Apropos sola…

Har fått mange tilbakemeldinger på dagens innlegg om barn og solkrem, og et ville jeg gjerne dele noen gode innspill med dere. Nytt av året er nemlig en gratis solapp for barn.

Den inneholder:
1.Den inneholder en smøreskole som gir masse tips til hvordan man best skal smøre seg.
2. Et solspill som barna kan spille mens de blir smurt (Slik at de står stille…)
3 Et «solur», altså en alarm som varsler når det er på tide å smøre seg.

Som rødhåret, med utallige minner om griserosabadedraktskiller mot snøhvithud (Mamma pleide å si jeg så ut som et dansk flagg.) er jeg stor fan av alt som gjør det enklere å unngå at barna blir solbrent!

En annen nyttig app når du er på solkremjakt tipset en annen leser meg om. Det er denne hormonsjekkappen fra Forbrukerrådet som lar deg scanne kosmetikkprodukter for å se om de inneholder hormonforstyrrende stoffer.

UV-drakt er alltid sikker vinner på stranda. Uansett hvor mye man smører bader mine barn av seg solkremen ganske kjapt, og UV-draktene er i tillegg garantert fri for stoffer som trekker inn i huden. Jeg pleier å ha flere drakter, så de kan ha en som er tørr til når de bygger sandslott eller bare løper rundt og leker. Lekmer har nå tilbud på UVdrakter som går helt opp til størrelse 8 år. De er også langarmet noe jeg har lett etter lenge (lite vits i å la halve armen bli brent, liksom)

Pippi passer på, også i sola.

Jeg kjører på med det til begge mine jeg, selv om datteren min snart er 5 år. Heller det en brente, flassende barn. Grøss..

Hva er dine beste soltips?

In English: Check out this neat new app, made to make it easier to protect kids from the sun. It has lots of advice about how to aply suntan, a game the kids can play when you put on the suntan (to make them stand still) and an alarm that tells you when it is time to put on more suntanlotion.

0

Appestreker

Når mamma og pappa en sjelden gang skulle ut på fest da Karoline og jeg var små, var rutinen fast: Nabojenta Fatma passe oss og, vi fikk tusle bort på Rundtom video, leie movie box og plukke ut hver vår tegnefilm. Selv var jeg alltid svak for Supermus (kanskje fordi han bodde på en osteplanet? Mmmmm… Cheeezzzz….), mens Karro ville leie Super Ted.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Abrw6ye9xCk]

I dag er tegnefilmer hverdagskost, og den virkelige barnevakta har vi i lomma. Ble flyet forsinket? Kjeder barna seg i den eviglange køen på postkontoret? Eller er det bare en slapp søndag etter et utdrikningslag og en sen vennebursdag kvelden før? Det er da datteren min fisker iPhonen opp av lomma og ser på meg med bedende øyne:

Pliiiz, pliiiz kan få spille et spill på telefonen din, mamma?

Men det må ikke være Angry Birds, lag din egen kake (eller som en veldig kul 3.klassing jeg ble kjent med i går koste seg med mens mor spiste sushi og fikk skravlet med litt venninner på bursdagsfesten: kvisepoppespill. Urgh! Hvem i alle dager er det egentlig som finner på slikt??) Det siste året har det også kommet flere norske barnebøker som apps.

Da jeg var barn jenta mi da fantes det ingen Apps. Da måtte vi lage morroa vår sjølv. Med steiner vi fant i veikanten. Eller Donkey Kong.

I utgangspunktet var jeg skeptisk: Hvor lat går det ann å bli liksom? Skal jeg ikke en gang gidde å lese for barna mine? Men etter å ha brukt Karsten og Petra og Tambar appene (tegnet av flinke Lisa Aisato som jeg intervjuet for bloggen i våres) i et drøyt år, ser jeg at det funker mer som en forlengelse av lydbøker.

Jeg har så lett for å aktivisere barna i hytt og gevær, så jeg ser de synes det er digg å bare få være litt stille for seg selv i blant. Også er det fin leseøving å høre fortellinger og kunne se på tekst samtidig som noen av appene tilbyr.

