Babyer. Nå også med designerduft.

Den myke magen. Det tannløse smilet. Det dunete håret. Den deilige duften av…-en designerparfyme?

Dolce Gabbana har nemlig funnet ut at de vil forbedre måten babyene våre lukter oglanserer i disse dager en babyparfyme

 

Ja, du hørte riktig. Parfymen, som skal selges for drøye 250 kroner flaska, gjør at babyen din kan ligge på stellebordet og dufte av honning, sitrus og melon. Den italienske duoen er ikke de eneste som ønsker å forbedre lukten av melk og uskyld. Også Bulgari og Burberry har laget duftserier spesielt for babyer skriver Time Magazine.

Så nyttig! Jeg ser for meg produktutviklerne som fant opp dette sitte bøyd over Kartell-bordene sine for å klekke ut flere slike geniale idéer.
Hva med valpesminke? For ingen synes vel de nyfødte bikkjene er noe søte uten maskara? Og kanskje en blomsterparfyme? Sånn at rosebuketten ikke lenger trenger å lukte roser, men heller en deilig duft av gran og musk! (noe for Harvest-gutta mon tro?) Eller, vent! Jeg har det! En fuglekasse med innebygd musikk så vi slipper å høre den infernalske fuglesangen dagen lang!

La oss ta et skritt tilbake og  overse at babyparfyme topper lista over de mest unødvendige babytingene jeg har hørt om.

Hvor smart er det egentlig å maskere babyens naturlige lukt fra en tidlig alder? Lukt er nemlig en av de viktigste måtene barn og foreldre knytter seg til hverandre på.

Forskere ved Wisconsin National Primate Research Center har fastslått at lukten av spebarn fører til hormonelle endringer hos menn som gjør dem mer mottakelige for å knytte seg til barnet.

Lukten av eget barn senket testosteron nivået hos en gruppe mannlige apekatter vesentlig. For barnløse hadde lukten ingen effekt. Forskene påpeker at dette gjør at fedrene blir mer omsorgsfulle og åpne for barnas signaler.

Fysj! Godt jeg har en babyparfyme å maskere tåfislukta med.

Også babyer selv orienterer seg i stor grad ved hjelp av nesa, og kjenner raskt igjen sin egen mor på lukten. En undersøkelse fra 2009 slo fast at nyfødte som fikk den obligatoriske sprøyten i hælen ble beroliget av lukten av morsmelk, -men kun hvis melken var fra egne mødre.

Hva tenker du? Er babyparfyme en uskyldig gaveidé? En ok måte å maskere sur gulpestank på? Ville du latt småbarna dine pynte seg med parfyme før en bursdagsfest?

0

Kronikk om barnehager i Bergens Tidende i dag

Hos Bergens Tidene raser for øyeblikket en heftig debatt om barnehager. Torsdag kontaktet de meg og lurte på om jeg kunne skrive en kronikk om temaet.

Utgangspunktet er denne kommentaren om «myndighetenes aggressive barnehagepolitikk.»

Og jeg må si jeg er enig med mye det kronikkforfatteren skriver. Jeg er også bekymret for om ett-åringer har det godt nok i barnehager slik tilstanden er i dag. Og jeg er enig i at det er irrelevant å bruke foreldres tilfredshet med barnehagen som et mål på om barna har det bra. Etter å ha stått i barnehagekø i månedsvis var jeg strålende fornøyd med en overfull familiebarnehage i en kjeller, uten pedagog og med høyt gjennomtrekk av ansatte , -inntil vi fikk «ordentlig» barnehageplass da datteren min var 2 og jeg skjønte hvor bra det kunne være.

Men som den evige optimist jeg er synes jeg ikke det er så fruktbart å svartmale situasjonen. Vi må ikke glemme hvor godt vi som er småbarnsforeldre faktisk har det i Norge i 2013 og hvor langt vi er kommet.

I Amerika har foreldre kun garanti for å få beholde jobben i 12 uker etter en fødsel. Bare 16 prosent får full lønn i den perioden.Ved hjelp av feministiske formødre og liberale politikere har vi karret til oss 57 uker betalt fri for hvert barn vi føder. Jeg tror franske, tyske, nederlandske og italienske mødre ville ledd til de tisset på seg av å karakterisere dette som «aggressiv» og familiefiendtlig politikk.

