Backstreet's Back Allright

Det var bestevenninen min som oppdaget dem først. Hildegunn kjøpte Bravo og Popcorn på Narvesen, og nå røk Forever Friends postkortene ned fra det ferskenfargede pikerommet. Opp kom Nick Carter, Aj McLean og de andre gutta. Streit og skoleflink som jeg var (på veggen min hang Armada portrettet av dronning Elizabeth 1.) var jeg programforpliktet til å synes at det var TEIT med boy band, men Hildegunn var flink til å finne på gøye ting for å live opp timene, ukene og årene vi stort sett hang rundt busskuret på Åskollen og ventet på at de ordentlige livene våre skulle begynne.

De øyebrynene til Kevin kunne fått Frida Kahlo misunnelig.

Hun kjøpte derfor billetter til oss på Backstreet Boys konsert i Oslo. Men det var ikke nok å se gutta på scenen. Vi ville møte dem selv, og sjekket derfor inn på Plaza. Skuffelsen var stor når turnebussen svingte ut fra Spektrum og forsvant bort. Gruppa hadde konsert i Stockholm noen dager etterpå, og av en eller annen grunn fristet det svenske utelivet mer. Sjokk!

Neste gang det var konsert var det gått en fande i oss. Vi sjekket turneplanen og -woho!- to konserter på rad i Oslo! Vi skrapet sammen sparepengene (OK, Hildegunns altfor snille mamma hostet opp mesteparten) og booket nytt hotellrom.

Å bruke ørten tusen på å få prate med disse gutta er da helt fornuftig, eller?

Men hva? Hvorfor svinger turnebussen ut igjen? Dørvakten på Plaza hvisket oss i øret at dørkarmene hadde vært for høye for forsikringsselskapet til artistene, så de skulle sove på Grand i stedenfor.

Målrettet trampet vi mot Grand, der vi ble nektet adgang. Vi gikk til nærmeste telefonkiosk (dette var før mobiltelefonenes tid), hentet fram det jeg trodde var min aller mest voksne stemme, bestilte rom for to,-og jippi! Det funka! En time senere småpratet vi med Kevin i heisen, så AJ i gangen og fikk et glimt av Nick Carter hoppende i senga på rommet sitt (og ble forsøkt lurt til å bytte Meet and Greet billetter mot å ha sex med en nasty lydmann, men det er en annen historie..) Vi kunne ikke vært gladere. Suksess til slutt!

For oss var det ikke noe seksuelt over heltedyrkelsen. Det var mer et forsøk på å skape spenning i en hverdag som ellers hadde smugrøyking (Hildegunn) sending av lapper i timen (begge) som største adenalinkick.

Flere enn meg som vedder på at disse kommer til å fortsette å dukke opp et par, tre ganger hvert tiår for å cashe inn på nostalgien hos alle oss som vokste opp på 90-tallet?

Når de aldrende mennene i NKOTBSB entrer scenen på Spektrum i kveld finner du meg derfor selvfølgelig i salen. Selv om platåjoggeskoene (jeg fikk aldri Buffalo og måtte nøye meg med rip offs fra Skoringen)  får bli i loftsboden for denne gang.

Det får meg til å lure på hvilke artister som vil definere oppveksten til barna mine. Allerede går Baby Baby sin sukkersøte seiersgang. Og Kari Palari med Hedda H har jeg hørt så mange ganger at jeg får lyst til å grave ut trommehinnene mine med en neglefil.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JLr96qxzcdw]

Hvilke band har en spesiell plass i din oppvekst? Og har barna noen egne favoritter?

In English: My bestfriend discovered them first. Her mom bought Popcorn and Bravo to her, and suddenly teddybear postcards were torn down and up on the peach coloured walls hung the sixpack stomachs of Nick Carter and AJ McLean. We had to meet them. So when they came to Oslo we booked a room at the Plaza. But shock! Horror! The guys had a concert in Stockholm the next day and prefered the nightlife there. The next time they came we were determined. A new hotelroom was booked. This time the guys lived at Plaza. We were gobsmacked. Luckily the receptionist at Grand was adequately fooled by my mock grown up voice to give us a room, and a few hours later we got to talk to Kevin in the elevator, see AJ in the hallway and glimps Nick Carter jumping in his bed. (And a soundman tried to talk us into giving him sex in exchange for Meet and Greet tickets, but we weren’t THAT desperate.) For us the day couldn’t have been better. There was never anything sexual about our adoration. Just a way to make our lifes, that could boast smoking in secret and sending notes in class as the most exiting elements, more exciting. Today as NKOTBSB enter the stage at Oslo Spektrum I am naturally in the audience. This makes me wonder: Which artists will my children adore? As for now Baby Baby by Justin Bieber is on a high rotation, and I have hear Kari Palari at least one too many times. How about you? What music does your kid love? And what artist held a special place in your heart growing up?

