Digg for deg

I gode gamle dager, sånn på begynnelsen av 2000-tallet en gang, jobbet jeg litt som frilanseskribent for gratisavisa Natt&Dag. En av redaktørene der pleide å si at han ikke likte naturbaserte rusmidler som pot, men foretrakk ecstasy fordi:

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg.»

Disclaimer: Jeg har aldri prøvd noe som helst slags narkotika -ikke en gang i den videste Clintonske definisjon– og har aldri tenkt å gjøre det heller.

(Kanskje med mindre jeg får vite at jeg har 2 uker igjen å leve. Da er det godt mulig jeg tilbringer mine siste dager sammen med noen tunge tunge rusmidler. På den annen side sa den palliative sykepleieren jeg fulgte på jobb for Magasinet at det folk flest vanligvis ønsker når de faktisk får vite at de har kort forventet levetid er flere hverdager. Og kanskje en siste tur på hytta. Nuvel.)

Skygge over babybassenget. Noen har tenkt.

Jeg tenkte på dette sitatet der jeg satt i solsenga mi på Sunwing Resort Alcudia og drakk et glss ferskpresset appelsinjuice, mens ett barn plasket lykkelig under soppdusjen i det grunne barnebassenget, og den andre fikk ansiktsmaling av en entusiastisk svenske inne i Miniland rett bak.

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg»

Ministørrelse på kakene på barnebufeeten.

Det er selvfølgelig ikke noe problem å reise på tur med familien og fikse alt selv. Da vi var i London i sommer bestilte vi fly og leide leilighet uavhengig av noen turoperatør. Og ferien var topp, den. Særlig hvis vi ser bortifra de tre, fire timene vi brukte på å komme oss den korte strekningen fra flyplassen til leiligheten. På undergrunnen. I rushen. Med to kofferter, fire håndbagasjer, to barn og en barnevogn..

For det er den tanken som slår meg oftest når jeg reiser på chartertur med familien: Her er det tydelig at noen har tenkt, over de siste tretti årene eller så: Hvordan kan jeg gjøre denne ferieopplevelsen for slitne småbarnsfamilier enda bedre.

Vask i barnehøyde på toalettene.

Du ser det i de små tingene som gjør livet akkurat hakket lettere: Den korte busstransferen fra flyplass til hotell (sukk..), skyggen over barnebassenget, muligheten til å bestille vask og oppvask av leiligheten hver dag (utrolig hvor mye sand to små klarer å drasse med seg inn..), barnebufeeten med forskjellig slags grønnsaker, frukt og fisk og lekeplassen som ligger rett ved siden av restauranten så vi voksne får en sjans til å spise opp maten, at det er gress og sand istedenfor såpeglatte, stekvarme fliser rundt bassengområdet eller at vi kan sjekke inn bagasjen på hotellet og slipper å drasse rundt på kofferter, barn og paraplytriller på flyplassen.

Inngjerdet lite hageområde for barna foran leiligheten vår.

Med fem år med charterreiser med barn i kofferten, ser jeg til min tilfredsstillelse at ting er i kontinuerlige forbedring. I år var den irriterende lange ventetida i hotellresepsjonen når alle er slitne etter bil og fly og buss eliminert. Nå fikk vi nøklene til hotellrommet og sjekket inn allerede på bussen så vi kunne låse oss rett inn ved ankomst.

Som min gamle venn i Natt&Dag ville sagt: Noen har tenkt.

Hvilke detaljer setter du pris på når du reiser på pakketur? Og hva synes du burde blitt bedre?

0

Mallorcamorgen

Jeg blir kanskje litt trøtt når lillebror våkner klokka 6.15 i ferien, men uten ham hadde jeg ikke fått sett soloppgangen over Alcudiabukten med bare en myk toåring som selskap.

