Ukas niste: Kaluzabrød og bær

Den første gangen barna mine skulle smake det nye brødet mitt var spenningen stor. Dette er ikke akkurat den mest tilgivende jury, skeptiske som de er til hele korn, nye smaker og mystiske konsistenser. Ville de ta glansnummeret sitt hvor de tygger noe med stadig saktere kjevebevegelser for så å spytte alt sammen rolig tilbake på tallerkenen igjen? (Det har de gjort med alt fra fiskegrateng til mørk sjokolade. Grøss.) Eller enda bedre: I hånda mi? Eller ville de gjøre det samme som når jeg hadde stått i fem timer og lagd mormors lapskaus oppskrift fra bunnen av: knippe leppene sammen og nekte plent å smake?

Kjente derfor pulsen senke seg ganske mange hakk da jeg tok brødet ut av pakka for å skjære en skive og datteren min spontant utbrøt:

– Det er lyst brød! Hurra! Jeg elsker lyst brød!

Hohoho! Siden brødet er helgrovt, med fire kaker på brødskalaen skal jeg innrømme jeg ga meg selv en mental klapp på skulderen akkurat da!

Like stas hver bidige gang jeg går i butikken og kjøper brød nå!

Siden er brødet blitt et standardinnslag i matpakkene hjemme hos oss.  I tillegg til at det ikke ser ut som et grovbrød er barna fornøyd med at det smuler lite, smaker mildt og ikke har noen hele korn. Og jeg er kjempeglad for alle tilbakemeldinger og bilder jeg har fått av dere på mail, på Facebook, på telefon og her inne på bloggen som forteller om barn som mener det samme! Tusen tusen takk! Er så hyggelig å høre at brødet mitt faller i smak!

Her er sønnen min sin matpakke med mammabrødet (som brødet heter hjemme hos oss): Sandwich med ost og skinke, lomperuller med laks, litt bær og agurk.

Lillebror har fått: En sandwich med kalkunskinke og en sandwich med Jarlsbergost, holdt på plass av en tannpirker med ost og drue. Lomperuller med røkelaks, philadelphiaost og gressløk, jordbær og blåbærsalat og agurk.

Fortsett forresten gjerne å sende meg bilder av brødet slik dere bruker der hjemme hos dere, i butikkhyllene der du bor (er å få på Rimi, Ica og Maxi så langt) eller i matpakker på susannekaluza(at)gmail.com. Du kan også tagge kaluzabrødInstagram, så trekker jeg i løpet av de nærmeste ukene to lesere som får hver sin signerte utgave av boka mi hjem i posten.

Hva er slagerne i matpakka hjemme hos dere om dagen?

0

Ukas helgetips: Full fart på Olabilløp

På søndag arrangeres Norges største Olabilløp for 13. gang i Oslo. Nordberg Grand Prix byr på full fart med over 100 hjemmesnekra olabiler og mye moro. I tillegg til at Olav Thon åpner showet skal også idrettshelter, som Pål Anders Ullevålsæther dukke opp.

Masse action på Nordberg i helgen!

Hovedpersonene denne dagen er imidlertid av barna som kjører olabilene. Den minste klassen er for 1. klassinger og de eldste går i 7. klasse. I tillegg er det en egen klasse for foreldre. Alle har brukt mye tid i forveien på å snekre sammen sin helt unike olabil, som nå  gir bånn gåss foran et jublende publikum i nedoverbakkene på Nordberg.

I tillegg til actionfylte løp som du kan følge live og på storskjerm er det også kåring av «best in show» (deltakeren med mest kreativ bil og best utkledning),  Nordbergs raskeste og Nordbergs skrekk (bilen som tryner, kræsjer eller brekker styggest underveis.)

Hvordan går det i år?

Det er selvsagt også kafé med salg av mat og drikke.  Arrangementet begynner klokka 12.00. Da er det oppstilling og defilering av biler, så spiller musikkkorpset halv ett, før første heat går klokka 13. Arrangementet varer til 15.30.

Vet du om noe gøy som skjer der du bor til helgen? Del det gjerne i kommentarfeltet!