Det er dyrt å lage apper og fortsatt er tilbudet begrenset til en håndfull titler. Derfor ble jeg glad når jeg oppdaget at det denne måneden er kommet to nye norske barnebokapper, perfekt timet til sommerferiens kjedelige bilturer og endeløse regnværstimer på hytta. Forrige uke slapp Cappelen Damm klassikeren Karius og Baktus, med den orginale fine, innspillingen fra hundreåringen sjølv: Thorbjørn Egner.

Moralen generasjoner av norske barn har tatt med seg er krystallklar: Dropp tannpussen om du vil la søte Karius og Baktus leve.

Denne appen har ikke tekst, men jeg liker at den blar av seg selv, slik at små fingre ikke trenger å fikle (og dermed falle ut av hele Appen ørten ganger og skrike så jeg tror rutene skal knuse noe som er vanlig kost når minstemann skal bla seg gjennom dyrelydene på Gårdsdyr)

Lillebror har kost seg gløgg med å synge og danse (ok da, trampe) med til: «Hei hurra hurra hurra», mens storesøster har sittet krøllet sammen i sofaen på rommet sitt en halvtime nå og hørt på den andre nye appen vår: Ruffen. Den ble sluppet av Gyldendal på torsdag, og er første bok i den nå førti år gamle Tor Åge Bringsværdserien om den snille sjøromen som ikke kan svømme.

Elsker hvordan Bringsvær sniker inn absurd humor og dyrevern inn i fortellingene, og for barna er det lett å identifisere seg med en liten sjøorm som blir ertet fordi han ikke klarer det samme som vennene. Ruffen-appen koster 35 kroner, mens de andre fire bøkene i serien (som kan kjøpes hver for seg inne i Appen) koster 49 kroner. Karius og Baktus ligger også på 49 kroner. Med andre ord: godt over hundrelappen rimeligere enn vanlige lydbøker.

Har du prøvd lydbok apper? Hva synes du kjennetegner en god app? Hvilke liker dine barn best? Og er det egentlig uproblematisk å overlate lesestunden med barna til en telefon eller et lesebrett?

Vi to har det jammen bra. Barna blir lest for og mor kan ligge ved siden av på sofaen og late seg i fem minutter.

In English: This month two new Norwegian childrens books have been launched in the App Store. Now the kids can listen to the classic story about Karius and Baktus on mom or dads iPhone or iPad. The seamonster Ruffen who can’t swim is another beloved Norwegian childrens book, and this week the whole series of five have been made available on App Store. First I have to admit I as sceptical about Book Apps: Outsourcing reading for my kids to my phone? How lazy is it possible to get? But I can see my kids love getting some alone time and just spacing out with a book app after a day packed with activities. What are your favourite Book Apps for kids? And is it ok to let our kids learn that books are something they liste to on an iPhone?

0

Stor artikkel om bloggen i bladet Mamma

Moro for mor: Mac og milkshake! Foto: Nina Ruud

Da jeg våknet opp til morgenen i dag lå en overraskelse og ventet på meg på dørstokken. Pent pakket inn i dagens Aftenposten lå en flunkende ny utgave av bladet Mamma. Og inni er det en stor artikkel om meg og bloggen! Moro!

Ooohh. Nytt blad! Kjenner jeg har en date med dette og Walters Mandler i sofaen i kveld.

Intervjuet gjorde jeg på Nighthawk Diner med dyktige Ingvill Bryn Rambøl for over to måneder siden. Hun skulle skrive en reportasje om hvordan en ny generasjon mammabloggere høyner kvaliteten på blogosfæren. I England og Amerika er nemlig blogging mer profesjonalisert, du har sjekker dine faste blogger som du sjekker nettaviser, mens i Norge tror mange fortsatt at blogging må være dagboksbasert.

Som Ingvill skriver:

«Blogging? Er ikke det bare for husmødre som ikke har noe bedre å ta seg til? Eller for damer som har så perfekte barn, møbler og kaker at de bare MÅ vise dem fram for verden?»

