5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

De beste brettspillene for barn

Når jeg ikke hadde noe å finne på hjemme i Lilleøygata pleide jeg å mase på familien min om å spille spill med meg. Jeg maste på pappa om å spille mølle, mamma om å spille Kongen på Hjørnet (hos oss omdøpt til kongenpåhjørnetfuss! siden det føltes ytterst viktig å være førstemann ut) og Karoline om å spille Monopol, Ludo eller Roulette. Men siden jeg var yngst var det kun  i sjeldne tilfeller søsteren min kjedet seg tilstrekkelig til å sette seg ned med den tre år yngre søsteren og leke med brettspill.

Og når mamma var ung, hadde vi ikke iPader med Angry Birds, barna mine. Da satt vi på kveldene og spilte spill trykket på dødt papir.

Nå har jeg imidlertid produsert opp to nye mennesker som er mindre enn meg og som derfor alltid har lyst til å spille brettspill hvis jeg er med. #Winning!

Noe jeg oppdaget etter at jeg fikk barn selv er at det slett ikke er alle spill som er like gøyale.

Jeg er stor fan av Pulverheksabøkene. Synes lydbøkene med sine Ari Behnske imitasjoner av Drømmeprinsen og Politimannen med Marve Fleksnes-vri er legendariske, men brettspillet? Altfor komplisert og heller ikke særlig morsomt.

Det er ikke gull alt som glimrer.

«Lesespill» var et annet bomkjøp som kanskje heller burde hett Bokstavspillet siden det har fint lite med lesing å gjøre (du skal finne første bokstav av et ord og flytte brikken fram. Etter sju plasser har du vunnet). Dørgende repetetivt og spenningsløst.

Da jeg vokste opp var søsteren min rå på Mikado. Nå har en ny generasjon tatt over.

Et godt spill for barnehage og førskolegjengenhar etter min mening så selvforklarende regler som mulig, tar ikke for lang tid i hver omgang og kan by på utfordringer (hvertfall noen) enten du er liten eller stor.

Neida. Pinnen rørte seg ikke..

Her er de fem største favorittene hjemme hos oss. Perfekt for å ta med på påskefjellet!

  1. Alias -Her blåser vi i reglene og spiller bare sånn at vi trekker et kort og så må de andre stille spørsmål for å gjette hva som står på kortet. Det er bare lov å stille ja/nei spørsmål. F.eks: Er det et dyr? Er det vi har i huset? Er det noe vi kan spise? Men det varierer hvor strengt vi praktiserer denne regelen. Det viktige er at barna skjønner at de ikke kan spørre rett ut hva tingen er. Det fine er at til og med lillebror på 2 og et halvt kan være med, selv om han ofte får veldig lyst til å hjelpe storesøster ved å rope: «Det er en SPADE! En SPADE!»
  2. Jenga (også kjent som Tower eller Klossmajor) -Et spill som forklarer seg selv. Bygg et tårn. Ta ut en og en kloss. Den som raser tårnet taper. Moro for hele familien!
  3. Memory – Dette klassiske finn to like spillet finnes det ørten varianter av, mem jeg synes denne der du kan lage ditt personlige Memoryspill med egne bilder av bestemor, av katten, av huset vårt osv var en morsom gaveidé.
  4. Mikado -Dette pinnespillet er lett å ha med i veska, og ble flittig brukt på solsenga da vi var på Tenerife.
  5. Hvem er Hvem –Nok et spill som i likhet med Alias øver verbale ferdigheter og logisk tenkning, og som dermed også gir god hjernetrim for oss voksne. Hvem skjuler seg på den andre spillerens kort? Har han bart? Er det en dame? Har hun hatt? Vi har bare spilt dette hos tantebarna våre i Stavern, men det står øverst på ønskelista til lillebror når han har bursdag i april.

Nervepirrende fjerning av klosser.

Og her er 3 jeg gleder meg til barna mine blir gamle nok til å spille

  1. Monopol -Vi spiller fortsatt mammas gamle variant der en bygård i Parkveien kostet 200 kroner og Rådhusplassen lå på 8000. Jeg tar ett blikk på gjeldsbrevet for treromsen vår og gråter innvendig. (Jeg har dog ennå ikke prøvd å sitte oppe natta før og pugge Dine Pengers stategi for seier . Får se hvor mange runder jeg klarer å vinne i Hvem er Hvem først.)
  2. Labyrinth -ikke lenge igjen! Dette spillet der du skal skyve deg fram gjennom labyrinten fikk jeg av min tante Christa i Berlin påsken jeg fylte 8, og jeg elsket elsket elsket det i årevis.
  3. Cluedo -da vi besøkte min norske tante og onkel på hytta deres på Rødtangen var fetteren og kusina mi forlengst blitt voksne. Ett spill lå dog igjen på hytta etter dem og var dermed den eneste leken søsteren min og jeg hadde å ty til mens de voksne grillet og skravlet i eeeevigheter. Cluedo. For hvem ble drept av butleren i biblioteket med en revolver? Svar røpes neste sommer.

Liker du å spille spill med barna? Hvilke spill er deres favoritt? Og hvilke synes du er gøy? Har du selv noen favoritter fra barndommen?

Åh, nei! Det raste ned! Hva må vi gjøre da? Bygge tårnet opp igjen!

 

0