Minnes med gru mine egne sølvskimrende bukser fra sen ungdomsskole.

0

Er du med?

Det er på tide med en innrømmelse: Jeg digger Stå Opp sangen til NRK Super. Jeg tar meg selv i å nynne på den når jeg går til butikken eller  få lyst til å spille den på full guffe på macen om morgenen og danse rundt, -etter at barna er fulgt til barnehagen.

Ja, ja, jeg vet det er kulere å hate barnekultur: ”Må jeg lide meg gjennom en runde til av den Sabeltann sangen så tar jeg det forbanna plastsverdet og begår harakiri her i forsetet”, liksom. Men ”Er du med? En-to-tre! Så går armen opp og ned!” catchy refreng, ditto dansemoves pluss positivt tema og høy singalong faktor: Hva er det å ikke like? Låta burde vært remixet og sluppet på Spotify. Stort sommerhitspotensiale!

Erru med?

Tommel ned eller opp? Gråter du når Pinky endelig får bli med Sabeltann på tokt? Spiser du opp de beste vitaminbjørnene selv? Hva er din guilty pleasure?
In English: I admit it. I listen to the theme song for childrens TV-show «Stå opp» -after the kids have gone to kindergarten. I can’t help it: It’s catchy, it’s got coordinated dance moves and a high singalong factor. It simply makes me want to smile and jump around the house dancing. Did you cry when Bambi lost his mum? Do you sneak off and eat the kids candy on a weekday? What is your guilty pleasure as a parent?

0

Ukas niste: Cher-ing the love

Her om dagen kom jeg til å tenke over hvorfor jeg blir så glad av brødskiver i fin form. Jeg mener Cher har skylda. Første gang jeg fikk et glimt av brød som så ut som noe annet enn kneip var i 90-talls klassikeren Mermaids.

Cher og Winona fra Mermaids. Jeg vil ha kjolene! Og sveisen!

Her lager Cher, som spiller moren, fine tøysenister til døtrene, Winona Ryder og Christina Ricci. Men trøbbel gjærer. I en klassisk scene stikker mor ut de store sandwichene Winona har laget til den hotte daten sin med en stjerneform. Ikke kult.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=kI6ZLFulEgM]

Magisk film for en ung drammenser som fortsatt så på «baguette» som noe fransk og eksotisk. (En middagsrett fra samme film er ”marshmellow kebabs”. Ikke like lysten på å kopiere den)

Dagens niste er til datteren min. Det gjelder å følge med i utviklingen her og, for nå om dagen vil hun gjerne smøre selv. Så hun har fått to brødskiver med leverpostei og Babybel ost ved siden av. Gule og røde perletomater. Rundstykke med brunost og smør (bakt i muffinsform. Barna mine spiser alt så lenge det ligger i en muffinsform), og til sist en hest med skinkeost pluss grønne sukkererter.

«Hest på en eng av sukkererter» som det ville stått på en meny fra Bølgen og Moi cirka 1999.

Kul sang. Barn og voksne som lager mat sammen. Fin styling. Koordinert dansing. Er det rart jeg så denne filmen trehundre ganger mens jeg vokste opp?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=h1KWRcEB7kc&w=420&h=315]

Hvilken film har inspirert deg i oppveksten?

In English: The first time I saw sandwiches cut out with cookie cutters was in the hilaroius movie Mermaids with Cher, Winona Ryder and Christina Ricci. Love the film and especially the sandwich scene! My daughter wants to make her own lunches these days, so I have packed two slices of bread, one portion sized liver pate, red and yellow tomatoes, bun with brown goats cheese (my children will eat anything as long as it is in a cup cake mould) and a horse with cream cheese with ham on a field of sugar snaps.

0

Kremnasjonal

Noen dager kan jeg kose meg med å stå på kjøkkenet i timesvis, høre Judy Garland på Spotify, kutte hauger med grønnsaker i småbiter og ovnsbake på lav varme en inspirert middag til familien min.  Ok da, de gangene mamma og pappa er på besøk så jeg har barnepass. Og huset mitt ikke ser helt bomba ut. Og vaskemaskinen står på. Og jeg ikke har mer lyst til å ligge i sofaen med min venn Walters Mandler og lese Good Food i stedet for.

