5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Ukas sommertips: Pippi i parken

Kjenner du noen som liker Pippi? Hjemme hos oss er den modige, morsomme, rødhårede jenta en stor helt, og barna liker både å kle seg ut med Pippi-parykken sin, kose med Pippi-dukka, leke med Pippi-dukkehus å leke med og selvsagt lese Pippi-bøker (7 runder med bursdag og jul med . Favoritten er «Kjenner du Pippi Langstrømpe»

Det fine med denne boka er at det er store fargerike bilder på hver side og kort tekst. Boka forteller både høydepunktene fra Pippi flytter inn i Villa Villekula, blir kjent med Tommy og Annika, feirer fødsesldagsfest og er tingleter, slik at også de minste barna kan bli kjent med denne ikoniske jenta.

Derfor er det kanskje ikke rart at barna mine ble «litt» entusiastiske når de hørte at selveste Pippi skal spille teater i Frognerparken den neste uka. Fram til 4.08 settes stykket opp to ganger om dagen. I helga er det én forestilling klokka 12 og én klokka 14. (Og som vanlig er det lurt å bestille billetter i forkant, så du ikke risikerer skuffede barn når dere kommer og forestillingen er utsolgt.)  Stykket varer omtrenten time og i tillegg til Pippi blir vi også kjent med nabobarna Tommy og Annika, Fru Prysselius som vil ta med Pippi til barnehjemmet, tyvene Dunder-Karlson og Blom som vil prøve å stjele gullmyntene til Pippi og de to ikke fullt så smarte politimennene Kling og Klang.

Når forestillingen er ferdig får barna møte Pippi utenfor teaterteltet.

Hvem er den største helten hjemme hos dere om dagen? Og vet dere om noe annet bra barneteater som skjer i nærheten av der du bor?

 

0

Retro-bølge i bokhylla

Selvsagt er det viktig for barn å lese bøker som gjenspeiler deres egen samtid. Jeg liker bøker som Stjele-Frida, Nilsen og Ne eller Barnehageboka Mi Samtidig er det ikke til å komme bortifra at det er noe ekstra fint ved å lese bøker som jeg selv har gode minner knyttet til fra barndommen.

Nå flommer formelig bokbutikkene over av nyopptrykk av gamle klassiske barnebøker vi selv husker fra 70-og 80-tallet.  Aschehoug har gravd i sine rikholdige arkiv og trykket opp en rekke gamle barnebokklassikere til glede for nye lesere under merkelappen «Ashehoug Retro»

Jason. Et ektefødt barn av 70-tallet. Den bakerste boka er min gamle, den forresten er sønnen min sin nye.

En av mine favoritter er den ur-feministiske 70-tallsklassikeren Jason. Her er vi så langt fra Bakkerbygrena-idyll som vi kan komme. Jason bor sammen med (alene) mammaen sin Gudrun. Hun jobber på fabrikk på dagen og sitter aktmodell på kvelden. Det er slitsomt, men «når Gudrun tenker på at Jason kan få ny vinterfrakk for pengene hun tjener, så orker hun litt til.» Mens mamma jobber er Jason hos dagmamma. Av og til lurer Gudrun på hva Jason holder på med.

Gudrun kan kanskje minne om barnelitterturens svar på Tårnfrid, der hun haster rundt, men selv om hun må jobbe for å få penger til mat og klær er hun er varm og god mamma for sønnen.

Jeg liker Jason, fordi den gir et herlig sosialrealistisk bilde av et hektisk hverdagsliv, uten at noen av karakterene blir klisjeer. Gudrun er dårlig til å strikke, men god til å bake boller og veldig glad i å holde det store, krøllete håret sitt fint, og selv om mamma er litt stressa har hun og Jason det i bunn og grunn veldig fint sammen.

Håndarbeid er ikke Gudruns sterkeste side.

