Må man ha med søskengave i en barnebursdag?

Har du lest bloggen til Tyskertøsa? Jona er en to -straks tre-barnsmor, bosatt i Berlin, som blogger godt, underholdende og klokt om foreldreliv, kropp og hverdag på bloggen Mammaliv i Berlin.

Som dere vet har jeg en serie gående nå for å dyrke bloggdialog, der jeg ber medbloggere jeg synes har mye bra å komme med om å reflektere over samme spørsmål. På den måten får vi sett et dilemma fra flere sider, istedenfor én fasit.

Dagens dilemma kommer fra en leser som skriver:

«Hei og takk for bra blogg som jeg leser ivrig hver kveld mens jeg ammer datteren min i søvn:)  Jeg har et dilemma jeg gjerne vil du skal ta opp: søskengaver! I vår familie er det slik at om man skal i bursdag til et barn, tar man med en liten gave også til barnets søsken slik at de ikke skal bli lei seg og føle seg utenfor. Slik at hvis feks Frida fyller 12, reiser mormor byen rundt for å få tak i fotballkort til lillebror som ikke har bursdag før om tre måneder. Jeg vet at når min datter en gang får søsken, kommer alle til å ha med gaver til henne når søsknene har bursdag, men det er kanskje ikke så lett be folk la vær å ha med gave heller? Hadde vært interessant å se hva andre mener om dette!

Flinke, morsomme Jona!

Jeg gir derfor ordet videre til Jona:

«Jeg vet ikke hvor lenge dette fenomenet med søskengaver har vært populært, men jeg personlig hadde ikke hørt om det før nylig, og det første som slo meg var -det var litt typisk for vår tid. Med det mener jeg at det blir mer og mer vanlig å bruke penger, gaver og slike kjappe løsninger, som et symbol på følelser.

I min egen barndom var det aldri snakk om at jeg skulle få noen gave på min brors bursdag. Og jeg lot meg ikke drømme om at jeg skulle få det engang!
Det var jo hans dag, tross alt. For meg var det ikke gavene, men den positive oppmerksomheten jeg var misunnelig på. Men er det ikke greit at barn opplever litt misunnelse i løpet av oppveksten? Skal vi pakke dem inni bomull og beskytte dem for hver eneste potensielle ubehagelige opplevelse? Jeg tviler sterkt på at jeg har tatt skade av det å stå litt i skyggen når mine søsken hadde bursdag. Og jeg har tre søsken, så det har blitt en del bursdager igjennom årene for å si det sånn…

Når det gjelder gaver til storesøsken når de får småsøsken, så syns jeg dette blir enda mer muffens. Jeg skjønner at foreldre som gjør dette helt garantert KUN tenker på barnets beste, jeg  lurer bare på nøyaktig hva er det er man vil si med denne gaven? For er ikke nettopp det nye søskenet en stor gave i seg selv? Er det ikke det man bør fokusere på og feire, i steden for å avlede med en pakke?

Er ikke søsken en gave i seg selv?

Er det rett og slett bare dårlig samvittighet som gjør at en føler for å gi søskengaver? Litt sånn: «beklager at du ikke er alenebarn lenger, og at du nå må dele rampelyset med en lyserosa, skrikende babybylt -men hey ser her er en pakke! Plis, ikke vær lei deg. Det orker jeg ikke.»

Jeg dømmer ikke, for jeg vet nøyaktig hvor vondt det er for samvittigheta når man er midt i den overgangen mellom det å være forelder til en, og det å plutselig ha to. Tro meg, det svei noe sinnsykt i mammahjertet når jeg bare lå og ammet hele døgnet rundt og ikke hadde særlig tid til storesøser.
Men likevel er jeg usikker på om det er bra å bruke gaver og ting som plaster på såret, -i steden for å snakke om de vanskelige temaene med barna.  Det er viktig å sette ord på sine følelser, så barna kan lære å gjøre det samme.

Dessuten så er tid mye mer verdifullt en gaver. Husker du hva du fikk til bursdagen hvert år da du var liten? Det gjør i allefall ikke jeg! Men jeg husker at jeg lekte med min bror under bordet i julen, at hele familien var samlet og hadde TID til hverandre.»

Pia som driver den herlige ujålete og morsomme bloggen Pias Verden, bor sammen med mann og fire barn i alderen 13 til 3 år. Hun har god erfaring med å bringe nye søsken inn i familien:

«Jeg synes ikke at man skal ha med seg gaver til småsøsken. La bursdagsbarnet få være i fokus. Småsøsken stjeler så mye oppmerksomhet ellers, og storesøsken må ofte jenke seg, gi seg og la de små få slippe til. Når storebror har bursdag, er det hans dag! Det ideelle er vel å ha en storebror som tolerant lar lillesøster få lov til å være med å åpne pakkene. Men tar lillesøster helt over, må hun finne seg i å bli løftet bort fra pakkene. Så får det bli opp til foreldrene hvordan de klarer å takle eventuelt skrik og skrål…Men gir du etter og stikker til henne en liten trøstegave eller to…Da har du lagt lista!

