5 tips for en topp tur til London med tenåringen

For en som er vant med å velge lunsjsted på ferie etter hvor det er ok stellerom og peile inn aktuelle lekeplasser i nærheten av hotellene er det en fryd å reise på ferie med en tenåring. Tenk, de husker selv på å tisse før vi skal ut og blir gladelig med på shoppingmaraton på Top Shop uten å måtte bestikkes med bananer og Iphone.

Som dere vet, er jeg akkurat kommet hjem fra en super langhelg i London med tantebarnet mitt.

Min Prozac. Mor fikk sneket seg innom Selfridges Food Hall.

En topp tur med en tenåring krever dog en litt annen tilnærming enn en voksenhelg:

  • Tenk moro fremfor tradisjonell kos. Bord i baren for å se kokkene i arbeid er kulere opplevelse enn det rolige og romantiske bordet i hjønet. Sushi på rullebånd istedenfor gourmetsushi.
  • Alternativ transport er topp. Ikke bare hopp i en drosje for å komme deg fortest mulig fra A til B. Hold øynene oppe for doninger som t-baner, gondolbaner, dobbeltdekkerbusser, hest og kjerre. Hvis du varierer hvordan du kommer deg rundt i byen, blir reisen en opplevelse i seg selv. Vi hadde en av vår morsomste opplevelser da vi kjørte sjanglete sykkeltaxi på svingete, brosteinslagte veier fra Covent Garden til Bella Italia på Leicester Square.
  • Man blir aldri for gammel for en leketøysbutikk! Hamleys i Regent Street er verdt et besøk i seg selv (underetasjen har masse kule gadgets for tenåringer og oss enda eldre) og milkshakebaren ShakeTastic i toppetasjen er virkelig er et must med sine 37 forskjellige toppinger. Hva med en kindersjokolade-milkshake med Werters Echte, pisket krem, karamellsaus og knuste Oreokjeks? Mangler noe sier du? Så kjører vi på med marshmellows og jordbærsyltetøy også da!

Her er mine fem beste tips for en topp tur til London med tenåringen:

Gullbillettene!

1) Harry Potter Studio Tour – Hohohoho! Tjue minutter med toget utenfor London ligger Warner Bros filmstudio, som er omgjort til et gigantisk Potter mausoleum. Her kan dere få gå gjennom den store hallen på Hogwarts, smake smørterøl, se hvordan de lagde alt fra den giantiske snakkende edderkoppen Aragon til Gygrids hode og ri på sopelimer.  Jeg var så klart selv med, kun som selvoppofrende tante.

Quidditch blir aldri det samme etter dette.

NB! Husk å bestille tid på forhånd. Det går ikke an å kjøpe billetter på stedet.

Mens niesen min valgte en boks med åtte forskjellige varianter kjørte jeg på med én stor med ostekakesmak og skogsfrukter. Yumness!

2) Sukker ruler! Fråts i Lolas vakre mini cupcakes -vil du ha oreo smak? kokos? sitron?. Du finner dem blant annet i undertasjen på Selfridges og på TopShop butikken ved Oxford Circus. Og ikke glem å kjøpe med deres fantastiske glitterstrø. Bokstavelig talt gull på alt fra fiskepudding til bursdagskaker.

Alternativt kan dere nyte makroner med fiolsmak på nydelige LaDuree eller drikke kakao i rosa kopper på Hummingbird Bakery.

Er noen født onde?

3) Musikal er ikke til å komme utenom når du er i London. Men mens mange musikaler har forbud mot barn under tre år, og mange små barn ikke synes det er så gøy å sitte to og en halv time i ro for å se en fortelling på et språk de ikke forstår, setter tweens og tenåringer pris på hooplaheyen ved en ekte londonmusikal.

Wicked, som vi så, er ytre sett en underholdende fortelling om hekser og trollmenn i Oz  (sa jeg vi digget Harry Potter?), men handler samtidig om mobbing og ungdomstid (relevant for tenåringen) og hvordan en vanskelig oppvekst og utstøting fra fellesskapet kan føre mennesker galt av sted. (Relevant for alle i denne post 22. juli-verden.)

Gøy å knaske wasabierter og edamaebønner og se dimsumkokkene i arbeid.

