Ukas helgetips: Sand, vann og tang

Enkle leker som å kaste steiner i vannet var stor stas.

Sol, sand og vann. Det er ikke så mye mer enn det små og store trenger for å ha en fin dag!

Denne helga er mange reist på hytta, men det er ingen grunn til å sture selv om du er igjen i byen. Yr.no lover sol helt til sent på lørdag og deilige timer med sjø og sand er bare en kort utflukt unna sentrum.

Forrige søndag pakket vi en piknikkurv og dro ut på Huk. Så tilbrakte vi noen late timer med grave i sanda, kjenne sola i ansiktet, lete etter skatter i fjære og kjenne bølgene skylle over tærne.

Vi så folk som badet, men selv holdt det lenge å vasse i det foreløpig kalde vannet.

Med oss i pikninkkurven hadde vi brød, ost, en god chutney vi fant på Bondens Marked, kniv til å skjære med og litt frukt. I tillegg hadde jeg pakket et stort teppe å sitte på, et par papptallerkner, vannflasker og noen enkle leker: dobbelt sett bøtte og spade, såpebobler og en ball.

Datteren min har laget kunst av skatter hun fant i fjæra.

Så tidlig i sesongen er det ennå god plass på parkeringsplassen (i motsetning til etter arbeidstid en solskinnsdag i juli) og barna syntes det var kjempegøy å sparklesykle ned til stranda, uten å måtte tenke på biler. Andre familier hadde tatt med sykler og jogget bak førskolebarn som tråkket vaklende, men stolte av gårde uten støttehjul.

Summer in the city!

Det fine med Huk er at du har både fin sandstrand, gressletter å sitte på pluss svaberg og omårdet er så stort at det er nok plass til alle. Kioskene som selger vårruller, pølser, drikkevarer og is er også åpne for sesongen. Når jeg myste med øynene mot barna som satt barbent i sola og spiste kroneis, mens seilbåter gled forbi ute i fjorden føltes det som sommeren 2013 allerede hadde ankommet.

Hva er ditt yndligssted å dra på utflukt med familien? Vet du om andre fine pikniksteder, enten i Oslo eller der du bor? Del gjerne tipsene i kommentarfeltet!

Venner, strand, vann og sol er oppskriften på en magisk dag for de små.

0

Hva er pappa redd for da?

Jeg liker når barnebøker setter i gang tanker og dialog med barna. Hos oss har vi lest «Når prinser blir hjemme» av Per Gustavsson hyppig i det siste.

Det er en humoristisk, men fin svensk billedbok om en prins som er redd for røvere. Men når han finner røvere på slottet viser det seg at de gjemmer seg for en forferdelig svartdrage. Svartdragen ligger imidlertid under senga og skjelver av skrekk fordi den har sett en Oglironk. Og Oglironken? Han hopper engstelig unna prinsens lille hamster.

Med morsomme bilder og knappe tekster viser boka oss at alle er redd for noe, og ga meg en gylden anledning til å snakke med barna om hva de er redde for.

Lillebror var redd for ulver. 5-åringen var redd for at Ola i barnehagen skulle dytte henne når de lekte ute.

– Hva tror du Ola er redd for, da? spurte jeg.

Hun tenkte seg om.

– Ola er redd for at Mina skal si han ikke får være med å leke. Og Mina er redd for å sove uten mammaen og pappaen sin!

Selv tøffe røvere og ildsprutende drager er redd for ..oglironker!

Her i huset er pappa redd for at barna skal falle og slå seg når de sparkesyklere fortere enn vinden i nedoverbakkene hjem fra barnehagen.

Jeg fortalte at jeg er redd for å sove alene når det er mørkt. (Oppvekst i en knirkete, gammel enebolig har satt sine spor. Etter at jeg ble tungt traumatisert av den scenen der vampyren går opp den skumle trappa i Brødrene Dahl turte jeg aldri igjen gå på do alene i andre etasje når familien var samlet i stua i første. Vurderte seriøst å tisse i vasken om ikke noen kunne følge meg.)

Og ulver? De er redde for at mennesker skal skyte dem.

Hva er du redd for? Og er barna dine redd for det samme? Hvordan snakker du med barna om redsel for tissemaur, gå på do hos andre, mørket, store barn eller andre ting som plager dem?

[subscribe2]

Hjælp! Et hamster!

0

Hvordan få til en hyggelig middag med barn?

Middagen har stått og putret på komfyren en halvtimes tid nå. Bordet er dekket. Telysene er tent. Alt ligger til rette for en hyggelig familiemiddag. Eller?