0

Jeg skal gi ut kokebok!

Og denne gang blir det hverdagsmiddager som skal til pers!

Forløpig tittel er Juksekokeboka. Hva synes dere om den?

Robbie på Spotify og oppskriftene mine på macen. Sånt blir det en glad kokebokforfatter av! (Skulle bare ønske jeg hadde husket å rydde vekk oppvasken i bakgrunnen der..) Foto: Mette Møller

Idéen har jeg gått og tenkt på i årevis. Før jeg fikk barn var jeg veldig flink til å lage all maten fra bunnen av, men etter at jeg fikk først ett og så to barn måtte jeg bare innse at det ikke alltid er mulig lenger. Jeg måtte derfor jakte på de gode snarveiene: Går det ann å bruke et ferdig pastasausglass i blant? I så fall: Hvilket er best? Hva kan jeg finne på med en boks tunfisk? Må jeg alltid lage paideig fra bunnen av? Hvor kan jeg kutte noen hjørner uten å kompromisse på smak?

Første opptaksdag: På bordet i stua mi.

Sammen med flinkeste og fineste Mette Møller som jeg har jobbet med på matstoff i Dagbladet i et tiår er jeg nå i gang med boka.

Hvem trenger fotostudio når vi har vinduskarmen i stua mi? («I boks» ble forøvrig også laget vekselsvis i vinduskarmen min og på balkongen)

Vi koser oss gløgg med å høre på Robbie Williams og  lage middager på kjøkkenet hjemme hos meg eller hos henne. Jeg kokkelerer og Mette fotograferer. Forlaget Press har gitt tommel opp og hvis alt går bra (og vi står på litt i tida fram mot sommeren!) er målet å få boka utgitt til høsten!

Krever litt å lage en hel kokebok. Her er innkjøpene mine for første opptaksdag..

Men da vil jeg gjerne ha deres innspill! Mye av oppskriftene er sånne jeg har lagd til familien min i årevis, men jeg tenker at boka blir enda bedre med deres hverdagstips! Derfor lurer jeg på: Hvilke snarveier bruke du når du skal ha hverdagsmiddagen på bordet kjapt? Tryller du noengang med indiske ferdigsauser, pastaglass, suppebaser eller annet du har kjøpt i butikken? Har du noen triks du vil dele som får maten på bordet i en fei? Hva er din beste, enkleste hverdagsmiddag?

Ender jeg opp med å bruke akkurat din oppskrift i boka får du ( i tilleg til min varmeste takk!) en rykende fersk utgave av Juksekokeboka i posten så snart den er klar fra trykkeriet. Vil du bli med og hjelpe meg?

Koker opp noe godt! Foto: Mette Møller

 

0

Morkake-mumsing for Mad Men-stjerne

Jeg føler jeg er ganske laid back når det kommer til nye ting som følger med mammarollen. Ting jeg trodde jeg ville være mer skeptisk til før jeg fikk barn, som samsoving, bæring og amming av to år gamle barn (skriver mer om det en annen gang!) leer jeg ikke et øyelokk på.

Men ett sted går grensa for meg: Spising av barnas morkake.

Nå skal dere høre her. Det brune, inntørkede dere fant på kjøkkenbenken er lillebrrs morkake. Vær så snill å gi den tilbake. Foto: Mad Men

Nå er det skuespiller January Jones, som spiller Betty i den populære TV-serien Mad Men, som i et stort intervju med New York Times forteller om spisevanene sine da sønnen ble født. Da var det nemlig morkake-mumsetid for den nybakte moren:

«Det var som å ta vitaminer blandet inn i en smoothie», sier hun og forklarer at dette er en tradisjonell kur mot fødselsdepresjon.

«Jeg er et pattedyr. Jeg ammet. Jeg gjorde alle mulig slags rare ting.»

Spol litt tilbake her nå. Mens amming er at barna spiser noe som kommer ut av deg, er morkake-gnafsing at du selv spiser noe som kommer ut av deg selv. Hva tenker dere? Minner det ikke bittelittegrann om kanibalisme? Eller ville du, som en rekke andre amerikanske damer, vurdert å gjort noe slikt selv?

