Åberg er vel dette de mest realistiske bøkene noen gang skrevet om barn som skal legge seg. Husker du den? Det er leggetid for Lisen, men hun får ikke sove uten dukken, og dukken får ikke sove uten bamsen og bamsen får ikke sove uten hunden og hunden får ikke sove uten pusen og sånn fortsetter det. (Høres kjent ut forresten!)

Tilslutt er det ikke plass til Lisen i senga.

En annen bok jeg husker jeg leste masse på Fritidshjemmet da jeg var liten er Majas Alfabet.

Husker du denne?

De sjarmerende tegningene og fine, små rimene som hører til hver bokstav gjør boka til en fryd å lese for barn som så smått er begynt å interessere seg for alfabetet. En ekstra bonus er at barna lærer masse navn på blomster og planter mens de leser, alt fra T for timotei til G for gressløk og S for smørblomst. En herlig sommerbok!

Leser du noen bøker fra du var liten for barna dine? Hva er favorittene?

Søte små dikt på rim til hver bokstav i Majas Alfabet.

0

Ukas helgetips: Sjørøvertokt, mat og musikk

Denne helgen er det ekstra mye gøysom skjer i byen. I dag er det Musikkfest Oslo -som før var kjent som Musikkens Dag. Det betyr at du kan ta med barna i en hyggelig park, leke og høre på live musikk dagen lang på steder som St. Hanshaugparken (korsang), Sofienbergparken (Verdensmusikk) og Egertorget (folkemusikk). Hele programmet finner du her.

I morgen er det Åpen Gård på Geitmyra igjen. Her kan barna blant annet få rulle sine egne ville vårruller, lære å spise rå brennesle uten å brenne seg , drikke skogsslush og mye mer. Arrangementet er som vanlig gratis og varer fra 13-16.

Lær om ville vekster på Geitmyra. Foto: Geitmyra matkultursenter for barn.

Søndag er det også liv ved havna. Da arrangeres Havnelangs, med masse aktiviteter for små og store.

På Filipstad kan barna for eksempel se på alle de store maskinene som daglig jobber i Oslo Havn. De kan sitte i forsetet på en traktor, krype opp i kurven til elevatorbilen eller se nærmere på en hjullaster. De kan se det gigantiske innendørs fjellet av salt som på vinteren brukes til å strø veiene våre med. På Honnørbrygga kan barna prøve Redningsselskapets egen brannslange.

Velkommen til Havnelangs

På Tjuvholmen er det søndag fri adgang opp i det 83 meter høye glasstårnet Tjuvtitten. Captein Kid har barneshow på Rådhusbrygge 4 klokka 13 og 15. Her er det også ansiktsmaling og flammeshow. På Nordre Akershuskai kan barna komme ombord i historiske dampskip og minesveipere, kaste svamp på pirater, fekte, skyte blink eller se en speider gå planken. På Vippetangen er det fiskekonkurranse fra 12-15.45 (husk eget fiskeutstyr) og på Opearen synger barnekoret Astrid Lindgren viser klokka 15 og 17.

Men det kuleste av alt er kanskje et sjørøvertokt? Klokka 12 og 14 er det sjørøvertokt fra Rådhusbrygge 3. Pris er 195 kroner per pirat. Mer informasjon om alt som skjer ved Oslo Havn på søndag finner du her.

Hva er deres planer for helgen? Vet du om noe annet gøy som skjer?

 

0

Er det unormalt å amme en 2-åring?

Se for deg at andre skulle fortelle deg hvor lenge det er greit å feire bursdagen din. Eller hvor gammel du må være når du gifter deg. Eller insistere på at det finnes en alder som passer for alle for når du får barn, debuterer seksuelt eller kjøper din første leilighet.

Digger dette kaotiske familiebildet fra Facebook siden «Beautiful Breastfeeding» av en mor som ammer den yngste av sine tre sønner.

På samme nivå synes jeg den stadig tilbakevendende diskusjonen om hvor lenge det er greit å amme barna er. Skal man kutte etter 1 år? Er 2 år for lenge?

Jeg tenker at hvis ammingen funker for begge parter er ikke dette noe andre har noe med. Det finnes ellers ingen fasit for hvordan folk skal leve livene sine. Hvorfor skulle det finnes en fasit når det når det kommer til barn?

Mor spiser. To åringen spiser. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

Vi har lett for å tenke at sånn «folk flest» gjør det også er det eneste riktige. Derfor er det i Norge en utbredt oppfanting om at den «rette» tiden å slutte å amme på er 1 år. Men hvor lenge det er vanlig å amme varierer enormt fra land til land.