En av fordelene ved å være opptatt av sunn mat til vanlig er at det blir så lett å skille mellom hverdag og fest. På hotellet vi bor på  her på Alcudia har vi et Mini Marked som er åpent hver dag og selger mat som grønnsaker, grovt brød, havregrøt, soyamelk, babymat, gresk salat, frisk frukt,- og herlige, myke, klissete, sukkerdekte smultringer. Feriefrokost!
Hva slags mat skaper feriestemning for deg?

#mallorcamorgen

0

Spis elsk lev

Før vi fikk barn var mat selve høydepunktet ved en reise. Jeg kan gå timesvis i pur eufori i hyllene i et bugnende europeisk supermarked og henført fylle kurven med krydder og råvarer vi ikke får tak i hjemme i Norge.

Da mannen min og jeg reiste til Amalfi etter bryllupet spiste vi treretters lunsj og treretters middag fjorten dager i strekk. (Det første vi gjorde da vi kom til Milano etter denne gnocchi og gorgonzola overdosen var å finne den første og beste asiatiske restauranten for misosuppe og sushi.)

Deilige karbohydrater badet i smør, ost og fløte. Og spinat! Praktisk talt sunt med andre ord! En porsjon til!

New York var pur lykke, med døgnåpne restauranter i en hver prisklasse, fra kjøttboller så store som tennisballer på en skikkelig diner til hummer med wasabi peppersaus og tilhørende paparzzier utenfor en Valentines dag på Nobu.

The good old days. Med Mona og Sondre på Nobu.

Se derfor for deg min skrekk da vi tok skrittet og bestilte oss en chartertur for første gang. Vi hadde blitt foreldre, og lagt våre breiale planer om Mexico og Thailand med babyen på slep på hylla, og tatt til fornuft. Vi ville bare ha et enklest mulig frikvarter, med strand og vann som gjorde vesla happy og oss håp om å slumre noen etterlengtete minutter i en solseng.

Som hundretusenvis av andre nordmenn før oss vendte vi våre søvnberøvede øyne mot Alcudia. Denne vesle havnebyen på Mallorca, en levelig tretimers flytur fra Norge, med en flere kilometerlang finkornet hvit sandstrand som barna kan bygge sandslott i.

Ah. Hvorfor gjøre livet vanskeligere enn det er?

Jeg så for meg hvordan jeg nobelt skulle ofre gastronomiske gleder for min datters lykke og bli tvunget til å svelge unna tørre wienersnitzler, feite farsepølser og (grøss) asparges fra glass de neste to ukene.

Så forbanna snobbete og forutinntatt går det altså ann å være. Og så feil går det ann å ta.

For siden Karro, mamma, pappa og jeg bodde på Sungwings Los Pyramides sånn på tidlig nittitall en gang, har stedet vært gjennom en massiv oppgradering. Ikke minst i matveien.

Mat for når jeg ikke klarer å bestemme meg: Surf & Turf fra hotellrestauranten.

På buffeeten ventet syltynne okseskiver carpaccio med høvlet parmesan, cherrytomater med babymozzarella, grillet aubergine og spinatgnocchi.

Ala Carten -som på Sunwing heter Fino Restaurant- har mat som andebryst med mangosausm, biff med trøffel og min favoritt «Fino Gino»: frukt og bær gratinert med hvit sjokolade. Yum!

Mmm…. Fino Gino…

Barnebuffeeten består -i tillegg til populære travere som pølse, pasta og nuggets -alltid av flere slags grønnsaker, fisk og fersk frukt. Og den er symptisk nok gratis.

En lettelse når en tredel av maten havner under stolen lell.

Lollo og Bernies barnebuffé.

Også resten av Alcudia byr på gastronomiske gleder.

Den store kontigenten engelske turister har gjort utvalget indiske restauranter stort, så vi fråtser i alt fra palak paneer (osteterninger i spinatsaus) og kylling tandoori til himmelske peshawari nan (søte nanbrød med kokosfyll)

Charter ass. Skikkelig klein mat. Grøss.