– ÆSJ! Hva er DET?

– Spinatsuppe. Du har spist det før. Da syntes du det var kjempegodt.

– Men jeg liker det ikke NÅ. Kan jeg få pasta?

– Nei. I dag er det spinatsuppe til middag. Og brød. Og hardkokt egg. Og sprøstekt spekeskinke.

– Uææææææhhhh! Da VIL jeg ikke spise.

Pust inn. Pust ut. Storesøster lar seg etterhvert overtale til å smake på suppa, og konstaterer til sin store overraskelse at det smakte …godt! Hvem skulle trodd det? I mens nekter lillebror å vaske hendene.

– Ikke skitten! sier han og holder opp tykke, små hender dekket av tusjstreker og søle fra sandkassa.

Det var da slik familiemiddagene alltid så ut da jeg var liten?

Han løper inn på rommet, og kommer først fram etter at pappa  og han har inngått et kompromiss om å  tørke vekk skitten med en våt klut. Lillebror liker heldigvis all mat og gafler ivrig i seg suppa, helt til..

-Uæææææhh! Søl på buksa!

Han sklir så ulykkelig som bare en 3-åring kan bli ned fra Tripp Trapp stolen og legger seg som en trist hundevalp under spisebordet og uler.

Mestringssvikt er ikke 3-åringens favorittting. Suppe tørkes, serviett festes i halsen.  I mens erklærer storesøster at hun er mett og spør om å få gå fram bordet.

Jeg tar en skje av den nå kalde suppa mi og tenker: Familiemiddager ser da aldri slik ut på film? Hva skjedde med mor, far og barn som sitter rundt et bord, nyter maten og konverserer hyggelig om dagen som har vært?

Eller var det slik…?

Først og fremst: Er det så viktig å spise middag sammen da? Kan ikke barna bare få pasta og pølse først og så lager de voksne en ordentlig middag etter at de små har sovnet? Som en fredagsdate en gang i blant er dette sikkert en romantisk og lettvint løsning, men det er viktig for meg at vi spiser minst et daglig måltid sammen som en familie.

Felles familiemiddager står for alt jeg vil lære barna mine. Jeg er glad i mat og vil vise dem hvordan middagene deres blir til og hvor mye god og variert mat som finnes. Jeg vil lære dem at mat er noe å glede seg over, at å spise er noe hyggelig. Jeg er glad i samtaler og synes det er viktig at familien som helhet får høre om det som engasjerer de andre familiemedlemmene her og nå, enten det er noe gøy som skjedde på jobben til pappa i dag eller at barna har begynt å øve 17-mai sanger til toget i barnehagen.

Gode minner! Pappa, søsteren min, mormor og jeg hjemme i Drammen i 1984.

En undersøkelse av 50 skolebarn i Amerika slo fast at stikk i strid med hva foreldrene trodde var det hverken fancy bursdagsfester eller turen til Disneyland barna husket best: Det var familietradisjonene generelt og familiemåltidene spesielt. Helgefrokostene. Hverdagsmiddagene. Tida da foreldre og barn satte seg ned sammen, slappet av og hadde fokus på hverandre.

Så hvordan få til hyggelige familiemiddager? Det viktigste er å senke forventningene. Ja, idealbildet av en familie som sitter pent og spiser og kommenterer hvor god maten er og forteller artige anekdoter fra dagen sin er fortsatt mulig. Om en ti, femten års tid.

I mens handler det, som alle andre områder av foreldrerollen, om å lære barna hvordan en hyggelig middag ser ut. Skritt for skritt.

Det betyr at en middag der alle har sittet sammen og pratet i fem eller toppen ti minutter uten dramatiske følelsesutbrudd regnes som en suksess. Det betyr å ikke fokusere på alle tingene de ikke gjør «albuene bort fra bordet!», «tygg med munnen lukket», men heller på å skape en god stemning: «Så hyggelig at du synes det hardkokte egget var godt. Liker du det best med salt eller uten?»

Og å ikke skape et tredjegradsforhør ved å stille det samme mekaniske spørsmålet»Hva har du gjort i barnehagen i dag?» men heller invitere til samtale ved å fortelle noe fra vår egen dag, og så stille oppfølgingsspørsmålene: «Hvorfor det?»,»Med hvem?», «Hvordan skjedde det?», «Hva gjorde dere etterpå?» når de begynner å åpne seg.

Mål for barn under 3: Spise maten selv. Men ikke nødvendigvis spise opp.

