Går det an å angre at man får barn?

Isabella Dutton har skapt mye ståhei i England, med denne artikkelen der hun beskriver hvordan det å få barn er hennes livs største tabbe.

«Jeg mislikte tiden barna mine tok opp. Som parasitter tok de fra meg uten å gi tilbake», skriver 57-åringen som likevel sier hun har tatt godt vare på sønnen og datteren, som i dag er godt voksne.

Isabella sier angeren slo henne allerede da sønnen Stuart var fem dager gammel. Hun var selv 22 år, og sønnen var en blid og medgjørlig baby. Hun hadde hverken barseldepresjon eller var overveldet av hormoner. Hun hadde bare ikke lyst på barn. Hun ville ha tilbake det fredelige, velfungerende ekteskapelige livet som dette barnet nå hadde tatt fra henne.

 

Jeg tror Isabella rører borti et av vår tids aller siste tabu med det hun skriver. For skal ikke alle mødre mene at barna er det beste i livet? Og det til tross for at morsrollen kan være både utmattende, slitsom og -la oss innrømme det- føles ganske utakknemlig i blant. Det krever en egen zen-ro å forbli blid når du blir kalt dumming! fordi du insisterer på at de små må vaske henda før de spiser eller forsøke å nyte middagen du har brukt tid på å lage mens et trampende barn hyler fordi du har bedt det si unnskyld før det kommer og setter seg. Ah. Småbarnslivets gleder.

Likevel, har jeg aldri angret et nanosekund på at jeg fikk barna mine. Deres sinne lærer meg tålmodighet. Deres spørsmålstegn ved selv de mest banale rutiner tvinger meg til å tenke gjennom hva som er viktig for meg, -og hva vi bare gjør fordi vi alltid har gjort det sånn. Deres eksistens lærer meg betingelsesløs kjærlighet.

Samtidig skjønner jeg om ikke alle føler det sånn. Barn er livets versjon av ekstremsport, og da er det rart å tenke på hvor mange som faktisk blir foreldre. 88 prosent av den voksne befolkningen under 45 år har barn, i følge Statistisk Sentralbyrå. Kan dette være en optimal match for alle? Eller er det faktisk slik at ikke alle kvinner passer til å være mødre, likesom ikke alle menn passer til å være fedre?

Isabella skriver at hun selvsagt ikke ønsket at noe vondt skulle skje sønnen, og at hun brukte all sin energi på å ta godt vare på ham. Tiltross for dette sier hun at hun vet livet ville vært lykkeligere og mer meningsfult uten barna.

Samfunnet er lagt opp slik at vi helst skal fokusere på hvor fantastisk det er å få barn. Kan dette gjøre det vanskeligere å innrømme at man ikke nødvendigvis føler det sånn hele tiden? Er vi kommet så langt i dag at det går an å si både at du elsker barna dine og at du -kanskje bare i blant- skulle ønske du aldri hadde fått dem?

Hva tenker du? Tror du Isabella er alene om å føle det sånn? Synes du innrømmelsen i seg selv gjør henne til en dårlig mor? Og har du noen gang tenkt, om så bare i et nanosekund, at livet ditt ville vært bedre om du ikke hadde barn?

0

3 fine vår-prosjekter for barna

I går pakket vi -omsider- ned påskepynten. Mens barna hjalp til å sanke inn alle de møysommelig malte melkekartong pottene med karse, gule, skjevøyde dusk-kyllingene og overdådig dekorerte eggene  fikk de lyst til å lage noe nytt vi kunne pynte opp rommet med. Noe vårlig og fint!

Jeg har derfor lett rundt på nett etter noen enkle, hyggelige ting vi kan lage sammen, uten alt for mye tiltak. Her er mine tre favoritter:

1. Silkepapir-trær: En super idé for de aller minste. Tegn enkle greiner på papp. Klipp opp små firkanter av silkepapir og vis barna hvordan de kan krølle de sammen, dyppe de i lim og lime de fast på greinene. Har du ikke hobbylim kan du ta vanlig papirlim på greinene så silkepapiret fester seg. Valerie som driver bloggen Inner Child Fun gjenbruker brukt silkepapir som brukt til å pakke inn klær eller gaver. Proft?

