Trenger vi flere kveldsåpne barnehager?

Hva synes du om kveldsåpne barnehager? Spørsmålet er igjen aktuelt etter at Bærum kommune nylig vedtok å starte et toårig prøveprosjekt der en barnehage i kommunen skal være åpen fram til klokka 22.30. 

I utgangspunktet er jeg skeptisk. Hvordan skal hverdagen se ut for de barna som skal være i barnehagen til halv elleve på kvelden? En gjennomsnitlig toåring legger seg i 19-tida. Det blir med andre ord de barnehageansatte som får pusse tenner, lese nattabok og være sammen med den lille når den sovner. Så skal barnet vekkes(?), kles på uteklær, settes i en kald bil eller vogn og kjøres hjem fra barnehagen midt på natta. Jeg skjønner at dette kan være praktisk for foreldre, men hvor sunt er det for de små?

Hvem skal legge barna våre?

Og hvorfor er egentlig 22.30 satt som stengetid? Hvorfor ikke døgnåpen barnehage? Når barna først har lagt seg ett sted må det optimale være å få bli i senga de har sovnet i til neste morgen? Meningen er å ta hensyn til turnusarbeidende, men natt-turnus er jo også en realitet. Hvorfor ikke ta hensyn til også denne gruppen foreldre?

I Oslo har det eksistert enkelte kveldsåpne barnehager i årevis, men her har det vært et poeng at barna skal sovne hjemme hos seg selv. Rodeløkka barnehage har i ti år hatt kveldsåpent, men kun til 20.15. 

Skal kveldsstell skje i barnehagen?

VIFO Gardermoen Park barnehage har imidlertid dratt strikken enda lenger. Her er åpningstidene fra 5 til 23.00.

Jeg ser selvsagt nytten med en slik barnehage. For det er ikke alle som er så heldige å ha en arbeidsdag som passer inn i barnehagens ordinære åpningstid, som har besteforeldre i nærheten eller kort pendlervei til jobben. Nå snakker vi slett ikke bare om foreldre som setter karrieren foran barna. Hvis vi vil ha flere sykepleiere, leger, brannmenn og politifolk til å ta på seg byrden det er å jobbe kveld og natt må vi  ta inn over oss at dette fører til et vanskeligere familieliv. Ønsker vi at noen skal våke over bestemor på sykehjemmet på natta må vel samfunnet også sørge for at barna til sykepleieren blir tatt godt vare på mens mor eller far jobber? Alternativet er at de slutter i jobben, søker seg over til kontorjobber eller blir nødt til å plassere barna hos et lappeteppe av tilfeldige barnevakter i turnusukene for å få hverdagen til å gå rundt.

Er dette et godt tilbud for barna det gjelder?

Fortjener barn å våkne samme sted som de sovner?

I Bærum skal plassene på den døgnåpne barnehagen deles ut etter søknader, der enslige forsørgere med turnusarbeid, kveldsvakter eller ubekvem arbeidstid prioriteres. Tilbudet skal koste det samme som en ordinær barnehageplass, og barna kan maksimalt være 9,5 timer i barnehagen hver dag. (Er det forresten passe? Eller litt for lenge?)

Samtidig kan flere kveldsåpne barnehager legge et ytterligere press på småbarnsforeldre om å jobbe kveld og natt. Det er vanskelig å si nei til turnus når sjefen vet at barna  kan plasseres i en kveldsåpen barnehage. Så hvem er det som egentlig tjenes mest på langtidsåpne barnehager? Er det barna, foreldrene eller næringslivet? I dag er «jeg må rekke å hente i barnehagen» en akseptert grunn til å forlate jobben i minnelig tid. Spørsmålet blir: Ønsker vi at det skal være det i fremtiden og?

Hva synes du? Trenger vi flere kveldsåpne eller døgnåpne barnehager? Burde tilbudet være åpent for alle eller kun eneforeldre eller folk i turnus? Er 9,5 time ok makstid? Tror du dette er bra for barna? Og ville du benyttet deg av tilbudet om du kunne?

