Musikk for mine ører


Jeg liker hvordan sanger på et blunk kan sette deg tilbake til den følelsen og stemningen du hadde når du pleide å høre på den. Nana Mouskori minner meg om lørdagformiddager hjemme i Drammen, der pappa spilte den greske sangeren høyt mens han holdt på å bake brød eller pusse sykler eller fikse en av de tusen tingene søsteren min og jeg hadde ødelagt siden sist.

Tic Tic Tac er stranda på Bournmouth der jeg var på språkreise med Hildegunn når vi var 16. Blow My Whistle (urgh! For en tittel!) setter meg straks tilbake til kulda på Tryvann da vi var Russ 2000. Family Affair er Head On på begynnelsen av årtusenet da jeg bodde i kollektiv med Nina, gikk på Journalisthøyskolen i Oslo og danset med han kjekke filmanmelderen i Natt&Dag som siden skulle bli far til mine barn.

Jeg forsøker å gi barna mine den samme følelsen fra sin barndom. Derfor har vi noen «kjenningsmelodier». Fredag når vi kommer hjem fra jobb og barnehage setter vi på «Det er fredag» med Ja9 og OnklP på full guffe. Når sommeren kommer durer Bysommer med Lillebjørn Nilsen omtrent hele sesongen. Og på lørdag og søndag har vi fin frokost akkompagnert av Lillebjørns legendariske sang med samme navn.

Hva slags sanger minnes du best fra oppveksten? Og hvilke sanger tror du barna vil huske når de selv er blitt store?

0