Fram med smoothiemaskinen! Foto: Mad Men

Jeg har hørt om morkakas mytiske betydning før. Noen ber om å få den med seg hjem for å plante den under et tre i hagen.
Ikke min greie, men fint: jeg har full forståelse for at noen kan ha lyst til det det. Ibo folket i Nigeria behandler for eksempel morkaka som barnets døde tvilling og arrangerer en full begravelsesseremoni for den. Det er jo en fin tanke, eller hva?

Hvis man skal begrave morkaka hjemme er det visst viktig å begrave den på minst en meters dyp, så den ikke blir gravd opp av et dyr. Det er ikke så sjarmerende å se Fido løpe logrende rundt i hagen med en morkake i kjeften..

Jeg har også all forståelse for at morkaka kan inneholde masse næringsrike stoffer. Den har tross alt foret et barn gjennom 9 måneder. Men menstruasjonsblod er sikkert en topp kur mot jernmangel, men jeg samler ikke det opp  i en kopp og har i smoothien min lell.

Sulten?

Ingen forskning har vist at mennesker får i seg noe av hormonene morkaka inneholder ved å spise den. Rotteforsøk har imidlertid vist at rottene får en høyere smertegrense om de spiser morkaka etter fødselen. Men det slår meg ærlig talt som litt seint når ungen først er ute. I kinesisk medisin er også tørket morkake regnet som en kur for infertilitet og impotens, men igjen: når du akkurat har født et barn er neppe infertilitet ditt mest presserende problem.

Selv har jeg født begge barna mine med keisersnitt, så jeg har aldri så mye som sett en morkake en gang.

Hva med deg? Hva tenkte du om morkaka etter fødselen? Ville du vurdert selv -eller kjenner du noen- som har tatt med seg morkaka hjem for å begrave den? Og hva tenker du om å spise den selv?

 

0

Sniktitt bak fasaden på fotoshoot

Rart å bli kledd på i voksen alder, gitt!

Forrige to uker siden hadde vi fotoshoot for spalten min i Kamille Mor og Barn. Denne gang skulle vi ta et helt lass med bilder og magasinet hadde derfor leid inn en egen stylist.Hun sminket og ordnet og krøllet håret mitt og passet på at alt så fint ut til fotograferingen.

Godtebutikk!

De gangene jeg har jobbet med stylist før har det vært fordi jeg var journalisten, og var med på en fotoshoot til en reportasje jeg skrev, så det føltes sånn passe absurd og ganske moro å ha en annen person som skulle kle på meg.

Det er alltid interessant å se hva slags klær andre plukker ut. Det er en fin påminnelse om hvor begrenset syn vi ofte har på hva slags klær vi kler. Selv har jeg mer eller mindre kledd meg likt og hatt samme hårsveis og sminket meg likt siden jeg var tenåring.

En klesklype eller to i ryggen: Vips, bedre passform!

Sammen med moteredaktøren i Kamille fant flinke Isabelle fram to mønstrete bukser, som jeg aaaldri hadde funnet på å prøve selv, men som faktisk var ganske kule. (Følte meg veldig som fagrerike_dagny) Og hun overtalte meg til å bruke rosa lebestift (jeg har vært overbevist om at rosa er stygt på rødhårede)

Nytt klesskift.

Stemningen var på topp. Isabelle var supersøt og morsom å henge ut med. Fotografen kjente jeg fra før, og vi spilte høy musikk og tullet og lo oss gjennom ørten klesskift.

Isabella ser kritisk gjennom bildene vi har tatt så langt.

Resultatet har jeg ikke sett ennå, men fotograf Bjørn Inge, sendte meg disse tøysebildene av Isabelle og meg. Tror de første bildene kommer i sommernummeret.

Og etterpå bar det rett i barnehagen for å tørke snørr.

Forrige uke kom imidlertid et nytt nummer av Kamille Mor og Barn på gata. Her har jeg skrevet om fotograferingsmanien barna våre vokser opp i dag. Hva tenker du? Kan det hende vi ødelegger noen av de fine øyeblikkene i higet etter å dokumentere dem?