4) Ketsjup er ut. Ny mat er inn. Kjør på med dimsumbonanza på Ping Pong. De ligger hendig til i nærheten av Carnaby Street og lekebutikken Hamleys i Regent Street. Mens 15-åringen først ville safe og spise mest vårruller endte hun opp med å smake på – og like – det meste. Blomsterteen deres er en opplevelse i seg selv. Og den innbakte isen i deilig chewy risdeig overstrødd med kakao himmelsk.

Alternativt kan dere stikke innom Yo!Sushi Rullebåndsushien deres er en slager for tweens og teens. Og de har plenty med ikke-fisk sushi for den kresne.

Blomsterteen folder seg ut etter noen minutter i varmt vann.

5) Pamper yourself. (Og da mener jeg for en gangs skyld ikke bleiemerket) Top Shop er et selvfølgelig stopp for en hver Londontur med en tenåring. Start besøket i kjedens Oxford Circus filial med å ta rulletrappen helt til kjelleren (det er der alle de fine vintage- og unge designere-plaggene er lell) og booke en time i Blow Dry baren.

Hershesons har fem andre blow dry barer i London, blant annet på Selfridges og Harvey Nichols.

De har 12 forskjellige looks dere kan velge mellom. Alle koster 300 kr og tar 30 minutter (du kan til og med få en hurtigvariant til 150 kroner på 15 minutter) Jeg siklet både på den herlig høye Bardot’en og B52, men endte på en Half ‘n Half. Tenåringen gikk for «Wavy Gravy».

Når dere er ferdige med å dra topper og gensere over hodet, kan dere dermed synke ned i en stol og få håret fikset Hollywoodstyle. Med på kjøpet får du en forståelse for hvorfor kjendiser ala Kate Middleton alltid har så overjordisk finere hår enn oss vanlige dødelige. Hvis vi hadde hatt en frisør parat til å fintørke håret vår hver morgen hadde vi også sett ut sånn.

Alternativt ligger det både en vippe og øyenbryns bar og en negledesigneri der som også tilbyr et vidt spekter av valgmuligheter på under halvtimen.

Gøy å se seg selv med Hollywoodhår.

Men det viktigste av alt er egentlig å ikke legge opp et altfor stramt program av ting dere «må» ha gjort. Vi hadde en dag med masse som skjedde, mens resten av tiden tok vi det med ro og fulgte dagens innfall. (Dog med litt favoritter plottet inn i kartet på forhånd så vi kunne stikke innom om vi var i nærheten).

Og den fineste opplevelsen av alle var bare å få så mye uavbrutt tid sammen.

Har du reist på tur med tantebarn eller tenåringsbarn før? Eller var du på en vellykket ferie selv som ungdom? Hva er dine tips for en finest mulig reise med tenåringen?

[subscribe2]

Blow dried!

0

Backstreet's Back Allright

Det var bestevenninen min som oppdaget dem først. Hildegunn kjøpte Bravo og Popcorn på Narvesen, og nå røk Forever Friends postkortene ned fra det ferskenfargede pikerommet. Opp kom Nick Carter, Aj McLean og de andre gutta. Streit og skoleflink som jeg var (på veggen min hang Armada portrettet av dronning Elizabeth 1.) var jeg programforpliktet til å synes at det var TEIT med boy band, men Hildegunn var flink til å finne på gøye ting for å live opp timene, ukene og årene vi stort sett hang rundt busskuret på Åskollen og ventet på at de ordentlige livene våre skulle begynne.

De øyebrynene til Kevin kunne fått Frida Kahlo misunnelig.

Hun kjøpte derfor billetter til oss på Backstreet Boys konsert i Oslo. Men det var ikke nok å se gutta på scenen. Vi ville møte dem selv, og sjekket derfor inn på Plaza. Skuffelsen var stor når turnebussen svingte ut fra Spektrum og forsvant bort. Gruppa hadde konsert i Stockholm noen dager etterpå, og av en eller annen grunn fristet det svenske utelivet mer. Sjokk!

Neste gang det var konsert var det gått en fande i oss. Vi sjekket turneplanen og -woho!- to konserter på rad i Oslo! Vi skrapet sammen sparepengene (OK, Hildegunns altfor snille mamma hostet opp mesteparten) og booket nytt hotellrom.