25

Mandagsblues

Noen ganger er dagene grå. Bussen er forsinka, og når den endelig kommer er den full. Det tar tre svette kvarter bare å komme seg ut fra barnehagen. Du finner én vott, men ingen andre. Cheroxene er våte, og når klærne endelig er lokalisert er barna i full gang med en viktig lek på lillerommet og nekter å dra hjem. Vell hjemme ligger lego-esken som veltet i morgenrushet fortsatt spredd utover stuegulvet, ett av barna hylskriker fordi den andre ble førstemann opp trappa og ingen har tenkt en halv tanke på middag.

Hva gjør en ansvarlig forelder da?

Vel, det kaster ikke jeg bort noe hjerneceller på å tenke på. Jeg vet hva jeg gjør. Det er å ignorere rotet, sette på noe høy og  tøysete musikk og danse rundt i rommet med barna til vi er høye på endorfiner og glade igjen. Så får det heller bli varmt ostesmørbrød til middag.

Hvis du også har noen sånne dager i blant deler jeg her min ultimate spilleliste for å bli i godt humør. Håper den funker for deg og!

  1. Elton John – I’m Still Standing
  2. Destiny’s Child – So Good
  3. Abbey Road – Here Comes The Sun
  4. Diana Ross – I’m Coming Out
  5. Roxette – The Look
  6. Aretha Franklin – Respect
  7. Blu Cantrell – Hit ‘Em Up Style (Oops!)
  8. Julie Andrews – I Feel Pretty
  9. Judy Garland – Puttin’ On The Ritz
  10. Jimmy Soul – If You Wanna Be Happy
  11. Maryann Plunkett – Take It On The Chin – 1986 Original Broadway Cast
  12. Johnny Nash – I Can See Clearly Now – Single Version
  13. Bobby of the Teemates – Doo Wah Diddy
  14. Mary Poppins – Original London Cast – Supercalifragilisticexpialidocious
  15. David Tomlinson – Let’s Go Fly A Kite
  16. Sondre Lerche – Everyone’s Rooting For You
  17. Elizabeth Mitchell – Three Little Birds
  18. Destiny’s Child – Happy Face
  19. Michael Jackson – Wanna Be Startin’ Somethin’
  20. Madcon – Glow
  21. Loreen – Euphoria – Single Version
  22. David Guetta – Titanium – feat. Sia
  23. N.E.R.D. – She Wants To Move
  24. Katrina & The Waves – Walking On Sunshine
  25. Irene Cara – Flashdance…What A Feeling

Har du noen sanger jeg burde legge til denne lista? Hva gjør du for å komme i godt humør igjen når dagen er gått på tverke?

Blir kanskje ikke så ofte dansing på fæst lenger, men hvem sier at hjemme i stua med to småtroll som digger deg er noe dårligere enn en bar på vestkanten?

0

5 tips for å snakke med barna om følelser

 

«Hva? Rosinbolle på en helt vanlig mandag?»

 

– Hva har du gjort i barnehagen i dag?

– Ingenting.

– Du må jo ha gjort noe? Har dere lekt ute?

– Joa.

– Hvem lekte du med?

– Husker ikke.

– Har dere sklidd på sklia?

– Husker ikke.

– Har dere lekt inne?

– Ja.

Det er ikke alltid så lett å få barna til å snakke, hverken om dagen sin eller enda viktigere: om hvordan de egentlig har det.

«Når man er sinna blir man liksom morsk med øynene.»

For å åpne for en mer givende samtale med et barn som er innstilt på å svare med enstavelsesord har jeg noen strategier på lur:

  1. Jeg gir barna tid. Når jeg henter de i barnehagen er barna gjerne slitne og ikke i humør for å legge ut i det vide og det brede om dagens sin til en entusiastisk mor. Venter jeg til vi er kommet hjem og de har hentet seg inn har jeg større sjansen for å få svar som går utover den klassiske: Ja, nei og ingenting.
  2. Jeg forteller selv først. Ingen liker å føle at de er i et tredjegradsforhør. Når jeg skal få barn til å snakke hjelper det ofte mer å dele egne opplevelser først. «Vet du hva jeg har gjort på jobben i dag? I dag har jeg snakket med en dame på radioen!» eller «I dag har jeg bare sittet ved macen og skrevet og skrevet og skrevet i hele dag. Men jeg spiste lunsj med Ragnhild da. Det var hyggelig!»  Så spør jeg barna hva de har gjort. På den måten blir samtalen mer likeverdig. Dette funker spesielt godt om det er noe du vet plager barnet om dagen. Istedenfor å si: «Er det noen som holder deg utenfor leken?» sier jeg: «Da jeg var barn skjedde det ofte at ett barn ble holdt utenfor leken. Noen ganger  var det Margaret. Noen ganger  var det Heidi. Noen ganger meg. De sa jeg ikke fikk være med. Da ble jeg lei meg. Er det sånn i barnehagen fin noen ganger også?»
  3. Jeg fyller ikke pauser med prat. Dette er et klassisk intervjutriks, som jeg lærte av min eminente kollega, den tidligere portrettskribenten i Magasinet-Hallgeir Opedal. Det funker topp på fåmælte intervjuobjekter og ubehagelige spørsmål, men minst like bra virker det på barn! Stillhet er ubehagelig. Hvis vi har stilt et spørsmål lar vi det derfor ofte ikke gå mange sekundene før vi begynner å fylle tomrommet med prat eller nye spørsmål. Ikke gjør det. Vent og se hva som skjer. Omfavn stillheten. Etter 30 sekunder, eller til og med et helt minutt begynner samtalepartneren din å prate istedenfor. Barn trenger ofte lenger tid enn voksne med å finne de rette ordene. Gi dem den tiden.
  4. Jeg venter til vi skal legge oss. Er det ikke rart hvordan mørket gjør det enklere å åpne seg? Har hatt mange lange samtaler med mamma ved sengekanten i oppveksten, og den tradisjonen har jeg tatt med meg videre. Barna mine blir i hvertfall veeeldig skravlete straks lyset er av og de skal legge seg. Mulig det er for å trekke ut tida før de må sove, men så lenge det fører til gode samtaler gir jeg rolig beng i det.
  5. Jeg gir barna andre måter å fortelle på. Noen ganger er det lettere å fortelle ting ved å tegne. Det er noe med det å ha et annet sted å se, og noe å drive på med som kan gjøre det lettere å åpne seg. (Har du hatt dype samtaler mens du kjører bil før, for eksempel? Samme mekanismen.) Jeg kan be barna tegne en tegning om hva de har opplevd i dag. Eller vi kan gjøre noe datteren min er veldig glad i, nemlig å «tegne følelser». Jeg tegner omrisset av et hode med hals og ører på et ark, og så bestemmer vi sammen hvilken følelse hun skal tegne. Det gir oss et glitrende utgangspunkt for å snakke om den følelsen. Hvordan ser vi ut når vi er redde? Er det noe du er redd for? Hva gjør deg trist? Har du gjort sånn at noen andre har blitt triste noen gang?

Har du opplevd å bli møtt med enstavelsesord fra barna når du vil høre om dagen deres? Hva gjør du for å få barna til å fortelle mer? Tror du noen av disse strategiene ville funket hos deg og?

«Jeg er bare redd for at mamma og pappa og lillebror skal dø. Bortsett fra det er jeg ikke redd for noenting.»

24

Hvordan bruke opp kalkunrestene?

Godt nyttår! Hadde dere en bra feiring i går?

Hos oss var det første gang 5-åringen var med ut for å se rakettene. Vi hadde fest hjemme, og hun la seg (nesten) til vanlig tid, også hadde jeg lovet å vekke henne halv tolv for å bli med ut i Stensparken.

Lillebror feiret vi nyttårsaften for Bangladesh-tid. Dvs stjerneskudd og sjokolademousse klokka 19 før det bar rett til sengs for en overtrøtt gutt.