Alle penger staten betaler ut må andre skattebetalere betale inn. Er vi den eneste gruppen som hadde trengt litt mer fri? Skal vi virkelig kreve at fellesskapet betaler oss for å være hjemme halvannet år til to år for vært barn vi får fordi det ville vært det optimale for oss?

Mens min tidligere kollega i sekstiårene forteller om vondt i magen for å levere barna til en blokkleilighet og en dagmamma hun visste fint lite om, har mine barn rett til barnehageplass fra høsten de er ett. Andel barnehagelærere har holdt seg stabilt på en tredjedel de seneste årene til tross for stor vekst i sektoren. Tall fra Samordna opptak fra juli i år viste en økning på 18 prosent kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen sammenlignet med 2011. Antall studieplasser er også økt med 600 i året.

Når vi så tusler tilbake til arbeidet etter endt foreldrepermisjon, hva venter oss da?

Jo, har vi fortsatt lyst til å jobbe litt mindre og se barna litt mer sikrer lovverket oss gode muligheter til det. I følge arbeidsmiljølovens paragraf 10 har –som jeg har skrevet om tidligere– foreldre med barn under 10 år rett til å redusere arbeidstida si –uten å redusere stillingshjemmelen. Det betyr at både mannen min og jeg har hatt mulighet til å ta én dag i uka fri for å være sammen med barna mens de er små.

Drammen, 1981: Tre måneder etter at mammaen min hadde født et 6 ukers prematurt barn måtte hun tilbake i jobb igjen.

Da arbeidsminister Anniken Huitfeldt 1. februar gikk ut i VG og sa at heltid måtte bli den nye normalen, slo hun samtidig fast at småbarnsforeldre fortsatt skal sikres denne muligheten til å jobbe deltid.

Å høre norske småbarnsforeldre klage over at staten legger for lite til rette for tid med barna blir som å høre toppledere klage over at den gullkantede fallskjermen deres er for liten. (Eller journalister streike for en ekstra ferieuke fordi arbeidet er så slitsomt, slik jeg var så uheldig å måtte gjøre tidlig i karrieren. Jeg gremmes ennå ved tanken på å stå den streikevakta der i Akersgata.)

Det at vi som småbarnsforeldre alt har fått mye betyr selvsagt ikke at vi skal slutte å presse på for flere forbedringer. Men jeg synes vi har godt av å tilpasse retorikken til den faktiske situasjonen og ikke gå inn for å overse alt arbeidet som faktisk blir gjort.

Når jeg henter barna mine i barnehagen og møtes av myke kinn og ivrige fortellinger om skogsturer de har vært på, ribbevegger de har klatret i og leker de har lært føler jeg meg trygg på at det ikke bare er jeg som jobber for at barna mine og vennene deres skal sikres en god oppvekst.

Det krever en landsby å oppdra et barn, -og den norske landsbyen er i full gang.

Du kan lese hele kronikken min her.

Hva tenker du? Har småbarnsforeldre glemt å glede oss over seirene vi har vunnet? Er vi blitt for kravstore? Eller bør vi kjempe for mer betalt fri hjemme med barna? Hva synes du ville vært den beste løsningen?

0

Sol, sol, kom til meg!

Holder motet oppe tross snø og kulde!

To lag med ulltøy under parkdress bare for å gå på butikken, våte vinterstøvler som må tørkes på baderomsgulvet hver kveld, kalde fingre som heller blir blå enn å ta på votter, is under nysnø som får små føtter til å falle når de prøver å løpe. Vinteren holder fortsatt en hard hånd rundt oss, og ser ikke ut til å slippe  det kalde grepet på en god stund ennå. Som Mammadamen blogget om i går: Entusiasmen over nok en dag med snø er i ferd med å gi seg. Heller enn å hive oss gledesstrålende ut i hagen for å base og lage snøengler, sitter barna inne og maler regnbuer og store soler, mens jeg surfer etter varme vinterferie destinasjoner på nettet.

Spørsmålet er bare: Hvor er det digg å dra nå?

Akerselva. Fin den.

Mexico frister selvsagt. Vi hadde en nydelig ferie i Playa del Carmen før vi fikk barn, og det var så bra at jeg alltid har drømt om å reise tilbake: Digg mexicansk mat med plenty friske grønnsaker, nydelige strender, spennende historie med Maya-indianernes pyramider som et av flere høydepunkt og god infrastruktur som følge av å være amerikaneres favorittferiested i en årrekke ( i hvertfall på Yucatan halvøya der vi var). Vi dro også til Xel Ha som er en lagune der ferskvann møter saltvann, som fører til et fantastisk tropisk fiskeliv. Parken er som et «naturlig vannland» der du kan snorkle rundt og se på regnbuefargede fisk og skilpadder, svømme inn i grotter, drive nedover på store flyteringer eller ta en svømmetur med delfiner. Har defintivt lyst til å ta med barna hit en gang!