NRK Super har igjen begynt å sende den gamle jugolsaviske tegneserien om den sprø, men kreative Professor Balthazar.  Akkurat som på TV er bøkene om Balthazar herlig surrealistiske og flommer over av fargerike, psykedeliske illustrasjoner. Lillebror har lagt sin elsk på fortellingen om Tikk Takk Musa Igor, som liker å sove inni klokker.

Lett LSD-inspirerte illustrasjoner eller?

Det fine med disse bøkene, som nå bli utgitt på nytt av Juritzen forlag, er at de er skrevet helt på barnas premisser. Her er fint lite samfunnsmoral å ta med seg, bare sprø ideer og koko fortellinger som gir fantasien fritt spillerom.

Professor Balthazar finner stadig opp nye, spennende ting.

Mitt lesehjerte banker varmt av å se fantastiske Lisen får ikke sove i butikkhyllene igjen. Sammen med God Natt Albert Åberg er vel dette de mest realistiske bøkene noen gang skrevet om barn som skal legge seg. Husker du den? Det er leggetid for Lisen, men hun får ikke sove uten dukken, og dukken får ikke sove uten bamsen og bamsen får ikke sove uten hunden og hunden får ikke sove uten pusen og sånn fortsetter det. (Høres kjent ut forresten!)

Tilslutt er det ikke plass til Lisen i senga.

En annen bok jeg husker jeg leste masse på Fritidshjemmet da jeg var liten er Majas Alfabet.

Husker du denne?

De sjarmerende tegningene og fine, små rimene som hører til hver bokstav gjør boka til en fryd å lese for barn som så smått er begynt å interessere seg for alfabetet. En ekstra bonus er at barna lærer masse navn på blomster og planter mens de leser, alt fra T for timotei til G for gressløk og S for smørblomst. En herlig sommerbok!

Leser du noen bøker fra du var liten for barna dine? Hva er favorittene?

Søte små dikt på rim til hver bokstav i Majas Alfabet.

0

Hva er pappa redd for da?

Jeg liker når barnebøker setter i gang tanker og dialog med barna. Hos oss har vi lest «Når prinser blir hjemme» av Per Gustavsson hyppig i det siste.

Det er en humoristisk, men fin svensk billedbok om en prins som er redd for røvere. Men når han finner røvere på slottet viser det seg at de gjemmer seg for en forferdelig svartdrage. Svartdragen ligger imidlertid under senga og skjelver av skrekk fordi den har sett en Oglironk. Og Oglironken? Han hopper engstelig unna prinsens lille hamster.

Med morsomme bilder og knappe tekster viser boka oss at alle er redd for noe, og ga meg en gylden anledning til å snakke med barna om hva de er redde for.

Lillebror var redd for ulver. 5-åringen var redd for at Ola i barnehagen skulle dytte henne når de lekte ute.

– Hva tror du Ola er redd for, da? spurte jeg.

Hun tenkte seg om.

– Ola er redd for at Mina skal si han ikke får være med å leke. Og Mina er redd for å sove uten mammaen og pappaen sin!

Selv tøffe røvere og ildsprutende drager er redd for ..oglironker!

Her i huset er pappa redd for at barna skal falle og slå seg når de sparkesyklere fortere enn vinden i nedoverbakkene hjem fra barnehagen.

Jeg fortalte at jeg er redd for å sove alene når det er mørkt. (Oppvekst i en knirkete, gammel enebolig har satt sine spor. Etter at jeg ble tungt traumatisert av den scenen der vampyren går opp den skumle trappa i Brødrene Dahl turte jeg aldri igjen gå på do alene i andre etasje når familien var samlet i stua i første. Vurderte seriøst å tisse i vasken om ikke noen kunne følge meg.)

Og ulver? De er redde for at mennesker skal skyte dem.

Hva er du redd for? Og er barna dine redd for det samme? Hvordan snakker du med barna om redsel for tissemaur, gå på do hos andre, mørket, store barn eller andre ting som plager dem?

[subscribe2]

Hjælp! Et hamster!

0

Hvordan snakke med barn om døden?

