Har du reist på babymoon?

Å reise vekk for å få litt tid sammen med kjæresten før et nytt barn melder sin ankomst er en hyggelig tradisjon. På engelsk kaller de det «babymoon».
Selv har jeg reist bort med kjæresten i hver graviditet, men jeg skal ærlig innrømme behovet for og formen på «babymoonene» har endret seg for hver familieforøkelse.

Da jeg var gravid med eldstemann var det jo i utgangspunktet bare oss to i familien, så da var ikke behovet så presserende. Livet vårt besto av å gjøre det vi ville når vi ville det, og all tid unntatt jobb og venninnekvelder var i praksis kjærestetid. Derfor planla vi ikke noen spesiel «babymoon» i graviditeten, men vi hadde på forhånd bestilt en tur til Berlin for å besøke venninnen min Andrea, -og selvsagt hilse på alle de tyske tantene og onklene mine.

IMG_0840

Sykkeltur langs livets landevei. Eventuelt langs elva Spree. 6 måneder på vei med datteren min

Etter å ha sjekket opp om det var trygt å fly i graviditeten (hva visste vel jeg?? Jeg var førstegangsfødende!) forsto vi at vi ikke trengte å avlyse turen, og hadde noen kjempefine dager syklende, badende, cafelunsjende og barnevognsshoppende (barnevogner, som f.eks Bugaboo som vi har er nemlig veldig mye billigere i Tyskland!) i Berlin.

Men som sagt: Om det er rett å kalle det «babymoon», og om vi egentlig hadde noe behov for noe spesiell «reise» før babyen ble født da vi ventet med førstemann er jeg usikker på. Det er jo ikke som om det irriterende slagordet  å «sove mens man kan» har noemeningidetheletatt (som om jeg IKKE kommer til å lide av søvnmangel det første året om jeg har tilbrakt de foregående 9 månedene med å sove 12 timer om dagen??)  og med førstemann kjente vi ikke til noe annen hverdag enn den der vi to hadde plenty med tid til å dyrke fritidsinteressene våre og hverandre (noen ganger skulle en nesten kunne levd livet baklengs, eller hva?) Men fin tur var det lell!

IMG_1188

Berlinerbolla!

Da vi ventet lillebror hadde vi en energisk toåring hjemme, og med unntak av et par bryllup der vi hadde sovet borte én natt, hadde vi ikke hatt noe tid sammen, bare vi to, på aldri så lenge.

Da kom babymoon-konseptet virkelig til sin rett. Jeg hadde ikke lyst til å reise aaaaaltfor langt -jeg var gravid og hormonell og hva hvis datteren min ble syk mens vi var borte og vi trengte å komme raskt hjem??- men en weekend i Stockholm var optimalt. Vi booket oss inn på et lite hipsterhotell i Riddergatan (når vi først reiste uten barn skulle jeg jammen ikke bo på noe barnevennlig familiehotell, hehe) og tilbrakte dagene med å spise digg mat, shoppe litt, men mest av alt bare slappe av sammen og sove ut (endelig!).

IMG_2022

Vi rakk litt sightseeing ,men mest av alt var det digg å bare slappe av på hotellet i Stockholm. Nystrøkent sengetøy! Ingen energisk vekkerklokke som drar opp øyelokkene dine klokka 5.55!

Skulle jeg tatt den samme turen igjen ville jeg reist tidligere. Denne gang var jeg 7 måneder på vei, og bekkenløsningen hadde slått inn for fullt. Andre trimester er langt bedre timing for en weekendtur, siden kvalmen og trøttheten fra første trimester da gjerne har gitt seg, samtidig som festlige utfordringer som søvnproblemer, restlesslegs og bekkenløsning ikke har gjort seg gjeldende ennå.

IMG_1687

Høygravid i Stockholm! (Og det eneste som passet over magen i vinterkulda var kåpen til grandtanta mi..)

