3 gode apper for å roe ned i en hektisk hverdag – (og da jeg suttet på en rosin på Trygdekontoret på NRK)

Jeg forsøker hele tiden å lære barna mine å pushe sine egne grenser. Gjøre ting de egentlig synes er litt skummelt. Utfordre seg selv.

Screenshot 2014-03-04 11.02.01

«Slapp av. Dette er ikke noe skummelt i det hele tatt»

Men da Trygdekontoret på NRK1 ringte og ville ha meg med i studio sa jeg nei. En ting er debattprogrammer. De varer i 5 eller 10 minutter, min rolle er forhåndsavklart: å stå for ett bestemt syn og argumentere for det. Enkelt og greit. Men et førti minutters program sammen med strenge Thomas Seltzer, komiker Bård Tufte Johansen mfl?? Skummelt!

Men etter en mail og tre telefonsamtaler hadde den hyggelige Nadina i redaksjonen deres overbevist meg om at dette slett ikke ville bli skummelt, så da hoppet jeg i det.

Forrige uke var det opptak, og resultatet vises på NRK1 i kveld.

Onsdag klokka 22.20: "Hverdagsliv-spessial"

Onsdag klokka 22.20: «Hverdagsliv-spessial»

Tema for programmet er Hverdag, (eller «Hverdag-spessial» som det heter i Trygdekontoret-land) og der snakker jeg med blant annet Kjetil Østli (som skriver godt om å lengte ut i naturen fra hverdagen som trebarnspappa på bloggen Harvest) og Bård Tufte Johansen (som har standup showet «Mann 44» om hverdagslivet) om hverdagsliv, foreldreliv, hvorfor jeg ville lage Mammarådet-boka (den kan du forresten vinne et eksemplar av inne på  bloggen til DiaperDivaDiary nå!) og hvorfor foreldrerollen opptar meg nok til at jeg både har en blogg og takket ja til å bli redaktør for Foreldre.no, en hel en nettside vie til tematikken.

Et høydepunkt fra kveldens program: Thomas og redaksjonen har blant annet leid inn en skuespiller til å lese høyt fra bloggen min,- og fra kommentarfeltet. Jeg holdt på å le meg i hjel der jeg satt!

Et høydepunkt fra kveldens program: Thomas og redaksjonen har blant annet leid inn en skuespiller til å lese høyt fra bloggen min,- og fra kommentarfeltet. Jeg holdt på å le meg i hjel! Her dog fra et mer seriøst øyeblikk fra Kjetil Østli.

Men helt på slutten der kom det inn en dame som var mindfulness-ekspert og skulle lære oss alle å være mer tilstede i øyeblikket. Jeg er jo sånn som begynner å fnise inni meg når alle skal «ooohme» på en yogatime, så å få beskjed om at vi alle skulle sutte sakte på en rosin foran en sal full av publikum var litt utenfor min komfortsone kan du si.
Dog er jeg ikke fremmed for å jobbe for å slappe mer av og være mer tilstede i øyeblikket. For tiden vagger jeg rundt mellom jobb og barnehagehenting stor som en hval, og gjør mitt beste for å unngå å bli sykemeldt i svangerskapet. Så forrige uke tenkte jeg at jeg skulle bli flinkere til å roe ned litt og lastet ned fire, fem meditasjons og mindfulness-apper på telefonen.

Når du en dag befinner deg på Ullevål sykehus og skal trykke på en knapp for hver gang du kjenner liv i magen, er det kanskje et greit tegn på at det er på tide å roe ned litt?

Når du en dag befinner deg på Ullevål sykehus og skal trykke på en knapp for hver gang du kjenner liv i magen, er det kanskje et greit tegn på at det er på tide å roe ned litt?

På jobben min er det et kontor med en sofa og en dør som kan lukkes, så nå har jeg forsøkt å legge meg ned der midt på dagen et par ganger i uka (målet er hver dag, men realismen har slått inn!) og høre på en mindfullness-app i 7 eller 12 minutter.

Prøvde på Leos Lekeland da vi var der en helg og. Det å klatre og hoppe på trampoliner og skli ned bratte sklier er jo ikke helt tingen for en bekkenløst gravid, så jeg rigget meg til i en av stolene der og blokket ut kakafonien av mekanisk susing, voksenprat og barneskrål med en rolig stemme som oppfordret meg til å fokusere på pusten og hente meg inn. Litt new age? Kanskje, men absolutt verdt noen minutter av livet i en hektisk hverdag.