Jeg kan ikke forvente barna at barna både vasker hendene selv, kommer og setter seg pent, kommenterer at maten ser god ut, spiser pent, tygger med munnen lukket, forteller raust om dagen de har hatt og stiller interesserte spørsmål til oss andre, tørker seg rundt munnen om de søler, blir sittende til alle har spist opp, sier pent takk for maten og hjelper til med å rydde av bordet, -samtidig. Ikke mens de fortsatt går i barnehagen i alle fall.

Men jeg kan forvente noe:

  • Selv lillebror er klar over at han alltid må vaske hendene før han spiser. Der mukker jeg aldri.
  • For storesøster har vi fokus på at vi skal forsøke å si noe fint om maten når vi setter oss ved bordet. Synes vi ikke det ser godt ut trenger vi ikke si det. Det viktige er å sette pris på arbeidet en annen i familien har gjort ved å lage i stand et hyggelig måltid. Så er det ingen som må spise mat man synes er vond. Det er alltid noe på bordet man liker.
  • Rumpa skal være på stolen når vi spiser. Ikke under bordet. Ikke på fanget til mamma. Ikke i ansiktet til søstera di.
  • Alle skal takke for maten når de er ferdige

Så fokuserer vi på nye ferdigheter etterhvert.

Det jeg ikke har fokus på er:

  • Å spise opp maten.
  • At barna skal sitte ved bordet til alle har spist. Barn er ofte ferdig spist på ti minutter. Vi voksne liker å sitte i en halvtime og gjerne enda lenger hvis vi har gjester. Å få en treåring til å sitte i ro i ti minutter er en god nok prestasjon i seg selv.

Og det jeg har som mål at vi skal bli bedre på etterhvert er:

  • At alle skal hjelpe til å rydde av bordet når vi er ferdige.Selv treåringen klarer fint å sette tallerkenen sin i oppvaskkummen.

Får du til å lage hyggelige måltider med familien? Hvor ofte? Hvilke bordskikk-regler har du lagt vekt på og hvilke har du droppa?

 

 

 

0

Ukas helgetips: Gøy på landet

Da jeg var liten og dro på besøk til Tante Mette som bodde i Oslo trodde jeg hele Oslo var som Frogner. Bygårder (jeg kalte dem blokker) i mur, brede gater og masse biler overalt.

Etter at jeg flyttet hit selv for over 11 år siden oppdaget jeg at det fine med Oslo er at den gir rom for både småbyfølelse, storbyfølelse og natur i en og samme pakke.Som å tusle en tur i kveldssola ut på Bygdøy, som jeg gjorde med en venninne denne uka.

Til helga står gøy-på-landet-følelsen i sentrum. Da er det nemlig kuslipp på Bygdø Kongsgård. Nøyaktig klokka 12 åpnes fjøset og kuene får slippe ut på sommerbeite. Familiedagen var imidlertid helt fra 11-16, og barna kan blant annet få hoppe i høyet, bli med på melking av kuene (klokka 15), sette poteter eller ri en tur på ponni mens de voksne kjøper digg lokalprodusert mat på det økologisk gårdsmarked.

Hoho! Gress! Sol! Lykke!

Familiedagen koster 50 kroner for voksne og 25 for barn.

Båtene er også begynt å gå fra Rådhusbrygga og  ut til Bygdøy igjen for sommersesongen (gå av på Dronningen så er det bare en kort tusletur til kongsgården), Yr melder strålende sol og (nesten) sommertemperaturer til helgen, så dette bør bli bra! Kanskje kombinert med en piknik i strandkanten på Huk?

Hva er deres planer for helgen?

 

 

0

Stillhet i orkanens øye

Da Heidi Klum hadde fått datteren Lou sendte hun ut et av de fineste familiebildene jeg har sett. Grunnen til at jeg falt sånn for dette bildet er at det viser hvordan selv ikke en supermodell med masse tid og penger å bruke på en proff fotograf får alle barna sine til å smile og se i kamera.

Kaos og kjærlighet. Som for oss alle.

Minner om mine egne familiebilder der det meste jeg kan håpe på ofte er så så normal ut som mulig ut mens én hånd røsker meg i håret og en annen stikker fingeren interessert inn i neseboret mitt.

Hvor ofte får du tatt bilder av hele familien sammen? (Jeg tror jeg har tre eller fire totalt på tre år..) Og hvilket familiebilde er du mest fornøyd med selv? Har du noen triks å dele for å ta fine bilder med barn?