2. Regnbue-makere. Jeg liker denne idéen fordi den bare bruker ting jeg likevel har i huset (eller får kjøpt på Rimi). Oppskriften er enkel: Du bretter kaffefiltre i to, lar barna tusje i vei i alle regnbuens farger, sprayer kaffefiltrene med en sprayflaske fylt av vann til de er gjennomvåte. Tørk over natta. Da vil fargene ha gått over i hverandre og skapt en morsom effekt. Så er det bare å lime de to sidene av kaffefiltrene sammen, klippe ut og lime fast paraplyhåndtak av papp og teipe regnbuemakerne fast i vinduet der de kan fange solstrålene! Ideen kommer fra den søte bloggen Sunny with a chance of sprinkles.

3. Tommeltott-lupiner I hagen min hjemme i Drammen hadde vi lupiner. Disse høye, rosa, lilla, hvite og blå blomstene som gjerne strekker seg langs motorveier og grøftekanter når sommeren nærmer seg. Derfor falt jeg for denne enkle idéen fra bloggen Meet The Dubiens. Du tegner bare en rett, grønn strek på et stykke ark eller papp og lar dem dyppe tommeltotten i maling og «stemple»blomsterblader opp og ned halve stilken. Klipp ut to grønne blader av farga ark eller tegn på til slutt.

Har du kommet over noen enkle, hobbyprosjekter det går ann å gjøre med barna? Del dem gjerne i kommentarfeltet 🙂

0

Ukas helgetips: Kunst, is og dans

Kultur og natur i skjønn forening på Høvikodden!

Har du gått tur oppå Oslofjorden før? En tur til Henie Onstad-senteret gir en perfekt kombinasjon av kultur og natur. Vi dro ut dit i påsken. Rundt museet står det masse skulpturer som barna syntes det var spennende å utforske, klatre under og over.

«Mamma! Jeg vil spise bananen!»

Ved siden av ligger Oslofjorden fortsatt frossen og frister til annerledes turgåing (bare hold dere unna stedene der isen er merket med varselbånd som utrygg). Vi møtte en mann som hadde dratt opp en stor torsk, og han kunne fortelle at isen var 40 centimeter tykk.  Barna lekte skøytesirkus til de ble sultne og vi gikk inn på museet.

Vi går på vannet!

Bølgen og Moi Høvikodden er superbarnevennlige. En mann dukket opp med en gang med to poser med aktiviteter barna kunne holde på med: fargestifter, puslespill, fargeleggingsark og aktivitetshefte. De hadde en fin barnemeny og i tillegg kunne barna få bestille alle rettene på menyen i halv størrelse til halv pris. Servitrisen informerte om at det selvsagt var lov å tegne på duken. Stas!

Stas med en «voksenrestaurant» der barna er velkomne.

Inne på museet er det blant annet utstilling med en svensk dame som heter Marie-Louise Ekman . Hun skildrer særlig kvinners og barns verden i familien og hjemmet.

For barna er det som vanlig barneverksted og juniorlab på søndag. 

Fra klokka 11.30-12.30 er det verksted for barn mellom 3 og 5 år i følge med en voksen
Fra klokka 13.00-14.30 – er det juniorlab for barn mellom 6 og 12 år.

Verkstedene koster 60 kroner per barn og i april er fokus nettopp Ekmans utstilling, der barna starter med å se en av hennes bilder og etterpå lager en animert kortfilm med penn og ark.

Av (enda) mer bynære ting å finne på i helgen leser Espen Beranek Holm om Rampete Robin på Gyldendalhuset  i Sehestedsgate 5 lørdga klokka 12. Lesestunden er gratis.

Maria og Veronica oppdfordrer til latter, dans og selvironi i sin forestilling. Foto: Blårollinger

Parkteateret er det duket for en ny utgave Blårollinger. Denne gang er det Maria Orieta og Veronica Salinas som spiller og synger og om det å bo i Oslo, om kule katter på Grønland og om bjørnen Frank som er drosjesjåfør og spiller trommer.