Etter å ha testet 5 av appene er dette mine 3 favoritter:

IMG_8517

Take A Break: Her kan du velge mellom work break (7 minutter) og stress relief (13 minutter) også kan du velge om du vil høre bare stemmen til hun som veileder deg gjennom destressingsøvelsen eller om du vil ha musikk eller naturlyder som havet eller trommende regn i bakgrunnen.
IMG_8518

Silva Meditations: Her kan du velge mellom ulike temaer, som Good Morning (13 minutter),  Energy Booster (9:30 minutter) og Good Night (Varer i ca 30 minutter og er digg om alle tankene flyr når du skal sove.)

IMG_8519

og Buddhify 2: Der du velger meditasjon/mindfullnessinstruksjoner basert på hvor du er og hva du gjør. Fant den når jeg var på utkikk etter en fin app jeg kunne bruke for å roe ned på trikken hjem fra jobb. Her har de forskjellige, korte programmer for eksempel når du er på reise, går rundt i byen, jobber på nettet, føler deg stressa, venter eller har en pause fra jobben.

Hvordan står det til hos dere? Er du flink til å finne rom til å hente deg inn i en hektisk hverdag? Hva gjør du får å få til det? 

9

Jordmødrene møter Downton Abbey

Rett etter at datteren min ble født begynte NRK å sende Jordmødrene på TV. For meg, som ennå var høy på barselhormoner (og som uansett ikke hadde særlig annet valg enn å sitte i sofaen og amme de kommende ukene) var det topp TV å se på barn etter barn bli født, og vekselsvis misunne folk fine fødsler (husker dere henne som ikke så et ord når hun fødte? Bare lå med øynene igjen og så pen ut og plopp så var ungen født? Imponert!) eller være skikkelig, skikkelig glad for at det ikke var meg denne gang.

(Serien er forøvrig fortsatt tilgjengelig på nett TV for dere som ikke har fått med dere denne.)

Downton Abbey er en hit simpelthen fordi jeg er anglofil på min hals, og fordi britene er veldig flinke på å lage historisk TV drama.

Og så tar vi nytt bilde til Instagram-kontoen vår dere!

Nå har jeg fått en ny favoritt. Call the Midwife -eller Nytt liv i East End som serien heter på norsk – er som om Jordmødrene skulle møtt Dowton Abbey en sensommer dag og født et kjærlighetsbarn.

Serien er basert på den bestselgende selvbiografien til Jennifer Worth, som var 22 år da hun begynte å jobbe som jordmor i Londons fattige østkantstrøk på 50-tallet.

Boka hennes er forøvrig oversatt til norsk, og er strålende lesning, uavhengig om du har sett TV-serien eller ikke.

Perfekt , lærerrik feel-good lesning for regnfulle høstdager.

Det fine med serien er at selv, om den til en viss grad idylliserer 50-tallet, med kul styling, høye hæler og fengende musikk, er den langt fra idylliserende når det kommer til å skildre forholdene for gravide og fødende kvinner.

Sjelden har jeg vært så glad for å leve i 2013!

Her er lystgass eneste smertelindring (og da bare om du har flaks), her barn som blir født med ryggmarksbrokk fordi man ennå ikke har oppdaget viktigheten av noe så enkelt som folat tilskudd under svangerskapet, her er kvinner som dør av svangerskapsforgiftning, eller fordi de føler seg presset til illegale aborter.

Motstandere av retten til fri abort glemmer ofte at loven faktisk redder liv.

Det er virkelig så du forstår hvorfor sykehusfødsler ble den nye normen, når det ble mulig 10 år senere.

Det er ikke for å si et vondt ord om hjemmefødsler i dag. Under kontrollerte former, med friskt mor og barn, har jeg flere venninner med gode opplevelser med dette. Men det er jammen lett å glemme at svangerskap var en reell dødsrisiko for både mor og barn for bare to generasjoner siden, og at innføringen av fødeavdelinger med leger i nærheten var en vellsignelse for overlevelsesraten til både mor og barn. Selv om det også førte med seg mindre hudkontakt mellom mor og barn,-og noen veldig sære ammeregler. 

Mens vi diskuterer for eller mot to gratis ultralyder i svangerskapet, måtte bestemødrene våre stole på jordmødrenes hørsel. Både tvillinger og seteleie kunne dermed komme brått på.

Serien går på NRK på torsdager, og er tilgjengelig på nett TV. Det er også mulig å få tak i både første og andre sesong på DVD. 