Michelinstjerner finnes også i denne turistmagneten. Og myyye billigere enn likende restauranter hjemme. På Restaurante Jardin (som vi har bord på onsdag kveld. woho!) kan du nyte en stjernespekket tiretters for knappe 500 kroner. Sympatisk nok serverer de også en barnevariant for 185 kroner.

Stedet har også en (enda) billigere bistro og en populær, uhøytidelig gastropub med strålende tapas og burgere.

Dannys gastropub

Også må du ikke glemme Julio, den gale, dansende pannekakemannen, som steker sine berømte, fabelaktige crepes utenfor Belle Vue. (Altså ti minutter å gå langs strandpromenaden hvis du bor på Sunwing, i motsatt retning av Port Alcudia).

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=4VBY7CpDr1A]

Er du på jakt etter en spesiell type mat i Alcudia, som en god pizzeria eller en britisk bar finner du plenty med nyttige restaurantanmeldelser på TripAdvisor.

Hvor viktig er mat for deg når du er på reise? Har kravene endret seg etter at du fikk barn? Og hva er den beste matopplevelsen du har hatt på en ferietur?

En gutt som sover i vogna, en jente som fargelegger og snart en nydelig grillet laks på bordet.

0

Solskinn og PalmeSus

Ah! I dag pakker jeg med meg bikini og sommerkjoler, lar matpakkedebatt være matpakkedebatt og reiser til Alcudia på en høyst etterlengtet, fremskyndet høstferie. (eller la oss være ærlige: en veldig sen sommerferie!)

Etter leilighetskjøp, leilighetssalg, bokskriving, oppussing, opprettelse av eget firma, blogging, intervjuer og bokturnering skal det bli veldig deilig med en pustepause nå!

Ah. Ferie! Skal jommen ikke gidde å barbere beina en gang.

Mål for ferien:

  1. Svømme en time hver dag for meg selv.
  2. Legge igjen iPhonen på hotellrommet
  3. Lese en hel roman eller to. Ikke blader. Ikke faglitteratur. Bare deilige bøker uten annen nytteverdi enn at jeg kan forsvinne inn i dem og glede meg til hver side. Har ikke lest Spis Elsk Lev ennå, men liker tittelen så denne ligger godt ann.

    En dame som vier 4 måneder av livet for å spise pasta og is i Italia? Count me in!

  4. Spise is hver dag.
  5. Aldri svare: «Nei mamma skal bare ligge her og sole seg litt nå» når to små bedende lurer på om jeg vil bade for niende gang i dag. (mulig dette kræsjer litt med punkt 3. Men det er jo lov å være optimist eller hva?)
  6. Spise oliven, chorizo, salte mandler og drikke spansk rødvin i kveldssola på balkongen med kjæresten min.

    Fiesta!

  7. Dra på jentetur bare med datteren min inn til nærmeste by, dingle med føttene på en tapasbar og gi den som krever minst mest oppmerksomhet for en gangs skyld.
  8. Innse at verden ikke går under om jeg ikke svarer på mail samme dag (eller samme time)
  9. Snike meg unna lenge nok til å få en time på spa med massasje av noen slitne skuldre eller nakke.
  10. La et nybadet, frossent barn varme seg oppå min solvarme mage og kjenne hvor heldig jeg er.

En liten knert å bøllekose med.

Med mindre det høljregner hver dag (og det får vi inderlig ikke håpe!) kan det derfor ta litt lenger tid før jeg svarer på kommentarer de neste par ukene. Vær tålmodige med meg:-)

Har du vært på Mallorca eller Alcudia før? Har du noen tips til ting som er fint å gjøre eller se sammen med to små? Eller gode restauranter som bør sjekkes ut?