 

0

Lag morsomme portretter med papir

De siste dagene har vi kost oss masse ute i det deilige vårværet. Barna fikk nye sparkesykler med to hjul foran på bursdagen til lillebror, og det har vært en stor slager både for 5-åringen og 3-åringen.

I tillegg har jeg lært datteren min og venninnen hennes så smått å hoppe strikk, og de har hylt av fryd når pappa tar sats på trampolina så de spretter nesten til himmels. Desverre er det meldt regn, regn og atter regn her denne helgen.

En lettvint innendørsaktivitet som har vært en slager hos oss er å lage portretter av familien.

Georgs Magiske Medisin på lydbok og konsentrert klipping av papir.

Ideen hentet jeg fra den fine bloggen til Pysselbolaget. Først klippet vi ut enkle former av det vi hadde liggende av mønstrede og fargede ark. Gavepapir går også bra. Vi klippet ut hjerter, blomster, rundinger og dråper.

Synes barna det er vanskelig å klippe kan du klippe ut hjerter eller blomster av kartong og vise hvordan de kan tegne rundt først. Eller la de brette arkene før de klipper slik at de alltid får en fin symmetrisk form.

Mamma! Du ser RAR ut!

Deretter klippet vi ut ansiktet vårt fra bilder vi hadde printet ut på A4 ark. Bildene limte vi på hvert vårt stykke papp. Et vanlig ark ville også funket bra.

Ikke rar, men annerledes!

Så var det bare å sitte og leke seg og skape nytt «hår» av papirformene. Jeg lagde mitt bilde i hommage til en av de sterkeste, vakreste og mest inspirerende damene jeg vet om, Anbjørg Sætre Håtun og hennes fantastiske turbaner!)

Deretter fant datteren min fram klistremerkene sine og så pyntet vi ekstra med sølv hjerter og gullstjerner. Til slutt rammet vi inn bildene våre med fargerik papirteip og signerte kunstverkene våre. Ble de ikke fine?

Har du noen tips til morsomme leker, inten innendørs eller ute i naturen? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Klare til å pryde kunstveggen på barnerommet.

 

0

Må du ha bil når du har barn?

Det er mange store spørsmål som dukker opp når man skal gå fra å være to til tre. Skal vi bli boende her vi bor eller skal vi flytte til et større hus med hage? Skal vi fortsette å jobbe like mye som før? Og: Skal vi kjøpe oss bil?

Vi har nemlig aldri sett noe behov for å eie vår egen bil. Bosatt i byen går det trikk, buss eller bane de aller fleste steder, og du kan kjøre myyye taxi i måneden uten at det koster en brøkdel av prisen på en privatbil. Verditap, nye dekk, periodisk kjøretøykontroll, parkeringavgift, reperasjoner, bensin, forsikring, grøss.

Jeg <3 Oslo Sporveier! Så mye at vi tok trikken med alle gjestene fra kirken og opp til Ekebergrestauranten da vi giftet oss.

Mannen min er over gjennomsnittet opptatt av miljø og etikk og sånn. Jeg er en pragmatiker som ikke liker følelsen av å kaste penger ut av vinduet. (Husker vi måtte gjøre en oppgave i mattetimene på skolen en gang der vi regnet ut hvor mye en bil tapte seg i verdi for hver bidige dag som gikk. Gjorde uutslettelig inntrykk på et barnesinn som synes ti kroner for å kjøpe krone is med sjokolade hos Fru Westskogen var en liten formue.)

Vi bestemte oss for å vente og se.

Det første året gikk greit. Da var bilsetet så lite at det var en smal sak å ta det med å på tog eller feste det på null komma niks i en drosje. Ved ettårsalderen bytter barna til bilseter så tunge at det blir for mye styr å drasse de med på toget til Skien for å besøke besteforeldre. Men det var likevel ikke mer komplisert enn at vi fant en enkel løsning.

Mange babybutikker, Biltilsyn og forsikringsselskaper leier nemlig ut barneseter for en liten sum. På Babyshop koster det f.eks 50 kroner dagen. Da betaler du inn et depositum på 1500, men så hjelper de deg tilgjengjeld å montere setet også. Utrolig kjekt! Dermed kunne besteforeldre enkelt leie sete når vi kom på besøk med barnebarn.

Jammen sneik ikke trikken seg med på ett av bryllupsbildene også.