Og hvis du trenger en liten oppkvikker på en trøtt mandag, finnes den lystige musikken til TV-serien på Spotify i spillelista  «Baby Boomers- 50 hits of the 50s featured in the TV series Call The Midwife».  Den er blitt mitt faste soundtrack når jeg trenger en oppkvikker. Virkelig musikk å bli glad av!

Har du sett «Nytt liv i East End»? Hva synes du om serien og hvordan de portrettere livet som gravid og fødende på 50-tallet? 

0

Bør mammaer få 262 000 i året for å passe egne barn?

Morsrolleorganisasjonen Tid for Barn kom med et interessant utspill i Vårt Land tidligere i denne uken. De mente at alle mammaer (eventuelt pappaer) burde få betalt det samme som en ufaglært assistent for å være hjemme og passe barna sine. Denne «mammalønnen» skulle vare fram til barnet blir tre år.

Som småbarnsmor selv må jeg si jeg lett lar meg friste av alle forslag som vil gjøre livet enklere for meg. Og både mannen min og jeg kunne gjerne tenkt oss å vært mer hjemme med barna før de startet i barnehagen.
Likevel blir jeg betenkt. For er det fornuftig bruk av fellesskapskassa? Er det rettferdig? Og vil det føre til mest positive konsekvenser eller vil de negative -utilsiktede konsekvensene- gjøre det til dårlig bruk av pengene?

Og enda viktigere. Er det gitt at alle barn har det bedre hjemme med mor eller far i tre år enn i en barnehage? Spiller ikke flere faktorer inn for om hverdagen faktisk blir bra? Som om barnet da skal tilbringe 3 år i strekk i en toroms i femte etasje eller i et hus med god boltreplass? Finnes det en hage eller en lekeplass der barna kan leke? Hva med barn av psykisk syke? Barn av foreldre som ikke snakker norsk?

NRK ba meg skrive en kronikk om temaet, og det har jeg gjort. Den ligger ute på NRK Ytring sine hjemmesider nå.

Nå vil jeg gjerne høre hva du mener! Synes du staten burde gi småbarnsmødre en årslønn for å være hjemme og passe barn? Hvorfor  eller evenuelt: hvorfor ikke?

0

Kaluza på Radioselskapet

                                                                                                                                                                                                         Source: genderrevealparty.net via Megan on Pinterest

 

Hvis du har en radio i nærheten mandag rundt lunsjtider må du skru på P2! Redaksjonen i Radioselskapet syntes nemlig innlegget jeg skrev om amerikanske ultralydfester og «gender reveal parties» var så underholdende at de har invitert meg i studio for å fortelle mer sånn en gang mellom 11.30 og 12.30. Moro!

                                                                                                                                                                                                    Source: mallorybuckphotography.com via Callie on Pinterest

 

Du kan også høre innslaget live på nettradio her.

Hva tror du? Kan trenden med fester der kjønnet til barnet i magen blir avslørt bli en slager her hjemme også? Og synes du fokuset på stadig mer avanserte babyshowers er symptom på en barnebesatt kultur eller et tegn på graviditeten i vår generasjon ikke lenger trengs gjemmes bort?

 

 

 

0

Slik hjelper du noen som har mistet et barn

Responsen på innlegget jeg skrev om stillheten rundt spontanaborter har vært overveldende.

Dere har skrevet over hundre kommentarerer på bloggen, i tillegg har jeg fått flere hundre eposter og Facebookmeldinger.

Mange forteller om egne erfaringer, om følelsen av å være alene, om befrielsen ved å bryte stillheten og oppdage at venner og familie har gått gjennom det samme, om mangelen på informasjon i møte med helsevesenet, om frykten for å ha satt i gang spontanaborten selv ved å drikke vin før positiv graviditetstest / reise med fly / ta en joggetur / jobbe for mye.

På TV2 Ettermiddagen med fine fine Anbjørg, som snakket om hvordan vi i dag helst vil finne en forklaring på alt, også hvorfor et barn ikke blir noe av. Men noen ganger er det bare ikke mulig med enkle svar.

Henvendelsene har kommet fra kvinner og menn, ned i 16-årsalderen og opp til over 60. Noen mistet i uke 6, andre har opplevd at fullbårne barn dør. Flere forteller om sorgen over barna som ikke ble, selv flere tiår etterpå.

