Hvordan spare på barnas kunst?

Har dere hatt en fin adventshelg?

Nå begynner virkelig juletida for alvor, og for alle oss som har barn i barnehage eller skole betyr det en jevn strøm av barnemekket julepynt og juletegninger og julekort og julegaver. En periode i barnehagen tror jeg datteren min hadde meg seg 10 tegninger hjem hver bidige dag, noe som selvsagt er sjarmerende, men som jeg tidligere har innrømmet blir mengden etterhvert så stor at kanskje ikke aaaalle av barnas dorullnisser overlever året. 

Men julemusa Rasmus som datteren min lagde i barnehagen når hun var ett år, får alltid hedersplassen oppå duken mormor har brodert!

Nå har jeg imidlertid funnet en app som gjør at vi kan glede over oss over alt det fine barna lager, uten at leiligheten fylles til randen.

Med Keepy kan du knipe bilder av barnas kunstverk, og så legger de seg automatisk på barnets tidslinje.

Til hvert bilde kan du også spille inn en liten video eller lydklipp av barnet som forteller om kunsten sin.

Det går også ann å legge til besteforeldre, faddere og andre som er interessert som venner, og så kan de gi hyggelige tilbakemeldinger på dagens juleverksted-kunst på samme måte, selv om de bor langt unna.

Besteforeldre kan se hva barna lager og legge igjen kommentar.

Det fine er at det ikke bare er barnehagekunst og tegninger som kan knipses bilde av: Det blir mer gøy for barna å se og minnes det de har laget jo mer jeg legger inn her, så vi knipser like gjerne nedpyntede pepperkakehus, legotårn, perlehjerter og plastelinafigurer.

Og det beste av alt? Denne fine, lille app-en er gratis!

Hvordan organiserer du alle tegningene og kunstverkene barna kommer hjem med? Sparer du på alt, eller hender det noe på mystisk vis havner i returpapiren…?

Du må jo nesten bli i godt humør av å få en sånn tegning, eller hva? 6-åringen har tegnet oss og alle hun er glad i.

0

Ukas helgetips: Revestreker

«Wa-pa-pa-pa-pa-pa-POW!»

I går skulle vi for første gang ha «vennegruppe» hjemme hos oss. Det er noe skolen holder på med, for at elevene skal bli ordentlig kjent med hverandre. Derfor deler de opp de nye klassene i grupper på fire eller fem barn, også får man beskjed om å invitere hele gjengen hjem til seg etter skolen minst én gang hver seg.

Det var ikke fritt for at jeg grudde meg litt. En ting er det praktiske: Hvordan i det hele tatt få med fire 6-åringer med skolesekker og lekseark og regntøy og jakker pluss lillebror på tre og et halvt hjem fra barnehage og skole? Og hva skal vi gjøre når de først er her? To 6-år gamle gutter vi ikke kjenner og en 6-år gammel jente vi bare har hilst på ved henting og levering, i flere timer? Gulp.

Men i går formiddag møtte jeg på en kollega, som ga et bra tips: «Alle liker musikk», sa hun. «Bare sett på noen kule sanger høyt og la barna danse.»

Det viste seg å være tidenes icebreaker. Etter at vi hadde fått opp blodsukkeret deres med innbakte pølser fra fryseren, var det derfor opp med YouTube på TV-en, av med lyset og fullt disco i stua.

Tre runder av «What the Fox Say» senere var hele gjengen varme i trøya og mannen min og jeg kunne lene oss tilbake i sofaen, mens barna halte fram utkledningstøy og lekte butikk-brannmenn-riddere inne på barnerommet.

Denne helga er litt sånn ordne-og-fikse helg for oss. Det kan være kjedelig å drasse med seg barna til byen for å finne bursdagsgaver, vinterstøvler og julekalenderfyll. Derfor ble jeg glad når jeg så at Tanum Karl Johan planla revestreker på lørdag.

Klokka 13 kommer illustratør Svein Nyhus, som har laget de elleville, detaljrike tegningene til Ylvisguttas nye barnebok «Hva sier reven?» , for å lese og vise bilder fra det som garantert blir årets harde pakke under juletrær rundt i det ganske land.

I tillegg kommer ansiktsmalere for å male reveansikter på barna. Alt helt gratis, selvsagt.

