Ukas helgetips: Eventyrforteljing og reverock

Skal du noe gøy i helga? Selv skal jeg feire 3-årsdag (hurra!) i tre dager til ende nå, og siden snøen (argh) la en demper på trampolinefesten jeg hadde sett for meg skal jeg nilese og hente inspirasjon fra alle de gode tipsene jeg fikk fra dere i dette innlegget. 

For alle som ikke skal tilbringe helgen med å blåse ballonger til hjernen kjennes ruset av oksygenmangel og lange pølser finnes det mye gøy å finne på i Oslo i helgen.

Eventyrforteljeteaterstund er en 14 år gammel tradisjon på Det Norske Teatret. Her leser og synger flinke skuespillere fortellinger for barna med stor innlevelse. Arrangementet er gratis, åpent for alle, de har salg av boller, saft og kaffe og for de rastløse er det nok av   tumleplass der barna kan få utløp for loppene i blodet uten å forstyrre de som følger med på historien. Arrangementet passer for barn helt fra de er store nok til å sitte og høre på eventyr, noe som for mine har vært fra rundt ettårs alderen. Lesestunden er i salen som heter Bikuben hver lørdag klokka 12

For dere som bor i nærheten av Kolbotn arrangerer Kolben kultur- og aktivitetssenter konsert for små rockeunger på lørdag.

Mikkel og reverockerne rapper tekster fra gamle kjente barnesanger som de putter inn i sangene, rocker dem opp, lager en liten vri på melodiene og steller i stand skikkelige rockekonserter for barna.  Mikkel og reverockerne er et sideprosjekt av Lyriaka, som har laget familieforestillinger i 16 år, og har vunnet Spellemannpris for beste barneplate. Rockekonserten koster 100 kroner for voksne og 75 kroner for barn og begynner klokka 12.

Vet du om noe gøy det går ann å finne på med barna i nærheten av der du bor i helgen? Del gjerne tips i kommentarfeltet 🙂

 

0

Kronikk om «thinspiration» for NRK

Coveret til siste nummer av Costume har inspirert meg til å skrive en kronikk om kroppsfokuset døtrene våre møter, både fra media og fra sine  nærmeste. For mens du før måtte lete på nettets mørke avkroker for å finne folk som heiet frem spiseforstyrrelser har «thinspiration» gjort det langt vanskeligere å skille mellom hva som er sunt og hva som er sjukt.

Men er det så lett at vi kan legge all skylda over på media? Hvordan snakker vi selv om egen kropp mens barna hører på?

Kronikken min der jeg diskuterer flere av disse tingene står på trykk på NRK Ytring i dag. Du finner den her.

Reagerer du på Costume coveret? Eller mener du det er innenfor for et moteblad? Og synes du media eller vi foreldre bør ta størsteparten av skylda for kroppsfokuset barna våre utsettes for?

30

Kronikk om "thinspiration" for NRK

Coveret til siste nummer av Costume har inspirert meg til å skrive en kronikk om kroppsfokuset døtrene våre møter, både fra media og fra sine  nærmeste. For mens du før måtte lete på nettets mørke avkroker for å finne folk som heiet frem spiseforstyrrelser har «thinspiration» gjort det langt vanskeligere å skille mellom hva som er sunt og hva som er sjukt.

Men er det så lett at vi kan legge all skylda over på media? Hvordan snakker vi selv om egen kropp mens barna hører på?

Kronikken min der jeg diskuterer flere av disse tingene står på trykk på NRK Ytring i dag. Du finner den her.

Reagerer du på Costume coveret? Eller mener du det er innenfor for et moteblad? Og synes du media eller vi foreldre bør ta størsteparten av skylda for kroppsfokuset barna våre utsettes for?

0

3 fine vår-prosjekter for barna

I går pakket vi -omsider- ned påskepynten. Mens barna hjalp til å sanke inn alle de møysommelig malte melkekartong pottene med karse, gule, skjevøyde dusk-kyllingene og overdådig dekorerte eggene  fikk de lyst til å lage noe nytt vi kunne pynte opp rommet med. Noe vårlig og fint!