Mange har også spurt hva de kan gjøre for å hjelpe venner, kjærester eller familiemedlemmer som går gjennom det samme. En australsk støttegruppe spurte Facebookfølgerne sine om deres råd, og laget etterpå denne listen. Noen passer alle, andre passer best i de tilfellene hvor barnet døde sent i svangerskapet eller rett etter fødsel.

Syntes uansett den var så god at jeg ville oversette og dele den med dere:

8 måter å hjelpe en mor eller far i sorg:

1. Husk at ting tar tid. Sorgen kan vare livet ut, og den sørgende vil trenge forskjellige ting etter som tida går.

2. Sorg er som en berg og dal bane. Sørgende foreldre vil ha gode og dårlige dager. Vær der både for opp- og nedturene.

3. Vis støtte tidlig. Kom i begravelsen eller minnemarkeringen om det skal være en.

4. Vær praktisk. Lag mat, gjør ærend, underhold de andre barna. Gjør det du kan for å hjelpe, alt ettersom hva foreldrene er komfortable med.

5. Ikke gi råd. Med mindre du har vært i deres sko aner du ingenting om hvordan det føles. Vær i stedet tilgjengelig, og lytt til hva de har å si.

6. Ikke vær redd for å snakke om barnet. Husk bursdager, merkedager og ikke vær redd for å be om å se bilder. Foreldrene vil elske deg for det.

7. Gi dem plass til å være alene. Noen foreldre vil ønske å være alene og sørge privat. Ikke ta det personlig. Respekter deres måte å sørge på.

8. Vær hensynsfull med egne barn/graviditeter og gode nyheter. Sørgende foreldre kan -uten å ønske det- finne din egen lykke hard å svelge en liten stund.


8 ting du ikke bør si til en mor eller far som har mistet:

1. “Du er så ung, du kan prøve igjen”. Et barn erstatter aldri det forrige.

2. “Jeg vet hvordan du har det”. Med mindre du har holdt ditt eget døde barn i armene gjør du ikke det.

3. “Tiden leger alle sår”. Tiden pusser vekk sorgens skarpe kanter, men tar ikke nødvendigvis bort smerten.

4. “Du trenger å komme deg videre”. Du kommer ikke nødvendigvis noensinne over å miste et barn. Du lærer å leve med det, og det blir endel av den nye normalen.

5. “Dette må være skikkelig tøft for kona di». Ikke glem at fedre også sørger. Ikke bare spør hvordan det går med kona, spør også hvordan mannen har det. 

6. “Det var tydeligvis ikke levedyktig”. Ved en spontanabort stemmer dette kun i halvparten av tilfellene. Den andre halvparten mister livet på grunn av infeksjon hos mor, små blodpropper eller andre omstendigheter ved mors kropp.

7. “Du har jo i det minste barn fra før”. Kjærligheten til hvert av barna våre er unik. Smerten er der selv, uavhengig av søsknene.

8. Ikke noe. Det er alltid bedre å si noe enn å si ingenting. Hvis du ikke vet hva du skal si kan du alltid bare si du synes det er leit.


Tirsdag morgen har samfunnsprogrammet Ekko på NRK P2 invitert en lege og meg til å snakke om nettopp vår tids myter og tabuer knyttet til spontanabort. Programmet går live og starter noen minutter over 9. Hvis det er noe dere lurer på eller noe dere synes jeg burde få legen til å understreke så si ifra i kommentarfeltet under!

Om du vil vite mer om spontanaborter, årsaker og hjekp, har denne nettsiden mye nyttig informasjon på norsk.

Hva synes dere om disse rådene? Stemmer de med egne erfaringer? Er det noen du ville føyet til eller strøket?

[subscribe2]

0

Ny look

Da var den nye designen på plass, og som dere ser vant den med Bislettfont. Etter 11 år i hooden er jeg jo lokalpatriot!

Har spilt videre de gode innspillene jeg fikk fra dere om å ha med mer enn matbilder i logoen, så det kommer. (Designeren var bare veldig hektisk opptatt disse ukene.)

Ser jeg det er litt linker som ikke funker i høyremargen og litt andre barnesykdommer og sånt som må rettes opp i (sliter skikkelig med å få svart på kommentarer, men jeg leser alt og svarer så fort jeg får det tekniske oppe og står), men alt i alt synes jeg det ser veldig fint ut.

Digger den søte lille logoen!

Ellers går ting med hurtigtogsfart om dagen. NRK kontaktet meg i forrige uke om å skrive kronikker for deres debattside NRK Ytring. Første tekst står på trykk nå og er en kronikkifisert variant av forrige ukes blogginnlegg om surrogati.