For mer revemoro sjekk ut denne enkle aktivitets-ideen eller shoppingtips ala Mikkel.

Hva er deres planer for helga?

Boka som avslører mysteriet alle har lurt på denne høsten..

0

"Snart tom for barneluer til 1400 kroner"

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

0

«Snart tom for barneluer til 1400 kroner»

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

77

Ukas helgetips: Dra meg baklengs inn i fuglekassa!

Denne måneden står i Ivo Caprinos tegn. Ikke bare har den splitter nye animasjonsfilmen om Flåklypa premiere (Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet kaller den en «helstøpt familiefilm, et varmt stykke underholdning, og en ansvarsbevisst ivaretagelse av en norsk nasjonalfabel» og triller terningkast 5), men på Cinemateket feirer de Ivo Caprino hele november, ved å vise utvalgte kortfilmer fra hans rikholdige univers på Barnas Cinematek.


Kortfilmmaratonen starter på lørdag, og er delt opp i tre seprate deler. Hver forestilling varer i én time.

Del 1 er klokka 13. Der kan der du ta med barna og la de få oppleve klassikere som A

Del 2 er klokka 14.30: Her får dere blant annet sett Askeladden og de gode hjelperne, Sjuende far i huset og Revenka.

Del 3 er klokka 16: Og da viser de blant annet Gutten som kappåt med trollet og Den standhaftige tinnsoldat (åh, jeg syntes den var så trist!)

Medlemskap i Barnas Cinematek koster 50 kroner og varer i et halvt år. Da koster tilgjengjeld hver kinobillett knappe 20 kroner.  Billetter kan du kjøpe på nett, eller i luka samme dag.

Skal dere nye hyggelig i helgen?

0

6 enkle tips for en grufull Halloween

Knask eller knep! I dag planlegger jeg å hente barna tidlig i barnehagen, ta med to små venner hjem og la de leke og kle seg ut som grusomme monstre før vi går og banker på og skremmer naboene.

Du bestemmer selvsagt selv hvor mye eller lite du vil gjøre ut av en slik amerikansk, importert tradisjon, men selv synes jeg en hver anledning til å finne på noe gøy (og gjerne også kle meg ut!) er topp.

Mange venter med Halloweenfeiringen til helga, noe som gjør det enklere å finne på morsomme ting som å lage en ekkel saft med krympede hoder. 

Men det finnes fortsatt plenty med små grep du kan ta for å få Halloween-stemning på selveste dagen uten å stresse.

I går satt barna og jeg og tegnet skumle gresskar-ansikter på klementiner med svart tusj. Moro, lettvint og ikke minst: billig.

En ting jeg liker med Halloween er at imotsetning til jula – som kommer med en masse tradisjoner og forventninger – er alt du gjør denne dagen en bonus. Lar du barna kle seg ut og gå fra dør til dør? Topp! Har du et gresskar i tillegg? Superpappa!

Er du på utikk etter flere raske knep for å lage monstermoro uten å slite deg helt ut, kan du sjekke ut disse idéene:

– Hjernemasse-snacks

Spyende paprika:

Avkuttede pølsefingre med skåledede mandler:

Horrorsaft med dødmannshånd:

 

Skal dere feire Halloween i dag, venter dere til helgen eller dropper dere denne skikken fullstendig?

0

Ukas helgetips: Bamser og bæsj

Asker kulturhuset er verdt en liten familieutflukt. Denne helgen er det flere fine ting som skjer der.

Lørdag er det Teddybjørnens dag, der alle barna kan ta med bamsen sin og møte Bamsedoktoren. Det blir både bamseverksted og eventyrstund. Arrangementet er gratis (hurra!) og varer fra klokka 12 til 14.

Søndag setter kulturhuset opp favorittboka til barna mine som teaterstykke. Det dreier seg selvsagt om barnas yndlingstema: Bæsj og den lille muldvarpen som vil finne ut hvem av dyrene som har vært frekke nok til å -BÆSJE (ler barna deres også høyere og høyere hver gang det ordet nevnes i en setning?)- i hodet hans.

Stykket varer i 50 minutter og går to ganger, én klokka 13 og én klokka 14.30.  Aldersgrense: 4 år

Billettene koster 150 kr, og her tipper jeg det lønner seg å bestille på forhånd, for å unngå skuffede små når søndagen kommer.