Jeg har derfor lett rundt på nett etter noen enkle, hyggelige ting vi kan lage sammen, uten alt for mye tiltak. Her er mine tre favoritter:

1. Silkepapir-trær: En super idé for de aller minste. Tegn enkle greiner på papp. Klipp opp små firkanter av silkepapir og vis barna hvordan de kan krølle de sammen, dyppe de i lim og lime de fast på greinene. Har du ikke hobbylim kan du ta vanlig papirlim på greinene så silkepapiret fester seg. Valerie som driver bloggen Inner Child Fun gjenbruker brukt silkepapir som brukt til å pakke inn klær eller gaver. Proft?

2. Regnbue-makere. Jeg liker denne idéen fordi den bare bruker ting jeg likevel har i huset (eller får kjøpt på Rimi). Oppskriften er enkel: Du bretter kaffefiltre i to, lar barna tusje i vei i alle regnbuens farger, sprayer kaffefiltrene med en sprayflaske fylt av vann til de er gjennomvåte. Tørk over natta. Da vil fargene ha gått over i hverandre og skapt en morsom effekt. Så er det bare å lime de to sidene av kaffefiltrene sammen, klippe ut og lime fast paraplyhåndtak av papp og teipe regnbuemakerne fast i vinduet der de kan fange solstrålene! Ideen kommer fra den søte bloggen Sunny with a chance of sprinkles.

3. Tommeltott-lupiner I hagen min hjemme i Drammen hadde vi lupiner. Disse høye, rosa, lilla, hvite og blå blomstene som gjerne strekker seg langs motorveier og grøftekanter når sommeren nærmer seg. Derfor falt jeg for denne enkle idéen fra bloggen Meet The Dubiens. Du tegner bare en rett, grønn strek på et stykke ark eller papp og lar dem dyppe tommeltotten i maling og «stemple»blomsterblader opp og ned halve stilken. Klipp ut to grønne blader av farga ark eller tegn på til slutt.

Har du kommet over noen enkle, hobbyprosjekter det går ann å gjøre med barna? Del dem gjerne i kommentarfeltet 🙂

0

Slik lager du digge pizzahorn

Forrige uke lovet jeg dere oppskriften min på pizzahorn. Jeg liker å lage horn når jeg allikevel lager en gjærbakst, så jeg kan likegjerne bruke en grov rundstykke deig som en fin pizzadeig. Da lager jeg bare litt mer deig i utgangspunktet, og lager ut hornene mens pizzaen steker.

Lages som en pizza.

På den måten har jeg nesten alltid noen horn liggende i fryseren.

Skal jeg bare lage horn sammen med barna bruker jeg denne oppskriften

  • 250 g smør
  • 6 dl melk
  • 50 g gjær
  • 5 ss sukker
  • 1 ss salt
  •  750 g hvetemel
  • 250 g sammalt mel
  • egg til å pensle med til slutt, og gjerne sesamfrø eller valmuefrø å strø på toppen.

Legg på ønsket fyll. Her har jeg brukt tomatsaus, pepperoni, reven ost og oregano, men sprøstekt bacon, creme fraische og parmesan er også nam! Barna er også glade i pølsehorn med pølsebiter, ketsjup og sennep.

Slik gjør du:

  1. Bland det våte med det tørre og hev til dobbel størrelse på et lunt sted (det tar en 30-45 minutter avhengig av hvor varmt det er i rommet)
  2. Del deigen i tre og kjevle til runde «pizza» bunner. Skjær ut åtte trekanter (som en kake).
  3. Legg på fyll. For mine supergode pizzahorn bruker jeg tomatsaus, reven ost, oregano og pepperoni. Et annet godt fyll er creme fraische, reven ost, timian og skinke. Rull sammen fra den bredeste enden og inn mot spissen. Etterhev til dobbel størrelse og stek i ovnen i 10-13 minutter på 220 grader. Avkjøl på rist.

Spis mens de er varme eller sleng i fryseren. Topp tur og nistemat!

Rull sammen. Hev, stek og nyt.

VGs nye matsatsning Godt.no har intervjuet meg om disse pizzahornene og andre tips jeg har i ermet for å bruke opp restemat. Hele deres artikkel leser du her.

 

Har du bakt horn før? Hva pleier du å fylle dem med? Og har du noen andre tips til å bruke opp restemat?

 

 

0

Den globale baby

Er surrogati utnytting av fattige kvinner?