Her kommer virkelig det fine med blogosfæren frem, for alle de kloke kommentarene deres er tatt til etterretning og gjør meg og dermed også kronikken klokere.

Takk for at dere er så bra!

I tirsdagens avis har Dagsavisen et intervju med meg om å være i nyhetsbildet (gjort på telefon mens jeg satt og heiv i meg en chicken vindaloo på Deli De Luca mellom to av gårsdagens fire (sic) møter), mens månedsmagasinet Kamille har en superfin helside om bloggen.

Hva tenker dere om den nye designen? Noen innspill eller forslag til forbedringer?

0

Bokturnébonanza

Flinke, varme, proffe Wenche.

Som dere vet var jeg på God Morgen Norge i går, og jeg var skikkelig nervøs. Har aldri vært på TV før, og er heller ikke vant med å lage mat sammen med noen som er så drevne som Wenche.

Møtte opp hos TV2 på Karl Johan tiiiidlig på morgenen, og ble satt i sminkestolen. Veldig hyggelig og flink fyr som fikset både sminke og hår. Var så digg å bli dullet med at jeg nesten sovnet. Skulle ønske han kunne komme hjem og fikse meg så fin hver morgen!

Trøtt og halvsminka.

Etterpå bar det inn i studio for å lage mat med Wenche. Hun hadde kjøpt inn alt på forhånd og satt i skåler. Fikk litt prestasjonsangst når jeg plutselig skulle lage nister bra nok -ikke bare for at ungene mine i barnehagen skulle bli fornøyd- men for en hel nasjon, men det gikk ok.

Når kameraene kom var Wenche så proff og så flink til å få meg til å slappe av (og dekke over når jeg snublet) at jeg ikke tenkte på at de var der engang.

Innslagene ligger nå ute på TV2 sin hjemmeside.

Jeg sa jo vi ville bli BFFs!

Da jeg skrudde på telefonen igjen etter sending hadde jeg maaaasse mail, Facebookmeldinger, SMS og bloggkommentarer og i stedet for å svare på hver enkelt tar jeg det her:

Deretter suste Eline fra forlaget og jeg ut til Sandvika Storsenter der jeg lagde nister og signerte bøker i et par timer. Flere blogglesere hadde tatt turen, og det var så hyggelig å møte «kjentfolk».

Kaluza i aksjon!

På lørdag skal jeg som sagt til Strømmen Storsenter, så hvis noen av dere bor i nærheten hadde det vært superhyggelig om dere tok turen. Trenger ikke kjøpe boka, kan ta med en dere har fra før som dere vil ha signert, eller bare komme og skravle litt.

Ville du kjøpt bruktbil (eller matpakkebok) av denne dama?

Ellers suser denne virvelvinden av en bokhøst videre i dag. Til morgenen i dag besøkte Reiseradioen og laget matpakker og delte tips med programlederne der.

Jeg var kanskje ikke så fristet av nistematen til programleder Kristina Ekelund, men siden hun er eldre og kulere enn meg gikk jeg i god barneskolestil med på byttet lell.

Sist men ikke minst:  Til morgenen i dag fikk jeg beskjed om at boka mi nå er INNE PÅ DEN OFFISIELLE BESTSELGERLISTEN FOR HELE LANDET!

Woho og jippi og hipp hurra ganger tusen!

Dette er altså listen over de mest solgte bøkene til Ark, Notabene, Norli, Libris , Tanum, Haugen og alle de andre. Superstas!

Så jeg må bare si tusen takk! Jeg vet at dere her inne står for 90 prosent av den suksessen. Jeg er så glad og stolt og ydmyk og takknemmelig!

Vinneren av giveawayen trekker jeg i kveld.  Måtte den beste vinne!

Sees vi på lørdag?

0

On the air!

Som dere vet var jeg gjest på Kveldsåpent i går. Heldigvis gikk det hakket bedre enn forrige gang jeg var på lufta..

Etter middag og Barne TV med barna dro jeg opp til Marienlyst. Etter å ha gått forbi tjue pressefolk, en gjeng eskortefolk og statsministeren fant jeg veien til Radioresepsjonen og Kveldsåpent.

Selve redaksjonen -og programleder Eirik Kjos- sitter på Tyholt i Trondheim. Jeg ble derfor vist inn på et tomt rom der intervjuet skulle skje.