0

Bingo bingo bingo

Det er ikke bare på fly barna kjeder seg. Da jeg var liten kjørte vi på bilferie til Sveits, kun bevæpnet med:

  • Donald-pocketer (som førte til at søsteren min og jeg kastet opp over hele baksetet)
  • En lydbokkassett om Askepott som gikk på repeat (og førte til at pappa den dag i dag begynner å skjelve og svette om han hører: «kurre kurre ko, det er blod i din sko, det er blod i din sko, kurre kurre ko»)
  • Og bilbingo (dette var slageren: Plager ingen, får barn -som meg- med elendige dårlig balansenerver i øret til å se ut av vinduet og gir underholdning i timesvis)

Ikke trenger det koste noe heller. Her har du tre forskjellige bingovarianter du kan printe ut gratis.


I denne varianten skal du bare følge med på fargede biler:

Mens her finner du en svensk variant, med flere brett å velge mellom:

God tur!

Har du noen minner fra bilferier som barn? Og hva underholder du barna med på endeløse bilturer?

0

Drømmehagen i levende live!

Hvis du tror Beliebers er enstusiastiske fans har du ikke sett et rom fult av to-åringer når Hopsy Daisy dukker opp -i levende live!

Sønnen min klarte ikke holde seg på stolen, men spratt opp og hylte:

– Del el hun! Del el Hopsideisi, mamma! Jeg vil kose Hopsideisi!

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=0iWqClkCT-0]

I London kan man nemlig gå på Drømmehagen live. Datteren min var litt skeptisk siden Drømmehagen «er for småbarn, mamma», men når jeg sa det var på engelsk, og dermed for skolebarn var hun nesten større enstusiast enn lillebror.

Showet foregår litt nord for London (forbi Hamstead Heath), og det gikk finfint å ta undergrunnen ut og så tusle de ti minuttene bort til showområdet. Det finnes to forestillinger å velge mellom. Vi var på det som handlet om at Makka Pakka skulle (trengs ikke noe geni for å gjette dette:) vaske ansiktene til de andre i Drømmehagen.

Nei, jeg er ikke en tegneseriebæsj. Jeg er bare en barnetvfigur med usunne tvangstanker om vasking.

Vi kom cirka 40 minutter før, noe som var lurt, siden det ikke er nummererte billetter. Dermed fikk vi supre plasser midt foran.

Siden de stort sett kommuniserer med lyder ala hopsidaisy dipsy doo, var det null stress å følge handlingen selv om det lille som ble sagt var på engelsk. Drømmehagen er jo ærlig talt ganske intuitive og repetetive greier. Dølt for oss MTV-generasjonen (jeg snek meg til å lese mail på iPhonen underveis), men småttisene er helt over seg av lykke, og det er jo det som teller, eller hva?

Justin Bieber gå hjem og vogg.

Showet varte i en knapp time, og for en drøy hundrelapp til kunne man få møte en av karakterene fra showet. (Da var sympatisk nok bildet etterpå gratis) Jeg er jo lettlurt når det kommer til slikt så vi må jo nesten teste det og eller hva?

Så fint hår du har, Hopsy Daisy! Er det Adam og Eva eller Inch?

Showet går en uke til i London, så kommer det til Manchester (kombinere med fotballhelg?) og Newcastle, men returnerer til London neste sommer. Her er det bare å begynne å planlegge!

Har dine barn sett på Drømmehagen? Hva synes du? Er det en hyggelig avslutning på dagen eller er dipsydopsydaisy din personlige Clockwork Orange tortur?

Det blir ikke større enn dette her når du er barn i 2012.

0

Leker for flyturen

Vi kom oss til London!

Topp å være et sted med tusen ting å finne på denne regnværssommeren. I helgen suste vi gjennom London Eye, Akvariet, Naturhistorisk Musem, Hamleys og en teatertur (mer om den senere!) Nå skinner sola og parkhenging er mer enn gøy nok for de små.