Med ett barn på skolen, ett i barnehagen og to foreldre i jobb er behovene også denne gang helt annerledes. Nå føler jeg at det er tid sammen som en familie jeg lengter etter når vi endelig har noen fridager, og jeg har rett og slett ikke lyst til å bruke særlig mye tid eller penger på å reise bort fra barna.

Samtidig blir det enda mindre kjærestetid i AS Familien med to små, så kompromisset jeg vurderer er en natt på hotell i egen by. Fordelen er kort reisevei (en trikketur!), ingen penger brukt på flytog og flybilletter, minimalt med stress og allikevel masse tid til å henge ut med kjæresten min, før barnepassmulighetene våre atter en gang skrumper inn til null (tipper ingen av besteforeldrene er særlig keene på å ha ansvar for to barn pluss en baby, så ser for meg neste mulighet for en natt borte kommer i typ 2016.)

Vi har lekt turister i egen by en gang før (tror det var på bryllupsdagen vår for to år siden, da vi hadde lurt svogeren og svigerinna mi til å komme til byen og passe barna et døgn), og da klarte vi jammen på 24 timer å klemme inn både besøk på en Bjarne Melgaard utstilling, lunsj med venner, gå tur hånd i hånd i parken og spise is, kino, middag, avslapping, laaang hotellfrokost med masse helgeaviser og en svømmetur før vi vendte tilbake til hverdagen igjen. Trenger ikke reise langt for å ha det fint, når selskapet er så bra!

Titter på litt forskjellige alternativer, men for øyeblikket sikler jeg aller mest på The Thief, som akkurat har åpnet egen spaavdeling og som har en restaurant jeg hører mye fint om, men ikke har spist på ennå. Jeg har såpass med bekkenløsing igjen at å forflytte meg særlig er uaktuelt, men kjenner litt digg roomservice, svømming i et varmt basseng og knaing på en sliten tredjetrimesterkropp nå ikke hadde vært helt feil…

Lengt!

Har du vært der? Noen innspill?

Og så var det bare det å fikse barnevakt da…

Har du reist på «babymoon» i dine graviditeter? Hva slags tur ville du dratt på med kjæresten din om du kunne velge? 

5

Burde babyer ha eget flysete?

I Amerika foregår nå en debatt om det egentlig er trygt for barn under 2 år å sitte på fanget til mor eller far under en hel flytur.

Organisasjonen Safe Seats for Every Air Traveler ble opprinnelig stiftet av flyvertinnen Jan Brown, som var med i en stor flyulykke i Iowa i 1989 der 111 mennesker døde og 185 overlevde. Da det begynte å brenne ombord satt et 23 måneder gammelt barn løst på fanget til moren sin. Når flyet krærsjlandet ble mor og barn skilt fra hverandre, og Brown fikk senere jobben med å fortelle moren at barnet hennes hadde mistet livet.  Flyulykken ble begynnelsen på kravet om at alle barn -uavhengig av alder bør ha sitt eget flysete ombord.

hjemmesiden til det amerikanske luftfartstilsynet FAA står det at armene våre ikke er i stand til å holde barna trygt på plass, særlig ikke under uventet turbulens, og at barna er tryggest i et eget sete, med barnetilpassede sikkerhetsbelter.

Det finnes også egne seter for de mindre barna, ala bilseter, men spesialtilpasset fly. Du kan lese mer om dette på hjemmesiden til luftfartstilsynet

Likevel er slike flyseter for småbarn altså bare en anbefaling, og ikke et standardkrav til alle flyselskap.

For å være ærlig hadde jeg aldri tenkt over problemstillingen før jeg leste dette, men ble jeg sittende med en uggen følelse av at vi om tjue år vil riste like mye på hodet av at vi satt med barna løst på fanget i flyturen, som det vi i dag gjør av at foreldra våre satte vognbagen løst på gulvet av bilen og kjørte avgårde til hytta. I den hvite, lille Subaruen vi kjørte de første årene av mitt liv, fantes det ikke sikkerhetsbelter i baksetet en gang.