Andre kule saker i nummeret er en reisesak med masse tips for fine familieferier på Jylland, og et intervju med tobarnsmoren «Emma» som ( i likhet med denne britiske moren) forteller at hun angrer på at hun fikk barn:

«Jeg kjente ikke noen spesielle følelser for denne vesle bylten, og følelsene har ikke endret seg den dag i dag. Jeg er glad i ungene mine på et vis, jeg kan kjenne stolthet og synes de er veldig søte, men jeg kjenner ingen forelskelse eller grenseløs kjærlighet… Kort sagt så synes jeg overhodet ikke at det å få barn har vært det største eller viktigste i livet, og jeg føler heller ikke at det tilfører meg som person ellermitt liv så veldig mye utover ekstra arbeid og en masse hensyn som må tas.»

Jeg likte også godt portrettet med moteblogger Janka Polliani som fikk sønnen Ludvig (17 mnd) etter utallige spontanaborter pluss graviditet utenfor livmoren.

Har du lest Kamille Mor og Barn denne måneden? Hvilke saker likte du? Og tror du speilrefleks- og iPhone-revolusjonen er bra eller dårlig for barna våre?

Og dette ble det nye bylinebildet, -not! Et klassisk triks når alle begynner å bli lei på en fotoshoot: Få den som blir tatt bilde av til å hoppe opp og ned.

0

Verdens fineste lekehus til hagen

Har dere hatt en fin pinse? Vi har bare slappet av og grillet i hagen de siste dagene, og i går tok vi en sjau og vasket og ryddet i lekehuset så det ble klart for sommeren igjen.

Casa Kaluza!

Huset kjøpte jeg for to år siden. Jeg hadde selv mye moro med lekehuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp. Det fine med et lekehus er at det vokser med barna, og at leken forandrer seg etter som barna blir større. Jeg husker Karoline og jeg lekte butikk, barnehage, fengsel og restaurant i lekehuset vårt. Det var det topphemmelige klubbhuset til «Mikkes Detektivklubb» og når vi ble større overnattet vi der med venner.

Barna liker å ta med seg lunsjen sin ut i lekehuset.

Sommeren barna var 1 og 4 lette jeg derfor med lys og lykter etter et fint lekehus vi kunne ha i hagen. Jeg sjekket byggvarehus ala Maxbo, jeg hørte med den lokale snekkerlinja på videregående om de kunne lage noe sånt, men til slutt falt valget ned på et nydelig lite hus som sto utenfor lekebutikken Sprell. Dette huset var dog ganske dyrt, nærmere 20 000. Det måtte da finnes en måte å få tak i dette huset billigere på?

Vi har ikke så mye interiør inni lekehuset, fordi jeg vil at barna skal kunne leke i det lenge og på mange forskjellige måter.

Et søk på finn ga noen treff, men desverre for langt unna til at vi hadde sjans til å dra og hente. Og jeg var utåååålmooooodig.

Etter endel mer leting fant jeg hjemmesiden til den danske produsenten som lager lekehusene for Sprell. Og de kunne levere rett til meg i Norge! Pris for frakt inkludert fortolling var 2000 danske kroner. Pris på husene. som er laget i samarbeid med vernede bedrifter lå på mellom 8000 og 10 000 danske kroner.

Etter hvor handy man er kan man også betale for at huset kommer ferdig malt (4500 dkr) og ferdig montert (1950 dkr) (gjett hva vi gjorde..)

Man kunne velge farge selv: gult, hvitt, blått, rødt og sort. Selv gikk vi for rødt, med sort tak, hvite lister, og helhvitt inni.

Et bord og to hyller fra Ikea, en vimpel fra Etsy, plastblomster fra Kremmerhuset og en gammel Brio komfyr som svigermor hadde stående på hytta fra mannen min var barn utgjør hovedelementene inni lekehuset.