Visste du at det skjer flest dødsfall på vinteren? Eller at den vanligste dagen å dø på er mandag?

Da datteren min var i 3-4 års alderen var vi gjennom en fase der hun var intenst opptatt av døden. Med daglige kommentarer som begynte slik:

– Mamma? Du skal aldri dø, ikke sant? Når du dør kan jeg bare vekke deg opp og så kan du leve videre, ikke sant? Mamma? Hvem skal dø først av deg og pappa? Hvem skal dø først av bestemor og bestefar?

Utviklet seg slik etter noen uker med samtale:

– Gleder du deg til å dø, mamma? Da kan du jo møte mormoren din igjen? Visste du at alle som er døde svømmer rundt under jorda? Fiola har sagt at alle som dør sitter på en sky. Sitter mormoen din på en sky?

Og endte slik:

– Når du dør, mamma, da skal vi kjøre deg til Drammen, grave opp grava til mormora di og kaste deg nedi! Så kan dere svømme rundt sammen under jorda!

At jeg elsket mormoren min, men likevel ikke gleder meg til å dø så jeg kan «svømme sammen med henne under jorda» var vanskelig for datteren min å forstå.

Døden er et tricky, for jeg ville hverken juge til henne eller skremme henne unødig. Det er ikke noe jeg liker å tenke på, men barna mine kommer mest sannsynlig (eller: forhåpentligvis, siden jeg jo vil at de skal ha et langt og lykkelig liv) til å oppleve at folk som står dem nær dør. Da vil jeg at de skal ha et realitisk forhold til døden, og ikke for eksempel tro at folk som er døde våkner opp igjen.

Svaret mitt ble derfor som oftest noe ala:

– Ja, jeg skal dø. Det skal vi alle. Da blir vi borte for alltid, og kan ikke leke eller snakke eller danse mer. Men det vanligste er å dø først når man er veldig veldig gammel, og jeg har tenkt til å leve til du får barnebarn.

(En psykolog jeg snakket med en gang i forbindelse med en reportasje jeg gjorde om palliasjon for Dagbladet Magasinet, sa at det siste der var helt greit å si, for hvis du dør før det så er det ikke det at du har sagt at planen din er å leve lenger de blir lei seg for)

 

I And, Døden og Tulipanen er døden en litt tørrvittig, galgenhumoristisk fyr, som dypest sett hverken vil oss eller And noe vondt.

Jeg skjønte i midlertid jeg trengte litt hjelp for å forklare konseptet med døden for barna mine, og vendte meg dit jeg alltid vender meg når jeg har store spørsmål og som aldri svikter meg: Biblioteket.

Her kommer derfor de sju beste bildebøkene jeg fant som handler om nettopp døden:

Døden innhenter alle til slutt. Også ender.

And, døden og tulipanen er skrevet av samme mann som har tegnet den genierklærte ( i hvertfall i mitt hjem) historien om Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Dette er en bildebok med få setninger på hver side og rene, enkle tegninger, noe som gjør at den vellegnet også for de minste barna. Boka er en litt absurd og humoristisk bok om And som blir fulgt etter av Døden. De henger ved dammen (døden foreslår ertende at de skal klatre i trær) og varmer hverandre. Boka gir ingen svar, men åpner for mange spørsmål:

«Noen ender sier at når man dør blir man til en engel, sitter på en sky og kan kikke ned på jorden.»

«Det er godt mulig», sa Døden. «Dere har jo vinger allerede»

 

Er Mimmi død fremdeles? spør Lillesøster i boka som tar for seg døden på en hverdagslig og gjenkjennelig måte for norske barn.

Lillesøster og Mimmi: Lillesøster er en kjent figur for mange barn, og Kari Grossmanns hverdagslige, men detaljfokuserte strek gjør denne barnehagejenta populær hos barn fra 1 til 6 år. Til vanlig er vi med Lillesøster når hun nekter å spise frokost, når hun feirer bursdag i regnværet eller når hun brekker armen og må på legevakta, men denne gangen handler det altså om Mimmi som dør.  Boka følger sykdom, begravelse og besøk på grava og tar for seg vanlige hendelser og tanker som barna kan møte når de mister noen i familien.  «Er Mimmi død fremdeles?», spør Lillesøster.  Stort pluss for at boka er livssynsnøtralt og kan tolkes dit man vil.