Dørene åpner 12.00, konserten starter som vanlig 13.00 og koster 50 kroner for alle over 2 år. Vafler, god stemning og dans er garantert!

Håper dere får en topp helg!

Hva er dine planer for helgen?

0

Påskemoro for små og store

Hos mammaen og pappaen min fikk jeg også påskeegg. Blir aldri for gammel for sånt!

Har dere hatt en fin påske?

Vi har som planlagt hatt en rolig bypåske hjemme, bare avbrutt av en tur til mormor og Opa i Drammen. I Drammen besøkte vi også et vennepar. De hadde vært superproffe og måkt bort all snøen på terrassen, så det var herlig å sitte der ute i solveggen og spise sjokoladekjeks se på barna som akte og koste seg i snøen.

Må ikke ha hytte på fjellet for å kose seg i solveggen.

Etter en times tid var barna lei av å ake, men vi var ikke lei av å skravle. Så da fant vi fram vannmaling og hadde malekonkurranse i snøen. Da de hadde fått jobbet lenge og konsentrert med maleriene sine hadde vi en formell premieutdeling, der barna fikk fortelle litt om maleriene sine.

Barna konsentrerte seg dypt om malekonkurransen.

Så kåret jeg en vinner i hver improviserte klasse (beste blå maleri, beste fargebruk, beste eventyrlandmaleri) og vinneren fikk gå opp på en pall av noe Leca blokker og ta i mot en Bikzit kjeks som premie. Stor stas!

Ikke gjør det noe om de søler heller.

I går hadde vi venner på besøk for en avslappet påskefrokost (eller brunsj som kanskje er mer korrekt å kalle det.) Vi gjorde det enkelt med maten.

Vennebrunsj!

Litt oster (Brie de Meaux, Vellagret Jarlsberg og Roquefort med masse spicy chutneyer til), litt kjøttpålegg (spekeskinke, påskeskinke og salamier), rundstykker fra fryseren og hjemmebakte fra Opa, eggerøre (med trøffelolje for den som liker sånt) og en tomatsalat (med mynte, fetaost, rødløk og rødvinseddik).

Tomatsalaten blir ekstra god om du lager den i forveien. Da gjør rødvinseddiken den rå rødløken myk og sødmefylt. Så er det bare å hakke over litt frisk mynte før servering.

Etterpå gikk påskeharen ut i hagen og gjemte påskeegg. Både vanlige papiregg fylt av godteri og cascarones som vi i år hadde fylt med sesamfrø.

Får både moret oss, matet fulgene og kalket plenen i samme slengen!

Når barna fant en cascarone fikk de lov til å løpe og knuse egget i hodet på en voksen (ikke de andre barna, for å slippe krangler og tårer). De måtte også knuse dem i hodene våre selv, det var ikke lov å kaste (mer moro siden hvert egg blir en fulltreffer).

Hjælp!

Dagens høydepunkt!

De store gutta syntes plutselig det var veldig gøy å bygge tårn når det sto noe på spill.

Etter en gjørmete fotballkamp ute roet vi ned leken med Tower inne. For å gjøre det mer spennende fikk barna velge taperpremie, som etter et par forkastede forslag – slikke doskåla! spise wasabi!- ble å få isbiter ned i genseren.

For en gangs skyld angret Sus på at hun insisterte på kjøleskap med isbitmaskin.

Gjett hvem som tapte? Brrrrrr!

Hva har dere gjort for noe i påsken? Har dere vært i byen eller på fjellet? Hva har vært høydepunktene deres sammen med barna? Og har dere noen tips til fine, enkle, morsomme ting vi kan fylle de siste feriedagene med?

For desserten kjørte jeg en snarvei. Ferdigkjøpt brioche pimpet opp med ekstra melis og kakestrø.

0

Påskemoro del 3: Hemmelige beskjeder

Finnes det noe mer spennende enn hemmelige beskjeder? Sammen med venninnene mine lagde jeg på barneskolen en detektivklubb der vi listet oss rundt med forstørrelsesglass, lagde fingeravtrykspulver av bakepulver, spionerte på foreldrene våre og skrev hemmelige spionbeskjeder med stearinlys (mottakeren må male over arket med den usynlige stearinlys beskjeden med vannmaling for å se teksten)

Ville Carrie i Homeland gått god for denne?