La bursdagsbarnet få være i fokus.

 

Når det gjelder gaver til søsken ved fødsel, er jeg positiv. Veldig positiv. Det er den lille nyfødte krabaten de fleste er opptatt av, og han overdynges med gaver og skryt og oppmerksomhet. Men en baby på et par dager er ikke så opptatt av leker, outfits eller annet stæsj. Det er derimot storebror eller storesøster. Å plutselig måtte dele mamma med en annen er ikke alltid så stas, og når alle gjester i tillegg kun er opptatt av babyen, oppleves det som ekstra kjipt. Å ha med en gave til den nybakte storebroren eller å henvende seg aller først til den flotte storesøstera, synes jeg er klokt.

Mitt svar er altså: gaver til søsken i bursdager: nei. Gaver til søsken ved fødsel: ja.»

Hva synes du? Har du hatt med søskengaver i bursdager før? Er det greit at noen tar med søskengave så lenge de ikke blir plikt? Skader det egentlig om mormor stikker til lillemann en pakke fargestifter på bursdagen? Er det forskjell på fødsel og bursdag? Og hvordan gi beskjed på en ok måte at søskengaver ikke er ønsket, om man bestemmer seg for det?

PS: Har du et dilemma du gjerne vil høre andre bloggeres synpunkt på? Eller et tema du synes hadde vært gøy om jeg hadde tatt opp her? Send meg gjerne en melding på facebook eller en mail på susannekaluza(at)gmail.com , så kanskje nettopp det du lurer på blir debattert neste gang!

 

0

Kan 3-åringen få spille iPad hver dag?

Blogging handler om dialog. Derfor har nyttårsforsettet mitt for i år vært å starte en serie som drar i gang diskusjon og dialog på tvers av blogosfæren. Serien har fått navnet: «Dagens Dilemma» Jeg vil plukke ut bloggere –fra forskjellige felt -som jeg synes har noe å komme med og be de gi sine tanker og refleksjoner rundt et aktuelt spørsmål.  På den måten får vi sett en problemstilling fra flere sider, fremfor å presentere én fasit.

I dag har Aftenposten en stor sak om en EU finansiert forskningssrapport av 25142 barn mellom 9 og 12 år i 25 land som konkluderer med at det å skjerme barna fra Internett gjør dem dårligere rustet til å håndtere negative opplevelser på nett. Derfor passer temaet for Dagens Dilemma fint, for dette temaet er absolutt verdt en diskusjon.

For å kicke i gang første runde har jeg  bedt Aslak Borgersrud og Lammelaaret tenke noen kloke tanker rundt følgende:

Er det greit å la 3-åringen spille iPad hver dag?

«Et nettbrett er ikke et monster som vil suge ut sjela av hjertene på dine barn.»

Aslak er redaktør for Computerworld.no, musiker, småbarnsfar og driver den ofte kloke og alltid spissformulerte bloggen Aslaks Røyklegging.

Han er klar i sin tale:

«Et nettbrett er ikke et monster som vil suge ut sjela av hjertene på dine barn. Tvert i mot er et nettbrett en fin liten datamaskin som kan brukes til veldig mye forskjellig. Mange forskjellige spill. Og interaktive bøker. Og film. Og tegning. Og en masse annen moro.

Så å la treåringen bruke Ipad kan ikke sammenliknes med å la treåringen bruke én leke. Det kan sammenliknes med å la treåringen ha tilgang til lekekassa si.

Jeg tror det er bra for unger å leke. Bra å bli underholdt, bra å teste ut ting. Og det finnes neppe en eneste annen dings som er så kreativt utviklende for en unge som et nettbrett.
Hvis du er flink med ungen din, da.

Like bra som en kasse (eller tre) full av leker?

Men hvis du er en lat forelder, som har lasta ned ett eneste spill som ungen får bruke om og om igjen hver eneste dag, uten variasjon, uten valgmuligheter og uten utvikling, da må du skjerpe deg. Da må du finne flere apper. Nettbrettet bør være stappfullt av forskjellige typer spill som fungerer på forskjellige måter. Med forskjellige språk, uttrykk, navigasjonsmåter og tankesett. Og masse bøker, musikk, filmer og annen moro, sjølsagt.

På samme måte som lekekassa bør ha flere forskjellige leker, og bokhylla bør ha mange bøker som ungene kan velge mellom og bytte på.