Å bruke ørten tusen på å få prate med disse gutta er da helt fornuftig, eller?

Men hva? Hvorfor svinger turnebussen ut igjen? Dørvakten på Plaza hvisket oss i øret at dørkarmene hadde vært for høye for forsikringsselskapet til artistene, så de skulle sove på Grand i stedenfor.

Målrettet trampet vi mot Grand, der vi ble nektet adgang. Vi gikk til nærmeste telefonkiosk (dette var før mobiltelefonenes tid), hentet fram det jeg trodde var min aller mest voksne stemme, bestilte rom for to,-og jippi! Det funka! En time senere småpratet vi med Kevin i heisen, så AJ i gangen og fikk et glimt av Nick Carter hoppende i senga på rommet sitt (og ble forsøkt lurt til å bytte Meet and Greet billetter mot å ha sex med en nasty lydmann, men det er en annen historie..) Vi kunne ikke vært gladere. Suksess til slutt!

For oss var det ikke noe seksuelt over heltedyrkelsen. Det var mer et forsøk på å skape spenning i en hverdag som ellers hadde smugrøyking (Hildegunn) sending av lapper i timen (begge) som største adenalinkick.

Flere enn meg som vedder på at disse kommer til å fortsette å dukke opp et par, tre ganger hvert tiår for å cashe inn på nostalgien hos alle oss som vokste opp på 90-tallet?

Når de aldrende mennene i NKOTBSB entrer scenen på Spektrum i kveld finner du meg derfor selvfølgelig i salen. Selv om platåjoggeskoene (jeg fikk aldri Buffalo og måtte nøye meg med rip offs fra Skoringen)  får bli i loftsboden for denne gang.

Det får meg til å lure på hvilke artister som vil definere oppveksten til barna mine. Allerede går Baby Baby sin sukkersøte seiersgang. Og Kari Palari med Hedda H har jeg hørt så mange ganger at jeg får lyst til å grave ut trommehinnene mine med en neglefil.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JLr96qxzcdw]

Hvilke band har en spesiell plass i din oppvekst? Og har barna noen egne favoritter?

In English: My bestfriend discovered them first. Her mom bought Popcorn and Bravo to her, and suddenly teddybear postcards were torn down and up on the peach coloured walls hung the sixpack stomachs of Nick Carter and AJ McLean. We had to meet them. So when they came to Oslo we booked a room at the Plaza. But shock! Horror! The guys had a concert in Stockholm the next day and prefered the nightlife there. The next time they came we were determined. A new hotelroom was booked. This time the guys lived at Plaza. We were gobsmacked. Luckily the receptionist at Grand was adequately fooled by my mock grown up voice to give us a room, and a few hours later we got to talk to Kevin in the elevator, see AJ in the hallway and glimps Nick Carter jumping in his bed. (And a soundman tried to talk us into giving him sex in exchange for Meet and Greet tickets, but we weren’t THAT desperate.) For us the day couldn’t have been better. There was never anything sexual about our adoration. Just a way to make our lifes, that could boast smoking in secret and sending notes in class as the most exiting elements, more exciting. Today as NKOTBSB enter the stage at Oslo Spektrum I am naturally in the audience. This makes me wonder: Which artists will my children adore? As for now Baby Baby by Justin Bieber is on a high rotation, and I have hear Kari Palari at least one too many times. How about you? What music does your kid love? And what artist held a special place in your heart growing up?

Minnes med gru mine egne sølvskimrende bukser fra sen ungdomsskole.

0

Backstreet’s Back Allright

Det var bestevenninen min som oppdaget dem først. Hildegunn kjøpte Bravo og Popcorn på Narvesen, og nå røk Forever Friends postkortene ned fra det ferskenfargede pikerommet. Opp kom Nick Carter, Aj McLean og de andre gutta. Streit og skoleflink som jeg var (på veggen min hang Armada portrettet av dronning Elizabeth 1.) var jeg programforpliktet til å synes at det var TEIT med boy band, men Hildegunn var flink til å finne på gøye ting for å live opp timene, ukene og årene vi stort sett hang rundt busskuret på Åskollen og ventet på at de ordentlige livene våre skulle begynne.

De øyebrynene til Kevin kunne fått Frida Kahlo misunnelig.