Flyturen hit er heldigvis kort, men det er alltid en utfordring å underholde barn på reise (særlig under opp og nedstigning når iPaden må være skrudd av, tegenbordet må være klappet opp og barna MÅ sitte fastspent i setene sine).

En lek jeg pleier å benyte meg av er klassiske «I Spy».

Jeg ser….en mann med skjegg! Jeg ser…..en avis! Jeg ser …en dinosaurbamse!

Målet er som du skjønner (bortsett fra å holde barna i ro) å bruke øynene og se etter ting som omgir dere på flyet.

Et annet tips kom jeg over på bloggen til tyske Kara. Hun har flydd tur/retur Korea med barn (noe som må regnes som olympisk gull i å reise med barn..), og på lange turer liker hun å pakke aktiviteter i nummererte konvolutter. Avhengig av hvor lang flyreisen er får barnet én konvolutt i halvtimen eller annenhver time.

Hva gjemmer seg bak luke nummer tre?

Konvoluttene fyller hun med ting som klistremerker, fargeleggingsark og tegn-etter-tall (kan printes ut på nettet eller rives ut fra aktivitetshefter)

Jeg likte også ideen til Motherhood on a Dime om å lage enkle puslespill som tar null plass i veska. Sjekk disse som bare er et bilde limt på brede ispinner!

I stedetfor å lime på et bilde funker det også fint å tegne en enkel tegning.

CiaoBambino tipser om å ta med en liten dukke eller bamse og en haug billige plastere i håndbagasjen. Dermed kan de små få plastre og bandasjere i vei i timesvis. (Regn med å få noen plastre selv og om du tyr til denne..)

Ellers må jeg si det bare går enklere og enklere å reise med barna. Når de nærmer seg fem er mye gjort bare med å ha med litt bøker og tegnesaker og la de underholde seg selv. Og husk: Når «fasten seatbelt»-lyset er skrudd av kommer man langt bare med å løpe opp og ned midtgangen også!

Har du noen tips til leker som funker på reise?

0

Tenk koffert

En av de fine, forventningsskapende minnene jeg har fra egne sommerferier er å få lov til å pakke min egen koffert. Jeg begynte alltid å planlegge hvilke leker jeg skulle ha med mange dager i forveien, og når jeg lærte å skrive lagde jeg utførlige lister over alt fra klær, til hårstrikker og Donaldblader som måtte med. Ritualet gjorde liksom den kjedelige ventetiden litt kortere.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg får utnyttet volumet best om jeg ruller fremfor å brette?

Samtidig har jeg vært skeptisk til å kjøpe egen koffert til barna. Fram til nå har vi bare pakket deres ting i en av våre håndbagasjer. Min erfaring er at de små som regel blir slitne og ikke orker å gå selv på slutten av en lang reise, og det frister lite å måtte bære med meg både en stor unge og baggasjen deres,

Desverre fører deres berg av bleier, bøker, våtservietter, skiftetøy, rosinpakker, tegnesaker, klistremerkehefter, smoothieposer og schleichdyr til at det blir marginal plass igjen i veska mi til egne ting. Selv om jeg er mamma må jeg innrømme at det er digg å ha med meg et nytt blad, en evian spray, kanskje et par ekstra varme sokker, en bok og noe bra snacks ala gulrøtter eller mørk sjokolade når jeg først skal sitte timesvis på et fly. Det eneste som er verre enn barn med lavt blodsukker er Susanne med lavt blodsukker.

Har derfor siklet på disse koffertene fra Trunki, og nå som skattepengene er kommet inn lell (woho!) ble det en marihøne på storesøster og en tiger til lillebror. Digger dem!

Sånn rent bortsett fra at de ser superfine ut og at det er praktisk å ha en koffert lett nok til at barna klarer å bære den selv var den avgjørende årsaken til at jeg falt pladask den geniale funksjonen som gjør det mulig å trekke barna med seg. Hver Trunki har nemlig en bøy ned på midten som gjør den perfekt for små, slitne rumper samt to utstikkende horn til å holde seg fast i. Den lange remmen kan den voksne bare trekke etter seg.