Huset kom opp i juli for to år siden, og det er et av de beste kjøpene vi har gjort noensinne. Det har virkelig gjort hagen til et fantastisk sted å leke i timesvis, alene eller med venner: De drar med babydukkene sine ut og leker familie, de fyller tesett med vann og gress og har middagsselskap, de tegner på tavla vi har hengt opp og later som de er skolebarn, de skriver brev og legger i postkassa til hverandre eller de tar med seg lunsjen sin ut dit og spiser brødskiver og drikker juice rundt det lille barnebordet.

Til Susanne -Mamma- Kom på besøk til meg!

Vi valgte en stor modell for at barna skal kunne bruke det lenge. I fjor sommer fikk datteren min lov til å overnatte i huset. Det er stort nok til at to, til tre kan sove komfortabelt, så nå har maset begynt for å få sove der med venninnene. Jeg tror dog vi venter til litt senere i sesongen..

Mens barna leker i lekehuset kan mødrene late seg og skravle.

Danskene lager også andre superkule lekehus i samme prissjikt (ca 10 000). Som verdens kuleste ridderborg:

eller et sjørøverskip med klatrevegg. Jeg vil ha!

 

Har dere lekehus? Hvor fant dere det? Og hva liker barna å leke der ute?

0

Spilleliste for søttene mai

17. mai er jeg så glad i!

Hurra for søttene mai! Håper dere får en strålende dag med is og bunad og glade barn og flagg og gnagsår og gassballonger og jordbær og sekkeløp og sang og kanskje en digg salat og sol og venner og latter.  Her er mitt lille bidrag for å sette stemningen.  (Jeg spiller til min elskede manns store glede alle søttene mai sanger for full guffe hele dagen gjennom og synger entusiastisk med mens barna og jeg marsjerer rundt i stua.)

Hipp hipp hipp hurra!
















0

Gode norske app-er for barn

Det kommer stadig flere app-er rettet mot barn og det er vanskelig å ha oversikt og vite hva som er bra. Her er 3 gode, norske app-er vi elsker hjemme hos oss:

Dragonbox lærer barna matte med en dyp forståelse av hvordan barn lærer kombinert med lekne bilder av monstre.

Dragonbox – er en revolusjonerende app utviklet av en lærer på Elvebakken videregående skole, og allerede lastet ned over 100 000 ganger etter at den ble sluppet på app-store i fjor.

Her lanseres konseptet «brøkregning». I løpet av spillet feier man gjennom avansert storskole og ungdomsskolematte!

Og det er jammen ikke rart. Dragonbox lærer nemlig spillerne avanserte algebra-prinsipper, men på en leken måte som barna faktisk forstår. Spillet brukes på elever fra 5. til 10. klasse, men er så intuitivt og gradvis bygd opp at selv de minste barna får det til. Datteren min er helt hekta, og det er så gøy å se hvordan hun leker seg gjennom likningene, uten å ha noen anelse om at hun snik-lærer avansert matematikk.

Gjenstår ennå å begynne på skolen og lære pluss og minus, men algebra? Går som en lek!

I begynnelsen handler det bare om å få en mystisk boks (x-en) stående alene på den ene siden av streken (= tegnet). I stedetfor tall bruker spillet kort med bilde av monstre, drager og snegler på.

Og med det var enda et nivå fullført!

Barna lærer for eksempel hvordan negativ nuller ut positiv (+ og – illustrert med monstre om dagen og om natta) og kobler etterhvert på mer avanserte begreper som gangetegn og brøkstreker,-uten at barna ramler av! De tror fortsatt de bare spiller et morsomt spill!

Mummi -Let og finn Dette er en interaktiv bok for de aller, aller minste barna. I tillegg til å få en søt, liten fortelling om Mummitrollet lest høyt av fortellerstemmen kan barna også være med å lete etter ting underveis.

Lillebror finner veska til Mummimamma under bordet.

Hvor er fløyta til Mummitrollet? Lillebror koser seg med å trykke rundt på bildet, løfte på hatten til Snusmumrikken, bøye sivet til side eller lete gjennom buskaset til han finner det.

Er fløyta under hatten? Neeei.