Roy – av Svein Nyhus og Gro Dahle handler om en hund som dør, men det er vel kanskje nettopp slike dødsfall barna møter først og tar tyngre enn oss andre. For det blir så stille i huset når Roy er borte. Ingen bjeffer i gangen. Og hvor blir det av hunder når de dør? Er Roy blitt et spøkelse? Eller er han i hundeparadiset?

Kanskje Bestefar er en stjerne? Sara har verdens greieste bestefar.  Noen ganger henter bestefar Sara i barnehagen, også leker de, snakker om da Sara var liten eller om bestemor som døde for lenge siden. Men så en dag ringer telefonen og Tante Siri bare gråter. Bestefar er død. Sara vil ikke gå i barnehagen når bestefar er død. Hun har vondt i magen! Men mamma sier de må gjøre som de pleier. I begravelsen blir Sara sint fordi menn og damer bærer kista. Hun vil også bære! Det er jo hennes bestefar!
Pluss for at boka også tar for seg de voksnes sorg:

-Hvorfor gråter du mamma?

-Jeg er lei meg Sara. Bestefar var jo faren min. Vi lekte sammen og fant på mye morsomt sammen da jeg var liten. Akkurat som du og bestefar gjorde.

Pappaen min bor i himmelen Fantastiske Bjørg Thorhallsdattir ble enke som ung småbarnsmor, og har siden startet arrangementet Hjertefred for å gi barn som opplever å miste noen de er glade i en mulighet til å gi uttrykk for sorgen. I boka «Pappaen min bor i himmelen» bruker kunstneren sine varme, enkle bilder og en knapp, men poetisk tekst til å formidle stor kjærlighet og stor sorg. Bjørg tar opp de store spørsmålene, men uten å gi fasit: Hvor kommer vi fra før vi blir født? Hvor blir vi av når livet tar slutt?

Mine to oldemødre. Som dere vet elsker jeg Lisa Aisatos vakre, lune penn. Mine to oldemødre er kanskje min absolutte favoritt blant bøkene hennes (i sterk konkurranse med «Odd er et egg».) Jenta i fortellingen har to oldemødre, en i Norge og en i Gambia. De er forskjellige, men like i sin kjærlighet til oldebarnet og til havet. Boka tar for seg oldemødrenes dødsfall på en varm og udramatisk måte og nettopp fordi døden ikke er noe hovedtema i boka funker den nydelig både som nattabok og som utgangspunk for videre samtale om barna ønsker det.

Snufs. Det kan ikke være bare meg som fikk hjertet knust av å lese «Farvel Rune» i oppveksten?

Farvel Rune Er dette verdens tristeste bok? Husker vi leste den på fritidshjemmet da jeg var barn, og den gjorde uutslettelig inntrykk. Får klump i halsen bare jeg tenker på historien om Rune og Sara ennå, og den er utrolig nok fortsatt å få tak i. Kjenner du ikke historien handler den altså om ei jente som opplever at bestevennen Rune drukner, og så om hvordan hun klarer å leve videre. Trist og vond og fin. Illustrasjonene har noe Munchsk-aktig over seg og er like såre og smertefulle som temaet.

Det bildet av Rune som ligger druknet i dammen kommer til å forfølge meg resten av livet. En klassiker!

Vennskap. Kjærlighet. Død. Savn. Hvem sa barnebøker bare handlet om overflatiske ting?

Her er forøvrig en fin liste med flere bøker om barn og døden, også for de eldre barna.

Har du snakket med barna om døden? Hvilke ord bruker du for å forklare det uforklarlige? Er du for realisme eller synes du det er best å skjerme barna for de hardeste sannhetene mens de er små? Og har du tips til noen flere bøker om temaet som jeg burde sjekke ut?

