Burde babyer ha eget flysete?

I Amerika foregår nå en debatt om det egentlig er trygt for barn under 2 år å sitte på fanget til mor eller far under en hel flytur.

Organisasjonen Safe Seats for Every Air Traveler ble opprinnelig stiftet av flyvertinnen Jan Brown, som var med i en stor flyulykke i Iowa i 1989 der 111 mennesker døde og 185 overlevde. Da det begynte å brenne ombord satt et 23 måneder gammelt barn løst på fanget til moren sin. Når flyet krærsjlandet ble mor og barn skilt fra hverandre, og Brown fikk senere jobben med å fortelle moren at barnet hennes hadde mistet livet.  Flyulykken ble begynnelsen på kravet om at alle barn -uavhengig av alder bør ha sitt eget flysete ombord.

hjemmesiden til det amerikanske luftfartstilsynet FAA står det at armene våre ikke er i stand til å holde barna trygt på plass, særlig ikke under uventet turbulens, og at barna er tryggest i et eget sete, med barnetilpassede sikkerhetsbelter.

Det finnes også egne seter for de mindre barna, ala bilseter, men spesialtilpasset fly. Du kan lese mer om dette på hjemmesiden til luftfartstilsynet

Likevel er slike flyseter for småbarn altså bare en anbefaling, og ikke et standardkrav til alle flyselskap.

For å være ærlig hadde jeg aldri tenkt over problemstillingen før jeg leste dette, men ble jeg sittende med en uggen følelse av at vi om tjue år vil riste like mye på hodet av at vi satt med barna løst på fanget i flyturen, som det vi i dag gjør av at foreldra våre satte vognbagen løst på gulvet av bilen og kjørte avgårde til hytta. I den hvite, lille Subaruen vi kjørte de første årene av mitt liv, fantes det ikke sikkerhetsbelter i baksetet en gang.

Jeg har selv flydd med barna mine mange ganger, også når de var under 2 år og satt på fanget mitt, med bare det lille ekstrasetebeltet rundt magen under avgang og landing.

Argumentasjonen mot et krav om at alle passasjerer, uavhengig av alder, må ha sitt eget sete når de flyr er selvsagt pris. Det er ikke til å stikke under en stol at det er digg å fly gratis eller for bare noen hundrelapper så lenge barna er under 2 år og ikke «må» ha eget sete. Motstanderne av loven argumenterer med at den økte kostnaden vil gjøre at flere familier velger bilen istedenfor, noe som statistisk sett høyere ulykkesrisiko enn å fly. Flyulykker skjer tross alt, svært svært sjelden.

Hva tenker du? Har du flydd med baby på fanget før? Tenkte du noe over sikkerheten da? Og hva synes du forslaget om at alle barn bør ha eget flysete ombord?

0

Det var sommerfri. Det var sjø og magi.

Ikke den verste utsikten å våkne til.

Jeg sitter nå på en terrasse og ser ned på to glade barn plaske i bassenget. På en solseng slumrer den fine mannen min og rundt oss suser palmene.

Lørdag var det nemlig vår tur til å reise på en liten, men etterlengtet vinterferie. Oslo kysset oss farvel ved å være ekstra kald og kaste snø rundt oss i lufta da vi satte oss inn i bilen for å kjøre til Gardermoren lørdag morgen.

Mamma! Jeg vil huske helt opp til himmelen!

Avgangstiden var heldigvis fornuftig. Med fly ut klokka 11:20 kunne vi stå opp som normalt og spise en ordentlig helgefrokost først. Flyturen ned gikk greit. Vi hadde pakket med to toppladede iPoder med noen nye norske app’er (forteller dere hvem vi synes var best i et annet innlegg) og en tur på biblioteket tidligere i uken ga oss nok av lesestoff for de knappe seks timene. Vi voksne oppdaget til vår store overraskelse at det var internett på flyet. Dermed fikk mor gjort unna siste rest av jobb som ellers ville hengt over meg, før laptopen gikk tom for batteri og jeg heller leste noen kapitler av Roald Dahls Dustene.

Jeg lovet meg selv å aldri bli en sånn mor som insisterte på at vi skulle gjøre kjedelige ting som å «pakke ut» eller «spise» når vi endelig kom fram til hotellet. Det viktigste først: BADE!

Bestemmelsesstedet var, som vi fikk tips om av flere snille lesere her inne, Tenerife, den grønneste av alle Kanariøyene.

Vi leker Dora og utforsker det store hotellområdet.