Jeg har selv flydd med barna mine mange ganger, også når de var under 2 år og satt på fanget mitt, med bare det lille ekstrasetebeltet rundt magen under avgang og landing.

Argumentasjonen mot et krav om at alle passasjerer, uavhengig av alder, må ha sitt eget sete når de flyr er selvsagt pris. Det er ikke til å stikke under en stol at det er digg å fly gratis eller for bare noen hundrelapper så lenge barna er under 2 år og ikke «må» ha eget sete. Motstanderne av loven argumenterer med at den økte kostnaden vil gjøre at flere familier velger bilen istedenfor, noe som statistisk sett høyere ulykkesrisiko enn å fly. Flyulykker skjer tross alt, svært svært sjelden.

Hva tenker du? Har du flydd med baby på fanget før? Tenkte du noe over sikkerheten da? Og hva synes du forslaget om at alle barn bør ha eget flysete ombord?

0

Fingermaling på en-to-tre

Dinerfrokost del 1: Stekt egg, italiensk pølse, karamellisert løk, marinara saus og sprøstekt polenta. Dinerfrokost del 2: French toast med pecannøtter, jordbær, bacon og mapelsirup. YOLO!

Etter noen later dager tilbrakt med å spise lange lunsjer (og enda lengre middager), danse til morgengry og shoppe alt for mange par sko var det hyggelig å møte en tidligere kollega som også er i New York for bryllupet, sammen med kone og tre barn.

Savnet barna mine hver bidige gang jeg gikk forbi en lekeplass! Tenk så gøy de hadde hatt det her!

Manhattan er varm i juli. Sola steker og temperaturen nærmer seg 35 grader, så prioritet nummer én var å finne en skyggelagt park der barna kunne få leke og kanskje til og med bade litt. (Det er såkalte paddling pools, med vannspredere eller dammer å plaske i flere steder i byen, blant annet på vestsiden av Central Park.)

Gni kritt og vann på et blad eller et annet plant underlag.

Her fant barna noen krittstumper, og av eldstejenta, Mathilde, lærte jeg et nytt triks som jeg tenkte å dele med dere: Hun kunne nemlig male med kritt!

Alt du trenger er noen biter av kritt, vann og et plant underlag (Mathilde fant et litt stort blad som hun brukte). Så skrapte hun krittet på bladet sammen med vannet, så hun fikk en tykk, farget pasta som vi så kunne bruke til å male med fingrene. (Bonus: Veldig lett å skylle vekk igjen!)

Fingermaling i en fei!

Det fine er at det er lettere å få kritt-tegningene tette når krittet har malingkonsistens. Også er det selvsagt herlig å grise litt!

En annen måte å ha det gøy med kritt på finner du her.

Hva pleier dere å leke når dere er i parken?

Tidenes enkleste måte å aktivisere barna på en varm solskinnsdag.

0

Momcation!

Akkurat nå befinner jeg meg 6000 kilometer og et verdenshav unna barna mine.

Bright lights. Big city. Utsikten fra hotellrommet mitt.

Da datteren min ble født husker jeg det føltes som om det alltid ville være uutholdelig å befinne meg i et annet rom enn dette mennesket jeg plutselig var så knyttet til. Det føltes som om det gikk en streng fra hjertet mitt, til hjertet hennes, og den var bare på et par meter eller så.

Etter å ha vært hjemme fra sykehuset i noen dager var jeg så modig at jeg gikk helt ned på Ica alene. Dog med dundrende hjerte. Og etter 6 uker var jeg på lanseringsfest for D2 på Kunstnernes Hus i flere timer. (Det endte i midlertid med at jeg ringte hjem, hørte en baby som gråt i bakgrunnen og løp frenetisk opp og ned Parkveien på jakt etter en drosje som kunne ta meg de par hundre meterne hjem igjen.)