Men hvis jeg kunne velge…

Men vi har bare én uke feire til rådighet, så langdistanse utgår denne gang.

Som jeg har fortalt før er jeg så heldig å ha fått en avtale med Star Tour som gjør at jeg får reisen rabattert gjennom dem, så jeg har pløyd gjennom deres tilbud for vinteren 2013. Skal vi bare ha litt sol er det mange muligheter, men vil vi ha det varmt nok til at det er fristende å bade må vi geografisk ut av Europa. Tyrkia-sesongen begynner først i mai. Sicilia er også for kaldt til en badeferie før påske (pokker. Elsker Italia!) .

Yes, please…

Alternativene jeg har blinket ut er derfor:

Er det noen som har vært noen av disse stedene sånn sånn sen vinter, tidlig vår før? Har dere noen hoteller eller områder å anbefale?

Hohohoho! Splash hotell ser lite gøy ut!

Kriteriene mine for en fin familieferie kan kokes ned slik:

  • Reisetid mellom flyplass og hotell helst under en time.
  • Beliggenhet så nært som mulig til en fin og langgrunn sandstrand (eller et bassengområde som er så digg at vi ikke føler noe behov for en strand.)
  • Oppvarmet basseng. (barna vil bade 10 timer om dagen enten det er 15 grader eller 25, men jeg orker ikke vasserundt med collegegenser og hutre i barnebassenget mer.)
  • Et hotell der jeg ikke føler meg like velkommen som en rumensk tigger på Karl Johan om barna mine sølespiser spaghettien sin med ketsjup ved middagsbordet.

Har du noen tips? Hvor drømmer du om å dra på ferie? Har du vært på en vellykket badeferie i vinterhalvåret før? Hvor dro dere da? Og hvor synes du vi burde dra?

Sommersavn!

For ordens skyld: Vi reiser altså rabattert med Star Tour.

0

3 innendørsleker som ikke koster ei krone

Brrr… Surt ute. Snø som ikke er kram. Is på bakken som gjør at lillemann faller for annethvert skritt han tar. Dette er årstiden for å finne på gøyale aktiviteter inne. Men når alle leker er kjeeeeeedelige, og lommeboka fortsatt er slunken etter jul, -hva finner en sliten mor eller far på da?

Frykt ikke. Et kreativt blikk på ting du allerede har i huset er ofte alt som skal til!

Kom igjen! Du har ingenting å -tape!

1) Lek med tape. Denne idéen fant jeg i Family Fun Magazine, og den er like enkel som den er genial: Finn fram tape, gjerne sånn fin farget tape om du har, men vanlig brun, billigtape funker også så lenge den er i en annen nyanse enn gulvet.  Hjelp barna å tape veier, parkeringsplasser og dekorer med Duplo, Schleichdyr eller hva enn de finner på rommet sitt. Større barn kan tape paradis og hinke i vei!

2) Lek med pasta. Bloggleser Ragnhild tipset meg om denne lure idéen for babyer og småbarn. Hun var hjemme med en småsjuk ettåring og på jakt etter «noe som kan oppmuntre og stimulere min lille kjære uten å kreve for mye av henne eller meg..»  En bunke tørkede bønner (tørr makaroni funker også finfint!) som datteren fikk dumpe oppi og ta ut av et muffinsbrett var løsningen. Barn i den aldren elsker å putte inn og ta ut, og er ekstra glad i alt fra kjøkkenskuffen. Ragnhilds dom? «Dagens slager!» (Hvis barnet fortsatt er i putte-ting-i-munnen-fasen kan du bytte ut bønnene med puffet ris eller havre.)

3) Lek med mel: En litt mer sølete aktivitet, men dermed også omvend proposjonalt med hvor moro de synes det er. Har du et plastdekke, en malingsduk eller en voksduk liggende er mel, boller og noe å røre med alt du trenger for å gi barna tidenes underholdning. Dette er en aktivitet jeg gjerne tyr til om jeg er skikkelig desperat (aka syk selv). Funker som pokker, og krever bare en kosterunde etterpå. (Plastduk under hjelper masse!) Etterpå trenger barna et bad og dermed kjøper jeg med lett en halvtime til med fred og ro mens de plasker av seg melet og jeg ligger febersjuk på varmekablene  men i det minste føler mammapoengene regne over meg!