Hmmm.. Hva skal jeg skrive om mine perfekte barn i dag tro?
Foto: NIna Ruud

Om folk fortsatt tenker slik vet ikke jeg, men kvinnelige bloggere får fort det nedlatende stempelet «rosabloggere», og må slåss mot en oppfatning om at de bare skriver om bleieskift og cupcakes. Provoserende med tanke på hvor mange dyktige, seriøse, hardtarbeidende bloggere jeg kjenner eller leser.

Med meg i intervjuet var Karianne Gamkinn, som dere sikkert kjenner som Mammadamen. Der fikk jeg god tid til å bli bedre kjent med henne, og utveksle tanker og erfaringer om barn og blogging. Klok dame!

Yum! Milkshake! Med kirsebær!

Bladet er kommet til abonnenter i dag, men er i salg i butikkene fra mandag.

Breier oss over fire sider! Bloggerne tar over printpressen nå!

Hvorfor tror du kvinnelige bloggere så lett nedvurderes? Og hva synes du kjennetegner en god blogg i 2012? Jeg vil gjerne høre deres tanker om dette!

Hans Georg foretrekker å diskutere Adornos kulturteori fremfor utviklingen innen mammablogging.
Foto: Nina Ruud

In English: Today there is a large interview with me about blogging in the brand new edition of the parenting magazine: «Mamma». Together with Karianne Gamkinn from Mammadamen I talk about the new generation of bloggers bringing a more professional edge to the blogosphere. Still female bloggers have to fight allegtions of being «pink bloggers» who only write about their picture perfect lives, kids and  baking projects. Why do you think female bloggers are being put down? And what do you think are the trademarks of a good blog in 2012? I would love to here your opinions on this.

0

Videointervju og anbefaling fra Mammadamen!

Denne uken ble jeg videointervjuet om blogging av flinke Karianne aka Mammadamen. Intervjuet ligger nå ute på hennes hjemmesiden, sammen med en kjempehyggelig anbefaling hun har skrevet om bloggen min:

«Leter du etter de virkelig gode tipsene i hverdagen med barna? Da må du besøke bloggen til featurejournalist og forfatter Susanne Kaluza. Susanne deler inspirasjon fra sin mammahverdag og tipser om fristende matpakker, aktiviteter med barna, barnelitteratur, film og mer, og skaper debatt omkring mamma- og foreldrelivets gleder og utfordringer»

Gøy! Karianne jobber profesjonelt med blogging og PR, så slike ord fra henne varmer ekstra!

Vakre, flinke Karianne Gamkinn!

Hvis du ikke har sjekket ut Kariannes egen blogg om feminisme, mote og trender anbefaler jeg den på det varmeste. Adressen er www.mammadamen.com

Hvilke blogger liker du å lese?

In English: Talented PR-person and professional blogger Karianne Gamkinn aka Mammadamen has just published a video interview she did with me about blogging. She has also written a very nice recommendation about my blog, and coming from her, that really means a lot! Check it out here.

0

Jeg skal gi ut bok!

I går var datteren min på tur ned til Slottsparken med barnehagen for å synge bursdagssang for kong Harald. (Jeg hang forøvrig med han på jobb i mange måneder i fjor sammen med fotograf Agnete Brun for å portrettere ham i anledning 75-årsdagen. Fin fyr altså! Og for en jobb!)

Kongen og I! (Har på meg alvorlig-seriøs-journalistfjeset serru) Foto: Agnete Brun

Da hun kom hjem etter en topp dag (de hadde fått boller og sett soldater og et EKTE prinsessebarn!) kunne jeg fortelle henne at mormor hadde sett henne på TV (dvs NRKs panormafilming av alle barna på Slottsplassen) 5-åringen gapte høyt og utbrøt:

«Har jeg vært på TV? Jippi! Jeg har tusen penger! Jeg er populær!»

*mørke*

Jeg forklarte jeg så pent jeg kunne at slett ikke alle som er på TV har penger eller er populære, og spurte henne om hun visste hva «populær» betydde:

«Eh. Sånn som Barbie er?»