På den tida trodde jeg det alltid ville føles sånn å ha barn, men ettersom månedene gikk og datteren min ble eldre var det som om strengen fra hjertet hennes til hjertet mitt ble lenger og mer elastisk av seg selv.  Jeg begynte å jobbe igjen, hun begynte i barnehage og det gikk overraskende nok helt fint.

Hohoho! Neste stopp: Bloomingdales!

Nå sitter jeg altså på et hotellrom i New York, mens barna er igjen i Norge med far og besteforeldre. Beslutningen om å dra alene var rent praktisk: en tidligere kollega i Dagbladet gifter seg her og med en pris på flybilletter per person som bikket 8000, var valget mellom et glohett Manhattan midt i juli for de små vrs hytta til bestemor og bestefar lett.

Jeg har med andre ord en hel uke for meg selv i New York nå. Woho!

Selv om jeg har reist på endel turer med jobben siden barna ble født har jeg aldri før dratt på en ukes ferie helt alene. Og selv om jeg selvsagt synes det er topp å reise med barna mine, må jeg innrømme det var en pur nytelse å pakke en liten håndveske som håndbagasje, fylle den med en flaske vann og en Kindle og dra.

Finnes det noen større luksus enn å bruke en time på å spise frokost og lese avisen?

I dagene som nå strekker seg late og blanke ut foran meg gleder jeg meg til å gjøre akkurat det jeg får lyst til, akkurat når jeg får lyst til det. Jeg gleder meg til å hente meg inn igjen etter en litt for røff vår: Sitte med tærne i gresset i Central Park, spise middag på restauranter som ikke har pølser eller ketsjup, danse til solen står opp eller drikke et glass hvitvin til frokost,-om jeg skulle få lyst til det.

Selvsagt lengter jeg etter barna mine -det kommer som sånne stikk i hjertet når jeg ser en ballongselger, et barn med samme hårfarge eller som i går: en hestedrosje som jeg vet de hadde elsket å prøve ut. Men alt i alt tror jeg det er veldig sunt å unne seg en liten momcation i blant.

Hva er det lengste du har vært borte fra barna dine? Hvor lenge synes du det er greit å være fra hverandre? Og har det forandret seg noe med tiden?

0

Det var sommerfri. Det var sjø og magi.

Ikke den verste utsikten å våkne til.

Jeg sitter nå på en terrasse og ser ned på to glade barn plaske i bassenget. På en solseng slumrer den fine mannen min og rundt oss suser palmene.

Lørdag var det nemlig vår tur til å reise på en liten, men etterlengtet vinterferie. Oslo kysset oss farvel ved å være ekstra kald og kaste snø rundt oss i lufta da vi satte oss inn i bilen for å kjøre til Gardermoren lørdag morgen.

Mamma! Jeg vil huske helt opp til himmelen!

Avgangstiden var heldigvis fornuftig. Med fly ut klokka 11:20 kunne vi stå opp som normalt og spise en ordentlig helgefrokost først. Flyturen ned gikk greit. Vi hadde pakket med to toppladede iPoder med noen nye norske app’er (forteller dere hvem vi synes var best i et annet innlegg) og en tur på biblioteket tidligere i uken ga oss nok av lesestoff for de knappe seks timene. Vi voksne oppdaget til vår store overraskelse at det var internett på flyet. Dermed fikk mor gjort unna siste rest av jobb som ellers ville hengt over meg, før laptopen gikk tom for batteri og jeg heller leste noen kapitler av Roald Dahls Dustene.

Jeg lovet meg selv å aldri bli en sånn mor som insisterte på at vi skulle gjøre kjedelige ting som å «pakke ut» eller «spise» når vi endelig kom fram til hotellet. Det viktigste først: BADE!

Bestemmelsesstedet var, som vi fikk tips om av flere snille lesere her inne, Tenerife, den grønneste av alle Kanariøyene.