Peter Pan-et eventyr for barn For de eldre barna har det lille norske forlaget Propell laget mange fine lydbøker. Favoritten til datteren min om dagen er Peter Pan og Den stygge Andungen.

Magiske illustrasjoner.

I tillegg til nydelige illustrasjoner har bøkene også fine spill som puslespill, memo og quiz.

Puslespill med bokens tema.

Men den morsomste effekten er at du kan ta opp din egen stemme når du leser høyt. Stor stas å ha pappas, eller for lesestartere: seg selv som fortellerstemme! Bakgrunnsmusikk og lydeffekter blir lagt på automatisk slik at resultatet høres proft og kult ut.

Hvilke app-er er populære hjemme hos dere om dagen?

Gøy å ha pappas fortellerstemme på boka!

 

0

Kronikk om husmødre i Bergens Tidende

Hvilke bakemødre? Og hvorfor er det så lett å latterliggjøre klassiske «kvinnehobbyer» mens menn får ha fluefiskinga si i fred?

I dag har jeg en kronikk på trykk i Bergens Tidende. Den handler om nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen og intervjuet i VG der det kommer fram at hun er «skeptisk til trenden med hjemmeværende mødre som vier tiden sin til bakst og interiør i stedet for å være i arbeidslivet.»

Jeg synes dette utsagnet vitner om en total nedvurdering av kvinner, og de underliggende årsaker til at enkelte står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid.

Jeg synes også utsagnet bærer med seg et ekko av den samme, gamle nedvurderingen av klassiske «kvinnelige sysler». Om en mann skulle trappe ned litt på jobben for å fokusere på syklinga eller Marcialonga ville han blitt sett på som en alfamann. Om en kvinne skulle vurdert å trappe ned for å fokusere på bakinga si ville det vært et ramaskrik om gammeldagse kjønnsroller.

Når det er sagt stiller jeg også spørsmålstegn ved om antall hjemmeværende kvinner i Norge i dag kvalifiserer til å kalles en trend, og om bakedilla og oppussing overhodet har noe med saken å gjøre. Hva tror du?

Og så påpeker jeg at nye tall fra SSB slår fast at småbarnsmødre faktisk jobber mer enn sine medsøstre uten barn.

Kronikken min står på trykk i dagens utgave av Bergens Tidende, men jeg skal legge ut link her så snart den kommer på nett. UPDATE: Og HER er hele kronikken 🙂

Hva synes du om Kristiansens advarsler til norsk «bakemødre»? Tror du baketrender og interiørdiller gjør at flere kvinner vender ryggen til arbeidslivet? Og hva synes du burde gjøres med andelen kvinner som jobber deltid?

0

Hvem kan kalle seg mamma?

En fem, seks år gammel jente sitter på en hotellseng og gråter. Hun roper på mammaen sin. I følge internasjonal jus er moren i rommet sammen med henne, men denne kvinnen reagerer ikke. Hun snakker ikke samme språk og skjønner ikke hva jenta sier. For jenta, Masho, som ble fortalt at hun bare skulle en kort tur på på markedet er «mamma» kvinnen som fødte henne, ammet henne og som har elsket og tatt vare på henne inntil for få dager siden. Kvinnen som ble fortalt at hun skulle dø og som derfor nå har adoptert henne bort.

Mashos biologiske mor har akkurat fått beskjed på barnehjemmet om å late som om barna bare skal en tur på markedet. I praksis er det siste gang de ser hverandre. Foto: Adoptionens Pris

I går skrev Aftenpostens Mala Wang Naveen en glitrende kommentar «Men kan dere ikke bare adoptere?» om adopsjonsdebatten dokumentarfilmen om Mashos skjebne har utløst i Danmark. Det finnes mye man kan diskutere etter å ha sett denne «Adopsjonens pris» (som altså er tilgjengelig gratis på NKK Nett TV) for eksempel hvordan vi sørger for at levende foreldre som bortadopterer barna sine forstår hva det innebærer og ikke er blitt utsatt for utilbørlig press (foreldrene til Masho ble rekruttert av «barnehøstere» som fikk betalt for hvert barn de fikk adoptert bort. De ble lovet jevnlig kontakt med barna sine og så for seg at de nå- i tråd med etiopisk kultur-var en del av en utvidet familie med de nye adoptivforeldrene)