Det var spørsmålet Aftenpostenjournalist Mala Wang-Naveen stilte seg. I boka ”Den globale baby” viser hun at svaret ikke er så svart/hvitt som den norske debatten liker å fremstille det. Surrogati kan være utnytting av fattige kvinner, som i møte med mektige og uregulerte surrogatiklinikker risikerer å få for dårlig betalt, få satt inn for mange embryoer slik at de ”overskytende” må aborteres, ikke kunne nekte å bære fram tvillinger, stå uten helseforsikring, ikke få betalt om babyen dør underveis, bli nektet å se familien sin og ikke få god nok helsehjelp etter fødselen.

Samtidig viser Mala også i boka at surrogati i seg selv slett ikke være utnytting av fattige.

Som hun skriver i boka: Skal vi forby organdonasjon fordi salg av kroppsdeler kan forekomme?

Flinke Mala Naveen har skrevet en bok både folk som er for og folk som er mot surrogati ville hatt godt av å lese.

Surrogati er ikke noe nytt. Den første kjente surrogatfortellingen finner du i Bibelen, der Abraham og hans tilsynelatende infertile kone Sarah får hjelp av den egyptiske trellkvinnen Hagar som føder dem sønnen Ismael.

I boka si forteller Mala hvordan indiske kvinner lenge har født babyer for sine barnløse søstre.

I dagens form har surrogati vært praksis i USA i over tretti år. Det finnes med andre ord plenty av forskning på feltet slik at vi hverken hverken trenger å gjette oss fram til hvordan det går med barn født via surrogatmorhvordan surrogatmødrene reagerer på opplevelsen eller hvordan barna til surrogatmødrene takler situasjonen. En studie Mala refererer til i boka slår fast at like mange av de voksne barna har behov for å kontakte surrogatmoren som eggdonoren, men at totalt sett var behovet for kontakt overraskende lite.

Mala hadde selv fire år bak seg som ufrivillig barnløs, og i boka er hun åpen på hvordan hun etter to mislykkede IVF-forsøk, ble sittende med tanken: Hvor langt er jeg villig til å gå for å få barn? Kan jeg vurdere surrogati? Siden ble hun selv gravid både én og to ganger, men Malas faglige interesse var vekket.

Som den erfarne journalisten hun er, fikk hun lyst til å finne ut mer. Hun ville ikke lene seg på informasjonen som kom fram i den polariserte norske debatten, der ord som ”fostershopping”  og ”menneskehandel” blir hyppig brukt. Hun ville se med egne øyne, og selv prate med de indiske aktørene.

Boka følger den gravide Malas reiser til surrogatiklinikkene i India, møter med klinikksjefer, surrogatmødre, leger og aktivister. Hjemme i Norge snakket hun med foreldre som selv har valgt å få barn på denne måten. Flesteparten av dem er heteorfile par, der kvinnen, på grunn av sykdommer som livmorhalskreft eller diabetes hverken kan bære fram barn selv eller får lov til å adoptere. En annen norsk mor vendte seg til India fordi hun ikke ønsket  å videreføre den arvelige hjertesykdommen sin.

Dette er altså så langt fra kyniske «fostershoppere» som ikke ønsker belastningen med å gå gravide selv, som du kan komme.

Sarah Jessica Parker og Matthew Broderick ble etter år med mislykkede prøverørsforsøk foreldre til tvillingjenter via surrogat.

Mala skrider til verks med åpen, men kritisk og spørrende tilnærming. Hun forsøker ikke å feie de vanskelige sidene ved surrogati under teppet, men stiller spørsmålstegn både ved tilhengernes og motstandernes argumenter.

For eksempel viser hun at samtlige av surrogatmødrene hun har snakket med er bosatt i slummen, og at ingen av de ville valgt surrogati om de ikke hadde vært fattige. Samtidig påpeker hun at summen kvinnene tjener tilsvarer nesten fem års samlet inntekt for hele familien, gjør at kvinnene kan kjøpe et rom i et hus til familien sin, betale barnas utdannelse, eller som en indisk surrogatmor forteller: kjøpe en ku som gir henne inntekter fra både kalv og melk.

Slik lager Mala en vellskreven, tankevekkende og nyansert bok som alle som følger med på nyhetssakene om surrogati i norsk media burde lese.

Boka ga i alle fall meg mange nye ting å tenke på.