Har du tips til morsomme måter barna kan bruke ting man har liggende i huset fra før? Hvilke leker tyr du til når du er syk eller bare skikkelig sliten?

0

Må man ha med søskengave i en barnebursdag?

Har du lest bloggen til Tyskertøsa? Jona er en to -straks tre-barnsmor, bosatt i Berlin, som blogger godt, underholdende og klokt om foreldreliv, kropp og hverdag på bloggen Mammaliv i Berlin.

Som dere vet har jeg en serie gående nå for å dyrke bloggdialog, der jeg ber medbloggere jeg synes har mye bra å komme med om å reflektere over samme spørsmål. På den måten får vi sett et dilemma fra flere sider, istedenfor én fasit.

Dagens dilemma kommer fra en leser som skriver:

«Hei og takk for bra blogg som jeg leser ivrig hver kveld mens jeg ammer datteren min i søvn:)  Jeg har et dilemma jeg gjerne vil du skal ta opp: søskengaver! I vår familie er det slik at om man skal i bursdag til et barn, tar man med en liten gave også til barnets søsken slik at de ikke skal bli lei seg og føle seg utenfor. Slik at hvis feks Frida fyller 12, reiser mormor byen rundt for å få tak i fotballkort til lillebror som ikke har bursdag før om tre måneder. Jeg vet at når min datter en gang får søsken, kommer alle til å ha med gaver til henne når søsknene har bursdag, men det er kanskje ikke så lett be folk la vær å ha med gave heller? Hadde vært interessant å se hva andre mener om dette!

Flinke, morsomme Jona!

Jeg gir derfor ordet videre til Jona:

«Jeg vet ikke hvor lenge dette fenomenet med søskengaver har vært populært, men jeg personlig hadde ikke hørt om det før nylig, og det første som slo meg var -det var litt typisk for vår tid. Med det mener jeg at det blir mer og mer vanlig å bruke penger, gaver og slike kjappe løsninger, som et symbol på følelser.

I min egen barndom var det aldri snakk om at jeg skulle få noen gave på min brors bursdag. Og jeg lot meg ikke drømme om at jeg skulle få det engang!
Det var jo hans dag, tross alt. For meg var det ikke gavene, men den positive oppmerksomheten jeg var misunnelig på. Men er det ikke greit at barn opplever litt misunnelse i løpet av oppveksten? Skal vi pakke dem inni bomull og beskytte dem for hver eneste potensielle ubehagelige opplevelse? Jeg tviler sterkt på at jeg har tatt skade av det å stå litt i skyggen når mine søsken hadde bursdag. Og jeg har tre søsken, så det har blitt en del bursdager igjennom årene for å si det sånn…

Når det gjelder gaver til storesøsken når de får småsøsken, så syns jeg dette blir enda mer muffens. Jeg skjønner at foreldre som gjør dette helt garantert KUN tenker på barnets beste, jeg  lurer bare på nøyaktig hva er det er man vil si med denne gaven? For er ikke nettopp det nye søskenet en stor gave i seg selv? Er det ikke det man bør fokusere på og feire, i steden for å avlede med en pakke?

Er ikke søsken en gave i seg selv?

Er det rett og slett bare dårlig samvittighet som gjør at en føler for å gi søskengaver? Litt sånn: «beklager at du ikke er alenebarn lenger, og at du nå må dele rampelyset med en lyserosa, skrikende babybylt -men hey ser her er en pakke! Plis, ikke vær lei deg. Det orker jeg ikke.»

Jeg dømmer ikke, for jeg vet nøyaktig hvor vondt det er for samvittigheta når man er midt i den overgangen mellom det å være forelder til en, og det å plutselig ha to. Tro meg, det svei noe sinnsykt i mammahjertet når jeg bare lå og ammet hele døgnet rundt og ikke hadde særlig tid til storesøser.
Men likevel er jeg usikker på om det er bra å bruke gaver og ting som plaster på såret, -i steden for å snakke om de vanskelige temaene med barna.  Det er viktig å sette ord på sine følelser, så barna kan lære å gjøre det samme.