Vi leker Dora og utforsker det store hotellområdet.

Her bor vi på Sensatori Palacio de Isora, som ligger på sør vestkysten av øya. Det var flere grunner til at vi valgte akkurat dette hotellet. Det ene var at jeg fikk tips fra lesere som hadde vært her før og var strålende fornøyd. Så sjekket jeg det ut på internett og fant ut at det var kåret til Spanias beste resorthotell av kresne Condé Nast Traveller i 2012.

Dobbeltsenga på rommet er mer enn stor nok til at fire kan hoppe i den.

Sensatori-konseptet er en luksusvariant av familiehoteller, der barn faktisk er hjertlig velkomne. Synes det er liten vits i å bo på et fint hotell, om jeg skal føle meg flau om barna får et raserianfall mens de venter på middagen eller roper for høyt når de løper gjennom resepsjonen for å rekke et morgenbad i bassenget før frokost. Her er det derfor barnemenyer overlat, lekeplasser, eget familiebasseng og fargestifter på restaurantene, samtidig som interiør og mat holder er i en klasse for seg.

Lillebror fant fort sitt favorittsted på hotellet.

Barna har allerede gispet over fontenene som bytter farge om kvelden, og mor har fornøyd konstatert at det ikke var pulver-eggerøre i sikte på morgenens frokostbufet.

Jeg kjører en klar strategi på bufeeter. Masse grønnsaker først. Så sjokolade-dekket donut til dessert. Fitness-blogger blir jeg aldri.

Det som til slutt overbeviste meg om at vi skulle reise akkurat hit var at hotellet bare ligger bare en drøy halvtime unna flyplassen (hater lang reisevei mellom flyplass og hotell når jeg reiser med barn) og at bassengområdet var fristende, og ikke minst oppvarmet  (essensielt for at det skal friste å svømme året rundt, også for oss over 10 år..)

Mamma! Du promper i bassenget! Nei, du promper! Slutt å prompe! Jeg ser jo boblene!

Så langt har vi telt fem bassenger. Barnebassenget har et stor sjørørøverskip i midten, familiebassenget har bobleområde, mens det gigantiske saltvannsbassenhet med vann-solsenger, dusjer og bobler faktisk er Europas lengste (håper det blir digg når mor vil ta seg en svømme-treningstur uten en armringkledd-kropp som klamrer seg rundt halsen)

Og med det har vi voksne faktisk sjans til å få lest noen av bøkene vi optimistisk pakket med i kofferten.

Mens vi er her må jeg innrømme vi ikke har noen store planer. Tar oss kanskje en utflukt eller to, men ellers skal vi bare nyte sola og de rolige dagene ved hotellbassenget. Spille litt yatzy med 5-åringen, huske så vinden blåser i håret med 2-åringen og generelt puste med magen.

Vet du om noen hyggelige restauranter vi burde stikke innom mens vi er her på Tenerife? Eller noen fine utflukter som passer for en liten familie? Vi blir kjempeglad for alle tips og innspill!

Det er klart jeg kan bytte bleie. Jeg skal bare svømme en gang over bassenget først.

For ordens skyld: Turen er rabattert av Star Tour. Les mer om det her.

 

0

Sol, sol, kom til meg!

Holder motet oppe tross snø og kulde!

To lag med ulltøy under parkdress bare for å gå på butikken, våte vinterstøvler som må tørkes på baderomsgulvet hver kveld, kalde fingre som heller blir blå enn å ta på votter, is under nysnø som får små føtter til å falle når de prøver å løpe. Vinteren holder fortsatt en hard hånd rundt oss, og ser ikke ut til å slippe  det kalde grepet på en god stund ennå. Som Mammadamen blogget om i går: Entusiasmen over nok en dag med snø er i ferd med å gi seg. Heller enn å hive oss gledesstrålende ut i hagen for å base og lage snøengler, sitter barna inne og maler regnbuer og store soler, mens jeg surfer etter varme vinterferie destinasjoner på nettet.