Omfavn skjermen! La den bli din venn i oppdragelsen, la den hjelpe deg med tannpussen, la den gjøre unga dine kloke, flinke, reflekterte og i stand til å finne ut av ting på egen hånd!

(Disclaimer for folk som leser dette med veldig vrang vilje: Ja, da. Selvsagt skal man bruke alt med måte. Ikke la ungen sitte fem timer hver dag med nøyaktig det samme spillet hvor man skal skyte kvinner og barn med flammekaster. Poenget er at spill er moro. Akkurat som leker. Og barn skal ha det moro. For det er moro!)»

Lammelåret har alltid kloke tanker om foreldreliv på bloggen sin Lammelårtanker i kommenentarer på andre blogger. Hun har valgt en annen innfallsvinkel:

«Da jeg skrev innlegget Vi ødelegger barnas hjerner for nesten ett år siden følte mange seg truffet. Å si nei til datalek for barn under skolealder gjør man ikke uten reaksjoner. Iallfall ikke på nett. Men når reaksjonene er sterke skyldes det ofte at man berører noe viktig.

Spørsmålet er: Er det i det hele tatt greit å la 3-åringer spille iPad hver dag?

Vi tar mange valg i halvbevisstheten. Som regel er det helt ukomplisert. Det er  nødvendig å kunne ta avgjørelser raskt når man har ansvar for små barn. Småbarnstiden med full jobb er ikke tiden som er best egnet til dypere refleksjoner og innsats på nye fagområder.

Likevel vet jeg at det er i slike faser  at tanker om hva barndommen skal inneholde er mest nyttig. Om vi satte oss ned og forsøkte å lage noen mål, og noen retningslinjer for hva vi ønsker at ungene våre skal få med seg; hvilke verdier vi vil de skal ha med seg og hva slags opplevelser vi vil gi dem: Hvor i hierakiet kommer nettopplevelser? Skaper felles tid ved nettbrettet de beste minnene og opplevelsen av å ha tid sammen?

En naturlig plass på barnerommet eller en passiviserende barnevakt?

Mange sier det er viktig at barnet er kjent med nett- og databruk og at det er viktig å starte tidlig. Før barnet har lært grunnleggende motoriske ferdigheter? Tiden med nyfødt kan synes lang, men årene går fort . Derfor er det viktig at foreldre har et bevisst forhold til eget nettforbruk, fordi våre vaner lett overføres til barna. Unger vil gjøre det foreldrene gjør (til de blir tenåringer..!), og vi er forbilder – også når det ikke passer. Kjernen i problemstillingene tror jeg kan ligge nettopp her: Hvorfor skal ikke barna kunne bruke iPad når vi voksne gjør det?

Unger lærer iPad og andre nettløsninger raskt og de synes det er gøy! Fordi det kan gi en nødvendig pause i en hektisk hverdag, er det lett å ty til for travle foreldre, men nettbruken har lett for å gli ut. Ti minutter blir raskt til en time. Nettet er ment å fange, nettspill er skapt for å lage avhengighet. Vaner dannes lett.

Skal tida både hjemme og i barnehagen brukes bak skjermen?

Nettopp derfor er det viktig å stille spørsmål ved (u)vanen. Vil vi fordypes i nettaktiviteter når alternativet er å knyttes enda sterkere til barna? Trenger vi pausen akkurat mellom henting i barnehagen og klokken 20? Eller tilhører nettilgangen voksentimene, etter barna har lagt seg?

Finnes det gode nok grunner til å la treåringer bruke IPad når alternativet er boklesing, klossebygging, sofakosing, søskenkrangling (ja, krangling har også sin funksjon!), lange bad og mye mer?

Les gjerne disse tekstene av andre, til ettertanke: Kjære foreldre: Er barnet blitt nok en oppgave du multitasker? og Hun fortjente applaus, men måtte ta til takke med trøst.«

Innlegget er noe forkortet. Du kan lese hele på bloggen Lammelårtanker senere i dag.

Hva tenker du? Er det nyttig å la barnehagebarn spille daglig på iPad eller synes du barna heller bør leke med andre ting? Er det forskjell på pedagogiske spill og rene underholdningsapper? Hvordan har du løst dette hjemme hos dere? Er iPad mest et læringsverktøy eller en barnevakt? Og er det forskjell på TV og iPad eller bør all skjermtid sees under ett?

PS: Har du et dilemma du gjerne vil høre andre bloggeres synpunkt på? Eller vet du om et tema du synes hadde vært gøy om jeg hadde tatt opp her? Send meg gjerne en melding på facebook eller en mail på susannekaluza(at)gmail.com , så kanskje nettopp det du lurer på blir debattert i neste «Dagens Dilemma»!

0