Memo til meg selv: Brenn alle kopier av den dumme Barbie DVDen hun maste seg til å leie forrige helg hvis noen (tante Karoline, jeg snakker til deg) skulle være så «greie» å gi henne den i bursdaggave.

Nuvel. Som du skjønner har jeg ingen ønske om å fostre opp en fremtidig The Voice deltaker, og som ansatt i media bør jeg strengt tatt være ganske blasert til å være i pressen, eller hva?

Likevel syntes jeg det var skikkelig stas å slå opp i Dagens Næringsliv i dag og se en anbefaling av bloggen min i den fine matpakkesaken til flinke Veslemøy Aga og Ingrid Røise Kielland.

«Jippi! Jeg har tusen penger! Jeg er populær!» Eventuelt: «Jippi, hobbybloggen min som jeg gjør ved siden av jobben bare for gøy har masse lesere uten at jeg tjener et øre. Hurra!»

Ser at det er kommet mange nye lesere hit i dag som følge av det, og det er superhyggelig. Velkommen skal dere være! (Mer om meg her og mer om matpakkene mine her og her.) Synes derfor dagen i dag var en fin anledning til å fortelle dere noe jeg har hatt lyst å dele lenge:

Jeg skal gi ut min første kokebok!

Og den handler (du gjettet det kanskje?) om matpakker.

Samler nå alle mine beste nistetips i en bok med arbeidstittelen «I boks» som kommer på Forlaget Press til høsten. De er et superkult forlag som blant annet har gitt ut bøkene til Tom Victor Gausdal, Ole Martin Alfsen og Flying Culinary Circus før (den er dritbra!).

Agnete tar bildene, og hun får alt til å se fabelaktig ut, så jeg håper og tror vi skal klare å lage en inspirerende, uhøytidelig og morsom bruksbok.

Dreamteam! Foto: Lise Aaserud/Scanpix

Har aldri laget bok før, så dette er en skikkelig gøyal og lærerik prosess å stå oppe i!

Nå er det selvfølgelig ikke alltid man orker å gjøre noe særlig ut av nista, men selv synes jeg hvertfall det er kjekt å ha noe bilder som gir meg ideer til hvordan jeg enkelt kan servere den samme leverposteibrødskiva hun har insistert på treogførtidager i strekk på en litt artigere måte. Noen knep til hvordan jeg kan få i en trassen treåring litt grønnsaker, billige triks jeg kan ty til de dagene jeg vil jukse meg til en fin niste i en fei og tips til hvordan jeg kan utnytte middagsrester så jeg sparer både tid og penger i en hektisk hverdag.

Kokebok under arbeid! Foto: Agnete Brun/ I boks.

Så håper jeg bare at dere også vil like den!

Hva slags ting synes dere jeg burde ha med i boka? Hva slags tips savner dere mest? Og hva liker barna deres best å ha i nista? Jeg blir superglad for alle innspill!

In English: The feature edition of Dagens Næringsliv has mentioned my blog in a big article about bento lunches today. Woho! I want to use this oppurtunity to share with you all a secret I have been dying to tell you for some time now: I am publishing my first book! And it will be about (perhaps you guessed it?) packed lunches. The book is called «I boks» and will be packed (pun intended) with all my best tips and tricks for packing a fun and fast lunch box for your kid. Hope you’ll all enjoy it!

0

Kvinner som nedprioriterer morsrollen

I dag sender CNN det store intervjuet med Telenorsjef Kristin Skogen Lund, der hun snakker om hvordan det oppleves å være kvinne i en toppjobb. Gleder meg!

Kristin Skogen Lund er selv mor til fire barn -to par tvillinger. Bare det er grunn til å bøye seg i støvet, spør du meg. Dobbelt opp med nyfødte babyer, amming, sykdomsrunder og barnehageinnkjøring -to ganger? Jeg synes virkelig det har vært slitsomt nok å ta meg av ett hjelpesløst lite menneske av gangen.

Når hun i tillegg er president i NHO og konserndirektør i Telenor er det ikke rart jeg får lyst til å ta en titt inne i hodet hennes og finne ut hvordan i alle dager hun klarer det.