Dessuten så er tid mye mer verdifullt en gaver. Husker du hva du fikk til bursdagen hvert år da du var liten? Det gjør i allefall ikke jeg! Men jeg husker at jeg lekte med min bror under bordet i julen, at hele familien var samlet og hadde TID til hverandre.»

Pia som driver den herlige ujålete og morsomme bloggen Pias Verden, bor sammen med mann og fire barn i alderen 13 til 3 år. Hun har god erfaring med å bringe nye søsken inn i familien:

«Jeg synes ikke at man skal ha med seg gaver til småsøsken. La bursdagsbarnet få være i fokus. Småsøsken stjeler så mye oppmerksomhet ellers, og storesøsken må ofte jenke seg, gi seg og la de små få slippe til. Når storebror har bursdag, er det hans dag! Det ideelle er vel å ha en storebror som tolerant lar lillesøster få lov til å være med å åpne pakkene. Men tar lillesøster helt over, må hun finne seg i å bli løftet bort fra pakkene. Så får det bli opp til foreldrene hvordan de klarer å takle eventuelt skrik og skrål…Men gir du etter og stikker til henne en liten trøstegave eller to…Da har du lagt lista!

La bursdagsbarnet få være i fokus.

 

Når det gjelder gaver til søsken ved fødsel, er jeg positiv. Veldig positiv. Det er den lille nyfødte krabaten de fleste er opptatt av, og han overdynges med gaver og skryt og oppmerksomhet. Men en baby på et par dager er ikke så opptatt av leker, outfits eller annet stæsj. Det er derimot storebror eller storesøster. Å plutselig måtte dele mamma med en annen er ikke alltid så stas, og når alle gjester i tillegg kun er opptatt av babyen, oppleves det som ekstra kjipt. Å ha med en gave til den nybakte storebroren eller å henvende seg aller først til den flotte storesøstera, synes jeg er klokt.

Mitt svar er altså: gaver til søsken i bursdager: nei. Gaver til søsken ved fødsel: ja.»

Hva synes du? Har du hatt med søskengaver i bursdager før? Er det greit at noen tar med søskengave så lenge de ikke blir plikt? Skader det egentlig om mormor stikker til lillemann en pakke fargestifter på bursdagen? Er det forskjell på fødsel og bursdag? Og hvordan gi beskjed på en ok måte at søskengaver ikke er ønsket, om man bestemmer seg for det?

PS: Har du et dilemma du gjerne vil høre andre bloggeres synpunkt på? Eller et tema du synes hadde vært gøy om jeg hadde tatt opp her? Send meg gjerne en melding på facebook eller en mail på susannekaluza(at)gmail.com , så kanskje nettopp det du lurer på blir debattert neste gang!

 

0

Filledukker som likner på familien din

Det er ikke lett å vite hva man skal gi bort i dåpsgave. En sølvskje? En forgylt ramme? En tinnboks til å ha tennene i?

Selv har jeg mer lyst tilå finne en gave som er både personlig og tidløs, og som barnet selv har glede av her og nå. Som alltid er jeg veldig glad i å gi bøker, særlig praktbøker av typen: Den store barnesangboka, Den store godnattboka  eller Den store eventyrboka.

Men så lenge jeg husker å planlegge litt fram i tid er min store favoritt å finne personlige gaver på Etsy.

(Det fine med barnefødsler, dåper eller navnedager er jo at de sjelden kommer brått på. Litt fordeler skal vi ha med at en gravditet varer i 9 måneder..)

Da bestevenninnen min fikk barn hadde jeg visst siden vi var omtrent 13 at jeg kom til å være gudmor, så det ga meg tid til å lete rundt etter en ekstra fin presang til gudsønnen min.

På Etsy kom jeg over den Budapest-baserte butikken Apacukababa som lager sjarmerende, personlige filledukker. (Noen flere som elsket Tøydukke-Anna som barn?)

Jeg sendte henne bilder av gudsønnen min, -han var fortsatt nyfødt da, så alt hun hadde å gå etter var at han var blond-, bestevenninnen min,  mannen hennes og broren hennes som er som en ekstra sønn i familien. Jeg beskrev hårsveis og hårfarger og høyde og så lagde hun dukkene deretter. Ble det ikke fine?

Bestevenninnen min jobber på en bar som heter Z, så jeg sendte jeg over bilde av logoen deres, mens mannen hennes kjører motorsykkel for Suzuki så far og sønn fikk Suzukiblåkjøredresser med navnet på armen.