Julaften for eksempel. Bra dag å kokkelere på. I mens kan pappa få krabbe rundt på gulvet og leke krokodille.

Så har jeg de andre dagene. Når jeg blir sittende akkurat litt for lenge på jobb. Når jeg må jakte barnehagen rundt på tørre sokker og bortslengte vinterstøvler.  Når storesøster skal være på turninga klokka seks. Det er da posesuppe er min venn. Ja, du hørte riktig: Posesuppe. Ingen fancy, italiensk posesuppe heller. Jeg snakker helt alminnelig posesuppe fra Toro.

Forrige tirsdag var en slik posesuppedag hjemme hos oss. Heldigvis hadde jeg fire basisvarer på kjøkkenet:

  • 2 poser spinatsuppe
  • ½  boks kremfløte
  • ½ pose frossen spinat
  • Hardkokte egg

Jeg tilberedte posesuppa som vanlig, men utelot melka. I stedet hadde jeg i den halve posen frossen spinat. Mens suppa putret lot jeg kjøkkenmaskinen piske krem.

Det tar bare et par minutter.

Etter fem minutter ga jeg suppen en omgang med stavmikseren, så den ble glatt og fin (barna mine er overbevist om at klumper i mat er giftig eller i det minste skikkelig, skikkelig motbydelig). Tilslutt rørte jeg inn den piskede kremfløten, et triks jeg plukket opp for lenge siden i Bent Stiansens superfine kokebok. Et egg i hver suppeskål og voila! Sunn og super suppefest!

Lillebrors tallerken. Storesøster er i en fase hvor hun ikke er fan av mat som er blandet sammen, så hun får egget sitt ved siden av.

Variasjonsmulighetene er mange:

  • Mannen min liker å ha kikerter i suppa. Har vi en boks med det i hus, heller jeg det i en skål ved siden av til barna.
  • Litt muskattnøtt kan rives over. Det smaker alltid godt til spinat.
  • Olivenbrød eller rundstykker med smør er digg ved siden av om du går forbi en baker på hjemvei eller har noe halvstekt i fryseren.
  • Finner jeg chorizo, spekepølse eller bacon gjemt innerst i påleggsskuffen sprøsteker jeg det et minutt i panna og garnerer med.

Min kjære stakk innom United Bakeries og kjøpte med deres nydelige, myke olivenbrød på hjemveien.

Men det viktigste er at du setter deg ned sammen med familien din, kanskje tenner et lys og at dere koser dere  sammen med maten.

Har du en middag du lager når du har dårlig tid, men vil spise godt likevel? Jeg blir kjempeglad for tips!

Krem. Sus har alltid vært stor fan.

In English: A quick and healthy «cheats» supper: Use two ordinary bags of dried spinach soup. Add water as stated on the pack but skip the milk. Add about 150-250 g frozen spinach and simmer for 5 minutes. Whizz the soup in a food processor. Whip about 200 ml whipping cream and stir into the finished soup. Enjoy with your hard boiled eggs, may be some chickpeas (for veggies) or fried chorizo (for carnivores) and your favourite bread on the side. Voila: A nutritious dinner the whole family can enjoy!

0

Hverdag

Du vet en av de morgenene? Når lillebror kyler den klissete grøttallerkenen inn i kjøkkengardinene fordi du er et nanosekund for sent ute med å gi ham Barbapappaskjeen? Når storesøster hikster som om hun skal møte den elektriske stol fordi du tok ketsjupen oppå ostesmørbrødet så den nå er varm og ergo helt uspiselig? Det er da jeg trekker pusten dypt. Og setter på denne.

Hverdag av Louis Jacoby

(Joa, den er pathosfull, men lettrørtkurven min er omvendt proporsjonal med hvor mange timer jeg har fått sove. Jeg er en enkel sjel sånn.)

Så setter jeg med ned ved siden de to bustete pysjamaskledde, drikker en kopp kamomille te og tenker at jeg er nå ganske heldig lell. Ihvertfall til jeg titter ut av vinduet og skjønner at regntøyet må på.

Hvilken låt bruker du for å bli i godt humør om morgenen?

Selv var jeg heldigvis alltid et sjarmerende barn.

0