Det så skikkelig ut som sånn du ser for deg et radiorom, med sending pågår lampe og øretelefoner og sånn stor, rund mikronfon og alt. Stas!

Retro lovely!

I tillegg til meg skulle også Trine Skei Grande være gjest, men jeg var førstemann ut denne kvelden. Det føltes litt rart å skulle føre en samtale med noen som ikke var i rommet -og med tusenvis av ukjente folk som lytter-, men ganske snart glemte jeg at flere enn Eirik hørte på og bare skravlet i vei (ingen bombe det akkurat), tullet og lo.

Jeg svarte på alt fra hvordan du kan lage gode nister selv om du har dårlig tid,- eller dårlig råd- til hva jeg selv ville pakket med meg i matboksen. Du kan høre hele intervjuet på NRKs nettradio side nå.

Lager du noen gang nistemat til deg selv? Hva liker du å ha med deg?

Video didn’t kill no radio star!

0

Radiohead

Da jeg var 4 år vant søsteren min en konkurranse på lokalradioen i Drammen. Premien var å få komme på -nettopp-radioen, så vi troppet opp utenfor kontoret deres på Drammensmessa (Årets ubestridte høydepunkt. Byen var ikke så urban i 1985.), og som lillesøster fikk jeg lov til å være med inn i studio. Stas!

Karoline var et naturtalent. Hun svarte lett og ledig på spørsmålene fra programlederne, mens jeg satt starstruck på en stol bak henne.

Ikke akkurat et naturtalent på lufta. Men matvett har jeg hvertfall.

Da intervjuet var over henvender programlederen seg til meg og spør:

– Er det noe du har lyst til å si da?

*stillhet*

– Kanskje du har lyst til å hilse til barnehagen din? oppmuntrer programlederen. Vi er på direkten.

*stillhet*

– Er det ingen i barnhagen du vil hilse til? Hun forsøker nå febrilsk å dekke over avgrunnen med radio silence.

– Vil du hilse til avdelingen din?

– Ja, piper jeg endelig.

– Men ikke til dumme Bengt Egil!

Programlederen kutter meg raskt fra lufta, men skaden er alt skjedd. Mamma venter flau utenfor.

– Hvorfor sa du det? Hva hvis Bengt Egil eller noen som kjenner han hører på?

Det føles som om noen har slått meg i magen. Tanken hadde ikke streifet mitt 4-årige hode. Jeg snakket jo bare til programlederen.

Susanne 4 år. Blid, men ikke den skarpeste kniven i skuffen.

Hvorfor jeg sa det aner jeg fortsatt ikke. Bengt Egil var eldre enn meg, enn av de tøffe, kule gutta i barnehagen, og jeg var god kompis med lillebroren hans. Sannsynligvis hadde han bare vært raskere ute med å hente seg den siste trehjulssyklene i skjulet i går, eller tatt akkurat den fagrestiften jeg hadde planlagt å bruke.

Men de neste dagene ble jeg fylt av angst hver gang jeg måtte gå de tunge skrittene fra den trygge, hvite Subaruen vår og bort til døra på Fjellhagen barnehage. Jeg var sikker på at noe grusomt ville skje. (selv om jeg ikke var helt sikker på hva.) Og jeg innså at straffen ville være fortjent.

Til min enorme lettelse viste det seg at dagene gled rolig forbi uten at jeg ble dyttet utfor sklia, sperret inne på do eller hengt opp på kroken i garderoben.

Jeg hadde sluppet unna! Fått livet i gave på ny! Jeg kunne ikke tro min egen flaks! Gradvis tillott jeg meg selv å puste lettet ut. Men den dag i dag kan jeg kjenne skrekken som satt i magen om jeg lukker øynene.

Dette var altså forrige gang jeg var på radioen. I dag prøver jeg meg igjen. NRK Kveldsåpent har spurt om jeg ville komme og snakke om mine beste tips for kjappe, rimelige og sunne matpakker i kveld sånn i 1930-tida, og det er jo en altfor kul mulighet å takke nei til.

Vet Eirik Kjos i Kveldsåpent egentlig hva han har innlatt seg på?

Vil du finne ut om jeg klarer meg bedre i en alder av 31-år enn 4 må du derfor tune inn på P1 i kveld.  Jeg ser frem til kvelden med skrekkblandet fryd. (Det gjør sikkert den traumatiserte moren min også)

Og ja: Det er direktesendt..

Var du noen gang i aviser, TV eller radio som barn? Var det en positiv eller negativ opplevelse for deg?

0