I Norge i dag klager kvinner som selv har valgt ikke å få barn over manglende respekt for at de har tatt et fritt valg. På mange måter er det den samme mistenkeliggjøringen de indiske kvinnene blir møtt med. ”Fordi jeg ikke kunne tenke meg å være surrogatmor selv, tror jeg ikke på at andre kan gjøre det frivillig”, liksom. Anniken Huitfeldt har selv brukt denne argumentasjonen. Selv er jeg på motsatt side. Hvis en nær venninne av meg ikke kunne få barn eller adoptere selv på grunn av sykdom forstår ikke jeg hvorfor den norske stat skulle forby meg å bære fram babyen for henne.

Et annet argument fra VGs Hanne Skartveit er at det er feil å bevisst planlegge barn som aldri får treffe moren sin. Men flere av foreldrene Mala snakker med i boka har valgt åpen eggdonasjon, andre surrogatforeldre bruker den norske morens egne egg.

At det ikke er en menneskerett å bli foreldre er gjentatt til det kjedsommelighet. Men som boka så tydelig får fram: mennesket har to grunnleggende instinkter: Å overleve og å forplante seg. Ingen som ikke selv har følt på hvor vondt det er å ligge natt etter natt med tom livmor bør dømme andre for at de ønsker  et barn å elske.

I Den Globale Baby spør også Mala hva det er som gjør en mor til en mor: Er det graviditeten? Fødselen? Ammingen? Den fysiske likheten? Eller omsorgen og kjærligheten vi omfavner barnet vårt med?

Etter min mening bør vi tillate altuistisk surrogati i Norge, og samtidig sette klare krav til helseforsikring, oppfølging av surrogatmødre, betaling og avtaler for nordmenn som ønsker å benytte seg av surrogati i utlandet (som Shabana Rehmaen Gaarder også argumenterer for i denne gode kronikken på NRK Ytring.) Slik jeg ser det handler saker som surrogati, prostitusjon og fri abort om å ta i utgangspunktet etisk betente praksiser som foregår enten vi liker det eller ikke og få de inn under ordnede forhold med tydelige rammer.

For det er ikke til å legge skjul på at dilemmaene knyttet til surrogati er mange:

  • Hva skjer hvis babyen dør i magen?
  • Hva skjer hvis surrogatmoren dør som følge av graviditeten?
  • Hva skjer hvis barnet som blir født har Downs syndrom eller en annen utviklingsforstyrrelse?
  • Hva skjer hvis surrogatmoren trenger helsehjelp etter fødselen?

Hva synes du? Er surrogati alltid galt? Kunne du selv vurdert surrogati om du ikke kunne føde barn selv eller var ekskludert fra adopsjon? Synes du det er forskjell på surrogati fra fattige, indiske kvinner og amerikanske kvinner som ikke er i pengenød? Og hva er det egentlig som gjør en mor til en mor?

 

0

Magasin-helg Kaluza-style

Denne helga skal jeg sette meg på balkongen med et teppe og kose meg med en bunke magasiner, mens barna får innvie trampolina via akkurat har funnet fram fra vinterdvalen i kjellerboden. Øverst i magasinbunken min for øyeblikket ligger selvsagt Kamille Mor og Barn, der min aller første spalte nå er på trykk. Stas!

Hohohoho! Susannes side!

Jeg liker veldig godt grepene Kamille Mor og Barn har gjort etter at de fikk ny redaktør, med å blande seriøse, tankevekkende saker med deilig, inspirerende overskuddstips. Denne gangen var det særlig to artikler jeg smugleste alt på vei hjem fra Narvesen.

Stine Bruun Kjelsås forteller at det slett ikke bare var lett å fortelle foreldrene at hun hadde slått opp med mannekjæresten og forelsket seg i ei jente.

Den ene var portrettintervjuet med snowboardproff Stine Bruun Kjeldsaas som etter ni år i et forhold med en mann, falt pladask for sin kvinnelige kollega, Cheryl. Paret snakke overraskende åpent om hvordan det var å erkjenne at de var blitt forelsket i ei av samme kjønn og om reaksjonene da de giftet seg og stiftet familie.

Christian soner en dom på to år og tre måneder for bedrageri. Datteren Kaley får likevel overnatte hos pappa i det landlige, åpne fengselet hver helg. Slik beholdes den nære kontakten mellom far og datter.

Den andre var en sterk reportasje om hvordan det er å ha en pappa som sitter i fengsel. Det er sjelden du ser familier snakke åpent om dette, men denne saken er var forbilledlig løst. Reportasjen er gjort på et spesielt familievennlig fengsel i Danmark, der utvalgte innsatte får lov til å ha barna på overnatting i helgene. Dermed er ikke farsrollen (det er desverre som oftest menn som sitter innsatt der) utslettet innen far slipper ut igjen. Datteren i reportasjen forklarte at pappa hadde gjort noe dumt og hadde «time out». I Norge finnes det ikke noe liknende tilbud.  Lesning å bli klok av!