Her bor vi på Sensatori Palacio de Isora, som ligger på sør vestkysten av øya. Det var flere grunner til at vi valgte akkurat dette hotellet. Det ene var at jeg fikk tips fra lesere som hadde vært her før og var strålende fornøyd. Så sjekket jeg det ut på internett og fant ut at det var kåret til Spanias beste resorthotell av kresne Condé Nast Traveller i 2012.

Dobbeltsenga på rommet er mer enn stor nok til at fire kan hoppe i den.

Sensatori-konseptet er en luksusvariant av familiehoteller, der barn faktisk er hjertlig velkomne. Synes det er liten vits i å bo på et fint hotell, om jeg skal føle meg flau om barna får et raserianfall mens de venter på middagen eller roper for høyt når de løper gjennom resepsjonen for å rekke et morgenbad i bassenget før frokost. Her er det derfor barnemenyer overlat, lekeplasser, eget familiebasseng og fargestifter på restaurantene, samtidig som interiør og mat holder er i en klasse for seg.

Lillebror fant fort sitt favorittsted på hotellet.

Barna har allerede gispet over fontenene som bytter farge om kvelden, og mor har fornøyd konstatert at det ikke var pulver-eggerøre i sikte på morgenens frokostbufet.

Jeg kjører en klar strategi på bufeeter. Masse grønnsaker først. Så sjokolade-dekket donut til dessert. Fitness-blogger blir jeg aldri.

Det som til slutt overbeviste meg om at vi skulle reise akkurat hit var at hotellet bare ligger bare en drøy halvtime unna flyplassen (hater lang reisevei mellom flyplass og hotell når jeg reiser med barn) og at bassengområdet var fristende, og ikke minst oppvarmet  (essensielt for at det skal friste å svømme året rundt, også for oss over 10 år..)

Mamma! Du promper i bassenget! Nei, du promper! Slutt å prompe! Jeg ser jo boblene!

Så langt har vi telt fem bassenger. Barnebassenget har et stor sjørørøverskip i midten, familiebassenget har bobleområde, mens det gigantiske saltvannsbassenhet med vann-solsenger, dusjer og bobler faktisk er Europas lengste (håper det blir digg når mor vil ta seg en svømme-treningstur uten en armringkledd-kropp som klamrer seg rundt halsen)

Og med det har vi voksne faktisk sjans til å få lest noen av bøkene vi optimistisk pakket med i kofferten.

Mens vi er her må jeg innrømme vi ikke har noen store planer. Tar oss kanskje en utflukt eller to, men ellers skal vi bare nyte sola og de rolige dagene ved hotellbassenget. Spille litt yatzy med 5-åringen, huske så vinden blåser i håret med 2-åringen og generelt puste med magen.

Vet du om noen hyggelige restauranter vi burde stikke innom mens vi er her på Tenerife? Eller noen fine utflukter som passer for en liten familie? Vi blir kjempeglad for alle tips og innspill!

Det er klart jeg kan bytte bleie. Jeg skal bare svømme en gang over bassenget først.

For ordens skyld: Turen er rabattert av Star Tour. Les mer om det her.

 

0

Leker for flyturen

Vi kom oss til London!

Topp å være et sted med tusen ting å finne på denne regnværssommeren. I helgen suste vi gjennom London Eye, Akvariet, Naturhistorisk Musem, Hamleys og en teatertur (mer om den senere!) Nå skinner sola og parkhenging er mer enn gøy nok for de små.

Flyturen hit er heldigvis kort, men det er alltid en utfordring å underholde barn på reise (særlig under opp og nedstigning når iPaden må være skrudd av, tegenbordet må være klappet opp og barna MÅ sitte fastspent i setene sine).

En lek jeg pleier å benyte meg av er klassiske «I Spy».

Jeg ser….en mann med skjegg! Jeg ser…..en avis! Jeg ser …en dinosaurbamse!

Målet er som du skjønner (bortsett fra å holde barna i ro) å bruke øynene og se etter ting som omgir dere på flyet.

Et annet tips kom jeg over på bloggen til tyske Kara. Hun har flydd tur/retur Korea med barn (noe som må regnes som olympisk gull i å reise med barn..), og på lange turer liker hun å pakke aktiviteter i nummererte konvolutter. Avhengig av hvor lang flyreisen er får barnet én konvolutt i halvtimen eller annenhver time.

Hva gjemmer seg bak luke nummer tre?

Konvoluttene fyller hun med ting som klistremerker, fargeleggingsark og tegn-etter-tall (kan printes ut på nettet eller rives ut fra aktivitetshefter)

Jeg likte også ideen til Motherhood on a Dime om å lage enkle puslespill som tar null plass i veska. Sjekk disse som bare er et bilde limt på brede ispinner!

I stedetfor å lime på et bilde funker det også fint å tegne en enkel tegning.