Hun var så trøtt! Og så tapper. Jeg spurte gang på gang om hun ikke heller bare ville sove videre, men mens kroppen helt åpenbart trengte 8 timer mer søvn var det viljestyrken som vant. Hun kjempet opp øynene og å få stå med henne i parken, omringet av naboer, kjenne lukten av stjerneskudd og rakettrøyk og se hvordan hun lo og frydet seg over alle de nye inntrykkene og hvordan øynene hennes lyste for hvert nye lysshow som glitret over himmelen var den beste starten på 2013 jeg kunne fått!

I dag er tiden for å ligge i sofaen og høre på Radetzky marsjen og spise restemat! Har du noe kalkun til overs?

Kalkunwraps med hoisinsaus.

Her er en lettvint, kjapp og digg middag som knapt krever noe matlaging.

Du trenger:

  • Kalkunrester -Har du ikke kalkunrester kan du bruke kylling. Til veggismannen min bruker jeg Quornbiter (de har det i frossendisken på Ica) eller Mock Duck (asiatisk delikatessebutikk)
  • Agurk – skåret i staver
  • Vårløk -skåret i tynne skiver
  • Peanøtter
  • Koriander
  • Hoi Sin saus -kjøpes på pose i alle slags matvarebutikker
  • Tortillalomper

Middagen er inspirert av Crispy Duck’en vi pleide å spise som overtidsmat på Oriental når Dagbladet ennå lå i Akersgata.

 

Barna mauler agurkene mens de venter på resten av middagen.

Det geniale er at du ikke trenger gjøre noenting selv, du bare setter alle ingrediensene i skåler på bordet og lar hver enkelt lage sin egen lompe. Dermed blir det kanskje bare agurk og kylling på ett av barna, mens den andre kanskje våger seg på koriander og peanøtter også. (Vårløk har jeg aldri fått en eneste unge til å spise, men det tar jeg med knusende ro.)

Hvordan var din nyttårsaften? Var dere friske (synes jeg kjenner så mange som er slått ut av svineinfluensa om dagen!) Hvordan gikk det med barna? Og hva er middagsplanene deres for i dag?

0

Foreldreliv på film

Jeg gir foreldreliv på film mye av skylda for min generasjons urealistiske syn på det å ha barn før vi selv blir foreldre.

Barna mine kommer til å være så blide og høflige alltid, ikke sant?

Du vet hvordan det er:

I Hollywood merker du alltid at du er gravid fordi du spyr (ikke fordi du blir stuptrøtt og sovner klokka sju en vanlig lørdag) , du merker at fødselen starter ved at vannet går (og da kommer det som en liten foss) , babyer ligger stort sett og gurgler og smiler fornøyd og større barn er blide og sjarmerende mot fremmede voksenvenner av deg og legger seg til å sove glade og fornøyde bare du kysser de på kinnet ( i motsetning til etter at vi har jaktet de huset rundt med tannbørsten, tvunget på en bleie, lest ørten nattabøker og allikevel blir møtt av ramaskrik når lyset slås av. Så må du kanskje liggge heeeelt stille og fake at du sover selv, mens barnet insisterer på å holde en tyrannisk liten klo fast i et bisart sted sted på kroppen din -øreflippen? føflekken under armen?- for å være sikker på at du ikke lister deg ut når de omsider lokker øynene.)

Barn. Digger alltid at mamma får besøk av fremmede menn.

Er det rart jeg generelt er skeptisk til foreldrefilmer? Stressingen til Kirstie Alley og John Travolta under den barnefødselen i Se, han snakker» ga meg alene traumer nok til å ha lyst på keisersnitt tjue år senere.

På filmplakatene jeg gikk forbi da vi var i London i sommer så «Friends with Kids» ut som en typisk klisjé: Noen kule New York hipstere, ledet ann av selveste Jon Hamm aka Don Draper fra Mad Men– får barn, og de er alle like vakre og kule.

Men filmen viste seg å være en gledelig overraskelse. Dette er en romantisk komedie, så den er ingen Oscarkandidat, men den er enkel og god underholdning som i tillegg gir noe så sjeldent som en relativt realistisk versjon av foreldrelivet. Og det uten å falle i fella med å overdrive verken hvor slitsomt eller idyllisk tilværelsen med barn er.

Middag med venner før barna har sovna.