Hun kjøpte derfor billetter til oss på Backstreet Boys konsert i Oslo. Men det var ikke nok å se gutta på scenen. Vi ville møte dem selv, og sjekket derfor inn på Plaza. Skuffelsen var stor når turnebussen svingte ut fra Spektrum og forsvant bort. Gruppa hadde konsert i Stockholm noen dager etterpå, og av en eller annen grunn fristet det svenske utelivet mer. Sjokk!

Neste gang det var konsert var det gått en fande i oss. Vi sjekket turneplanen og -woho!- to konserter på rad i Oslo! Vi skrapet sammen sparepengene (OK, Hildegunns altfor snille mamma hostet opp mesteparten) og booket nytt hotellrom.

Å bruke ørten tusen på å få prate med disse gutta er da helt fornuftig, eller?

Men hva? Hvorfor svinger turnebussen ut igjen? Dørvakten på Plaza hvisket oss i øret at dørkarmene hadde vært for høye for forsikringsselskapet til artistene, så de skulle sove på Grand i stedenfor.

Målrettet trampet vi mot Grand, der vi ble nektet adgang. Vi gikk til nærmeste telefonkiosk (dette var før mobiltelefonenes tid), hentet fram det jeg trodde var min aller mest voksne stemme, bestilte rom for to,-og jippi! Det funka! En time senere småpratet vi med Kevin i heisen, så AJ i gangen og fikk et glimt av Nick Carter hoppende i senga på rommet sitt (og ble forsøkt lurt til å bytte Meet and Greet billetter mot å ha sex med en nasty lydmann, men det er en annen historie..) Vi kunne ikke vært gladere. Suksess til slutt!

For oss var det ikke noe seksuelt over heltedyrkelsen. Det var mer et forsøk på å skape spenning i en hverdag som ellers hadde smugrøyking (Hildegunn) sending av lapper i timen (begge) som største adenalinkick.

Flere enn meg som vedder på at disse kommer til å fortsette å dukke opp et par, tre ganger hvert tiår for å cashe inn på nostalgien hos alle oss som vokste opp på 90-tallet?

Når de aldrende mennene i NKOTBSB entrer scenen på Spektrum i kveld finner du meg derfor selvfølgelig i salen. Selv om platåjoggeskoene (jeg fikk aldri Buffalo og måtte nøye meg med rip offs fra Skoringen)  får bli i loftsboden for denne gang.

Det får meg til å lure på hvilke artister som vil definere oppveksten til barna mine. Allerede går Baby Baby sin sukkersøte seiersgang. Og Kari Palari med Hedda H har jeg hørt så mange ganger at jeg får lyst til å grave ut trommehinnene mine med en neglefil.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JLr96qxzcdw]

Hvilke band har en spesiell plass i din oppvekst? Og har barna noen egne favoritter?

In English: My bestfriend discovered them first. Her mom bought Popcorn and Bravo to her, and suddenly teddybear postcards were torn down and up on the peach coloured walls hung the sixpack stomachs of Nick Carter and AJ McLean. We had to meet them. So when they came to Oslo we booked a room at the Plaza. But shock! Horror! The guys had a concert in Stockholm the next day and prefered the nightlife there. The next time they came we were determined. A new hotelroom was booked. This time the guys lived at Plaza. We were gobsmacked. Luckily the receptionist at Grand was adequately fooled by my mock grown up voice to give us a room, and a few hours later we got to talk to Kevin in the elevator, see AJ in the hallway and glimps Nick Carter jumping in his bed. (And a soundman tried to talk us into giving him sex in exchange for Meet and Greet tickets, but we weren’t THAT desperate.) For us the day couldn’t have been better. There was never anything sexual about our adoration. Just a way to make our lifes, that could boast smoking in secret and sending notes in class as the most exiting elements, more exciting. Today as NKOTBSB enter the stage at Oslo Spektrum I am naturally in the audience. This makes me wonder: Which artists will my children adore? As for now Baby Baby by Justin Bieber is on a high rotation, and I have hear Kari Palari at least one too many times. How about you? What music does your kid love? And what artist held a special place in your heart growing up?

Minnes med gru mine egne sølvskimrende bukser fra sen ungdomsskole.

12