Spørsmålet er bare: Hvor er det digg å dra nå?

Akerselva. Fin den.

Mexico frister selvsagt. Vi hadde en nydelig ferie i Playa del Carmen før vi fikk barn, og det var så bra at jeg alltid har drømt om å reise tilbake: Digg mexicansk mat med plenty friske grønnsaker, nydelige strender, spennende historie med Maya-indianernes pyramider som et av flere høydepunkt og god infrastruktur som følge av å være amerikaneres favorittferiested i en årrekke ( i hvertfall på Yucatan halvøya der vi var). Vi dro også til Xel Ha som er en lagune der ferskvann møter saltvann, som fører til et fantastisk tropisk fiskeliv. Parken er som et «naturlig vannland» der du kan snorkle rundt og se på regnbuefargede fisk og skilpadder, svømme inn i grotter, drive nedover på store flyteringer eller ta en svømmetur med delfiner. Har defintivt lyst til å ta med barna hit en gang!

Men hvis jeg kunne velge…

Men vi har bare én uke feire til rådighet, så langdistanse utgår denne gang.

Som jeg har fortalt før er jeg så heldig å ha fått en avtale med Star Tour som gjør at jeg får reisen rabattert gjennom dem, så jeg har pløyd gjennom deres tilbud for vinteren 2013. Skal vi bare ha litt sol er det mange muligheter, men vil vi ha det varmt nok til at det er fristende å bade må vi geografisk ut av Europa. Tyrkia-sesongen begynner først i mai. Sicilia er også for kaldt til en badeferie før påske (pokker. Elsker Italia!) .

Yes, please…

Alternativene jeg har blinket ut er derfor:

Er det noen som har vært noen av disse stedene sånn sånn sen vinter, tidlig vår før? Har dere noen hoteller eller områder å anbefale?

Hohohoho! Splash hotell ser lite gøy ut!

Kriteriene mine for en fin familieferie kan kokes ned slik:

  • Reisetid mellom flyplass og hotell helst under en time.
  • Beliggenhet så nært som mulig til en fin og langgrunn sandstrand (eller et bassengområde som er så digg at vi ikke føler noe behov for en strand.)
  • Oppvarmet basseng. (barna vil bade 10 timer om dagen enten det er 15 grader eller 25, men jeg orker ikke vasserundt med collegegenser og hutre i barnebassenget mer.)
  • Et hotell der jeg ikke føler meg like velkommen som en rumensk tigger på Karl Johan om barna mine sølespiser spaghettien sin med ketsjup ved middagsbordet.

Har du noen tips? Hvor drømmer du om å dra på ferie? Har du vært på en vellykket badeferie i vinterhalvåret før? Hvor dro dere da? Og hvor synes du vi burde dra?

Sommersavn!

For ordens skyld: Vi reiser altså rabattert med Star Tour.

0

Elefantastisk opplevelse

En elefant kom marsjerende..

Jeg gidder som regel ikke ha så veldig ambisiøse utfluktsplaner når jeg reiser på ferie med barna, men her i Khao Lak har de et tilbud jeg visste kom til å bli en slager: Ridetur på elefanter.

Hvem er det du kaller dørmatte?

Vi ble hentet på hotellet vårt og kjørte et kvarters tid innover i jungelen der en hel camp full av elefanter ventet på oss. Vi red to og to, og jeg var ganske glad vi hadde «sikkerhetsbelte» for det var jammen langt ned!

Mamma og pappa red først.

Lillebror var først litt (les: veldig) skeptisk, for elefanten var høy og det humpet og gynget veldig når de gikk. Men så begynte han og pappa å synge «Hompetitten» og «En elefant kom marsjerende» og etter det var han trygg og kry som en konge oppå det store dyret. Mestringsfølelse!