Det er derfor ingen overraskelse at jeg falt for idéen med hemmelige beskjeder gjemt inni påskeegg som jeg fant på den canadiske designbloggen Poppytalk.

Du begynner på samme måte som konfetti-eggene, men å lage et hull i hver ende av egget og blåse ut innholdet i en bolle. Sliter du med å få ut plomma, så stikk noe langt og tynt (en lang nål? tannpirker? grillpinne?)inn for å stikke hull på den. Skyll og la tørke natta over. Eggene dekorer dere etter eget ønske. Deretter skriver eller tegner dere små beskjeder på lapper som rulles sammen og skyves inn i egget.

Kan alle i familien få hver sin?

Hva slags påskepynt har dere laget i år?

Du er egg-stra fin!

0

Kaluzas beste påskeboller

Skikkelig gode boller altså. Kors på halsen!

Påsken gir god tid til å lage mat, -og siden hverdagsstresset er fraværende er det en gylden anledning til å ta med barna i matlagingen. De siste dagene har de små kokkene mine og jeg lagd pai, disket opp omelett-frokoster og kokt en skikkelig porsjon lapskaus fra bunnen av sammen med mormor. I går hadde de imidlertid lyst på noe søtt.

Bolledeig + marshmellows = påskemagi.

Inspirert av oppstandelses-boller (som bloggleseren Inger-Lise tipset meg om!) og britenes tradisjonelle hot cross buns bestemte vi oss for å lage påskeboller ala Kaluza.

Dette er en morsom og smakfull vri på de vanlige hvetebollene. Perfekt å kose seg med i solveggen eller foran påskekrimmen!

Utgangspunktet er en klassisk bolleoppskrift.  (Og ja,, her er det selvsagt greit å jukse litt og ta en snarvei med en posemiks.)

«Jeg vil spise hundre boller jeg mamma!»

Du trenger:

  • 1 bolledeig
  • 20 store marshmellows
  • 3 ss mel og nok spiseskjeer vann til at blandingen har konsistens som en grøt
  • honning til å pensle bollene med.

En bolle. En marshmellow. Husk å lukke skjøtene godt under bolla igjen.

Slik gjør du:

  1. La barna være med å rulle (eventuelt klisse med) bollene. Legg en marshmellow inni hver bolle og lukk deigen godt sammen igjen. Legg de ferdige marshmellowbollene på et brett kledd med bakepapir.

    Skjærer du kryss før heving er det enklere å få det pent etterpå.

  2. Skjær et kors med kniv i toppen av hver bolle og sett til heving til bollene har doblet seg i størrelse. (Jeg pleier å sette ovnen på 60 grader, varmluft og heve bollene der. Da kuttes hevingstiden enkelt fra en time til under en halvtime.)

    Påskeboller!

  3. Rør sammen 3 ss mel med ca 6 ss vann eller til blandingen har en tykk, grøtaktig konsistens. Fyll et kremmerhus av bakepapir eller en sprøytepose uten tipp med blandingen og tegn ett kors på hver bolle. Stek bollene i ovnen. Når de er klare (jeg tok ut mine etter 8 minutter på 220 grader) kan du la barna pensle bollene raskt med honning (har du ikke honning kan du bruke lys sirup eller sukker oppløst i litt varmt vann) for å gi dem en blank og fin overflate.

Ikke noen boller i ovnen her.

I tillegg til at krysset på toppen gir bollene et fint, påske-aktig utseende, kommer det ekstra spennende elementet når du biter inn i den varme bolla. Under steking smelter nemlig marshmellowsen og gir et stort, søtt hull i midten av bolla. (Akkurat som graven var tom etter påsken, gettit?) Oppskriften står også på trykk som en del av et intervju med meg i VG i dag og på VGs splitter nye matsatsning på nett Godt.no!

Har du noen baketips for påsken?

Usynlig fyll!

0
råd mot voldtekt

Hvordan oppdra snille gutter?