Det er også gratis kreativt verksted for barna i vestibylen på kulturhuset fra klokka 12.00–15.00.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!

0

Ukas helgetips: Lam og film

Det blir et litt sent helgetips denne uka, siden jeg brått fikk måtte ned på Stortinget i går. (Mer om det senere)

Vil du finne på noe gøy denne helgen er det blant annet barnekino på Litteraturhuset på søndag. Der viser de klokka 13 den herlige historien om den engelske bjørnen Paddington som er så glad i brød med syltetøy. Filmen passer for barn fra 4 år og forestillingen er gratis.

Søndag er det også lammetid på Geitmyra gård.

Da kan alle som vil komme på besøk og få smake et utvalg av lammeretter fra land som Somalia, Norge, Kina, Marokko og India. Barna kan også få se hvordan man parterer et helt (ferdig slaktet, ellers hadde nok jeg holdt meg hjemme..) dyr og  lære hvilke deler man bruker til hva. (Man kan til og med bruke hodet!)

I tillegg blir det gratis smaksprøver på lammekjøtt fra ulike steder i Norge, og så kan barna selvsagt løpe rundt  på tunet og se på hønene.

Hele arrangementet  er gratis, åpent for alle og varer fra kl. 13-16.

Ha en strålende helg!

 

0

Ukas helgetips: Besøk Oslos nyeste park, lag minidrivhus eller potetpuff

Torsdag åpnet omsider den nye folkeparken på Ekeberg, etter årevis med tautrekking, planlegging og høylytt debatt. Knut Olav Åmås i Aftenposten kaller parken «fantastisk» og beskriver den som «et Vigelandsanlegg for vår tid».

Til helgen kan altså alle komme og besøke Oslos nyeste attraksjon, og siden yr spår deilig høstvær er dette en perfekt tur også for de små.

Morsomme skulpturer som den hengende «The Couple» er gøy å se på for små og store.

En god helgeutflukt er for eksempel å starte dagen med ponniridning på bondegården på Ekeberg. Hvis dere drar oppover på søndag er det også mulig å ri med hest og kjerre mellom klokka 12 og 14.  Når magen så smått begynner å rumle kan dere tusle gjennom skogen ned til Ekebergparken og Ekebergrestauranten. Her får barna små poser med fargeleggingsark og puslespill mens dere venter på maten, og nyter den fantastiske utsikten over Oslofjorden og byen. Etterpå kan små føtter få løpe rundt og utforske den nye parken og skulpturene i fri utfoldelse.

Ekebergparkens barneklubb heter Hakkespettene, og ligger mellom de to trevillaene i Kongsveien. Utenfor huset ligger en sandkasse for «arkeologiske utgravinger».

Underholdning for barna mens de venter på pizzaen sin, på Ekebergrestauranten.

Lørdag er det også familiedag på Nobels fredssenter med lekebyttebutikk, besøk av levende høner, en mulighet til å lære hva som skjer med det vi kaster og mye mer.

I Fotoutstillingen «Hva spiser verden» på Nobels Fredssenter, viser forskjellige familier fram matforbruket for én uke. Foto: Peter Wenzel / Fredssenteret.

Den påfølgende uken – høstferien – blir det også mye spennende aktiviteter for de små. Blant annet:

  • Lag ditt eget minidrivhus -Og ta det med hjem
  • Matpyramiden -Fest matvarene der du synes de skal være
  • Skrotbyen -Bygg en by med skrot du finner
  • Prøv deg som fugleskremsel -Og ta et bilde av deg selv
  • Alle spiser brød -Gjett hvor forskjellige typer brød kommer fra i verden

I Bhutan bruker familien Familien Namgay 29,11 kr. per uke på mat. Foto: Peter Menzel / Fredssenteret.

Med det er ikke alt! Helga og høstferien byr på mer moro for alle som skal være i Osloområdet! Fra søndag til søndag arrangerer nemlig Norsk Folkemuseum potetferie for alle besøkende. Her kan man bli med på en trøndersk 50-tallsgård for å ta opp poteter, lage potettrykk, gå potetsti (en natursti basert på poteter) og steke «potetpuff» (en slags stekt potetmos.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!  Skal du noe hyggelig i helgen?

0

5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0