Etterpå kan snora enkelt hektes opp dobbelt, for å forvandle kofferten til en skulderveske for de voksne. Noen har tenkt!

Jeg var derfor spent på hvordan det ville være å ha med oss disse til London. Ville det bli pes å dra med oss to «ekstra» kofferter? Allerede på veien fra parkeringshuset til flyplassen viste de seg å være gull verdt. Det er laaangt å gå for små føtter og ungene koste seg gløgg med å suse avgårde på de nye dyrene sine istedenfor. Følte meg smått genial da jeg hektet begge koffertene på bagasjetralla og jeg kunne strene avgårde i eget tempo mens ungene hang på bak.

London calling!

Hvis jeg skulle hatt noe å utsette på kofferten måtte det være at det hadde vært kult om barna hadde klart å lukke opp kofferten selv. Det får nemlig ikke mine til. Fordelen med det er selvfølgelig at kofferten er skikkelig lukket uansett hvor mye den deiser rundt.

Trunkien kommer i masse kule varianter som bie (superfin!), dinosaur og brannbil.

Koffertene er perfekt håndbagasje størrelse. I tillegg til haugen med ting nevnt over pleier jeg å snike noen små overraskelser her. Disse pakker jeg inn i maaaaasse lag papir (avispapir er finfin), og porsjonerer utover når barna begynner å bli sutrete. Jo mer papir jeg har hatt rundt, jo mer tid bruker barna på å pakke den opp og jo lenger kan mor lese Vanity Fair i fred. Woho!

Legger ikke mye penger i det, kanskje en rull billige klistremerker fra Nille,  et par nye sangkort eller sånne små plastikk lekedyr fra Schleich. Passer alltid på å pakke et par, superinnpakkede smågaver i den innsjekkede bagasjen også, så er vi home free på hjemreisen og.

Har du noen triks for stressfri reise med barn? Hva slags ting  må alltid med i håndbagasjen hos dere?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=swBcKUNr30Q]

0

London baby!

Vi reiser til London på fredag! Juhu! Mamma og pappa har vært så snille å tilby seg å bo i leiligheten for å holde et øye med oppussingen, så nå skal jeg snart ta en etterlengtet pause fra sprukne rør, antikvariske el-anlegg og råtne gulv for drøye to uker med matlaging i England. Jeg skal nemlig gå på kokkekurs, mens mann og barn utforsker den britiske hovedstad. Gleder meg!

Kjøkkent vårt. Blir det ikke fint?

Den eneste streken i regningen er at det skal være et slags sportsarrangement i London denne sommeren (hrmf), slik at det var skikkelig vanskelig å finne et fornuftig sted å bo som ikke kostet hele reisebudsjettet. Med litt hjelp har jeg imidletid ordnet en leilighet retning Richmond, og som den tudor-fanen jeg er passer det strålende. For ikke å snakke om at det er fantastisk for barna å kunne løpe rundt i en bugnende grønn park og speide etter dronningens rådyr.

Har vært i London mange ganger, men aldri med barn, så merker trenger å reorientere meg. Ut med Mahiki og Chinawhite, Hakassan og Nobu. Inn med ..tja. Hva da?

Agnete og meg på jobb i London for en Magasinet-reportasje om Pia Haraldsen i 2004.

Det er her jeg trenger din hjelp. Har du vært i London med barn før? Hva er dine beste tips? Hva var vellykket og hva burde vi styre unna?