Synes slike øyeblikk, når både barn og voksne koser seg og opplever nye ting sammen er det aller beste med å reise. Vet vi kommer til å snakke om denne turen i lang tid framover!

Vi red blant annet gjennom en plantasje med gummitrær, så koppene som var bundet opp langs stammene for å samle opp den seige massen som sakte renner ut av treet, fikk kjenne på den og snakke om at det er slik vi får alt fra tyggegummi til gummistrikker og sprettballer.

Trenger du gummi?

Høydepunktet var når Bamsecapsen til lillebror falt av, og elefanten stoppet og plukket den opp med snabelen sin.  Et annet høydepunkt? Når en av elefantene dro fram den gigantiske tissen sin og tisset og bæsjet rett foran oss.

Det lo både 2-åring og 31-åring godt av hele tilbaketuren.

Snørrete snabel.

Selve rideturen varte i underkant av en time, noe som var akkurat passe dose både for små og store.

Etterpå fikk vi mate elefantene. Elefantpasserne sa vi kunne gi dem så mye bananer vi ville, for elefantene tilbringer 20 timer i døgnet med å spise. Nesten litt skummelt med alle de lange, grådige snablene skytende mot seg, men det var det bare mamma som synes. Datteren min oppsummerte turen slik:

– Snibelsnabelsnubel bra!

Hva er det rareste dyret du har ridd på? Hvor var det hen? Og har du noen dyr du drømmer om å møte?

Snabelangrep!

//sponset

 

0

Har du vært i Thailand med barn før?

Farvel slaps og regn! Farvel cherox og vinterdress! Snart pakker vi kofferten og reiser på en førjulsferie til Thailand sammen med mamma og pappa.

Turen er delvis jobb også. Star Tour har nemlig bedt meg teste deres splitter nye familiehotell i Khao Lak.  Som alltid kommer jeg til å skrive om det jeg vil, når jeg vil og hvordan jeg vil, og tenker å ha et særlig fokus på hvordan det er å reise langdistanse med barn (noe jeg aldri har gjort) og gøye opplevelser.

Selv gleder jeg meg til sol og sommer og tid med kjæresten min. Mamma og pappa gleder seg til å reise til et helt nytt land. Barna gleder seg til å bade og møte Bamse.

For å gjøre reisen mer morsom for barna liker jeg å forberede dem før vi drar på tur. Jeg har derfor begynt å vise dem bilder fra Thailand, øve på «takk» (khob kun) og «hei» (sawatdii kha) på thai og så har jeg gravd fram min gamle DVD-boks med Bamse -verdens sterkeste bjørn for å riktig piske opp stemninga.

Her om dagen fikk vi også en velkomstgave tilsendt med Bamseklubb t-skjorte, caps og sekk pluss en reisedagbok barna kan fylle ut før under og etter reisen. Veldig godt utgangspunkt for å snakke med barna om det som venter.

«Jeg skal reise til et hotell som heter: «Bamse». På flyet skal jeg: «Aipad».

Det eneste kjedelige nå er å vente på at avreisedagen skal komme. Lillebror har sagt i en måned at han vil reise til Bamse NÅÅÅÅÅ (og bestefaren hans er jammen ikke stort mer tålmodig han heller..)

Litt klar for ferie, ja..

Selv har jeg aldri vært i Thailand før, og vet ikke hva jeg kan forvente. Vaksiner er tatt og solkrem er kjøpt inn, men utover det er jeg blank, så blir kjempeglad for alle råd og tips!

Hvordan forbereder du barna før dere reiser på ferie? Har du vært i Thailand før? Har du noen reisetips? Ting å gjøre med barna og ting å styre unna? Hva bør jeg huske å pakke med meg? Og hva trenger vi ikke å pakke?