Anita forteller om hvorfor hun begynte å blogge, hva hun synes er fordelene for henne som leder, hva andre kan lære av det og hvordan media har reagert på valget.

Når resten av bladet er lest ut gleder jeg meg til å lese selveste Tinteguris nye spalte i Alt for Damene. Anita Krohn Traaseth er traineen som ble administrerende direktør for Hewlett Packard Norge. Leser du ikke allerede bloggen til denne kloke og ærlige trebarnsmora anbefaler jeg på det varmeste en tur innom!

På hjemmekontoret!

I Alt for Damene er det også et intervju med meg. Den superflinke fotografen Charlotte Wiig var hjemme hos oss for en liten stund siden og knipset fine bilder i stua til en sak om å leve av å blogge. Bloggekspert Thomas Moen og interiørblogger Helle Tjaberg er også intervjuet i saken. Hun var i mange år sjefredaktør for Elle Interiør, og driver nå den journalistisk motiverte interiør- og designbloggen Eget Rom. I reportasjen snakker vi blant annet om fordelene, -og ulempene- ved å ha blogg som jobb, hva du trenger å tenke på om du vil blogge på heltid, råd til andre bloggere, balansen mellom jobb og fritid og mye mer.

Skal du kjøpe noen magasiner denne måneder? Hvilke blader liker du best?

0

Ukas helgetips: Kunst, is og dans

Kultur og natur i skjønn forening på Høvikodden!

Har du gått tur oppå Oslofjorden før? En tur til Henie Onstad-senteret gir en perfekt kombinasjon av kultur og natur. Vi dro ut dit i påsken. Rundt museet står det masse skulpturer som barna syntes det var spennende å utforske, klatre under og over.

«Mamma! Jeg vil spise bananen!»

Ved siden av ligger Oslofjorden fortsatt frossen og frister til annerledes turgåing (bare hold dere unna stedene der isen er merket med varselbånd som utrygg). Vi møtte en mann som hadde dratt opp en stor torsk, og han kunne fortelle at isen var 40 centimeter tykk.  Barna lekte skøytesirkus til de ble sultne og vi gikk inn på museet.

Vi går på vannet!

Bølgen og Moi Høvikodden er superbarnevennlige. En mann dukket opp med en gang med to poser med aktiviteter barna kunne holde på med: fargestifter, puslespill, fargeleggingsark og aktivitetshefte. De hadde en fin barnemeny og i tillegg kunne barna få bestille alle rettene på menyen i halv størrelse til halv pris. Servitrisen informerte om at det selvsagt var lov å tegne på duken. Stas!

Stas med en «voksenrestaurant» der barna er velkomne.

Inne på museet er det blant annet utstilling med en svensk dame som heter Marie-Louise Ekman . Hun skildrer særlig kvinners og barns verden i familien og hjemmet.

For barna er det som vanlig barneverksted og juniorlab på søndag. 

Fra klokka 11.30-12.30 er det verksted for barn mellom 3 og 5 år i følge med en voksen
Fra klokka 13.00-14.30 – er det juniorlab for barn mellom 6 og 12 år.

Verkstedene koster 60 kroner per barn og i april er fokus nettopp Ekmans utstilling, der barna starter med å se en av hennes bilder og etterpå lager en animert kortfilm med penn og ark.

Av (enda) mer bynære ting å finne på i helgen leser Espen Beranek Holm om Rampete Robin på Gyldendalhuset  i Sehestedsgate 5 lørdga klokka 12. Lesestunden er gratis.

Maria og Veronica oppdfordrer til latter, dans og selvironi i sin forestilling. Foto: Blårollinger

Parkteateret er det duket for en ny utgave Blårollinger. Denne gang er det Maria Orieta og Veronica Salinas som spiller og synger og om det å bo i Oslo, om kule katter på Grønland og om bjørnen Frank som er drosjesjåfør og spiller trommer.

Dørene åpner 12.00, konserten starter som vanlig 13.00 og koster 50 kroner for alle over 2 år. Vafler, god stemning og dans er garantert!

Håper dere får en topp helg!

Hva er dine planer for helgen?