Mor og barn fra Tekoa Mboy-Ty stammen i Brasil. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

  • Tall fra Unicef viser at i Argentina ammes 28 prosent av barna ved 2 års alder. I Peru er samme andel 61 prosent.
  • I De forente arabiske emirater får 29 prosent av barna pupp når de er 24 måneder, mens i Pakistan får 55 prosent det samme. Tallet for Nepal er 95 prosent, mens Ukraiana bare har 6 prosent.
  • Heller ikke afrikanske land kan sees under ett. I Tanzania ammes 51 prosent av 2-åringene, mens i Swaziland er andelen knappe 11 prosent.

Og nei, dette er ikke en u-landsgreie. Blant i-land sett totalt ammes fortsatt 56 prosent av barna ved 2 årsalder.

For gammel? Foto: At Mothers Breast.

I Norge er andelen altså 4 prosent, så det er ikke rart at dette er uvant for oss, men det betyr fortsatt ikke at amming av barn som kan snakke og har tenner er»unormalt», om du ser verden under ett.

I de fleste kulturer har da også 2-3 år vært ansett som den naturlige tidspunkt å avslutte ammingen på. Da begynner barnets eget immunforsvar å være bedre utviklet.

Lunsjtid! Amy Jenkins og datteren Audrey. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding.

I Koranen heter det: ”Mødrene skal amme sine barn i to fulle år, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne”. Koranen, Sorat 2 , albakarah, nr 233.

Også vikingene hadde regler for slikt:

”…det er husbondens plikt å påse at ammingen ikke pågår lenger enn to faster og opp til den tredje…”Eldre Borgartings Kristenrett (før 1387)

Bibelen gir hint om ammevarighet: «Jeg bar deg i livmoren min i ni måneder, og ammet deg i tre år og har tatt vare på deg fram til i dag.» Maccabees 2. bok, kapittel 7, vers 27, Bibelen (katolsk og ortodoks kanon)

Maleri av Robert Scott Lauder.

Jødene satset på å være avvent et års tid før skolestart: Våre rabbier lærte oss: Et barn må ammes i tjuefire måneder. Fra den alderen skal det regnes som en som avskyelig ting. Dette er ordene til Rabbi Eliezer. Rabbi Yehoshua sa: Barnet kan amme til det er fire eller fem år. Hvis, derimot, barnet avvente etter tjuefire måneder og startet igjen skal det regnes som en avskyelig ting. Talmud, Tractate Kethuboth, 60 A

Mens de gamle egypterne også holdt på langt lenger enn vi gjør her i Norge i dag: «Belønn din mor for all hennes omsorg. Gi henne så mye brød hun trenger og bær henne slik hun bar deg, for du var en tung byrde for henne. Da du ble født bar hun deg på skuldrene sine og i tre år ammet hun deg og holdet deg ren.»   De dødes bok, Ani fra Thebes’ papyrus, Egypt 1240 f.Kr

Var det bra nok for Krishna..

Folk kan godt synes det er ekkelt å se på at barn i barnehagealder blir ammet.

Det meste som er uvant er ekkelt er det ikke det?

Hvis de ikke har små barn selv er det lett å se på pupper utelukkende som noe seksuelt og dermed får amming av alt annet enn babyer et anstrøk av incestuøs kvalm. Det er absurd med tanke på hva puppene faktisk er laget for.

Det de ikke kan si er at at det er «sjukt» eller «unormalt».

Ville du blitt støtt av å se en mor amme et barn som kan løpe og spise brødskivene sine selv? Hva tror du er grunnen til at mange synes det er feil å amme barn over 1 år? Når synes du er passe tid å avslutte?

Hva faen mener du med at ungen min er for stor til å bli ammet??Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

0

Shoppingtips: Morsomme gaver av barnetegninger

I barnehagen til barna mine har alle ungene sin egen skuff der de legger dagens kunstverk. Glemmer jeg å titte innom datteren min sin bamsemerkede skuff en dag renner den bokstavelig talt over av nye tegninger og malerier den neste.

Men hva skal man egentlig gjøre med all denne barnekunsten? Jeg har tidligere innrømmet at jeg i blant kaster noe av dorullnissene og fargeleggingsarkene barna mine produserer opp. *Bare minn meg på å slette dette innlegget før datteren min lærer seg å lese.*

Likevel er det ikke til å komme bort fra at noe av det de lager er ganske fint. Selv er jeg svak for familietegninger. Og jeg liker tegninger der du kan se at barna virkelig har satt seg ned og gitt fantasien fritt spillerom. Hva gjør man med dem?

Etsy vet råd. Dette nettstedet for håndlagde ting har plenty av morsomme gaveideer som tar barnas kunstverk på alvor. Her er mine favoritter:

Kosebamse etter egen design Her er det bare å velge den stilen og prisen som passer best. En dukke som hodefotingen over her som inneholder flere elementer koster 440 inkludert shipping til Norge og lages altså etter en tegning du selv tar bilde av og mailer syersken. En enkelt dukke som monsteret gutten holder under her koster 265 kroner inkludert shipping.