Da datteren vår rundet 2 meldte vi oss inn i Bilkollektivet. Jeg var lei av å bruke 2 timer på å komme meg til mamma og pappa i Drammen, med ventetid, trikk, ventetid, tog pluss buss for en tur som med bil tar 35 minutter dør-til-dør. Stort sett hadde vi ikke behov for bil, men det var kjekt å ha tilgang i blant.

Bilkollektivet koster 750 kroner i året å være medlem av (Også betaler du 6000 kroner i depositum/andel, men du får igjen alt minus et gebyr på 400 kroner når du melder deg ut) Så betaler du for bruk, og det koster langt under vanlig bilutleiepriser. Ser på hjemmesidene deres at startpris i dag er 26 kr per time eller 180 kr per dag + 2,60 kr pr kilometer. Og da er drivstoff og AutoPass inkludert.

Vi tok trikken til sykehuset da jeg skulle føde.

Når du trenger bil har du da tilgang til en stor andel ganske så nye biler. Bilkollektivet leier og leaser nemlig flesteparten av bilene, slik at bilparken deres holder høy standard. Før jul eller andre ferier og utfartsdager leier de inn ekstra biler sånn at man stort sett  alltid er garantert en bil. Vi opplevde aldri at vi ikke fikk en bil når vi trengte det.

Det jeg synes var best var at vi kunne velge biltype etter behovene vi hadde der og da. Noen kjappe ærend i byen? Jeg velger en liten småbil med tre dører som er lett å parkere. Hyttetur med venner? Vi velger oss en stasjonsvogn eller en minibuss. Hjelpe en kompis å flytte? Vi tar en varebil.

Bilene booker du selv på nett eller via telefonen og henter på en av de mange biloppstillingsplassene de har i Oslo. Bilkollektivet finnes også i Kristiansand, Tromsø og Stavanger.

Fordi vi fortsatt hadde bilsete-problematikken pleide vi å hente bil og installere bilsete dagen før vi trengte den, slik at det bare var å hoppe rett inn i bilen når vi skulle ut på tur. Dette systemet funket for oss i flere år, og vi var fornøyd med å ha funnet en måte å leve uten bil på, selv med barn.

Så ble lillebror født.

Toget er en fin måte å reise på.

Det første året gikk greit, men når han også måtte bytte til sånt stort, bakovervent barnesete syntes jeg livet som lykkelig kollektivtrafikant begynte å surne. Det var mye styr å montere to barneseter hver bidige gang vi trengte bil. I tillegg begynte bilturer med to barn å kreve en god del stæsj for å gli lett. Lydbøker, vannflasker, leker, spypose, fullt klesskift i tilfelle spyposen ikke når fram (argh), tørkerull (ditto), bleier, våtservietter, you name it.

Jeg begynte å lengte etter en bil der alt vi trengte bare lå klart i baksetet når vi skulle ut på tur. Et julebesøk i Drammen ble kroken på den kollektive døra. Mannen min jobbet så jeg skulle reise alene til mamma og pappa med to små. Jeg hadde timet togturen til lillebrors soveperiode og slepte koffert, barnevogn og to små ombord på toget. Men lillebror ville ikke sove. Jeg tilbrakte hele turen byssende på en gråtende unge i barnevognen , som måtte stå i gangen melllom vognene, med fireåringen sittende mellom beina mine på gulvet.

Da vi kom fram oppdaget vi at det ikke var plass til både meg, to barn i barneseter, barnevogn og koffert i bilen til mamma og pappa, så de tok barna og kofferten, mens jeg trillet tom vogn langs Drammenselva i tjue minus i 40 minutter. Da jeg omsider fikk varmet opp fingrene mine nok til at de klarte å taste nummeret til mannen min sa jeg at nok var nok.

Det er greit at Drammen er blitt en fin by, men et sted får jaggu grensa gå.

Tre dager etterpå, -og fire drøye år etter at vi ble foreldre første gang- kjøpte vi oss bil på Finn.no. Den er over ti år gammel, men jeg synes den er helt strøken. Etter råd fra flere kompiser kjøpte vi en stor japansk flerbruksbil med god plass til tre barneseter ved siden av hverandre i baksetet og enda to nedfellbare seter bak der igjen til når vi har med venner.

Her har vi hanskerommet fullt av Pulverheksa, Sabelatann og Thorbjørn Egner. En bag med leker, skiftetøy, bøtte og spade (alltid gull når du er på tur med barn under 3 år!), vannflasker, bilbingo-ark og tørre riskjeks i baksetet. En DVD-spiller med to skjermer fra Claes Ohlson har revolusjonert langturene. Barna klager faktisk over at vi er fremme, fordi de vil se hvordan mormor klarer å komme seg tilbake til aldershjemmet uten penger (men med veldig fin hjulvisp).