En av de viktigste bidrag vi som foreldre kan gi for at døtrene og sønnene våre skal vokse opp i en bedre verden er å lære barna våre respekt for mennesker generelt og andres kropp spesielt.

Men hvordan gjør man det?

Hver eneste dag blir 3 voldtekter anmeldt i Norge. Det er trygt å anta at mørketallene er store. Størsteparten av overgrepene skjer med en gutt jenta kjenner fra før.

Nå vokser heldigvis de aller færreste barn opp til voldtektsmenn. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal klare å gi sønnen min gode nok holdninger hjemmefra til at han skjønner at han ikke skal presse seg på en uvillig jente.

Men langt flere av barna våre vil havne i en situasjon hvor de er passive tilskuere til at andre tråkker over streken. Og hva skal de gjøre da? Realistisk sett?

Hvis en gutt begynner å tafse på en sovende jente på fest? Hvis alle ler og de tar bilder av henne?

I Amerika falt det forrige uke en dom i en voldtektssak som har rystet nasjonen. To kompiser på det lokale fotballlaget i Steubenville forgrep seg gjentatte ganger på en sovende (de hadde dopet drinken hennes) tenåringsjente på fest. Hundrevis av ungdom så guttene slepe den halvt bevisstløse jenta fra fest til fest som en potetsekk. Ingen grep inn. Etterpå tok de bilder og en masse ungdommer hetset og latterliggjorde offeret på sosiale medier.

Først når en anonym nettside publiserte skrytevideoen og bildene til guttene i Steubenville gikk politiet til sak. Mange i byen sympatiserte med «de stakkars fotballgutta» som fikk fremtiden sin ødelagt ved å «gjøre det gutter gjør». Til og med CNN(!!) brukte store deler av innslaget sitt til å snakke om hvor forferdelig trist det var å se disse lovende  tenåringsguttene gråte når dommen falt. (Hvor ofte snakker media om hvor trist det er at stakkars unge voldsmenn blir dømt?? Bekymrer seg for fremtiden til tenåringstaggere? Narkopushere??) Offeret ble ikke nevnt med ett ord.

Så hva kan vi gjøre for at barna våre ikke skal medvirke passivt til ovegrep? Magda Pecsenye som driver bloggen Ask Moxie har skrevet et sterkt og åpent brev til sønnene sine som jeg synes var så bra at jeg ville dele det med dere:

«Du kommer til å bli kjent med folk, kanskje til og med bli venner med folk som tror det er ok å gjøre andre vondt på forskjellige måter. En av de måtene er sex. Jeg vet at du kommer til å høre andre gutter si ting om jenter, eller i blant andre gutter på en måte som viser at de ikke brryr seg om kroppene eller følelsene til de jentene. Når det skjer, må du gjøre noe. Alt du trenger å gjøre er å si noe som: «Du, det er er ikke noe kult» eller noe annet som gjør at den personen som sier noe stygt skjønner at det ikke er ok. Husk at alle har lyst til å passe inn. Hvis du tar kontroll over stemningen i rommet ved å gi uttrykk for at det ikke er greit å si stygge ting, så kommer de til å stoppe så de ikke fremstår som en idiot.

Hvis du noen gang er på et sted der gutter begynner å gjøre en jente vond, eller ta på henne på en måte hun ikke vil selv, må du gjøre noe. Hvis hun sover eller er full og ikke kan si «nei» selv, må du gjøre noe. Husk, det er ikke noe som er bra hvis ikke begge kan si at de har lyst til å gjøre det. Hvis en jente ikke sier noe betyr det at hun ikke vil. Hvis hun ikke sier tydelig at hun vil gjøre noe, er det galt å gjøre det.»

En av fotballspillerne som ble funnet skyldig i voldtekt klemmer mammaen sin etter at dommen falt.