Nå er gudsønnen min blitt 3 år, men han drar fortsatt fram disse dukkene og leker med dem,- innimellom rasing rundt på lekemotorsykler og klatring på alt han ser. Håpet mitt er at dette vil være en gave han har med seg gjennom livet, og som også hans barn vil ha glede av å leke med (så kan de samtidig le av hvor liten pappa var en gang og hvor dølle klær vi hadde på oss på 2000-tallet)

Dukkene kan også få tilbehør, om det for eksempel er en i familien som er veldig glad i fotball eller som spiller i band.

Apacukababa er ikke den eneste personlige dukkemakeren på Etsy. Her om dagen hadde jeg besøk av en fotograf som skulle ta bilde av meg for et magasin, og hun hadde kjøpt en slik dukke som en personlig gave til moren sin etter at hun var kommet seg gjennom lang tids sykdom. Disse dukkene har et mer fashion-aktig preg, og lages av Etsy-butikken Agah i Polen. Elsker dem!

Også her kan du få en familie, søsken eller venninner om du ønsker det:

Dukkene tar omtrent to uker å lage og koster 219 kroner stykket.

Hva pleier du å gi bort i dåpsgave eller barselgave? Og har du tips til noen andre, fine, personlige gaveidéer jeg burde sjekke ut?

16

Småbarnshjernen -en nyttig illustrasjon

Noensinne lurt på hvordan hjernen til barna dine funker? Jeg har fått tak i et unikt tverrsnitt, som for første gang besvarer det ofte stilte spørsmålet: Hva i alle dager er det de tenker på??

 

Stemme ganske bra, eller hva? Ha en nydelig lørdag!

0

Ukas helgetips: Søndagsutflukt med teater, skøyter og bad!


En fast leser av bloggen som heter Monica har tipset meg om å sjekke ut Asker Kulturhus.  Kulturhuset arrangerer nemlig masse morsomme aktiviteter for barn i helgene, og nå på søndag er det småbarnsteater. Jeg vet flere av dere synes det er vanskelig å finne på noe med de aller minste barna, men «Ut av det blå» er en forestilling uten replikker og er spesiallaget for barn mellom 0 og 4 år.

«Pølseklyper, smokker og strikkepinner blir på magisk vis forvandlet til fiskestimer, syngende kordamer og sverd. Helt ut av det blå dukker små historier opp, og gjennom musikk, dans og undring skapes en fargerik lek mellom objektene og karakterene.»  Teaterstykket varer i 25 minutter og det er et er en forestilling klokken 13 og en klokka 14.  Billeter kan du forhåndskjøpe her.

For å gjøre søndagsutflukten komplett kan dere kombinere teatereforestillingen med å sjekke ut noe av det andre Asker har å by på:

I Kulturhuset ligger et av Norges aller fineste bibliotek, med en barneavdeling som blant annet har en liten klatrevegg, lekekrok og en eventyrsofa for de minste. Biblioteket er oppe fra 12 – 16 på søndager.

Rett utenfor Kulturhuset ligger torget Bakerløkka, med lunchcafèen Overens, et barnevennlig og hyggelig sted som er blitt en barslegruppefavoritt for askerforeldre. Torget er dekorert med en steinpyramide og en mosaikkskluptur som ungene elsker å klatre og skli på.

Ved togstasjonen, 150 meter unna ligger stasjonstorget som på vinteren blir en skøytebane med lys og musikk.

Vil du være mer aktiv kan du kombinere søndagsutflukten til Asker med en svømmetur. Risenga svømmehall  ( http://www.asker.kommune.no/Organisasjon/Kultur-og-fritid/Idrett-og-friluftsavdelingen/Idrettsanlegg/Risenga-idrettspark/Risenga-Svommehall/Om-svommehallen/ )  gangavstand fra toget om du er middels sprek. Jeg pleier å ta bilen…

Og vil du heller stikke til Asker på lørdag er det familiedag i vestibylen på kulturhuset fra klokka 10-13, med ansiktsmaling, ballonger, popcorn på bålpanner, tegnekonkurranse, button-laging og soft lego.

Vet du om noe hyggelig det går ann å gjøre med barna i helgen? Hva er dine planer for de neste dagene?

0

5 tips for å snakke med barna om følelser

 

«Hva? Rosinbolle på en helt vanlig mandag?»

 

– Hva har du gjort i barnehagen i dag?

– Ingenting.