//for ordens skyld: jeg har linket bøkene via TradeDoubler. mer om det her.

0

Barnas 9 beste bokgaver

I går ga jeg dere en liste over de 9 beste bokgavene for voksne, og i dag er det barnas tur. I anledning Thorbjørn Egners 100 års jubileum er det mye fokus på gamle, norske klassikerne. Både i bokbutikker og på teaterne (Nationaltheateret setter opp Folk og Røvere i Kardemommeby nå, mens Riksteateret turnerer med Hakkebakkeskogen)

Vi er store Egnerfans selv (sommerens høydepunkt var overnatting inne i Kardemomme By!), men det er uttvilsomt kommet ut mange norske barnebøker siden Egners tid som også fortjener oppmerksomhet. Og barna fortjener kanskje også noen bøker, som er laget med deres generasjon i tankene? Det fine med å gi bort nyere, norske bøker til jul er at mens de fleste barn har bunker med Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner lenge før ettårsdagen, kan flere av disse være uoppdagede perler.

Her kommer derfor en liste over 9 norske barnebøker som defintitivt fortjener en plass under juletreet:

1. Odd er et egg – Faste lesere av bloggen vet hvor stor fan jeg er av arbeidene til Lisa Aisato, som i mine øyne er landets flinkeste illustratør. Boka hennes «Odd er et egg» er en nydelig og varm bok om det å føle seg annerledes. Odd har nemlig et hode laget av egg og kan ikke være med de andre barna ut å sykle eller leke. Historien ender heldigvis godt, og er både gripende og morsom. Passer for barn fra 3-8 år, og er et supert utgangspunkt for å snakke med barna om hvordan det er å føle seg utenfor.

2. Gabba Gabba Hey handler om voksne som setter egne behov før barnas fordi de vil være unge og kule. Faren til Knut elsker nemlig tivoli så mye at han ikke riktig får med seg at Knut egentlig er livredd for berg og dalbaner.  Vil han tørre å si ifra? Gry Morsund står for de fantastiske, fagresprakende og elleville illustrasjonene i boka. En super barnebok for barn fra 4 til 8 år.

3. Bukkene Bruse på Badeland er en annen favoritt illustrert av flinke Gry Morsund. Bildene er overflødighetshorn av detaljer og morsomme bihstorier, som barna mine elsker å gå på oppdagelsesjakt i. Fortellingen tar for seg den klassiske historien om det slemme trollet og de tre bukkene, bortsett fra at de i denne fortellingen stopper innom et badeland på vei til seters (de har glemt skiftetøy, men får låne noe Borat-liknende greier i gjennglemtkurven). Men så følger det skumle trollet etter..  Mine barn elsker å rope «Hasta la vista, baby!» når trollet suser ut av vannsklia. Denne boka har litt mer tekst, og passer for barn fra 4-9 år.

4. Når alle sover Kjenner du noen barn som synes det er gøy å ødelegge? Tråkke ned på sandslott og rase legotårn? Da vil de nok kjenne seg igjen i fortellingen om Boba. Hver natt, når alle i byen sover, kommer nemlig Boba og ødelegger alt. Etterpå kommer Lille Fetir Lutemann og bygger alt opp igjen før folk våkner. Det er bare to som vet hva som skjer: Bakeren og datteren hans Murielle. Boka handler om vennskap og lojalitet, og er passe absurd («Lille» Fetir Lutemann er f.eks 28 meter høy) og orginal. Passer for barn fra 5-9 år.

5. Ville Wilma: Vilma bor sammen med pappaen sin, har briller og snekkerbukser og når hun er redd for noe vrikker hun på rompa, snurrer rundt, og sier: ”Jeg er fantastico”. Andrea Bræin Hovig har plassert Vilma tydelig i vår tid. Her er en lege som er utbrent og en pappa som skal gifte seg på nytt og drar på bryllupsreise til Syden. Historien tar for seg de vanskelige følelsene knyttet til å få en ny bonusmor (selv om du egentlig synes hun er ganske snill) og bli storesøster. Historiene om Vilma er velskrevne, morsomme og er perfekte nattabøker for barn som liker litt lengre historier. Passer fra 5-10 år.