Pescenye lager også en liste til gutta sine over hva de bør gjøre hvis de opplever noe slikt. Det funker forøvrig fint for begge kjønn, og kortversjonen er slik:

  1. Hvis det er trygt å si noe, si det høyt. Be gutten som gjør noe slemt om å slutte og gjør det helt klart at du synes han oppfører seg som en idiot. 
  2. Hvis det ikke er trygt å si noe, forlat rommet og ring meg. Jeg bryr meg ikke om du er et sted du ikke får lov til å eller om om det er midt på natta. Ring meg.
  3. Selv om du ikke liker jenta, grip inn. Selv om hun har vært ekkel mot deg før. Hvis du ikke griper inn, hva skiller deg da fra dem som er slemme mot henne? Du vet hvem du er, grip inn.
  4. Ikke vær redd for om at alle kommer til å hate deg hvis du stopper kule gutter fra å gjøre noe. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.

Så når skal jeg ta denne praten med barna mine? Siden sønnen min ikke er fylt tre er samtalene vi har mer i kategorien: «Vil du ha på Lynet McQueen eller Thomastoget capsen din i dag?»  eller  «Nei, vi kan ikke spise is til middag»enn «Jeg håper du har en forståelse av at kvinnekroppen er ukrenkelig», men noe kan jeg likevel begynne med:

Jeg kan lære ham at nei betyr nei. At han selv bestemmer over egen kropp, akkurat som jeg bestemmer over min. Jeg vil ikke ha barn klatrende på meg når jeg spiser. (selv om de er hjeretlig velkomne til å bruke kroppen min som levende klatrestativ de 23 andre timene i døgnet). På samme måte tvinger jeg han aldri til å gi onkel eller tante en hadet-kos om han ikke vil. Sier han «slutt» når jeg kiler ham stopper jeg. Har han putekrig med søsteren sin og en av dem ikke vil mer, må den andre respekterer det.

For det er ikke gøy hvis ikke begge synes det er gøy.

Har du snakket med barna om respekt for egen og andres kropp? Hva tror du vi kan gjøre for å oppdra barn som bryr seg? Eller unge som griper inn når de ser at andre blir plaget?

 

20

Påskemoro 2: Slik pynter du eggene

Som dere skjønner er påske en stor greie i min familie. I Tyskland er det mye hooppla rundt Osterfest. Da jeg var barn var de beste påskene de vi tilbrakte med familien på hytta til tante Christa øst for Berlin. Her var våren alltid i full gang på den tiden av året, og søsteren min og jeg sprang rundt i gresset med kusinene våre og lette etter mengder (det var alltid flere enn en til hver) av små og store godtefylte Ostereier som Osterhase hadde gjemt. Ett år fant vi til og med et egg på utedoen!

Siden halvparten av familien min bodde i Øst Berlin og halvparten i Vest var det ekstra god stemningen det året vi kunne være med å hugge bort muren. Dobbelt så mange å lete etter påskeegg med!

Maling av påske-egg er en annen fast-tradisjon. Før pleide tante Christa å sende påskepakker i posten med eggfarger, strykemerker og annen pynt vi kunne bruke på eggene. Nå er dette lett tilgjengelig å norske butikker også.

Men hvordan pynte eggene? Det enkle er ofte det beste. Kjeler med forskjellige farger som barna kan dyppe de hvite -alltid hvite- eggene i funker fint. Frilek med tegning og maling på eggene er også en annen slager. Vi brukte noen ganger et triks fra Mikkes detektivklubb og tegnet med stearinlys på eggene slik at disse områdene holdt seg hvite når vi la dem i fargebadene etterpå.

I år har jeg funnet ny inspirasjon:

1. Klistremerker. Spoonful tipser om å lime klistremerker på eggene før man legger dem i fargebad. Når dere tar av klistremerkene igjen (bruk litt matolje om de sitter godt fast) har egget fått morsomme silhuetter.

2. Løv. Samme konsept som den over, bare med blader dere finner ute. Legg ett blad på egget, legg det inn i en bit av en nylonstrømpe (se beskrivelse her) og fest endene med en strikk før du legger i vannbad. Poenget er at nylonstrømpa skal holde bladet på plass

3. Smeltede fargestifter. Når eggene er varme smelter fargestiftene i kontakt med skallet og skaper magiske, morsomme mønstre. Den enkle, men appellerende ideen fant jeg hos Housing A Forest. Du kan enten bruke egg du akurat har hardkokt, eller gjennomoppvarme dem raskt i vann fra vannkokeren. La barna tegne rett på eggene med en fargestift, eller drysse reven fargestift over egget for å skape mønstrene sine. La eggene stå i kartongen mens barna dekorerer om det er enklest. Når eggene er ferdige lar du de tørke i en times tid.