I tillegg til åpenbare klassikere som å sjekke ut dyrene i London Zoo, ta en tur med London Eye og tilbringe noen timer (dager?) i den gigantiske leketøysbutikken Hamleys (med bursdagsgavepitstop på Build-a-bear) er dette min 5 på topp foreløpige plan:

Princess Diana Memorial Playground:  Ingenting er så deilig som en stor åpen park der barna kan springe rundt. Særlig viktig er slike pustehull på en storbyferie. For å ære prinsesse Diana, som bodde rett rundt hjørnet, har en krok av vakre Kensington Gardens blitt omskapt til et fantastisk lekeområde for barn. Inspirert av fortellingen om det evige barnet Peter Pan har lekeplassen blant annet et stort sjøreøverskip, en sansesti, lekeskulpturer og indianertelt.

Splitte mine bramseil! Pirater i London!

Natural History Museum: Ett ord: Dinosaruer!

Kew Gardens: Londons svar på botanisk hage er nydelig bare å slappe av i, men har også masse moro å sjekke ut for aktive barn. Treehouse tower har store husker, wirehusker, klatrenett og sklier. Vi tenkte å komme oss opp 18 meter høye Xstrata Treetop Walkway for en nydelig utsikt over parken. Kjempebillene i Stag Beetle Loggery er verdt en titt, pluss pirajaene i Princess of Wales Conservatory. Regner det har Kew ofså et stort innendør lekeområde der barn kan krype, krabbe og skli.

Se på meg! Storbyferie på barnas premisser.

London Aquarium: Tusenvis av fisk, over 500 arter og mer enn 40 haier er bare noe av det du kan oppleve i de tre etasjene som utgjør akvariet i London. Haiene er nok det mine barn er mest opptatt av. Vi skal derfor sjekke ut haistien, der barna kan sjekke om de er modige nok til å gå over glass med haier svømmende under og så skal vi se på når haiene blir matet.  I tillegg huser akvariet en pingvinfamilie og har en haug med interaktive elementer som sansebasseng.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=LfNMS1aT_NM]

Battersea Park Childrens Zoo: I denne familiedrevne parken står kontakt med dyrene sentralt. Her blir det stas å hilse på alt fra gårdsdyr som shetlandsponnier og kjempekaniner til et utall forskjellige apekatter, ekorn, flamingoer og påfugler.

Hoho! Reiseklar!

Hva er dine beste tips for en Londontur? Har du vært der med barna noen gang? Hva var de mest fornøyd med?

0

Sommertipset: Vi har testet Abra Havn

Det var nesten så jeg begynte å grine sjæl der jeg sto med to forventningsfulle barn på armen og så Den Sorte Dame komme glidende inn i havnen til en dundrende pompøs versjon av Sjørøverne kommer og Sabeltann sto selv ved roret. Her er det bare å finne fram sin indre 5-åring og rulle med.

Husker dere jeg fortalte at vi var på «hemmelig» oppdrag i pinseferien? Vel, nå er det ikke hemmelig lenger. Jeg var med min mann å teste Abra Havn, den nye Sabeltannbaserte overnattingstilbudet til Kristiansand Dyrepark for reisesidene til Se&Hør.

Hjelp, sjørøverne kommer! Hver mann får redde seg selv!

Dyreparken er jo gull så vi koste oss gløgg med en helg med felles opplevelser: se på ekte løver, kjøre tømmerrenna (storesøster turte å kjøre den to ganger til tross for at hun egentlig var livredd. Stolt!) være med når babygiraffen Sjira skulle få mat og ikke minst møte Sabeltann selv og hans menn.

Men Abra var virkelig prikken over i’en.

Beintøff? Det ene bordbeinet på rommet vår var formet som en sjørøverstøvel.

Hvert eneste hus er malt med en detaljrikdom som gjør at det virkelig ser ut som du går rundt i en sliten sjørøverlandsby. Her henger klesvask på snorer mellom de trange gatene, og på midten av torget troner er statue av sjefen sjølv: Kaptein Sabeltann.

Vi hilser deg, kongen av de syv hav!