6.  Nilsen og stellebordet Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at dette er 2-åringens absolutte favorittbok. Serien om Nilsen er morsomme og realistiske med en tydelig 2010-talls profil. Mamma bestikker Nilsen med fjernkontroll og mobiltelefon på stellebordet, men unnslipper ikke bæsjekrisa likevel. Gjenkjennelig og gøy, med naivistiske tegninger. Dette er en del av en større serie om Nilsen og storesøster Dina, og alle bøkene holder høy kvalitet. Jeg har skrevet mer om dem her.  Passer for barn fra 0 til 6 år

7. Se og Si ordboka mi. Kari Grossmann har tegnet barnebøker i over tjue år. Bøkene hennes om Lillesøster er vellkjent, det er også den nyere serien om Malvin. Men visste du at Kari er dama som lagde de klassiske Kristin og Håkon-maskottene til Lillehammer OL? Vi er mange som stolte gikk med pins av på Helly Tech jakkene våre på tidlig 90-tall.

Da datteren min ble født fikk jeg Se og Si ordboka i gave av en venninne, og det ble en slager fra dag 1. Når barna mine ennå var babyer var det fint å bruke de eksepsjonelt detaljrike og fargesterketegningene for å fange oppmerksomheten deres og prate om det vi så. Ettersom de ble større syntes de det var gøy å gå på jakt i bøkene, enten jeg ba de finne elgen (som gjemmer seg på hver side) eller badeanda eller en dame med barnevogn. Tegningene til Kari Grossmann er aktuelle, men tidløse og er en super måte å utvide barnas gryende ordforråd på. Flott gave til barn fra 0-4 år.

8. Johannes Jensen– Hos oss elsker vi alle de tre bøkene om denne stor-tannede krokodillen: «Johannes Jensen føler seg annerledes» handler om nettopp det å være litt utenfor (Johannes forsøker blant annet å teipe opp halen sin, noe som er både upraktisk og vondt), «Johannes Jensen og kjærligheten» handler om å forelske seg, mens i «Johannes Jensen opplever et mirakel» venter han og Frida barn. Bøkene er tydelig plassert på Majorstua i Oslo, noe jeg selvfølgelig er fan av, men aller mest er jeg fan fordi historiene er lettleste, morsomme og fengende. Passer for barn fra 2-8 år.

9. Pannekake Frida Serien til Mari Sager oppdaget vi på en av våre månedlige turer på bibiloteket, og de ble fort ble femåringens favoritt. Denne fortellingen er jeg ekstra glad i. Den handler om Frida som skal være med pappa og spise pannekaker på en hytte i skogen, og hun gleder seg maks. Kanskje kan hun spise 20 pannekaker? Eller 40? På veien opp finnes det ingen snillere enn pappa. Men så må de vente så lenge på pannekakene at Frida spiser seg mett på ertesuppe og da blir hun rasende. Pappa er den dummeste i verden.

Det fine med denne boka er at både barn og voksne har noe å lære. Jeg blir nemlig veldig inspirert av hvordan pappaen til Frida takler situasjonen. Han lager ikke noe nummer ut av alle de dumme tingene Frida sier, men har forståelse for at hun trenger å rase fra seg i fred. Og det tror jeg jommen funker bedre enn å kjefte i virkeligheten også.  Jeg digger også Monster Frida der Frida skal være med pappa på jobben, og aaaalle skal si hvor mye hun likner på faren sin. Bøkene om Frida er topp for barn fra 5-10 år.

Hvilke bøker er favoritter hjemme hos deg om dagen? Har du tips til flere norske barnebøker jeg burde sjekke ut?

[subscribe2]
Om mitt samarbeid med Tanum.no se her.

0