0

Ukas niste: Et horn i siden

I påsken har jeg kost meg med å lage mat. Både sammen med barna, og alene, mens de har bygget hytte inni klesskapet eller vaksinert kosedyrene sine.

Horn er genialt å lage en gang du likevel smeller sammen en pizzadeig eller en brøddeig. Jeg pleier å lage en raus porsjon og ha i fryseren, til nister og turmat. Denne gang lagde jeg fine horn med ost og skinke, og grove pizzahorn med tomatsaus, pepperoni og ost.

Koseniste. Horn, chorizo og digge grønnsaker.

Si ifra om dere vil ha mer presis oppskrift og bilder, så kan jeg legge ut det og 🙂

Dagens niste var i hvertfall gjort i en fei! Et horn med ost og skinke. cherrytomater, chorizo-pølse og stangselleri og gulrotstenger til å småspise ved siden av.

Hva slags mat synes du det er kjekt å ha i fryseren? Har du noe ferdiglaget på lur for hektiske dager?

 

0

Kim Kardashian er ikke feit. Hun er bare gravid.

Så du noen påskekrim i år? Selv slukte jeg den som gikk på NRK, men det er ikke gisseldramaet i «På Innsida» som er det skrekkeligste jeg har sett denne påsken.

Amerikanske tabloider har nemlig satt i gang et hardkjør mot gravide Kim Kardashian, og ”fat-shamer” henne på forsidene sine.

La meg trekke pusten og si dette så tydelig jeg kan: Dama er ikke tjukk. Hun er GRAVID.

Jeg slutter aldri å la meg forbause over hvordan det tilsynelatende er fritt fram å kommentere en kvinnes kropp når hun venter barn.
Jessica Simpson måtte tåle å bli kalt «feit» på riksdekkende TV i sin forrige graviditet, mens mens hertuginne Kate får kritikk for det motsatte og blir  skinny-shamed av alle fra Time Magazine til The Daily Beast.

At selv ikke seriøse medier skjønner hvor sjukt det er å lage journalistikk på kvinners kropp generelt og gravides kropp spesielt er kvalmende, -og da mener jeg ikke morgenkvalme.

Selv fikk jeg ofte kommentarer på den bulende magen min da jeg gikk gravid, særlig med nummer to da jeg mot slutten nærmet meg 70 kilo. (Favoritten? ”Så stor du er blitt! Det må jo være tvillinger!?”). Hva kan jeg si? En 4 kilos gutt krever både plass og vann å boltre seg i! En annen venninne fikk konstant høre: ” Magen din er så liten! Er du sikker på du får i deg nok næring?”
Det er nok ting å bekymre seg for under en graviditet  om vi ikke skal måtte stresse over vekta i tillegg.

«Om jeg er sikker på det ikke er to? Vel, tre ultralyder sier det er én. Jeg er nok bare stor.»

Selvsagt er det viktig å følge med på hvordan svangerskapet skrider frem, -det er derfor vi har månedlige svangerskapskontroller-men dette er altså fastlegens jobb, ikke venner og kjentes,- og i alle fall ikke medias.

I verste fall kan fokuset på kropp og vekt trigge spisevansker hos den gravide. ”Pregorexia” er et nyord som beskriver en syklig opptatthet av vekt under et svangerskap,– og ikke overraskende får fokuset på glamorøse gravide kjendiser får skylda.

Når babyen er ute er det som kjent ingen bønn. Da er målet å få kroppen til å se ut som den ikke har født så snart som mulig, med media som jublende heiagjeng.

Et halvt år etter at Nadya Khamitskaya hadde født kostet Se og Hør på seg tittelen «Fy flate for en mage» med undertittelen «Nadya fikk superkroppen tilbake etter fødselen».

Kommentarer om klær er selvsagt en del av gamet når du er kjendis og setter foten på den røde løperen, men det er bare kvinner som må tåle kommentarer på kroppene sine i tillegg.  For når leste vi sist at «sexy Northug viste fram sin veldreide kropp» ? Eller at «muskuløse Tshawe» strålte på den røde løperen? Denne absurde adjektivfortellingen er forbeholdt jenter, og budskapet til døtrene våre er tydelig: En tynn og attraktiv kropp er valutaen kvinner måles etter. Nå altså også under graviditeten.

Hva synes du om fokuset på kropp under et svangerskap? Fikk du noen kommentarer på vekta da du gikk gravid?

 

0