Firebarnsmor og toppsjef, men ingen superkvinne ifølge henne selv. Ja jøss!

I intervjuklippet hyller hun morsrollen.

«Hvis jeg ikke var sjef for firmaet ville noen andre være det, men ingen andre kan være mor til mine barn. Derfor er det den viktigste rollen jeg har.»

Bra dame!

Men Kristin understreker at hun ikke er en superkvinne, og sier det fortsatt er vanskelig å være hardtarbeidende mor i Norge:

«Det er ikke sosialt akseptert for kvinner å ikke gå aktivt inn i morsrollen, slik det vil være for en mann å ikke gå aktivt inn i farsrollen.»

Har hun rett i dette? Jeg frykter det. Selv om dagens pappaer utvilsomt tar langt større ansvar enn våre egne fedre, og det bare er et mindretall som synes det er teit å dytte barnevogn, rynker vi vell fortsatt litt på nesa av kvinner som begynner å jobbe igjen få uker -for ikke å si dager- etter en fødsel?

Da den franske justisministeren Rachida Dati begynte å jobbe igjen fem dager etter at hun fødte datteren sin ble det et bråk uten like. Hun ble beskyldt for å være en sviker mot sine medsøstre. Hvilken mann som går tilbake i jobb fem dager etter fødsel opplever det samme?

Rachida Dati fikk lite applaus for å gå tilbake til jobb fem dager etter keisersnittet.

Og hva med mødre som lar barna bo mesteparten av tida hos far etter et samlivsbrudd? Hvis vi skal være helt ærlige med oss selv, ville vi møtt dem på samme måte som en far som ser barna sånn annen hver helg? Eller ville vi innerst inne tenkt at hun var en dårlig mor som ga opp barna sine på den måten?

CNN har også intervjuet brudekjoledesigner Monique Lhuillier om hvordan hun kombinerer jobb med familieliv så det ser ut som et inspirerende og interessant program. Les mer om prosjektet Leading Women her.

Hva synes du? Har Kristin Skogen Lund rett i? Hva tenker du om kvinner som går tilbake i jobb kort tid etter fødsel? Eller som lar barna bo permanent hos pappa?

In English: In an interviw on CNN mother of four and Telenor VP Kristin Skogen Lund talks about how it is not as acceptable for a woman not be an active parent as for a man. Former french minister of justice Rachida Dati certainly felt that when she returned to work five days after giving birth to her daughter. What do you think about woman returning to work so soon? And how about moms letting the kids live with their dad after a divorce?

0

Backstreet's Back Allright

Det var bestevenninen min som oppdaget dem først. Hildegunn kjøpte Bravo og Popcorn på Narvesen, og nå røk Forever Friends postkortene ned fra det ferskenfargede pikerommet. Opp kom Nick Carter, Aj McLean og de andre gutta. Streit og skoleflink som jeg var (på veggen min hang Armada portrettet av dronning Elizabeth 1.) var jeg programforpliktet til å synes at det var TEIT med boy band, men Hildegunn var flink til å finne på gøye ting for å live opp timene, ukene og årene vi stort sett hang rundt busskuret på Åskollen og ventet på at de ordentlige livene våre skulle begynne.

De øyebrynene til Kevin kunne fått Frida Kahlo misunnelig.

Hun kjøpte derfor billetter til oss på Backstreet Boys konsert i Oslo. Men det var ikke nok å se gutta på scenen. Vi ville møte dem selv, og sjekket derfor inn på Plaza. Skuffelsen var stor når turnebussen svingte ut fra Spektrum og forsvant bort. Gruppa hadde konsert i Stockholm noen dager etterpå, og av en eller annen grunn fristet det svenske utelivet mer. Sjokk!

Neste gang det var konsert var det gått en fande i oss. Vi sjekket turneplanen og -woho!- to konserter på rad i Oslo! Vi skrapet sammen sparepengene (OK, Hildegunns altfor snille mamma hostet opp mesteparten) og booket nytt hotellrom.