CiaoBambino tipser om å ta med en liten dukke eller bamse og en haug billige plastere i håndbagasjen. Dermed kan de små få plastre og bandasjere i vei i timesvis. (Regn med å få noen plastre selv og om du tyr til denne..)

Ellers må jeg si det bare går enklere og enklere å reise med barna. Når de nærmer seg fem er mye gjort bare med å ha med litt bøker og tegnesaker og la de underholde seg selv. Og husk: Når «fasten seatbelt»-lyset er skrudd av kommer man langt bare med å løpe opp og ned midtgangen også!

Har du noen tips til leker som funker på reise?

0

Tenk koffert

En av de fine, forventningsskapende minnene jeg har fra egne sommerferier er å få lov til å pakke min egen koffert. Jeg begynte alltid å planlegge hvilke leker jeg skulle ha med mange dager i forveien, og når jeg lærte å skrive lagde jeg utførlige lister over alt fra klær, til hårstrikker og Donaldblader som måtte med. Ritualet gjorde liksom den kjedelige ventetiden litt kortere.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg får utnyttet volumet best om jeg ruller fremfor å brette?

Samtidig har jeg vært skeptisk til å kjøpe egen koffert til barna. Fram til nå har vi bare pakket deres ting i en av våre håndbagasjer. Min erfaring er at de små som regel blir slitne og ikke orker å gå selv på slutten av en lang reise, og det frister lite å måtte bære med meg både en stor unge og baggasjen deres,

Desverre fører deres berg av bleier, bøker, våtservietter, skiftetøy, rosinpakker, tegnesaker, klistremerkehefter, smoothieposer og schleichdyr til at det blir marginal plass igjen i veska mi til egne ting. Selv om jeg er mamma må jeg innrømme at det er digg å ha med meg et nytt blad, en evian spray, kanskje et par ekstra varme sokker, en bok og noe bra snacks ala gulrøtter eller mørk sjokolade når jeg først skal sitte timesvis på et fly. Det eneste som er verre enn barn med lavt blodsukker er Susanne med lavt blodsukker.

Har derfor siklet på disse koffertene fra Trunki, og nå som skattepengene er kommet inn lell (woho!) ble det en marihøne på storesøster og en tiger til lillebror. Digger dem!

Sånn rent bortsett fra at de ser superfine ut og at det er praktisk å ha en koffert lett nok til at barna klarer å bære den selv var den avgjørende årsaken til at jeg falt pladask den geniale funksjonen som gjør det mulig å trekke barna med seg. Hver Trunki har nemlig en bøy ned på midten som gjør den perfekt for små, slitne rumper samt to utstikkende horn til å holde seg fast i. Den lange remmen kan den voksne bare trekke etter seg.

Etterpå kan snora enkelt hektes opp dobbelt, for å forvandle kofferten til en skulderveske for de voksne. Noen har tenkt!

Jeg var derfor spent på hvordan det ville være å ha med oss disse til London. Ville det bli pes å dra med oss to «ekstra» kofferter? Allerede på veien fra parkeringshuset til flyplassen viste de seg å være gull verdt. Det er laaangt å gå for små føtter og ungene koste seg gløgg med å suse avgårde på de nye dyrene sine istedenfor. Følte meg smått genial da jeg hektet begge koffertene på bagasjetralla og jeg kunne strene avgårde i eget tempo mens ungene hang på bak.

London calling!

Hvis jeg skulle hatt noe å utsette på kofferten måtte det være at det hadde vært kult om barna hadde klart å lukke opp kofferten selv. Det får nemlig ikke mine til. Fordelen med det er selvfølgelig at kofferten er skikkelig lukket uansett hvor mye den deiser rundt.

Trunkien kommer i masse kule varianter som bie (superfin!), dinosaur og brannbil.

Koffertene er perfekt håndbagasje størrelse. I tillegg til haugen med ting nevnt over pleier jeg å snike noen små overraskelser her. Disse pakker jeg inn i maaaaasse lag papir (avispapir er finfin), og porsjonerer utover når barna begynner å bli sutrete. Jo mer papir jeg har hatt rundt, jo mer tid bruker barna på å pakke den opp og jo lenger kan mor lese Vanity Fair i fred. Woho!

Legger ikke mye penger i det, kanskje en rull billige klistremerker fra Nille,  et par nye sangkort eller sånne små plastikk lekedyr fra Schleich. Passer alltid på å pakke et par, superinnpakkede smågaver i den innsjekkede bagasjen også, så er vi home free på hjemreisen og.

Har du noen triks for stressfri reise med barn? Hva slags ting  må alltid med i håndbagasjen hos dere?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=swBcKUNr30Q]

0