Jeg digget at gatene ikke var rette, men kronglete og med mange avstikker slik at hele landsbyen ble en perfekt, men passe oversiktlig labyrint for små føtter å utforske.Her var flere lekeplasser ( en i en hodeskallgrotte, en annen i en forlatt sjørøverbåt), så vi kunne nesten hengt bare her i et par dager og barna hadde vært like glade.

Endelig noen som ligger mer bak på klesvaskingen enn meg selv.

Det er ikke noe restaurant i Abra, men du kan kjøpe et godt utvalg ferdig retter og basismatvarer i resepsjonen. (Selv digget jeg at de hadde gode ferdiglagede Kylling Tandoori og Korma, så mor slapp den evinnelige pizza&pølsebonanzaen)  Angrer på jeg ikke pakket med en flaske Chablis, for de solgte bare øl i resepsjonen (sympatisk nok altså siden dette er et småbarnssted), men når vi hadde tråkket rundt i Dyreparken dagen land, barna endelig hadde sovnet i Sablkøyene sine og sola glitret på Grashavet hadde det vært digg for mor med ett glas kjølig hvitvin på balkongen.

Chablis i kveldsola? Åh, nei du.

Mitt beste tips er å booke seg inn på en sjørøverfrokost eller sjørøvermiddag. De blir utsolgt fort. Det var ikke plass til oss på sjørøvermiddag (Hrmf. Hørte rykter om flammesluking og fullt piratshow), men sjørøverfrokosten var over all forventning.

Den Sorte Dame kommer seilende inn i Abra Havn, med Langemann og 2-3 andre sjørøvere ombord, plukker opp de heldige og frakter dem over til Dyreparken. Deretter er det diggere enn vanlig hotellfrokost på en restaurant i Sabeltanns Verden (barna digget at de fikk smoothies og sjørøvertørkler), sang og dans av Langemann og piratene (som går rundt og prater med alle) før det hele avsluttes med en skattejakt. Etterpå kunne vi gå fritt rundt i Dyreparken selv om den ikke hadde åpnet ennå. Vell verdt en drøy hundrelapp med andre ord!

Muligens verdens ekleste skattkiste.

Det som ikke var så topp var at Abra ligger 5 minutter å gå unna dyreparken. Det blir fort 10 minutter når du må slepe med deg to slitne små. Egentlig var tanken å frakte folk inn til Dyreparken med Den Sorte Dame, men ledelsen fikk visst ikke tillatelsene i orden i tide og valgte å åpne likevel. Det er jo gull, men betyr at foreløpig (fergetransport kommer kanskje på plass neste år) må vi som kommer uten bil gå langs en høytraffikert vei. Så husk vogn!

Dette ser kanskje idyllisk ut, men du ser ikke at jeg blør fra storetåa etter å ha tråkket rundt i Havaianas hele dagen og kræsjet med en fortauskant.

Hele reportasjen kommer i fredagens utgave av Se&Hør.

Hva synes du er den beste familieparken?

PS: Du har fortsatt sjanse til å vinne en superfin bok i denne ukes give away.   Den heldige vinner blir trukket på lørdag!

In English: Two weeks ago we travelled to Kristiansand to check out their new pirate themed hotel village «Abra Havn» for the travel pages of «Se og Hør». My husband wrote the story and we were lucky enough to tag along. We all had a great timewatching real lions, meeting the Robbers in Cardemom town and testing out all the attractions. But the cherry in the pie was definitely meeting Captein Sabeltann and his men in Abra. The park is exciting enough to entertain the kids for a couple of days even without going to the park. I loved that I could get Chicken Tikka instead of the classic pizza/burger fare. The only negative thing was that you had to walk for ten minutes to get to the park. Hopefully they will get the pirate boats shipping visitors between Abra and the zoo next summer. You can read all about our stay in this weekends edition of «Se og Hør». What are your favourite family park?

Susannes høydepunkt. Barna skjønte ikke hva i alle dager jeg giret meg sånn opp for.

0