Å bruke ørten tusen på å få prate med disse gutta er da helt fornuftig, eller?

Men hva? Hvorfor svinger turnebussen ut igjen? Dørvakten på Plaza hvisket oss i øret at dørkarmene hadde vært for høye for forsikringsselskapet til artistene, så de skulle sove på Grand i stedenfor.

Målrettet trampet vi mot Grand, der vi ble nektet adgang. Vi gikk til nærmeste telefonkiosk (dette var før mobiltelefonenes tid), hentet fram det jeg trodde var min aller mest voksne stemme, bestilte rom for to,-og jippi! Det funka! En time senere småpratet vi med Kevin i heisen, så AJ i gangen og fikk et glimt av Nick Carter hoppende i senga på rommet sitt (og ble forsøkt lurt til å bytte Meet and Greet billetter mot å ha sex med en nasty lydmann, men det er en annen historie..) Vi kunne ikke vært gladere. Suksess til slutt!

For oss var det ikke noe seksuelt over heltedyrkelsen. Det var mer et forsøk på å skape spenning i en hverdag som ellers hadde smugrøyking (Hildegunn) sending av lapper i timen (begge) som største adenalinkick.

Flere enn meg som vedder på at disse kommer til å fortsette å dukke opp et par, tre ganger hvert tiår for å cashe inn på nostalgien hos alle oss som vokste opp på 90-tallet?

Når de aldrende mennene i NKOTBSB entrer scenen på Spektrum i kveld finner du meg derfor selvfølgelig i salen. Selv om platåjoggeskoene (jeg fikk aldri Buffalo og måtte nøye meg med rip offs fra Skoringen)  får bli i loftsboden for denne gang.

Det får meg til å lure på hvilke artister som vil definere oppveksten til barna mine. Allerede går Baby Baby sin sukkersøte seiersgang. Og Kari Palari med Hedda H har jeg hørt så mange ganger at jeg får lyst til å grave ut trommehinnene mine med en neglefil.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JLr96qxzcdw]

Hvilke band har en spesiell plass i din oppvekst? Og har barna noen egne favoritter?

In English: My bestfriend discovered them first. Her mom bought Popcorn and Bravo to her, and suddenly teddybear postcards were torn down and up on the peach coloured walls hung the sixpack stomachs of Nick Carter and AJ McLean. We had to meet them. So when they came to Oslo we booked a room at the Plaza. But shock! Horror! The guys had a concert in Stockholm the next day and prefered the nightlife there. The next time they came we were determined. A new hotelroom was booked. This time the guys lived at Plaza. We were gobsmacked. Luckily the receptionist at Grand was adequately fooled by my mock grown up voice to give us a room, and a few hours later we got to talk to Kevin in the elevator, see AJ in the hallway and glimps Nick Carter jumping in his bed. (And a soundman tried to talk us into giving him sex in exchange for Meet and Greet tickets, but we weren’t THAT desperate.) For us the day couldn’t have been better. There was never anything sexual about our adoration. Just a way to make our lifes, that could boast smoking in secret and sending notes in class as the most exiting elements, more exciting. Today as NKOTBSB enter the stage at Oslo Spektrum I am naturally in the audience. This makes me wonder: Which artists will my children adore? As for now Baby Baby by Justin Bieber is on a high rotation, and I have hear Kari Palari at least one too many times. How about you? What music does your kid love? And what artist held a special place in your heart growing up?

Minnes med gru mine egne sølvskimrende bukser fra sen ungdomsskole.

0

Backstreet’s Back Allright

Det var bestevenninen min som oppdaget dem først. Hildegunn kjøpte Bravo og Popcorn på Narvesen, og nå røk Forever Friends postkortene ned fra det ferskenfargede pikerommet. Opp kom Nick Carter, Aj McLean og de andre gutta. Streit og skoleflink som jeg var (på veggen min hang Armada portrettet av dronning Elizabeth 1.) var jeg programforpliktet til å synes at det var TEIT med boy band, men Hildegunn var flink til å finne på gøye ting for å live opp timene, ukene og årene vi stort sett hang rundt busskuret på Åskollen og ventet på at de ordentlige livene våre skulle begynne.