– Du må jo ha gjort noe? Har dere lekt ute?

– Joa.

– Hvem lekte du med?

– Husker ikke.

– Har dere sklidd på sklia?

– Husker ikke.

– Har dere lekt inne?

– Ja.

Det er ikke alltid så lett å få barna til å snakke, hverken om dagen sin eller enda viktigere: om hvordan de egentlig har det.

«Når man er sinna blir man liksom morsk med øynene.»

For å åpne for en mer givende samtale med et barn som er innstilt på å svare med enstavelsesord har jeg noen strategier på lur:

  1. Jeg gir barna tid. Når jeg henter de i barnehagen er barna gjerne slitne og ikke i humør for å legge ut i det vide og det brede om dagens sin til en entusiastisk mor. Venter jeg til vi er kommet hjem og de har hentet seg inn har jeg større sjansen for å få svar som går utover den klassiske: Ja, nei og ingenting.
  2. Jeg forteller selv først. Ingen liker å føle at de er i et tredjegradsforhør. Når jeg skal få barn til å snakke hjelper det ofte mer å dele egne opplevelser først. «Vet du hva jeg har gjort på jobben i dag? I dag har jeg snakket med en dame på radioen!» eller «I dag har jeg bare sittet ved macen og skrevet og skrevet og skrevet i hele dag. Men jeg spiste lunsj med Ragnhild da. Det var hyggelig!»  Så spør jeg barna hva de har gjort. På den måten blir samtalen mer likeverdig. Dette funker spesielt godt om det er noe du vet plager barnet om dagen. Istedenfor å si: «Er det noen som holder deg utenfor leken?» sier jeg: «Da jeg var barn skjedde det ofte at ett barn ble holdt utenfor leken. Noen ganger  var det Margaret. Noen ganger  var det Heidi. Noen ganger meg. De sa jeg ikke fikk være med. Da ble jeg lei meg. Er det sånn i barnehagen fin noen ganger også?»
  3. Jeg fyller ikke pauser med prat. Dette er et klassisk intervjutriks, som jeg lærte av min eminente kollega, den tidligere portrettskribenten i Magasinet-Hallgeir Opedal. Det funker topp på fåmælte intervjuobjekter og ubehagelige spørsmål, men minst like bra virker det på barn! Stillhet er ubehagelig. Hvis vi har stilt et spørsmål lar vi det derfor ofte ikke gå mange sekundene før vi begynner å fylle tomrommet med prat eller nye spørsmål. Ikke gjør det. Vent og se hva som skjer. Omfavn stillheten. Etter 30 sekunder, eller til og med et helt minutt begynner samtalepartneren din å prate istedenfor. Barn trenger ofte lenger tid enn voksne med å finne de rette ordene. Gi dem den tiden.
  4. Jeg venter til vi skal legge oss. Er det ikke rart hvordan mørket gjør det enklere å åpne seg? Har hatt mange lange samtaler med mamma ved sengekanten i oppveksten, og den tradisjonen har jeg tatt med meg videre. Barna mine blir i hvertfall veeeldig skravlete straks lyset er av og de skal legge seg. Mulig det er for å trekke ut tida før de må sove, men så lenge det fører til gode samtaler gir jeg rolig beng i det.
  5. Jeg gir barna andre måter å fortelle på. Noen ganger er det lettere å fortelle ting ved å tegne. Det er noe med det å ha et annet sted å se, og noe å drive på med som kan gjøre det lettere å åpne seg. (Har du hatt dype samtaler mens du kjører bil før, for eksempel? Samme mekanismen.) Jeg kan be barna tegne en tegning om hva de har opplevd i dag. Eller vi kan gjøre noe datteren min er veldig glad i, nemlig å «tegne følelser». Jeg tegner omrisset av et hode med hals og ører på et ark, og så bestemmer vi sammen hvilken følelse hun skal tegne. Det gir oss et glitrende utgangspunkt for å snakke om den følelsen. Hvordan ser vi ut når vi er redde? Er det noe du er redd for? Hva gjør deg trist? Har du gjort sånn at noen andre har blitt triste noen gang?

Har du opplevd å bli møtt med enstavelsesord fra barna når du vil høre om dagen deres? Hva gjør du for å få barna til å fortelle mer? Tror du noen av disse strategiene ville funket hos deg og?

«Jeg er bare redd for at mamma og pappa og lillebror skal dø. Bortsett fra det er jeg ikke redd for noenting.»

24