Hva er dine erfaringer med barn og bil? Kunne du klart deg uten bil tror du? Og hva synes du er kjekt å ha parat i bilen for å gjøre turene hyggelige for alle?

[subscribe2]

31

Ukas helgetips: Arabiske netter i Oslo

Denne helgen er det arabiske filmdager på Cinemateket. Det betyr en festival fredag, lørdag og søndag med kule og bra filmer fra en del av verden som vi stort sett ellers bare hører om når det handler om krig og elendighet. Selv har jeg kjempelyst til å gå og se «Den grønne sykkelen» som er den første filmen noensinne laget i Saudi Arabia. I tillegg er den regissert av en kvinne!

Saudi-Arabiske Wajda er sikker på hun kunne syklet minst like fort som gutta om hun fikk sjansen.

Filmen beskrives som en «en velregissert og engasjerende feelgood-film», med «fantastiske skuespillerprestasjoner» fra  den ti år gamle jenta som spiller hovedrollen. «Den grønne sykkelen» handler om Wadjda bor sammen med moren sin i utkanten av Riyadh, hovedstaden i Saudi-Arabia.

«Wadjda liker amerikanske popsanger og Converse-skoene sine, og kan ikke skjønne at jenter ikke skal kunne sykle som gutter. For hvis hun hadde en sykkel da skulle hun syklet om kapp med bestevennen sin Abdullah – og vunnet. Garantert! En dag ser Wadjda en ny, grønn sykkel i den lokale lekebutikken og bestemmer seg for å spare nok penger til å kjøpe den. Ingen skal anklage Wadjda for å mangle økonomisk talent i å skaffe seg småsummer fra venner og familie, men det er ved å bli best i skolens koranresitasjons-konkurranse de virkelige pengene finnes. Denne plutselige dedikasjonen for koranen oppleves som litt underlig for de rundt henne, men så vet de heller ikke hva hun skal bruke pengene til.»

«Den grønne sykkelen» har allerede vunnet et lass med filmer på internasjonale filmfestivaler.

«Den grønne sykkelen» vises lørdag klokka 20.15 (perfekt for en date!) og søndag klokka 15.15

Resten av festivalprogrammet inneholder mye annet som virker gøy å se. For eksempel The Attack, en thriller om et terroristangrep på Tel Aviv og A World Not Ours som er en humørfylt dokumentar om livet i en palestinsk flykningeleir. For barna (det er jo tross alt de jeg lager disse helgetipsene for) blir det gjensyn på kinolerettet med en tegnefilmklassiker fra vår barndom: Disneys Aladdin.

Arabiske netter for Aladdin og Jasmin.

Filmen vant både Oscar og Grammy da den kom i 1992, og tar som kjent for seg historien om den rampete fattiggutten Aladdin, opprørske prinsesse Yasmin som nekter å gifte seg med en prins, den onde trollmannen Jafar, hans krakilske papegøye Iago, det flyvende teppe og den store, blå lampeånden Genie.

Filmen vises med norsk tale lørdag klokken 13 og søndag klokken 14 og koster sympatiske 20 kroner.

Erru med? En to tre!

Søndag kan du også leke turist i egen by. Fra 10-16 deler nemlig Oslo kommune ut gratis Oslo pass i Rådhuset. Dermed kan du hele søndagen kjøre gratis rundt i byen med båt, buss, trikk og bane pluss besøke over 30 attraksjoner uten å betale en øre. For eksempel:

  • Bli med på smykkeverksted klokka 13 på Kunstindustrimuseet.
  • Delta på kunstverksted og afrikansk trommespill Barnekunstmuseet mellomklokka 11.30 og 15.30
  • Se utstilling av jakttroféer fra hele verden pluss dinosaurskjeletter på Naturhistorisk Museum.
  • Kose med gårdsdyra på Folkemuseet.
  • Klappe en slange Reptilparken.

Hele programmet for dagen finner du her.

Hva er dine planer for helgen?

0

Barnas beste bæsjebøker

Når er en god tid å slutte med bleier? I følge eksperter er norske barn trege på det feltet. De er som oftest over 3 år når de blir tørre, mens barn i andre land kutter bleier et helt år tidligere. Det synes jeg ikke vi skal stresse så mye med. Det er mye mer tricky å slutte med bleier når du må vrenge av deg to lag ull og en parkdress enn om du kan løpe rundt i en shorts i solskinnet. Dermed slutter de fleste norske barn med bleier i vår og sommerhalvåret, enten de er født i november eller mai.