4. Glitrende. Forklaring overflødig. Glitter gjør alt mer gøy!

Pleier du å dekorere egg til påske? Hvordan gjør du det? Har du noen pyntetriks å dele?

3 generasjoner Kaluza i full jakt på Ostereier.

0

Ukas helgetips: Eggmaling og lefsebakst

Først må jeg si at jeg er helt overveldet over den positive responsen på bokprosjektet jeg fortalte om i går! Tusen, tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og innspill! Det flommer inn eposter i innboksen min med gode forslag, tips og ideer, og jeg har allerede sett flere temaer og skribenter jeg tenker definitivt må med videre! Nå gleder meg til å bruke de neste ukene til å sortere og lese gjennom alt. Jeg er så glad for at det finnes så mange kloke, morsomme, engasjerte, skriveføre, flinke bloggere der ute!

I dag skal jeg bare ligge under dyna, spise Marie-kjeks og drikke kamomillete. Er det ikke typisk at febersyken kommer snikende akkurat når det er ferietid?

Se, mamma! Hun lager nanbrød!

Når jeg blir friskere er planen å ta en tur på Folkemuseet på Bygdøy. Der starter  de sin tradisjonelle påskefeiring  på lørdag med eggmalerverksted, lefsebakst og besøk hos dyra i fjøset. Barna kan også få være med å steke sine egne pannekaker, kjøre med hest og vogn eller bli med på eventyrstund.

Hele påskeprogrammet finner du her.

Har du noen planer for helgen? Eller har du tips til noen fine ting å finne på selv om vårværet lar vente på seg?

Varm lefse med smør. #HighCarbHighFat #love

0

Jeg skal gi ut bok på Aschehoug!

Nei, stryk det. VI skal gi ut bok på Aschehoug!

La meg forklare: De siste månedene har jeg vært i flere møter med fine folk på selveste Aschehoug forlag som vil at jeg skal lage en bok for dem om foreldrerollen. Nå er avtale inngått, konseptet klart og jeg skal i gang å skrive bok. Moro!

Men jeg vil ha dere med meg.

For kan ikke 15 mødre (for ikke å si 5000 ) sammen si mer om hva det innebærer å ha barn i dagens Norge enn det jeg som én mamma kan alene? Dere har alltid kloke innspill som gjør temaene jeg tar opp mye mer nyanserte og interessante enn om jeg skulle sittet på en fasit selv.

Så med andre ord: Liker du å skrive? Hadde det ikke vært gøy å gå på Aschehougs hagefest som forfatter?

Og viktigst av alt: Har du noen tanker om hvilke dilemmaer vi må hanskes med som foreldre i dag som er unike for vår generasjon?

Send meg en mail på susannekaluza(at)gmail.com!

Vil du gi ut bok med meg?

En av målsetningene er nettopp å vise fram hvor mange flinke, skriveføre, morsomme, kloke damer som finnes i blogosfæren, så det eneste kriteriet for å være med er at du har din egen blogg. Sjanger bestemmer du selv. Jeg kommer til å lete etter et bredt utvalg i tekstene, både i skrivestil, alder, erfaringsbakgrunn og geografi. (Altfor mange bøker handler kun om livet sett med Oslo-briller!)

Har du sterke meninger eller egne erfaringer om barnehager, vaskehjelp, livet som aleneforelder, perfeksjonspress, ufrivillig barnløshet eller Insta-barn? Tenker du det er andre temaer du heller vil skrive om? Har du bare idéer til temaer, men ingen ambisjoner om å skrive selv? Vil du bidra, men har på stående fot ingen idéer til tema? Kanskje vet du om en blogger eller to du synes er flink og som bør være med?

Send meg en mail på susannekaluza(at)gmail.com!

Sammen kan vi vise fram hvor mange flinke og smarte bloggere vi har her i landet! Vil du være med?

0