Her er vennepar som flytter fra de frekke byleilighetene sine og ut i forstedene for å ha råd til et ok sted å bo, middagsselskaper der knapt noen får sitte ned samtidig (babyer må bysses, større barn våkner) og folk som krangler om vanlige ting som rydding og hvem sin tur det er å skifte bleier.

Og samtidig er barn noe de alle ønsker seg.

Plotet dreier seg rundt en vennegjeng på seks, hvorav to par som får barn. De single og barnløse vennene ser med avsky på hvordan livet til de før så sexgale og impulsive vennene forandrer seg, og bestemmer seg for å hoppe over hele forholdsbiten og få en baby sammen, -som venner.

(Jennifer Westfeldt som både spiller den blonde hovedpersonen og har skrevet og regissert filmen er forøvrig dama til Jon Hamm i virkeligheten også.)

Livet går strøkent for paret som ikke er et par. Med kjærlighetsproblematikken ute av bilde fordeler de gladelig husarbeid og babypass når vennene kommer på besøk. (Og så føler New York-casten seg garantert kjempeprogressive som viser en -gisp- mann med Baby Bjørn.)

Passe søt og underholdende DVD-underholdning på en sofadate en vinterkveld! Har du lyst på en annen bra foreldrefilm anbefaler jeg den strålende og kloke naturdokumentaren Babies, som jeg har skrevet mer om her.

Har du reagert på hvordan foreldre og barn fremstilles i en film på? Var dine forventninger til foreldrerollen på noe som helst vis preget av det du hadde sett på film og TV? På hvilken måte? Og har du sett noen bra filmer for eller med barn som du kan anbefale?

4

Dagene er lange, men årene er korte

Håper dere nyter disse juledagene med store gaveberg, sauseflekker på kjolen, sukkergira unger og alt. Før vi vet ordet av det er barna på backpacketur jorda rundt , og vi sitter igjen i altfor tomt hus og hører på Julekveld i skogen mens vi mimrer over barnelatter og bilbaneskruing og bollekinnsklemmer.

Ønsker dere en riktig gledelig jul!

Mange klemmer fra Susanne

0

Fine ord å ta med seg inn i helgen

Først: Jeg har jeg trukket ukens vinnere!

Ble det ikke deg denne gang, er det ingen grunn til å deppe.  Du kan fortsatt vinne DVD-boksen med tre Asterix-filmer.  Denne konkurransen varer helt til torsdag!

Til sist noen fine ord som er lett å glemme når to-åringen ligger i bro og hyler fordi du tok på feil joggesko først:

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0

Q&A

Jeg får veldig mye mail og meldinger på Facebooksiden min om dagen, og siden det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, tenkte jeg det var like greit å ta en god gammeldags spørsmålsrunde!

Så har du noe du lurer på om meg, om matpakker, om journalistikk, om hvordan gi ut bok, om bloggtips, om oppveksten min, om feminisme, om jeg farger håret, om å jobbe i mediebransjen, om jeg vil være Facebookvenn med deg og om alt annet du måtte brenne inne med så har du sjansen nå!

«Så er vi kommet til spørsmål nr 43 på susannekaluza.com.»

Jeg samler opp alle spørsmålene som kommer inn i kommentarfelter under her eller som meldinger på Facebook og svarer i et eget innlegg til uken.

Fyr løs!

0

Q&A

Jeg får veldig mye mail og meldinger på Facebooksiden min om dagen, og siden det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, tenkte jeg det var like greit å ta en god gammeldags spørsmålsrunde!

Så har du noe du lurer på om meg, om matpakker, om journalistikk, om hvordan gi ut bok, om bloggtips, om oppveksten min, om feminisme, om jeg farger håret, om å jobbe i mediebransjen, om jeg vil være Facebookvenn med deg og om alt annet du måtte brenne inne med så har du sjansen nå!

«Så er vi kommet til spørsmål nr 43 på susannekaluza.com.»

Jeg samler opp alle spørsmålene som kommer inn i kommentarfelter under her eller som meldinger på Facebook og svarer i et eget innlegg til uken.

Fyr løs!

6