De øyebrynene til Kevin kunne fått Frida Kahlo misunnelig.

Hun kjøpte derfor billetter til oss på Backstreet Boys konsert i Oslo. Men det var ikke nok å se gutta på scenen. Vi ville møte dem selv, og sjekket derfor inn på Plaza. Skuffelsen var stor når turnebussen svingte ut fra Spektrum og forsvant bort. Gruppa hadde konsert i Stockholm noen dager etterpå, og av en eller annen grunn fristet det svenske utelivet mer. Sjokk!

Neste gang det var konsert var det gått en fande i oss. Vi sjekket turneplanen og -woho!- to konserter på rad i Oslo! Vi skrapet sammen sparepengene (OK, Hildegunns altfor snille mamma hostet opp mesteparten) og booket nytt hotellrom.

Å bruke ørten tusen på å få prate med disse gutta er da helt fornuftig, eller?

Men hva? Hvorfor svinger turnebussen ut igjen? Dørvakten på Plaza hvisket oss i øret at dørkarmene hadde vært for høye for forsikringsselskapet til artistene, så de skulle sove på Grand i stedenfor.

Målrettet trampet vi mot Grand, der vi ble nektet adgang. Vi gikk til nærmeste telefonkiosk (dette var før mobiltelefonenes tid), hentet fram det jeg trodde var min aller mest voksne stemme, bestilte rom for to,-og jippi! Det funka! En time senere småpratet vi med Kevin i heisen, så AJ i gangen og fikk et glimt av Nick Carter hoppende i senga på rommet sitt (og ble forsøkt lurt til å bytte Meet and Greet billetter mot å ha sex med en nasty lydmann, men det er en annen historie..) Vi kunne ikke vært gladere. Suksess til slutt!

For oss var det ikke noe seksuelt over heltedyrkelsen. Det var mer et forsøk på å skape spenning i en hverdag som ellers hadde smugrøyking (Hildegunn) sending av lapper i timen (begge) som største adenalinkick.

Flere enn meg som vedder på at disse kommer til å fortsette å dukke opp et par, tre ganger hvert tiår for å cashe inn på nostalgien hos alle oss som vokste opp på 90-tallet?

Når de aldrende mennene i NKOTBSB entrer scenen på Spektrum i kveld finner du meg derfor selvfølgelig i salen. Selv om platåjoggeskoene (jeg fikk aldri Buffalo og måtte nøye meg med rip offs fra Skoringen)  får bli i loftsboden for denne gang.

Det får meg til å lure på hvilke artister som vil definere oppveksten til barna mine. Allerede går Baby Baby sin sukkersøte seiersgang. Og Kari Palari med Hedda H har jeg hørt så mange ganger at jeg får lyst til å grave ut trommehinnene mine med en neglefil.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JLr96qxzcdw]

Hvilke band har en spesiell plass i din oppvekst? Og har barna noen egne favoritter?

In English: My bestfriend discovered them first. Her mom bought Popcorn and Bravo to her, and suddenly teddybear postcards were torn down and up on the peach coloured walls hung the sixpack stomachs of Nick Carter and AJ McLean. We had to meet them. So when they came to Oslo we booked a room at the Plaza. But shock! Horror! The guys had a concert in Stockholm the next day and prefered the nightlife there. The next time they came we were determined. A new hotelroom was booked. This time the guys lived at Plaza. We were gobsmacked. Luckily the receptionist at Grand was adequately fooled by my mock grown up voice to give us a room, and a few hours later we got to talk to Kevin in the elevator, see AJ in the hallway and glimps Nick Carter jumping in his bed. (And a soundman tried to talk us into giving him sex in exchange for Meet and Greet tickets, but we weren’t THAT desperate.) For us the day couldn’t have been better. There was never anything sexual about our adoration. Just a way to make our lifes, that could boast smoking in secret and sending notes in class as the most exiting elements, more exciting. Today as NKOTBSB enter the stage at Oslo Spektrum I am naturally in the audience. This makes me wonder: Which artists will my children adore? As for now Baby Baby by Justin Bieber is on a high rotation, and I have hear Kari Palari at least one too many times. How about you? What music does your kid love? And what artist held a special place in your heart growing up?