[subscribe2]

//sponset

0

Tenk koffert

En av de fine, forventningsskapende minnene jeg har fra egne sommerferier er å få lov til å pakke min egen koffert. Jeg begynte alltid å planlegge hvilke leker jeg skulle ha med mange dager i forveien, og når jeg lærte å skrive lagde jeg utførlige lister over alt fra klær, til hårstrikker og Donaldblader som måtte med. Ritualet gjorde liksom den kjedelige ventetiden litt kortere.

Hmm.. Jeg lurer på om jeg får utnyttet volumet best om jeg ruller fremfor å brette?

Samtidig har jeg vært skeptisk til å kjøpe egen koffert til barna. Fram til nå har vi bare pakket deres ting i en av våre håndbagasjer. Min erfaring er at de små som regel blir slitne og ikke orker å gå selv på slutten av en lang reise, og det frister lite å måtte bære med meg både en stor unge og baggasjen deres,

Desverre fører deres berg av bleier, bøker, våtservietter, skiftetøy, rosinpakker, tegnesaker, klistremerkehefter, smoothieposer og schleichdyr til at det blir marginal plass igjen i veska mi til egne ting. Selv om jeg er mamma må jeg innrømme at det er digg å ha med meg et nytt blad, en evian spray, kanskje et par ekstra varme sokker, en bok og noe bra snacks ala gulrøtter eller mørk sjokolade når jeg først skal sitte timesvis på et fly. Det eneste som er verre enn barn med lavt blodsukker er Susanne med lavt blodsukker.

Har derfor siklet på disse koffertene fra Trunki, og nå som skattepengene er kommet inn lell (woho!) ble det en marihøne på storesøster og en tiger til lillebror. Digger dem!

Sånn rent bortsett fra at de ser superfine ut og at det er praktisk å ha en koffert lett nok til at barna klarer å bære den selv var den avgjørende årsaken til at jeg falt pladask den geniale funksjonen som gjør det mulig å trekke barna med seg. Hver Trunki har nemlig en bøy ned på midten som gjør den perfekt for små, slitne rumper samt to utstikkende horn til å holde seg fast i. Den lange remmen kan den voksne bare trekke etter seg.

Etterpå kan snora enkelt hektes opp dobbelt, for å forvandle kofferten til en skulderveske for de voksne. Noen har tenkt!

Jeg var derfor spent på hvordan det ville være å ha med oss disse til London. Ville det bli pes å dra med oss to «ekstra» kofferter? Allerede på veien fra parkeringshuset til flyplassen viste de seg å være gull verdt. Det er laaangt å gå for små føtter og ungene koste seg gløgg med å suse avgårde på de nye dyrene sine istedenfor. Følte meg smått genial da jeg hektet begge koffertene på bagasjetralla og jeg kunne strene avgårde i eget tempo mens ungene hang på bak.

London calling!

Hvis jeg skulle hatt noe å utsette på kofferten måtte det være at det hadde vært kult om barna hadde klart å lukke opp kofferten selv. Det får nemlig ikke mine til. Fordelen med det er selvfølgelig at kofferten er skikkelig lukket uansett hvor mye den deiser rundt.

Trunkien kommer i masse kule varianter som bie (superfin!), dinosaur og brannbil.

Koffertene er perfekt håndbagasje størrelse. I tillegg til haugen med ting nevnt over pleier jeg å snike noen små overraskelser her. Disse pakker jeg inn i maaaaasse lag papir (avispapir er finfin), og porsjonerer utover når barna begynner å bli sutrete. Jo mer papir jeg har hatt rundt, jo mer tid bruker barna på å pakke den opp og jo lenger kan mor lese Vanity Fair i fred. Woho!

Legger ikke mye penger i det, kanskje en rull billige klistremerker fra Nille,  et par nye sangkort eller sånne små plastikk lekedyr fra Schleich. Passer alltid på å pakke et par, superinnpakkede smågaver i den innsjekkede bagasjen også, så er vi home free på hjemreisen og.

Har du noen triks for stressfri reise med barn? Hva slags ting  må alltid med i håndbagasjen hos dere?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=swBcKUNr30Q]

0