Bæsjefest! Morsom og glad-absurd svensk billedbok.

Vi er med andre ord midt inne i høysesong for bleieslutt i barnehagen. Dette fører til mye prat om barnas absolutte favoritt-tema: Bæsj, tiss og promp! Er det ikke utrolig hvor moro disse ordene er? Da barna mine var små holdt det at jeg satte opp et alvorlig, Knut Nærumsk-ansikt og sa «BÆSJ» så lo de så de små magene deres ristet 77 ganger på rad. (Det var forøvrig et bra triks for å få ungene til å smile på bilder)

Her er våre favorittbøker om dette -bokstavelig talt- mørke tema:

1. Den lille tronen av Martyna Skibinska – En nydelig polsk billedbok, som er en del av serien «Verdens Beste Bildebøker». Boka handler om prinsesse Gucia som ikke vil sitte på noen av tronene hun blir tilbudt. Ikke tronen som ser ut som en stor banan, ikke kanonkulen som offiseren tilbyr, ikke tronen som dronningen har strikket. Først når hun får en potte av plast blir Gucia fornøyd. En morsom og leken bok, med fine, enkle og retro-aktige illustrasjoner. Passer for barn fra to år.

2. Au! Promp! Atsjo! Dette er en faktabok for de litt større barna. Med spenstige illustrasjoner, leken layout og klaffer får barna lære mer om alt som kan skje med kroppen: vannblemmer, hikke, gjesping, blod og selvsagt: Bæsj, tiss og promp. Visste du at alle mennesker promper 12 til 25 ganger i løpet av en dag? (Å, ja da, du også!) Mye moro og spennende kunnskap for vitebegjærlige barn i førskole og småskolealder.

3. Endelig bæsj. Den retro-inspirerte røde elefanten Lillefant laget av Camilla Lundsten er blitt så populær nå at han faktisk har fått sin egen kleskolleksjon på Lindex. I denne boka skal elefanten sitte på potte . Men selv om veslefanten tar i så hardt at han blir helt blå kommer det ikke noe i potta. Dette er en enkel, lettlest og pedagogisk pappbok som ender med at pappa skyller innholdet i potta ned i do og vasker henda. Passer best for barn fra 0-3 år.

 

4. Bæsj! av Stephanie Blake. Denne franske boka om den vesle kaninen Simon som bare kan si en ting: Bæsj! er en stor hit hos oss. Barna elsker gjentakelsene: Mammaen hans ber han stå opp, Simon svarer: Bæsj! Pappaen hans sier han må spise opp spinaten og Simon svarer: Bæsj! Men hva skjer når Simon blir spist opp av en ulv? (Herlig, grotesk Grimsk-fortelling dette her) Jo ulven sier selvsagt også bare en ting_ Bæsj! Underholdende for barna helt fra babystadiet og ut barnehagen.

Prompehunden Walter av William Kotzwinkle er femåringens favorittlydbok om dagen. Den handler om den søte og snille hunden Walter som havner i mange artige situasjoner fordi han har et lite problem: Luft i magen. Promp blir aldri kjedelig! Boka har solgt i bøtter og spann verden over og ligget på bestselgerlista til New York Times Passer for barn i skolealder.

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans Dette var den første boka datteren min fikk i gave da hun ble født. Fetter Uffe var innom og da vi pakket opp sa barna hans i kor: «Har dere denne ennå?» Det hadde vi ikke, men i ukene og årene som fulgte tror jeg vi har fått fem eksemplarer. Fortellingen om den morske muldvarpen som tramper gjennom åkrene for å finne ut hvem som var frekk nok til å bæsje på hodet hans er blitt en moderne klassiker. Underveis møter han på kua, hesten, grisen, dua og andre dyr og finner ut hvordan de bæsjer.

Bæsjefesten er en morsom og moderne svensk bok av Alex Schulman. Boka handler om den lett utspekulerte babyen Nikki som pleier å bæsje hver dag, men som plutselig ikke bæsjer på dagevis. Høres det kjent ut? Faren hennes blir mer og mer stressa, men Nikki tar det hele med knusende ro. Hun sparer nemlig opp: Til en skikkelig bæsjefest! Nikki kommuniserer i fulle setninger  «Fy fader, så deilig å ligge uten bleie. Dette er skikkelig livskvalitet for meg». noe som  bidrar til å den absurde og underholdende stemningen i boka. Passer for barn fra to år og opp i småskolealder.