Minnes med gru mine egne sølvskimrende bukser fra sen ungdomsskole.

12

Senabort eller tidlig fødsel? Hva er rett når barn overlever en abort?

Som mange andre har jeg fulgt NRKs reportasjer om senaborter ved Oslo Universitetssykehus med en stadig vondere klump i magen. Kort fortalt varslet jordmødrene på Rikshospitalet i fjor om at de syntes senabortene de måtte utføre på 22 uker gamle fostre var svært ubehagelige, og Helsetilsynet har nå slått fast at 10 av dem var ulovlige. I brevet beskriver jordmødrene hvordan de har abortert et friskt foster, nesten 6 måneder gammelt:

«Vi ber dere om at det var siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende»

Dette var ikke et enkeltstående tilfelle. Minst 10 ganger i 2011 utførte jordmødrene på Riksen godkjente aborter over senabortgrensen.

Datteren min i uke 20.

Og det er her ting virkelig begynner å bli creepy:

Noen av de friske fostrene var like store som de nyfødte sykehuset klarer å redde. Enkelte aborterte har også et hjerte som slår. Da blir fostrene lagt i et teppe for seg selv, mens de ansatte venter på at de skal dø. Hos noen tok det mellom 45 og 90 minutter fra de ble hentet ut av mors liv og til hjertene stoppet.

Jeg er feminist. Jeg respekterer en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp. Jeg forstår at abort vil finnes til evig tid og at illegale aborter er et verre onde. Men når senabortgrensa ble satt for 34 år siden prøvde vi knapt å redde barn født i uke 27. Nå overlever 93 prosent av dem.

Det burde være et osean av tid mellom grensa for senabort og tidlig fødsel, ikke flisespikking på noen uker eller dager. Amilia Taylor er den yngste premature som har klart seg. Hun ble ble født ved 21 uker og 6 dager, yngre enn de friske barna som ble abortert på Rikshospitalet. Amilia er nå 6 år gammel.

Jeg var selv prematur på grunn av svangerskapsforgiftning. 2 måneder før tida var mye for 30 år siden. Nå overlever barn født 10 uker tidligere.

Ettersom vi lærer mer og mer om hvordan vi best skal ta vare på de premature barna ser vi  at mens mange fortsatt sliter med celebral parese og syns- eller hørselsproblemer vokser stadig flere opp til å bli friske og vellfungerende barn.

En stor studie på skolebarn født mellom uke 22 og 25 fant i 2005 at mens 12 prosent hadde tung Celebral Parese, var 20 prosent helt friske, 34 prosent hadde milde helseplager.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at blant norske barn født etter 23 uker svangerskap i samme år hadde 44 prosent sjanse for å overleve uten alvorlig sykdom. Ved 27 uker var prosentandelen økt til 86 prosent.

Det ubehagelige spørsmåle blir:

Når vi aborterer barn som er gamle nok til å overleve, er det da en abort eller er det en fremprovosert fødsel? Hvor går skillet? Plikter ikke samfunnet å hjelpe mennesker som kan overleve med legehjelp, enten de er små babyer, barn eller voksne?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=_5L3hGxHumY]
Nydelig film om illegal abort. Ikke noe å hige etter, det altså.

0

Om deltid i Dagbladet

«Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.»

Hvis du kjøper Dagbladet for i dag så husk å lese «Deltidsdumminger?» på side 2. Har fyret meg opp over all kritikken mot deltidsarbeidende foreldre, og skrevet en kommentar. Vet ikke om den blir lagt ut på nett, men i så fall kommer jeg med link!

UPDATE: Da er kommentaren på nett. Spent på å høre hva du synes!

Gjør foreldre som jobber deltid et «dumt» valg? Gleder meg til å høre fra dere!

In English: I’ve written a comment in Dagbladet today in defense of parents who work part time. Hate it? Love it? I’d love to hear what you think!

0