Tekst og bilde på sølvarmbånd. En gaveide til bestemor eller noen andre som fyller rundt år? Armbåndet der barnas egen tekst og bilde ingraveres får du for 825 inkludert frakt.

En liten, men søt idé til barnerommet er denne barnetegning brodert og applikert i en stofframme. Prisen her ligger på 250 kroner inkludert frakt

 

Et annet rimelig alternativ er dette kjedet der barnetegningen krympes og settes inni. Det koster knappe 130 kroner å få laget og sendt til Norge.

Jeg er svak for heklede leker. (Kan ha noe med å gjøre at jeg overhodet ikke kan hekle selv) For 350 kroner får barna sin egen heklede venn hjem i posten.

Eller hva med en one-of-a-kind pute som barna får tegne selv? En slik ligger på 530 kroner å få designet, laget og fraktet til Norge.

Sist men ikke minst falt jeg for denne idéen til farsdag eller en annen spesiell anledning: Mansjettknapper i sølv med barnetegningen gravert inn. De er litt dyre til 2500 kroner, men da er det i det minste fri frakt.

Sparer du på alle barnetegninger? Og har du noen tips til hva man kan gjøre med all kunsten barna produserer opp?

0

Er det greit å retusjere bilder av barn?

Gir retusjerte skolefoto barn og unge et mer realistisk syn på reklamefoto? Eller kan de være med å bygge opp under et svakt selvbilde?

I går var jeg på TV2 og snakket med fotograf Pål Laukli og programleder Stian Barsnes Simonsen om retursjering av skole- og barnehagebilder. I følge TV2 er det nemlig stadig flere som opplever at bildene de får hjem i posten fra skolefotografene er retusjert, -også uten at de det gjelder er spurt først.

Selv opplevde vi dette for noen år siden. Datteren min var vel 2-3 år, og vi gledet oss til å se årets barnehagebilder. Kanskje var det noen vi kunne gi i gave til ivrige besteforeldre? Da vi åpnet den tykke, hvite konvolutten måtte vi bare le. Bildene var nemlig så tungt retusjert at det så mer ut som et promobilde av en såpestjerne fra Santa Barbara enn treåringen vi kjente og elsket.

Det blå i øynene var for blått, det hvite så hvitt som blanko lakk. Ikke en pore var lenger synlig i huden, hver fregne var visket bort, det var også antydningen til et sår hun hadde på leppene da bildene ble tatt.

Er dette greit? Jeg skjønner at barnehage- og skolefotografene ønsker å selge flest mulig bilder og dermed vil gjøre objektene «penest mulig.» Selv ble jeg irritert, fordi jeg synes barn skal få lov til å se ut akkurat sånn som de ser ut. Du kan ikke perfeksjonere perfeksjon! Bildene våre røk tilbake i retur, og nok foreldre reagerte som meg til at barnehagen byttet til en ny fotograf året etter. For gjør det noe om de små har munnsår på det ene bildet eller skrubbsår i panna? Er ikke det en del av barndommen?

Ingen av skole og barnehagefotografene TV2 snakket med ønsket å komme på TV, men flere bekreftet praksisen. Mange sa imidlertid at de oftest retusjerer bildene av barna fordi foreldrene ber om det. Stian Barsnes Simonsen innrømmet at han hadde bedt en fotograf retursjere bort en blåveis da de tok bilder av sønnen sin.

Unødig å si jeg var en late bloomer..

TV2 fulgte opp med å vise skolebilder av Stian og meg som tenåringer. Selv sitter jeg 13 år gammel og smiler usikkert til fotografen med ansiktet fullt av fregner, uplukkede øyenbryn og reggis.

Hatet jeg bildet da jeg var 13? Ja. Skulle jeg ønske fotografen kunne fotoshoppet meg litt mer filmstjernepen? Defintivt. Men ønsker vi å fortelle allerede usikre tenåringer at de ikke er bra nok som de er?

– Du vet den der føflekken du håper det bare er du som legger merke til? VI SER DEN. Vi ser den faktisk så mye at vi har sittet og studert den nærgående så vi kunne fjerne den,pixel for pixel.

Til syvende og sist tenker jeg det handler om vi ønsker en reel virkelighet eller en regissert virkelighet.

Hva tenker du? Er det greit å retursjere skole- og barnehagebilder? Har det noe å si om det de fjerner er midlertidige ting som blåveiser og kviser eller mer permanente ansiktstrekk som fregner eller føflekker? Og er det noen forskjell på om fotografene retusjerer uten å spørre først eller om det er et ønske fra foreldrene? Har du noengang opplevd å få barnebilder retusjert?

Firebarnsfar og mesterfotograf Pål Laukli var også skeptisk til å retusjere bilder av barn, men understreket at det er kunden som tar regninga som bestemmer.

0