Hvor gamle var dine barn da de sluttet med bleier? Og synes barna dine fortsatt at bæsj, tiss og promp er gøy? Vet du om noen andre fine bøker om temaet som jeg burde sjekke ut?

Foreldrelærdom del 1. Aldri la en baby ligge bleieløs på sengetøyet.

 

0

Slik lager du skumle skattekart, -og andre enkle bursdagstriks

Sjokoladekake ala Toro. Pimpet opp med et massivt raide i godtehyllene på Rimi.

I helgen feiret vi som dere vet 3 årsdag hos oss. Dette var det første året sønnen min har hatt noen ordentlig forståelse av hva en bursdag innebærer, så han har gledet seg i ukevis. «Er det bursdagen min NÅ, mamma?» «Nei, i likhet med for fem minutter siden er det fremdeles fire dager igjen».

Den store dagen ble feiret tre dager til ende. Først på fredagen da barnehagen skulle ha en markering og vi fikk i oppgave å ha med en kake. (Ikke noe sukkerfri barnehage her nei!)

Lillebror hadde ansvaret for å putte sjokolade og rosiner inn i bollene, mens storesøster rullet dem ut.

Lillebror ønsket seg boller med rosiner OG sjokolade. More is more! Det samme gjelder for pynten. Siden jeg ikke er noe flink til å bake kompenserer jeg ved å dynge på med pynt. Derfor ble det boller med sjokoladebiter, rosiner (stått i vann natta over for å bli saftige og fine. Et triks jeg lærte av den snille pappaen min som faktisk er flink til å bake), melis, kakestrø og drinkparaplyer. Gjør ingenting om bollene er litt flate da!

Skal vi bolle?

Lørdag var det fullt hus med små venner på besøk, og søndag føltes litt som groundhog-day da vi atter en gang blåste ballonger og dekket bordet til familiefest. Ble heldigvis en veldig fin dag med kusiner, tanter, onkler, gudforeldre og besteforeldre!

Navnelapper på glassene er et must. Gjør at antall glass i bruk i kjapt halveres. Også er det en fin måte å holde storesøster engasjert fram til festen starter.

Jeg liker å stole mest på frilek på bursdagsselskaper. Barna synes oftest det er mer enn gøy nok bare å få være på rommet til andre og leke med leker de ikke har selv. Samtidig pleier jeg å ha noen aktiviteter i bakhånd. Ett av disse er skattejakt.

Moro å få lov til å søle kaffe med vilje.

Jeg pleier å spare på kartet og gjenbruke det år etter år, men siden vi har flyttet siden forrige inne-bursdag var det på tide å lage et nytt skattekart.
For å få en skummel look på kartet er et billig triks å blande noen spiseskjeer kaffe med vann og helle over arket. La tørke natta over (gjerne på varmekablene!) eller føn kartet tørt med en hårføner om du lager det samme dag.

Storesøster var føne-ansvarlig. Arket tørker på få minutter.

Brenn i kantene med en ligheter (lurt å gjøre ute og med et glass vann i nærheten!)…

Nå begynner det å likne på noe!

…og tegn opp ruta med svart tusj. Jeg pleier å legge inn så mange kryss som det er barn. Er det færre barn neste år er det bare å legge en tøyseskatt et par steder, som en gammel sko eller en sur sokk.

Skatten er som oftest en liten godtepose med f.eks en kjeks, en kjærlighet og en ballong oppi, som vi samler i en kurv og deler ut til slutt.

Så er det bare å krølle kartet og gjemme det under dørmatta.

De første årene hadde jeg et lite ark ved siden av der jeg skrev ned hva barna skulle gjøre fra post til post (det gjør det lett å variere slik at ruta ikke oppleves lik fra år til år), men nå improviserer jeg bare: Deretter skal dere krabbe undder bordet / hoppe inn i gangen / synge sangen til Kaptein Sabeltann / gå med kjempeskritt rundt bordet /rope hiv og hoi tre ganger osv. For å unngå tårer (= at de eldste spurter foran og finner alle skattene) har jeg lært meg å presisere hvem som skal lete etter neste skatt. «Da skal sjørøver Ella lete etter en skatt i badekaret» eller «Så skal alle opp i sofaen og der skal kaptein Lukas lete etter neste skatt».

Hva pleier du å gjøre på barnebursdager? Har du noen triks for at dagen skal gå greit? Og pleier du å ha noen leker i bakhånd?

Kaptein Kaluza i arbeid!

0