Er åpne adopsjoner å foretrekke eller vil det gjøre hverdagen vanskeligere for barna? Det danske Socialminesteriet har akkurat konkludert med at adoptivbarn har rett til kontakt med sine biologiske foreldre, selv om de har fått nye juridiske foreldre. Det utfordrer selve synet vårt på adopsjon, og bringer meg over til spørsmålet som har gnaget meg siden jeg så dokumentaren:

Hva er det som definerer en mor?

Mashos danske adoptivmor hadde forsøkt å få barn i 7 år, og fikk beskjed om at hun skulle adoptere en 2-åring og en 4-åring fra et par som var døende av AIDS. I virkeligheten var datteren 6 år, og foreldrene fortsatt i fin form.

Dette er et spørmål som har vært hyppig diskutert i surrogatidebatten, der det blir argumentert for at barn vil bli forvirret av å bli født av en mor, i blant med egg fra en annen og oppdratt av en tredje. Adopsjon blir trukket fram som et lettvint alternativ.

«- Vi arbeider med få gjort adoptivforeldrene bevisste om, at barnet alltid vil ha tanker om sine biologiske foreldre og sitt opprinnelsesland. Det er en overraskelse for mange, sier Robert Jonassen, psykolog og faglig leder ved adoptionsforberedende kurs til Danmarks Radio.

– Det er meget vanskelig for foreldrene å bli minnet omat det finnes et biologisk foreldrepar et sted og at barnet tenker på dem.»

Mashos mor fikk beskjed om at hun skulle dø av Aids innen 5 år, og ville ikke la barna bli hjemløse. 8 år etter lever hun fortsatt godt på grunn av stadig bedre medisiner.

Etter to år med adoptivforeldrene i Danmark blir Masho, som sannsynligvis var rundt 6 år da hun ble adoptert, sendt på barnehjem. Adoptivforeldrene synes hun har vanskelig for å knytte seg til dem og klarer ikke mer.

Nå har Masho bodd på barnehjemmet i to år, og det eksisterer ingen planer om å la henne flytte til adoptivforeldrene og lillebroren (som var to da søsknene ble adoptert) ei heller noen planer om å la henne få en ny familie som kan elske henne.Adoptivforeldrene besøker henne en gang hver fjortende dag.

Masho slet med å knytte seg til de danske adoptivforeldrene.

I et intervju med danske Berlingske Tidende forteller adoptivmoren om Mashos hverdag nå:

«Hun forteller, at hun søndag besøkte Masho, og de hadde en god mor-datterdag sammen.

– Vi hadde noen deilige timer hvor vi hygget oss. Hun fikk neglelakk på, vi hadde fotbad og hun ble smurt inn med krem. Og det er kun meg som for lov til det. Det er ingen andre på jorden, som i følge henne kan gjøre det like godt som meg. Det er klart, sånn er det å være mor, sier Henriette.

«Jeg er ferdig med å få en ny mor» sier hun når den danske moren gir henne beskjed om at hun skal flytte på barnehjem, men ikke få noen ny mor eller far.

Masho har altså bodd 6 år sammen med sin biologiske mamma, to år sammen med sin adoptivmor og to år på et barnehjem. Juridisk er adoptivmoren Mashos mamma, men er hun det moralsk? Hva gir noen rett til å kalle seg mamma? Er det fødselen som gjør det? Kjærligheten? Jusen? Tid tilbrakt sammen i oppveksten? Kan man ha flere mødre samtidig eller bare én?

Dokumentaren om Masho kan du se her. Siste nytt i den nitriste sagaen er at de biologiske foreldrene i Ethiopia nå vil forsøke å få adopsjonen opphevet.

Hva synes du gjør en mamma en mamma? Har du sett filmen om Masho? Hva tenker du om den?

Det danske foreldreparets første natt sammen som en kjernefamilie.

 

 

 

 

47